Raskere tilgang enn browser!
78 relasjoner: Ammianus Marcellinus, Antropologi, Ariovistus, Arkeologi, Arminius, Augustus, Aulus Plautius, Østerrike, Britonere, Carrawburgh, Chattere, Cheruskere, Commentarii de Bello Gallico, Den bataviske republikk, Den katolske kirke, Dio Cassius, DNA, Frisere, Gaius Julius Civilis, Galba, Gallia, Gelderland, Germanere, Germania (Tacitus), Germania Inferior, Germanicus, Germanske språk, Hadrians mur, Høytysk lydforskyvning, Hest, Jakarta, Java (øy), Jugoslavia, Julius Cæsar, Keltere, Keltiske språk, Kohort, Konstantius II, Landbruk, Latin, Legende, Myte, Nasjonalisme, Nederland, Nederlandsk India, Nero, Nero Claudius Drusus Germanicus, Nijmegen, Oldtiden, Paradigme, ..., Passau, Protestantisme, Rhinen, Roma, Romania, Romantikken, Saliske frankere, Skapelsesmyte, Skjold (beskyttelse), Slaget ved Medway, Spania, Svebere, Tacitus, Themsen, Tyskland, Tysklands historie (1933–1945), Ungarn, Weser, Zeeland, 17. århundre, 18. århundre, 1802, 1945, 297, 317, 361, 4. århundre, 69. Utvid indeks (28 mer) »
Ammianus Marcellinus
Ammianus Marcellinus (født 325/330, død etter 391) var romersk historiker på 300-tallet.
Ny!!: Batavere og Ammianus Marcellinus · Se mer »
Antropologi
gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr. Antropologi er læren om mennesket.
Ny!!: Batavere og Antropologi · Se mer »
Ariovistus
Ariovistus (født og død ca. første århundret f.kr.) var lederen til sveberne og den germanske alliansen alamannerne, erklært konge av det romerske senatet og også av Julius Cæsar beskrevet som «rex Germanorum» («Kongen av germanerne»).
Ny!!: Batavere og Ariovistus · Se mer »
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Ny!!: Batavere og Arkeologi · Se mer »
Arminius
miniatyr Arminius, også kjent som Armin eller (uhistorisk) som Hermann, (født 18/17 f.Kr., død 21 e.Kr.), var en germansk høvding for cheruskerne som beseiret en romersk hær i slaget ved Teutoburgerskogen.
Ny!!: Batavere og Arminius · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Batavere og Augustus · Se mer »
Aulus Plautius
Aulus Plautius (levde i 1. århundre) var den første guvernøren i Romersk Britannia fra 43 til 47.
Ny!!: Batavere og Aulus Plautius · Se mer »
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Ny!!: Batavere og Østerrike · Se mer »
Britonere
Britannia som symbol har sin opprinnelse i de keltisktalende britonerne. Moderne statue utenfor Somerset House i London.Britonere (eller brytonere eller britere) henviser til et innfødt britisk oldtidsfolk som var bosatt på øya Britannia i tiden før angelsakserne.
Ny!!: Batavere og Britonere · Se mer »
Carrawburgh
Carrawburgh er navnet på en tidligere bosetning i Northumberland i England.
Ny!!: Batavere og Carrawburgh · Se mer »
Chattere
Den romerske imperiet under Hadrian (hersket 117–138), som viser plasseringen av chatternes territorium i det sentrale Tyskland. Chatterne (eller chattherne, catterne) var en germansk stamme som holdt til i området rundt øvre del av elva Weser.
Ny!!: Batavere og Chattere · Se mer »
Cheruskere
Cheruskere (Cherusci) var en germansk stamme som eksisterte i løpet av 100-tallet f.Kr. og 300-tallet e.Kr., og som først ble omtalt av Julius Cæsar.
Ny!!: Batavere og Cheruskere · Se mer »
Commentarii de Bello Gallico
C. Iulii Caesaris quae extant, 1678 Commentarii de Bello Gallico (norsk: Kommentarer til gallerkrigen, men også utgitt på norsk som Gallerkrigen) er Julius Cæsars beretning om gallerkrigen, det vil si de ni årene han kjempet i Gallia.
Ny!!: Batavere og Commentarii de Bello Gallico · Se mer »
Den bataviske republikk
Flagget og vimpelen Den bataviske republikk. Den bataviske republikk (nederlandsk: Bataafse Republiek) var etterfølgeren til republikken De forente Nederlandene.
Ny!!: Batavere og Den bataviske republikk · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Batavere og Den katolske kirke · Se mer »
Dio Cassius
Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.
Ny!!: Batavere og Dio Cassius · Se mer »
DNA
Deoksyribonukleinsyre (DNA) er den viktigste kjemiske bestanddelen i arvematerialet til levende organismer, DNA, besøkt 29.10.2012.
Ny!!: Batavere og DNA · Se mer »
Frisere
Frislandene Friserne bor i det nederlandske distriktet Friesland og i de tyske områdene Øst-Friesland (i Niedersachsen) og Nordfrisland (i Schleswig-Holstein).
Ny!!: Batavere og Frisere · Se mer »
Gaius Julius Civilis
Cerialis benåder soldater fra det bataviske opprøret i 69-70, Antonio Tempesta, 1612 Gaius Julius Civilis var leder for batavernes opprør mot romerne i år 69.
Ny!!: Batavere og Gaius Julius Civilis · Se mer »
Galba
Servius Galba Caesar Augustus, opprinnelig navn Servius Sulpicius Galba (født 24. desember 3 f.Kr., død 15. januar 69 e.Kr) var romersk keiser i 7 måneder fra juni 68 til januar 69.
Ny!!: Batavere og Galba · Se mer »
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Ny!!: Batavere og Gallia · Se mer »
Gelderland
Gelderland er en provins i Nederland.
Ny!!: Batavere og Gelderland · Se mer »
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Ny!!: Batavere og Germanere · Se mer »
Germania (Tacitus)
Utsikt over skogkledte Nürburg i dagens Tyskland. Germania (latinsk tittel: De Origine et situ Germanorum), skrevet av Gaius Cornelius Tacitus rundt år 98, er et etnografisk arbeid om germanske stammer utenfor det romerske riket.
Ny!!: Batavere og Germania (Tacitus) · Se mer »
Germania Inferior
Germania Inferior Germania Inferior var en provins i Romerriket på vestbredden av Rhinen, i dag sørlige og vestlige Nederland, nordlige deler av Flandern og den delen av Nordrhein-Westfalen i Tyskland som ligger vest for Rhinen.
Ny!!: Batavere og Germania Inferior · Se mer »
Germanicus
Germanicus (født 24. mai 15 f.Kr., død 10. oktober 19 e.Kr.) var et medlem av det Julo-claudiske dynasti tidlig i det romerske keiserrikets historie.
Ny!!: Batavere og Germanicus · Se mer »
Germanske språk
Strek som viser skillet mellom nord- og vestgermanske språk Germanske språk er en gruppe beslektede språk som er en grein av den indoeuropeiske språkfamilien.
Ny!!: Batavere og Germanske språk · Se mer »
Hadrians mur
Hadrians mur er en befestet voll bygget opp av stein og torv som ble bygd av romerne fra 122 i dagens Storbritannia.
Ny!!: Batavere og Hadrians mur · Se mer »
Høytysk lydforskyvning
Det høytyske språkområdet deles inn i overtysk (grønt) og middeltysk (blått), og skiller seg fra det nedertyske språkområdet (gult). Den høytyske lydforskyvning er en regelrett forskyvning av konsonanter som har gitt regelmessige og systematiske forskjeller mellom høytysk og alle andre germanske språk.
Ny!!: Batavere og Høytysk lydforskyvning · Se mer »
Hest
* Liste over hesteraser Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae).
Ny!!: Batavere og Hest · Se mer »
Jakarta
Jakarta, offisielt kjent som Den spesielle hovedstadsregionen Jakarta (indonesisk: Daerah Khusus Ibu Kota Jakarta), er hovedstad og største by i Indonesia.
Ny!!: Batavere og Jakarta · Se mer »
Java (øy)
Sundastredet mellom Java og Sumatra Java er en av Indonesias hovedøyer.
Ny!!: Batavere og Java (øy) · Se mer »
Jugoslavia
Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.
Ny!!: Batavere og Jugoslavia · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Batavere og Julius Cæsar · Se mer »
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Ny!!: Batavere og Keltere · Se mer »
Keltiske språk
De keltiske språkenes utbredelse i Europa i dag Keltiske språk er en gruppe indoeuropeiske språk som ble talt av folkegruppen keltere.
Ny!!: Batavere og Keltiske språk · Se mer »
Kohort
Kohort har flere betydninger.
Ny!!: Batavere og Kohort · Se mer »
Konstantius II
Konstantius II (født 7. august 317 i Syrmium i Illyricum, død 3. november 361 ved Mopsucrenae i Kilikia) var romersk keiser fra 337 til 361.
Ny!!: Batavere og Konstantius II · Se mer »
Landbruk
Pløying av rismarker med vannbøffel i Indonesia. Landbruk er en fellesbetegnelse for jordbruk, husdyrhold, skogbruk, hagebruk og andre primærnæringer, og omfatter en rekke næringsgrener der foredling av jord til kulturplanter eller beite er grunnleggende for produksjonen.
Ny!!: Batavere og Landbruk · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Batavere og Latin · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Batavere og Legende · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Batavere og Myte · Se mer »
Nasjonalisme
2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.
Ny!!: Batavere og Nasjonalisme · Se mer »
Nederland
Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.
Ny!!: Batavere og Nederland · Se mer »
Nederlandsk India
De nederlandske koloniene med Nederlandsk India markert i lysegrønt. Kart over Nederlandsk India, 1818. Nederlandsk India (nederlandsk: Nederlands-Indië; indonesisk: Hindia Belanda), også kjent som Nederlandsk Østindia, er den offisielle benevnelsen på Nederlands kolonier i Sørøst-Asia i perioden 1815 til desember 1949 da den selvstendige staten Indonesia ble opprettet som følge av den andre verdenskrig.
Ny!!: Batavere og Nederlandsk India · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Batavere og Nero · Se mer »
Nero Claudius Drusus Germanicus
Nero Claudius Drusus Germanicus, født Decimus Claudius Drusus, ofte kalt Drusus, Drusus I, eller Drusus den eldre (født 38 f.Kr., død 9 f.Kr.) var den yngste sønnen til Livia, konen til Augustus, og hennes første ektemann Tiberius Claudius Nero, og var derfor en patrisisk claudier på begge sidene.
Ny!!: Batavere og Nero Claudius Drusus Germanicus · Se mer »
Nijmegen
Waalbrug Grote Markt (Stortorget) Kronenburgerpark, 1900 Nijmegen (nedersaksisk: Nimwèèghen, tysk: Nimwegen, fransk: Nimègue, spansk: Nimega) er den niende største byen i Nederland og har 150 630 innbyggere (pr 1/1 2009).
Ny!!: Batavere og Nijmegen · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Batavere og Oldtiden · Se mer »
Paradigme
Paradigme (gresk παράδειγμα, paradeigma) betyr forbilde, mønster, mønstergyldig eksempel.
Ny!!: Batavere og Paradigme · Se mer »
Passau
Passau er en by i Regierungsbezirk Niederbayern i det sørøstre hjørne av den tyske delstaten Bayern på grensen til Østerrike.
Ny!!: Batavere og Passau · Se mer »
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Ny!!: Batavere og Protestantisme · Se mer »
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Ny!!: Batavere og Rhinen · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Batavere og Roma · Se mer »
Romania
Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.
Ny!!: Batavere og Romania · Se mer »
Romantikken
Jean-Jacques Rousseau, 1712-1778, opplysningsfilosof og førromantiker; en av de store inspirasjonskilder for europeisk romantikk. Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.
Ny!!: Batavere og Romantikken · Se mer »
Saliske frankere
Saliske frankerne var en undergruppe av frankerne som hadde skilt seg ut da de flyttet til det nederlandske kystområdet og migrerte gjennom Belgia til det nordlige Gallia.
Ny!!: Batavere og Saliske frankere · Se mer »
Skapelsesmyte
bot.
Ny!!: Batavere og Skapelsesmyte · Se mer »
Skjold (beskyttelse)
Skjold er et stykke personlig håndholdt rustning brukt til å beskytte seg mot piler, sverd, spyd etc.
Ny!!: Batavere og Skjold (beskyttelse) · Se mer »
Slaget ved Medway
---- Slaget ved Medway sto ved elven Medway i Kent, England i år 43.
Ny!!: Batavere og Slaget ved Medway · Se mer »
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Ny!!: Batavere og Spania · Se mer »
Svebere
Sveberne var et germansk folkeslag.
Ny!!: Batavere og Svebere · Se mer »
Tacitus
Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (født ca. 56, død ca. 120 e.Kr.) var en romersk senator og historiker.
Ny!!: Batavere og Tacitus · Se mer »
Themsen
Themsen (engelsk: Thames, uttale) er ei elv i den sørlige delen av England.
Ny!!: Batavere og Themsen · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Batavere og Tyskland · Se mer »
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Ny!!: Batavere og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Batavere og Ungarn · Se mer »
Weser
Weser er en stor elv i det nordvestlige Tyskland.
Ny!!: Batavere og Weser · Se mer »
Zeeland
Zeeland er en provins sørvest i Nederland.
Ny!!: Batavere og Zeeland · Se mer »
17. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1660.
Ny!!: Batavere og 17. århundre · Se mer »
18. århundre
Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.
Ny!!: Batavere og 18. århundre · Se mer »
1802
1802 (MDCCCII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Batavere og 1802 · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: Batavere og 1945 · Se mer »
297
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Batavere og 297 · Se mer »
317
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Batavere og 317 · Se mer »
361
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Batavere og 361 · Se mer »
4. århundre
Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.
Ny!!: Batavere og 4. århundre · Se mer »
69
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Batavere og 69 · Se mer »
