Raskere tilgang enn browser!
41 relasjoner: Aleksander den store, Aleksander IV av Makedonia, Aleksander V av Makedonia, Amfipolis, Antigoniddynastiet, Antigonos I Monofthalmos, Antipatros, Antipatros II av Makedonia, Argeadedynastiet, Aristoteles, Athen, Ødem, Babylon, Boiotia, Demetrios fra Faleron, Demetrios I Poliorketes, Diadokene, Diodorus Siculus, Filip III Arrhidaios, Gresk, Herakles av Makedonia, Kongeriket Makedonia, Latin, Liste over konger av Makedonia, Lykeion, Lysimakhos, Oldtidens Makedonia, Olympias, Plutark, Potidaia, Ptolemaios I Soter, Pydna, Roxana, Ruiner, Theben (Hellas), Thessalonike av Makedonia, Thessaloniki, 297 f.Kr., 305 f.Kr., 317 f.Kr., 350 f.Kr..
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Kassandros og Aleksander den store · Se mer »
Aleksander IV av Makedonia
Aleksander IV Aegus av Makedonia, (født 323, død 309 f.Kr.), konge av Makedonia, 323–309 f.Kr.), sønnen til Aleksander den store med hans kone Roxana, en prinsesse av Baktria, ble født i 323 f.Kr., noen få måneder etter hans fars død og ble umiddelbart utropt til konge som medhersker med hans onkel Filip III av Makedonia. Ingen av kongene hadde politisk innflytelse. Filip var regnet som tilbakestående og Aleksander var bare et spedbarn. Dette resulterte i nomineringen av regenter som styrte på deres vegne, og et antall av hans fars generaler, nå satraper av store provinser, fikk nok makt til å handle uavhengig av tronen. I løpet av hans symbolske styre mellom 323 f.Kr. og 309 f.Kr., fungerte fire regenter i Aleksanders navn.
Ny!!: Kassandros og Aleksander IV av Makedonia · Se mer »
Aleksander V av Makedonia
Aleksander V av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Ε' ὁ Μακεδών, døde 294 f.Kr.) var den tredje og yngste sønn av Kassandros og Thessalonike.
Ny!!: Kassandros og Aleksander V av Makedonia · Se mer »
Amfipolis
Amfipolis (gresk: Ἀμφίπολις) er en gresk kommune i prefekturet Serres.
Ny!!: Kassandros og Amfipolis · Se mer »
Antigoniddynastiet
Mynt av Antigonos I Monofthalmos. Antigoniddynastiet var en slekt av hellenistiske konger som nedstammet fra Aleksander den stores hærfører og general Antigonos I Monofthalmos («den enøyde»).
Ny!!: Kassandros og Antigoniddynastiet · Se mer »
Antigonos I Monofthalmos
Antigonos I Monofthalmos (gresk: Ἀντίγονος ὁ Μονόφθαλμος, «Antigonos den enøyde», 382 f.Kr. – 301 f.Kr.), sønn av Filip fra Elimeia, var en makedonsk adelsmann, hærfører og satrap under Aleksander den store.
Ny!!: Kassandros og Antigonos I Monofthalmos · Se mer »
Antipatros
Antipatros (gresk Ἀντίπατρος, latin Antipater) (født ca. 398 f.Kr., død 319 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en tilhenger av Filip II av Makedonia og dennes sønn Aleksander den store.
Ny!!: Kassandros og Antipatros · Se mer »
Antipatros II av Makedonia
Antipatros II av Makedonia (gresk: Ἀντίπατρος Β' ὁ Μακεδών), ukjent fødsel - død ca 294 f.Kr., var sønn av Kassandros (død 298 f.Kr.) og Thessalonika (død 295 f.Kr.). Hans mor var datter av Filip II av Makedonia og halvsøster av Aleksander den store.
Ny!!: Kassandros og Antipatros II av Makedonia · Se mer »
Argeadedynastiet
Alekanders verdensrike på sitt meste. Argeadedynastiet (gresk: Ἀργεάδαι) var en gresk-makedonsk kongefamilie i kongeriket Makedonia nord i dagens Hellas som tilsvarer hovedsakelig dagens greske region Makedonia.
Ny!!: Kassandros og Argeadedynastiet · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Kassandros og Aristoteles · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Kassandros og Athen · Se mer »
Ødem
Øyelokksødem. Ødem (fra gresk οίδημα, «hevelse») eller stuvning er en opphopning av væske utenfor blodkar i et kroppsvev.
Ny!!: Kassandros og Ødem · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Kassandros og Babylon · Se mer »
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Ny!!: Kassandros og Boiotia · Se mer »
Demetrios fra Faleron
Bibliotheca Alexandrina, det moderne biblioteket i Alexandria Demetrios fra Faleron (også Demetrius av Phaleron eller Demetrius Phalereus, gresk: Δημήτριος Φαληρεύς; født ca. 350, død ca. 280 f.Kr.) var en athensk orator fra Faleron, en elev av Theofrastos, og en av de første fra Aristoteles' peripatetiske skole.
Ny!!: Kassandros og Demetrios fra Faleron · Se mer »
Demetrios I Poliorketes
Demetrios Poliorketes (gresk: Δημήτριος Πολιορκητής, «Demetrios beleireren»; født ca. 337, død 283 f.Kr.), sønn av Antigonos I Monofthalmos og Stratonike, var en konge av Makedonia (294–288 f.Kr.). Han tilhørte antigoniddynastiet.
Ny!!: Kassandros og Demetrios I Poliorketes · Se mer »
Diadokene
Aleksander den store Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken.
Ny!!: Kassandros og Diadokene · Se mer »
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Ny!!: Kassandros og Diodorus Siculus · Se mer »
Filip III Arrhidaios
Filip III Arrhidaios (gresk: Φίλιππος Γ' ὁ Ἀρριδαῖος; født ca. 359 f.Kr., død 25. desember 317 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 11.
Ny!!: Kassandros og Filip III Arrhidaios · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Kassandros og Gresk · Se mer »
Herakles av Makedonia
Herakles av Makedonia (gresk: Ἡρακλῆς; født ca. 327 f.Kr. i Baktria - død 309 f.Kr.) var en påstått eller antatt illegitim sønn av Aleksander den store av kongeriket Makedonia med Barsine, datter av satrap Artabazos av Frygia.
Ny!!: Kassandros og Herakles av Makedonia · Se mer »
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Ny!!: Kassandros og Kongeriket Makedonia · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Kassandros og Latin · Se mer »
Liste over konger av Makedonia
Aleksander til hest i slaget ved Issos, detalj fra Sidon-sarkofagen Liste over konger av Makedonia refererer til en rekke av historiske konger og herskere (inkludert regenter) fra oldtidens kongerike Makedonia.
Ny!!: Kassandros og Liste over konger av Makedonia · Se mer »
Lykeion
Aristoteles' skole av Gustav Adolph Spangenberg Gymnasium ved Pompeii i Italia som muligens kan gi et inntrykk av hvordan det en gang så ut i Lykeion. Lykeion (gresk Λύκειον) var opprinnelig en helligdom med idrettsanlegg dedikert Apollon Lukeios (Apollon som «ulvegud»).
Ny!!: Kassandros og Lykeion · Se mer »
Lysimakhos
Lysimakhos (gresk: Λυσίμαχος, født ca. 360 f.Kr., død 281 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en av arvtakerne (diadokene) av Aleksander den stores veldige rike, senere konge (306 f.Kr.) av Makedonia, Trakia og vestlige Anatolia. Lysimakhos fulgte Aleksander den store på hans erobringer i Asia, men det var først etter den makedonske kongens død at han gradvis steg fram som en maktfaktor i diadokenes kriger mot hverandre.
Ny!!: Kassandros og Lysimakhos · Se mer »
Oldtidens Makedonia
Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.
Ny!!: Kassandros og Oldtidens Makedonia · Se mer »
Olympias
Olympias (gresk: Ὀλυμπιάς; født ca. 375 – død 316 f.Kr.) var en gresk prinsesse fra Epirus, datter av kong Neoptolemos av Epirus, og hun ble den fjerde hustruen til kong Filip II av Makedonia, og mor til Aleksander den store. Hun var en inderlig tilhenger av Dionysos' orgiastisk slangekult. Plutark, en historiker fra 100-tallet e.Kr., hevdet at hun også hadde slanger i sengen sin, en myte som har preget hennes ettermæle.
Ny!!: Kassandros og Olympias · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Kassandros og Plutark · Se mer »
Potidaia
Levninger av den antikke bymuren. Potidaia (gresk: Ποτίδαια) var en gresk by i oldtiden som ble grunnlagt som koloni av korintere en gang rundt 600 f.kr.
Ny!!: Kassandros og Potidaia · Se mer »
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.
Ny!!: Kassandros og Ptolemaios I Soter · Se mer »
Pydna
Lokaliseringen av Pydna. Pydna (gresk: Πύδνα) var en gresk by i oldtidens Makedonia, den viktigste i Pieria.
Ny!!: Kassandros og Pydna · Se mer »
Roxana
Roxana (baktrisk: Roshanak) var den baktriske konen til Aleksander den store, ble født tidligere enn år 347 f.Kr., selv om den nøyaktige datoen forblir ukjent.
Ny!!: Kassandros og Roxana · Se mer »
Ruiner
Klosterruinen på Tautra Colosseum: Gangene under arenaen. Ruiner er levningene av menneskeskapt arkitektur, altså rester etter sammenraste bygninger, som har blitt helt eller delvis ødelagt av menneskelig aktivitet, naturkatastrofer, eller har rast sammen av seg selv på grunn av manglende vedlikehold over lengre tid.
Ny!!: Kassandros og Ruiner · Se mer »
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Ny!!: Kassandros og Theben (Hellas) · Se mer »
Thessalonike av Makedonia
Thessalonike (gresk: Θεσσαλονίκη; født ca 352 f.Kr. - død 295 f.Kr.) var en gresk-makedonsk kvinne, datter av Filip II av Makedonia og hans hustru eller elskerinne Nikesipolis fra Ferai fra Thessalia. Historien har knyttet henne til tre av de mektigste personer i Makedonia, som datter av Filip II, halvsøster av Aleksander den store og hustru av Kassandros.
Ny!!: Kassandros og Thessalonike av Makedonia · Se mer »
Thessaloniki
Thessaloníki (gresk: Θεσσαλονίκη) er Hellas' nest største by og den største byen i området Sentral-Makedonia.
Ny!!: Kassandros og Thessaloniki · Se mer »
297 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Kassandros og 297 f.Kr. · Se mer »
305 f.Kr.
Kategori:Årstall på 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Kassandros og 305 f.Kr. · Se mer »
317 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kassandros og 317 f.Kr. · Se mer »
350 f.Kr.
; Antikkens Hellas.
Ny!!: Kassandros og 350 f.Kr. · Se mer »
