Innholdsfortegnelse
74 relasjoner: Analytisk filosofi, Antonio Gramsci, Antropologi, Das Kapital, Dekonstruksjon (filosofi), Det moderne prosjekt, Erich Fromm, Erkjennelsesteori, Fascisme, Feminisme, Ferdinand de Saussure, Frankfurtskolen, Friedrich Nietzsche, Geografi, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, George Herbert Mead, György Lukács, Hans-Georg Gadamer, Herbert Marcuse, Hermeneutikk, Historie, Historisk materialisme, Humaniora, Ideologi, Immanuel Kant, Instrumentalisme, Jacques Derrida, Jacques Lacan, Jürgen Habermas, Karl Marx, Kommunisme, Konfliktteori, Kontinental filosofi, Kritikk, Kritikk av den rene fornuft, Kritisk rettsvitenskap, Leszek Kołakowski, Lingvistikk, Litteraturkritikk, Litteraturteori, Litteraturvitenskap, Logisk positivisme, Ludwig Wittgenstein, Marxisme, Marxisme-leninisme, Max Horkheimer, Max Weber, Nasjonalsosialisme, Naturvitenskap, Nihilisme, ... Utvid indeks (24 mer) »
- Filosofiske skoler og tradisjoner
- Sosialfilosofi
Analytisk filosofi
Analytisk filosofi eller angelsaksisk filosofi er et samlebegrep for en filosofisk strømning med sitt utspring i mellomkrigstidens Sentral-Europa.
Se Kritisk teori og Analytisk filosofi
Antonio Gramsci
Antonio Gramsci (født 22. januar 1891 i Ales på Sardinia i Italia, død 27. april 1937 i Roma) var en av de viktigste sosialistiske, politiske filosofene på 1900-tallet.
Se Kritisk teori og Antonio Gramsci
Antropologi
gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr. Antropologi er læren om mennesket.
Se Kritisk teori og Antropologi
Das Kapital
Das Kapital (Kapitalen) er et bokverk i tre deler skrevet av tyskeren Karl Marx.
Se Kritisk teori og Das Kapital
Dekonstruksjon (filosofi)
Dekonstruksjon er i moderne filosofi, litteraturvitenskap og enkelte samfunnsvitenskapelige fag betegnelsen på en prosess hvor tekster spesielt innen den vestlige filosofiske tradisjonen synes å endre seg og kompliseres når man ser på premissene disse tekstene bygger på, og hvordan de motsier sine egne intensjoner og påstander.
Se Kritisk teori og Dekonstruksjon (filosofi)
Det moderne prosjekt
Det moderne prosjekt er en betegnelse (skapt i ettertid) for en politisk og filosofisk kulturbevegelse fra 1700-tallet av, som ga opphavet til moderniteten (bredt forstått som «det nye»).
Se Kritisk teori og Det moderne prosjekt
Erich Fromm
Axel Mauruszat Karen Horney, Fromms andre hustru. Erich Pinchas Fromm (født 23. mars 1900 i Frankfurt am Main i Tyskland, død 18. mars 1980 i Locarno i Sveits) var en tyskfødt amerikansk psykoanalytiker, psykolog, sosialfilosof og sosiolog.
Se Kritisk teori og Erich Fromm
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Se Kritisk teori og Erkjennelsesteori
Fascisme
Fascisme er et samlebegrep for autoritære politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet som bygger på et førerbasert og diktatorisk styre innad og en irredentistisk eller direkte imperialistisk utenrikspolitisk holdning.
Feminisme
stemmerett for kvinner Feminisme er et bredt samlebegrep for ulike sosiale og politiske bevegelser, tankeretninger og ideologier som arbeider for sosial, økonomisk og politisk likeverd mellom kjønnene.
Ferdinand de Saussure
Ferdinand de Saussure (født 26. november 1857 i Genève i Sveits, død 22. februar 1913 i Vufflens-le-Château) var en sveitsisk lingvist som betraktes som strukturalismens grunnlegger.
Se Kritisk teori og Ferdinand de Saussure
Frankfurtskolen
* Frankfurterskolen vokste frem rundt Institut für Sozialforschung i Frankfurt am Main.
Se Kritisk teori og Frankfurtskolen
Friedrich Nietzsche
Friedrich Wilhelm Nietzsche (født 15. oktober 1844 i Röcken ved Lützen ikke langt fra Leipzig i Kongeriket Preussen, død 25. august 1900 i Weimar i Det tyske keiserrike) var en tysk filolog, filosof og musiker.
Se Kritisk teori og Friedrich Nietzsche
Geografi
Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre ser ut og hvorfor den ser slik ut, og som setter dette i relasjon til hvordan menneskelig aktivitet påvirker og påvirkes av jorda.
Georg Wilhelm Friedrich Hegel
Georg Wilhelm Friedrich Hegel (født 27. august 1770 i Stuttgart, død 14. november 1831 i Berlin) var en tysk filosof.
Se Kritisk teori og Georg Wilhelm Friedrich Hegel
George Herbert Mead
George Herbert Mead (født 27. februar 1863 i South Hadley i Massachusetts, død 26. april 1931 i Chicago i Illinois) var en amerikansk filosof, sosiolog og psykolog.
Se Kritisk teori og George Herbert Mead
György Lukács
Georg Lukács (ungarsk: Lukács György, født 13. april 1885 i Budapest, død 4. juni 1971 samme sted) var en ungarsk hegeliansk og marxistisk filosof og litteraturkritiker.
Se Kritisk teori og György Lukács
Hans-Georg Gadamer
Leena Ruuskanen Hans-Georg Gadamer (født 11. februar 1900 i Marburg, død 13. mars 2002 i Heidelberg) var en tysk filosof innenfor den kontinentalfilosofiske tradisjonen, best kjent for å ha utvidet hermeneutikken gjennom sitt verk Sannhet og metode (Wahrheit und Methode) i 1960.
Se Kritisk teori og Hans-Georg Gadamer
Herbert Marcuse
Herbert Marcuse (født 19. juli 1898 i Berlin i Tyskland, død 29. juli 1979 i Starnberg) var en tysk-amerikansk marxistisk filosof og sosiolog, som tilhørte den såkalte Frankfurterskolen.
Se Kritisk teori og Herbert Marcuse
Hermeneutikk
Hermeneutikk (fra gresk: ἑρμηνεύω hermēneuō, som har en tredelt betydning 1) «å uttrykke eller uttale», 2) «å utlegge eller forklare» og 3) «å oversette eller fortolke») er et sett med teorier som omhandler prosessen å fortolke en tekst eller et budskap og å skape mening av denne.
Se Kritisk teori og Hermeneutikk
Historie
''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.
Historisk materialisme
Historisk materialisme er måten å forstå samfunnet på slik den ble utviklet av den tyske filosofen Karl Marx (1818–1883).
Se Kritisk teori og Historisk materialisme
Humaniora
Den greske filosofen Platon, en tidlig representant for humaniora Humaniora eller humanistiske fag er en betegnelse på visse akademiske disipliner, som kan skilles fra naturvitenskap eller realfag og (fra annen halvdel av 1900-tallet) fra samfunnsvitenskap.
Ideologi
Den franske filosofen Destutt de Tracy skapte begrepet ideologi Ideologi kan forstås som et tankesett tuftet på politiske, filosofiske eller religiøse idéer om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes.
Immanuel Kant
Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død sammesteds 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.
Se Kritisk teori og Immanuel Kant
Instrumentalisme
I vitenskapsfilosofi innebærer instrumentalisme at man mener at det viktigste ikke er om en teori bygger på realistiske (sanne) eller urealistiske (falske) premisser.
Se Kritisk teori og Instrumentalisme
Jacques Derrida
Jacques Derrida (født Jackie Élie Derrida 15. juli 1930 i El Biar ved Alger, død 9. oktober 2004 i Paris) var en fransk filosof og forfatter.
Se Kritisk teori og Jacques Derrida
Jacques Lacan
Jacques-Marie-Émile Lacan (født 13. april 1901, død 9. september 1981) var en fransk psykoanalytiker og psykiater.
Se Kritisk teori og Jacques Lacan
Jürgen Habermas
Jürgen Habermas (født 18. juni 1929 i Gummersbach) er en tysk filosof og sosiolog, og representant for den såkalte Frankfurter-skolen.
Se Kritisk teori og Jürgen Habermas
Karl Marx
Karl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier, som da lå i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, og politisk økonom.
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Se Kritisk teori og Kommunisme
Konfliktteori
Konfliktteori er perspektiver innen humaniora og samfunnsvitenskap som vektlegger sosial, politisk og materiell ulikhet mellom sosiale grupper, som er kritisk til det bestående samfunnet.
Se Kritisk teori og Konfliktteori
Kontinental filosofi
Kontinental filosofi refererer til de forskjellige filosofiske strømingene og bevegelsene på det europeiske fastlandet, altså uten England.
Se Kritisk teori og Kontinental filosofi
Kritikk
Kritikk, Bokmålsordboka betyr vurdering, bedømmelse, og anmeldelse, da av kunst, litteratur, film og lignende, men i akademia er det vitenskapelig kildegransking.
Kritikk av den rene fornuft
Titelsiden på utgaven fra 1781. Kritikk av den rene fornuft (Kritik der reinen Vernunft) er en bok som regnes ofte som filosofen Immanuel Kants mest betydningsfulle verk.
Se Kritisk teori og Kritikk av den rene fornuft
Kritisk rettsvitenskap
Kritisk rettsvitenskap (engelsk: Critical legal studies) er en strømning innen rettsvitenskapelig forskning som bruker metoder som tilsvarer kritisk teori (Frankfurtskolen) innen samfunnsvitenskap.
Se Kritisk teori og Kritisk rettsvitenskap
Leszek Kołakowski
Leszek Kołakowski (født 23. oktober 1927 i Radom i Polen, død 17. juli 2009 i Oxford i Storbritannia) var en polsk filosof og idehistoriker.
Se Kritisk teori og Leszek Kołakowski
Lingvistikk
''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.
Se Kritisk teori og Lingvistikk
Litteraturkritikk
Litteraturkritikk er evaluering og tolkning av litteratur, gjort med det formål enten å omtale eller vurdere et litterært verk.
Se Kritisk teori og Litteraturkritikk
Litteraturteori
Litterær teori begynner med nærlesning av litterære tekster. Litteraturteori er den teori (eller filosofi) som omhandler tolkning av litterære tekster og litterær kritikk.
Se Kritisk teori og Litteraturteori
Litteraturvitenskap
Litteraturvitenskap er studiet av litterære tekster, særlig skjønnlitteratur.
Se Kritisk teori og Litteraturvitenskap
Logisk positivisme
Logisk positivisme (også betegnet nypositivisme eller logisk empirisme) er en filosofisk retning utviklet på 1920-tallet av filosofer innenfor Wiener-kretsen. Den logiske positivismen mener at filosofien skal strebe etter den samme stringens som vitenskap, hvor teologi og metafysikk utelukkes fra logiske resonnementer.
Se Kritisk teori og Logisk positivisme
Ludwig Wittgenstein
Ludwig Josef Johann Wittgenstein (født 26. april 1889 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 29. april 1951 i Cambridge i England) var en østerriksk-britisk filosof, hovedsakelig kjent for sitt arbeid i logikk, matematisk filosofi, sinnsfilosofi og språkfilosofi.
Se Kritisk teori og Ludwig Wittgenstein
Marxisme
Det røde flagget symboliserer sosialisme. Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx (1818–1883) og Friedrich Engels (1820–1895), og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene.
Marxisme-leninisme
Lenin, som videreutviklet Karl Marx' ideer. Marxisme-leninismen er en politisk ideologi som baserer seg på ideene til Karl Marx, Friedrich Engels og Vladimir Lenin.
Se Kritisk teori og Marxisme-leninisme
Max Horkheimer
Max Horkheimer (født 14. februar 1895, død 7. juli 1973) var en tysk filosof og sosiolog som ble leder for Frankfurterskolen, en gruppe filosofer og vitenskapsfolk tilknyttet Institut für Sozialforschung i Frankfurt am Main.
Se Kritisk teori og Max Horkheimer
Max Weber
Maximilian Carl Emil Weber (uttales) (født 21. april 1864 i Erfurt i Tyskland, død 14. juni 1920 i München) var en tysk økonom og sosiolog.
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Se Kritisk teori og Nasjonalsosialisme
Naturvitenskap
Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.
Se Kritisk teori og Naturvitenskap
Nihilisme
Nihilisme (fra latin nihil, «intet») er et filosofisk standpunkt som fremmer negasjonen av ett eller flere antatte meningsfulle aspekter av livet.
Norm
Åta hverandre i hånden etter en tenniskamp er et eksempel på en sosial norm. Norm, særskilt sosiale normer, er en sosiologisk betegnelse for intersubjektive, allment delte og ofte underforståtte regler og forventninger på oppførsel som gjelder for et mindre sosialt fellesskap og for samfunnet i sin helhet.
Politisk filosofi
Politisk filosofi eller politisk teori er en filosofisk og statsvitenskapelig disiplin som beskjeftiger seg med filosofiske studier av politiske problemstillinger.
Se Kritisk teori og Politisk filosofi
Populærkultur
imitere ham i en konkurranse i 2005. Populærkultur er en fellesbetegnelse for kulturelle sjangre, uttrykk og områder som har vid utbredelse og stor popularitet, for eksempel pop- og rockemusikk, kiosklitteratur, ukeblader, tegneserier, film og tv, videospill og internett.
Se Kritisk teori og Populærkultur
Positivisme
Positivismen var en av de mest betydningsfulle filosofiske retningene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
Se Kritisk teori og Positivisme
Postkolonialisme
Postkolonialisme er en betegnelse på et tverrfaglig studiefelt innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.
Se Kritisk teori og Postkolonialisme
Postmodernisme
Eksempel på postmoderne arkitektur Postmodernisme er en bevegelse sent på 1900-tallet innen kunst, litteratur, arkitektur, og litterære kritikk som var et oppbrudd fra modernismen.
Se Kritisk teori og Postmodernisme
Poststrukturalisme
Poststrukturalisme er en retning innenfor samfunnsfag og humaniora.
Se Kritisk teori og Poststrukturalisme
Psykoanalyse
Psykoanalyse kan sikte til både en form for psykoterapi og en form for psykologiske teorier.
Se Kritisk teori og Psykoanalyse
Psykologi
Psykologi er undersøkelse av menneskesinnets irrganger. Psykologi er det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser.
Queerteori
Queerteori (fra engelsk queer, «rar, skeiv»), også skrevet queer teori eller queerstudier, av og til kalt skeiv teori på norsk, er et felt innen kritisk teori som oppstod på begynnelsen av 1990-tallet, med utgangspunkt i homoforskningen.
Se Kritisk teori og Queerteori
Rasjonalisme
Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.
Se Kritisk teori og Rasjonalisme
Revisjonisme
Revisjonisme er et ord som i marxismen brukes om ideer, prinsipper og lære som vesentlig endrer eller ugyldiggjør grunnleggende premisser for marxistisk teori og virksomhet, for eksempel klassekamp og revolusjon.
Se Kritisk teori og Revisjonisme
Revolusjon
''La Liberté guidant le peuple'' («Friheten fører folket»), maleri av Eugène Delacroix (1830) Revolusjonen ved Berlinmurens fall og de fleste av hendelsene under nasjonenes høst i Europa i 1989 var plutselige og samtidig fredelige. Revolusjon (fra fransk révolution via senlatin revolutio, «omveltning»)de Caprona, Yann (2013): Norsk etymologisk ordbok, Kagge forlag, s.
Se Kritisk teori og Revolusjon
Roland Barthes
Roland Barthes (født 12. november 1915 i Cherbourg, Manche, død 26. mars 1980 i Paris) var en fransk litteraturkritiker, litteraturteoretiker, filosof og semiotiker.
Se Kritisk teori og Roland Barthes
Samfunn
Unge mennesker i Oslo som samhandler innenfor et kulturelt mangfoldig samfunn. BCC Media Samfunn (norrønt: samfundr, «sammenkomst»), Bokmålsordboka er et begrep som i henhold til sammenhengen har flere betydninger: folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner og lignende); (folket i) bygd, kommune, by, og tettsted; gruppe av folk med felles tro, meninger, formål og lignende (som trossamfunn, kirkesamfunn); og forening (som idrettsforening, studentsamfunn, militære samfunn).
Semiotikk
Peirce' semiotiske trekant Semiotikk (fra gresk σημεῖον, semeiotike, «tegn») er det systematiske studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den mening de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
Sigmund Freud
Sigmund Freuds mor Amalia Freud (1835–1930) var 21 da hun fikk Sigmund. Hun fødte enda sju barn. Freuds tidligere bolig i Berggasse 19 i Wien i Østerrike er i dag museum. Sigmund Schlomo Freud (1856–1939) var en østerriksk nevrolog og psykiater som var grunnlegger av den psykodynamiske teorien og psykoanalysen.
Se Kritisk teori og Sigmund Freud
Sosiologi
Sosiologi er en samfunnsvitenskap som studerer mennesker i samfunn, og beskrives ofte som den bredeste av samfunnsvitenskapene.
Symbolsk interaksjonisme
Symbolsk interaksjonisme (speilingsteori) er en sosiologisk teori innen mikrointeraksjonismen.
Se Kritisk teori og Symbolsk interaksjonisme
Teser om Feuerbach
Marx’ håndskrift i verkets ellevte tese Teser om Feuerbach (tysk: Thesen über Feuerbach) er en samling teser skrevet av den tyske filosofen Karl Marx.
Se Kritisk teori og Teser om Feuerbach
Theodor Adorno
Theodor Ludwig Wiesengrund Adorno (født 11. september 1903 i Frankfurt am Main, Tyskland, død 6. august 1969 i Sveits) var en tysk sosiolog, filosof, pianist, musikkviter og komponist.
Se Kritisk teori og Theodor Adorno
Totalitarisme
Velkjent bilde av to totalitære ledere, Benito Mussolini og Adolf Hitler Representanter for to totalitære regimer møtes, Josef Stalin og Joachim von Ribbentrop, under undertegnelsen av Molotov-Ribbentrop-pakten, Kreml, 23. august 1939 Totalitarisme (eller totalitært styre) er et politisk system hvor staten ikke anerkjenner noen grenser for sin myndighet og forsøker å regulere alle aspekter av det offentlige og private liv hvor det er mulig.
Se Kritisk teori og Totalitarisme
Verdi
Verdi kan referere til.
Walter Benjamin
Walter Bendix Schönflies Benjamin (født 15. juli 1892 i Berlin, død 27. september 1940 i Portbou) var en tysk marxistisk litteraturkritiker, filosof og oversetter.
Se Kritisk teori og Walter Benjamin
Se også
Filosofiske skoler og tradisjoner
- Analytisk filosofi
- Aristotelisme
- Dekonstruksjon (filosofi)
- Den historiske skolen innen rettsvitenskapen
- Den skotske opplysningstiden
- Eklektisisme
- Eksistensialisme
- Fenomenologi
- Hedonisme
- Kontinental filosofi
- Kritisk teori
- Libertarianisme
- Logisk positivisme
- Narodnik
- Nation of Gods and Earths
- Objektivisme
- Opplysningstiden
- Philosophes
- Platonisme
- Postmodernisme
- Poststrukturalisme
- Pragmatisme
- Rasjonalisme
- Renessansehumanisme
- Skeptisisme
- Skolastikk
- Thomisme
- Tysk idealisme
Sosialfilosofi
- Aktivitetsteorien
- Altruisme
- Anomi
- Antimilitarisme
- Assistert befruktning
- Autoritet
- Den situasjonistiske internasjonale
- Det postindustrielle samfunn
- Eksklusjon
- Folkets tre prinsipper
- Folkhemmet
- Formalpragmatikk
- Frankfurtskolen
- Historisisme
- Institut für Sozialforschung
- Internationale Vereinigung für Rechts- und Sozialphilosophie
- Julien Offray de La Mettrie
- Kapitalisme
- Kjønnsforskning
- Kritisk teori
- Lamento
- Ludwig von Mises
- Meritokrati
- Mihailo Marković
- Ondskap
- Owenisme
- Plutokrati
- Politisk filosofi
- Positivismestriden
- Primitivisme
- Psykogeografi
- Rettsfilosofi
- Rettsvitenskap
- Sosial kognisjon
- Sosialdemokrati
- Sosialfilosofi
- Sosialkonservatisme
- Sosialliberalisme
- Sosialmedisin
- Sosialpsykologi (sosiologi)
- Straff
- Tabula rasa
- Total institusjon
- Tradisjon
- Transhumanisme
- Utilitarisme
- Verdi (etikk)