Innholdsfortegnelse
54 relasjoner: Ada Lovelace, Antikken, Basel-problemet, Bernhard Riemann, Binomialformel, Binomialkoeffisient, Boson, Brøk, Charles Babbage, Datamaskin, Derivasjon, Divergent rekke, Fakultet (matematikk), Fermion, Figurtall, Foton, Heltall, Hyperbolsk funksjon, Imaginær enhet, Ingeniør, Jakob Bernoulli, Japan, Konvergens (matematikk), Kvadrattall, Leonhard Euler, Lineær algebra, Matematiker, Matematikk, Matematisk analyse, Matrise, Multiplikasjon, Naturlig tall, Nøytrino, Oddetall, Partall, Pascals trekant, Polynom, Potens (matematikk), Primtall, Rasjonalt tall, Rekursjon, Riemanns zetafunksjon, Sannsynlighetsteori, Srinivasa Aiyangar Ramanujan, Statistisk fysikk, Stirlings formel, Sveits, Tallteori, Taylorrekke, Teoretisk fysikk, ... Utvid indeks (4 mer) »
Ada Lovelace
Augusta Ada Byron King (født 10. desember 1815, død 27. november 1852), grevinne av Lovelace, var en britisk grevinne og datapionér.
Se Bernoulli-tall og Ada Lovelace
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Basel-problemet
Leonhard Euler, 1707 - 1783. Basel-problemet er et berømt problem i matematisk analyse som fikk stor betydning for den senere utvikling av matematikk og spesielt for tallteori.
Se Bernoulli-tall og Basel-problemet
Bernhard Riemann
Georg Friedrich Bernhard Riemann (født 17. november 1826, død 20. juli 1866) var en tysk matematiker som leverte viktige bidrag til matematisk analyse og differensialgeometri.
Se Bernoulli-tall og Bernhard Riemann
Binomialformel
Binomialformelen er en viktig formel i matematikken som først ble bevist generelt av Newton.
Se Bernoulli-tall og Binomialformel
Binomialkoeffisient
Binomialkoeffisientene kan leses ut som elementene i Pascals trekant. Her vises de første. Binomialkoeffisienten er en grunnleggende matematisk funksjon i det matematiske delområdet kombinatorikk.
Se Bernoulli-tall og Binomialkoeffisient
Boson
Boson (og fermion) betegner to forskjellige grupper partikler innen kvantemekanikken.
Brøk
En brøk er en måte å representere et tall på ved hjelp av divisjon.
Charles Babbage
Charles Babbage (født 26. desember 1791, død 18. oktober 1871) var en engelsk matematiker.
Se Bernoulli-tall og Charles Babbage
Datamaskin
IBM 2250 Mod 2 En LINC-8 computer utstilt på Uppsala universitet, Uppsala, Sverige. En datamaskin er en digital elektronisk maskin som kan programmerers til å utføre sekvenser av aritmetiske og logiske operasjoner.
Se Bernoulli-tall og Datamaskin
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Se Bernoulli-tall og Derivasjon
Divergent rekke
Noen divergente rekker summert av Leonhard Euler. En divergent rekke er i matematikken en rekke som ikke er konvergent.
Se Bernoulli-tall og Divergent rekke
Fakultet (matematikk)
Plott av den naturlige logaritmen til fakultetsfuksjonen. Fakultet eller fakultetsfunksjonen er matematisk funksjon som har naturlige tall som argument.
Se Bernoulli-tall og Fakultet (matematikk)
Fermion
Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander.
Figurtall
En trekantet stabel med 7 kuler i hver sidekant.inneholder 28 kuler som er det syvende trekanttallet. Figurtall er klasser av positive heltall som kan representeres ved regelmessige, geometriske figurer eller mønstre.
Se Bernoulli-tall og Figurtall
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Heltall
Et heltall er et tall i mengden.
Hyperbolsk funksjon
kartesiske koordinater (cosh''A'', sinh''A'') der arealet ''A'' er den hyperbolske vinkelen. Hyperbolske funksjoner er matematiske funksjoner av en variabel.
Se Bernoulli-tall og Hyperbolsk funksjon
Imaginær enhet
I matematikk er den imaginære enhet i et komplekst tall med egenskapen i^2.
Se Bernoulli-tall og Imaginær enhet
Ingeniør
NASA Ingeniør er en yrkestittel som brukes av de som har høyere teknisk utdannelse i ingeniørfag.
Jakob Bernoulli
Jakob Bernoulli (født i Basel i Sveits, død 16. august 1705) er en av åtte prominente matematikere fra Bernoulli-familien.
Se Bernoulli-tall og Jakob Bernoulli
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Konvergens (matematikk)
Konvergens er i matematikk en egenskap knyttet til uendelige følger, rekker og produkt samt til uekte integral og innebærer at disse har en endelig grenseverdi.
Se Bernoulli-tall og Konvergens (matematikk)
Kvadrattall
16 kuler danner et kvadrat hvor hver sidekant har 4 kuler. Et kvadrattall er det positive heltallet som oppstår når et heltall multipliseres med seg selv.
Se Bernoulli-tall og Kvadrattall
Leonhard Euler
type.
Se Bernoulli-tall og Leonhard Euler
Lineær algebra
Lineær algebra er den delen av matematikken som omhandler vektorer og vektorrom, samt lineære transformasjoner.
Se Bernoulli-tall og Lineær algebra
Matematiker
En matematiker er en person med omfattende kunnskaper i matematikk som bruker disse kunnskapene i sitt arbeid, vanligvis for å løse matematiske problemer.
Se Bernoulli-tall og Matematiker
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Se Bernoulli-tall og Matematikk
Matematisk analyse
Matematisk analyse (eller bare analyse) er den grenen av matematikken som behandler uendelige prosesser, grenser og grenseverdier, spesielt i forbindelse med integrasjon og derivasjon.
Se Bernoulli-tall og Matematisk analyse
Matrise
''(n'' × ''m)''-matrise med elementer a_ij En matrise i matematikk er et rektangulært sett av elementer, ordnet i rekker og kolonner.
Multiplikasjon
Multiplikasjon eller ganging er en av de fire grunnleggende regneartene (operasjonene) innenfor aritmetikken.
Se Bernoulli-tall og Multiplikasjon
Naturlig tall
Et naturlig tall er i matematikken enten et positivt heltall (1, 2, 3,...) eller ikkenegativt heltall (0, 1, 2,...). Den første definisjonen brukes oftest i tallteorien mens den siste brukes innenfor predikatlogikk, mengdelære og datateknologi.
Se Bernoulli-tall og Naturlig tall
Nøytrino
Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.
Oddetall
Et oddetall (ulike tall) er et heltall som ikke er delelig med 2.
Partall
Partall eller like tall er heltall som er delelige med 2: … −6, −4, −2, 0, 2, 4, 6, 8 … Ethvert partall kan skrives på formen n.
Pascals trekant
De fem første radene i Pascals trekant. Pascals trekant er en geometrisk fremstilling av binomialkoeffisientene i en trekant.
Se Bernoulli-tall og Pascals trekant
Polynom
Et polynom er i matematikk en sum av et endelig antall ledd der hvert ledd er en konstant multiplisert med en eller flere variabler opphøyd i positive heltallseksponenter.
Potens (matematikk)
e, 2 og 1/2 for henholdsvis grønn, rød, blå og turkis kurve. En potens i matematikken er et tall eller en funksjon uttrykt som en relasjon mellom to tall eller variabler, et grunntall og en eksponent.
Se Bernoulli-tall og Potens (matematikk)
Primtall
Et primtall er et naturlig tall større enn 1, som bare er delelig med seg selv og 1.
Rasjonalt tall
Et rasjonalt tall er et reelt tall som kan skrives som en brøk hvor telleren og nevneren er heltall.
Se Bernoulli-tall og Rasjonalt tall
Rekursjon
Rekursjon er (periodisk) gjentakelse, det vil si at noe gjentar seg eller vender tilbake.
Se Bernoulli-tall og Rekursjon
Riemanns zetafunksjon
komplekse planet. Den divergerer i punktet ''s''.
Se Bernoulli-tall og Riemanns zetafunksjon
Sannsynlighetsteori
Utfallsrommet man forsøker å beregne sannsynligheten for kan illustreres ved bruk av et Venn-diagram Sannsynlighetsteori er en matematisk disiplin som er utviklet for å beskrive og kvantifisere sannsynlighet.
Se Bernoulli-tall og Sannsynlighetsteori
Srinivasa Aiyangar Ramanujan
Srinivasa Aiyangar Ramanujan (født 22. desember 1887, død 26. april 1920) var en indisk matematiker.
Se Bernoulli-tall og Srinivasa Aiyangar Ramanujan
Statistisk fysikk
Statistisk fysikk (statistisk mekanikk) er den grenen av fysikken som ved hjelp av statistiske modeller beskriver systemer med et stort antall partikler.
Se Bernoulli-tall og Statistisk fysikk
Stirlings formel
fakultetsfunksjonen med tilnærmingen gitt ved Stirlings formel. Stirlings formel er en approksimasjon til fakultetsfunksjonen for store verdier av argumentet oppkalt etter den skotske matematiker James Stirling.
Se Bernoulli-tall og Stirlings formel
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Tallteori
Tallteori er en gren av ren matematikk, og kan beskrives som læren om de naturlige tallene (1, 2, 3, 4, 5,...). Når vi snakker om tall i tallteori er det altså de naturlige tallene vi mener.
Se Bernoulli-tall og Tallteori
Taylorrekke
En taylorrekke i matematikk er en representasjon av en funksjon som en rekke, der leddene er definert ved hjelp av den deriverte av funksjonen og der alle deriverte har samme funksjonsargument.
Se Bernoulli-tall og Taylorrekke
Teoretisk fysikk
Sorte hull er et begrep man har kommet frem til gjennom teoretisk fysikk. Teoretisk fysikk er en gren av fysikken som bruker matematiske modeller og abstraksjon av fysikk i et forsøk på å forklare naturfenomener og prøve ut teorier.
Se Bernoulli-tall og Teoretisk fysikk
Trigonometrisk funksjon
I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel.
Se Bernoulli-tall og Trigonometrisk funksjon
Trykk
Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Se Bernoulli-tall og Universet
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se.
Se Bernoulli-tall og Varmestråling