Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Harpyier

Index Harpyier

Harpy framstilt i Ulisse Aldrovandis ''Monstrorum Historia'', Bologna, 1642 Harpyier (gresk: ἅρπυια, harpūia, «snappere», latin: harpeia) var i henhold til gresk og romersk mytologi en form for bevingede ånder eller stormgudinner som er best kjent for at de stjal all maten fra Fineas, en fønikisk konge fra Thrakia, i henhold til en legende.

Innholdsfortegnelse

  1. 21 relasjoner: Aiskhylos, Akilles, Anemoi, Bysantinsk litteratur, Edvard Munch, Fønikia, Georgica, Gresk, Gresk mytologi, Hesiod, Hoppe, Iliaden, Latin, Latinsk litteratur, Orestien, Romersk mytologi, Sirene (mytologi), Theogonien, Trakia, Vergil, 1898.

  2. Personer fra gresk mytologi

Aiskhylos

Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne.

Se Harpyier og Aiskhylos

Akilles

Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.

Se Harpyier og Akilles

Anemoi

Anemoi (gresk: Ἄνεμοι, «vinder») var i henhold til gresk mytologi vindguder som hver av dem ble tilskrevet en hovedretning fra hvor deres respektive vinder kom fra.

Se Harpyier og Anemoi

Bysantinsk litteratur

Bysantinsk evangeliebok fra 1000-tallet; dens vakre presentasjon illustrerer den dekorative stil som tidsalderen fremmet. Kart over Konstantinopel (1422) ved florentinsk kartografen Cristoforo Buondelmonti''Liber insularum Archipelagi'', Bibliothèque nationale de France, Paris.

Se Harpyier og Bysantinsk litteratur

Edvard Munch

Edvard Munch (1863–1944) var en norsk maler, grafiker, tidlig representant for ekspresjonismen, og den internasjonalt best kjente norske bildende kunstner.

Se Harpyier og Edvard Munch

Fønikia

Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.

Se Harpyier og Fønikia

Georgica

Illustrasjon fra ''Bok III''. Fra et manuskript fra 500-tallet, i Vatikanbibliotekets eie. Georgica er et læredikt i fire bøker, skrevet av den romerske dikteren Vergil i år 29.

Se Harpyier og Georgica

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Se Harpyier og Gresk

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Se Harpyier og Gresk mytologi

Hesiod

Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..

Se Harpyier og Hesiod

Hoppe

Finlandshest-hopper En avlshoppe og føll En hoppe eller (når den er voksen) merr (av norr. marr) er et hunndyr i hestefamilien.

Se Harpyier og Hoppe

Iliaden

Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.

Se Harpyier og Iliaden

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Se Harpyier og Latin

Latinsk litteratur

La Bocca della Verità - Sannhetens munn - i Roma. Latinsk litteratur er den litteratur som er skrevet på latin.

Se Harpyier og Latinsk litteratur

Orestien

Orestes jages av erinyene. William-Adolphe Bouguereau,1862. Orestien er en trilogi av tragedier av den greske antikke forfatteren Aiskhylos.

Se Harpyier og Orestien

Romersk mytologi

Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.

Se Harpyier og Romersk mytologi

Sirene (mytologi)

Sirener var ifølge antikkens greske mytologi vakre og farlige skapninger framstilt som kvinnelige vesener, som med sin skjønnhet og fortryllende sang lokket sjøfolk til å begå skipbrudd mot klippene av deres øy.

Se Harpyier og Sirene (mytologi)

Theogonien

Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.

Se Harpyier og Theogonien

Trakia

Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.

Se Harpyier og Trakia

Vergil

Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.

Se Harpyier og Vergil

1898

1898 (MDCCCXCVIII) var et år uten skuddag som begynte på en lørdag i den gregorianske kalender og på en mandag i den julianske kalender.

Se Harpyier og 1898

Se også

Personer fra gresk mytologi

Også kjent som Harpy, Harpyer.