Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

1 − 2 + 3 − 4 + · · ·

Index 1 − 2 + 3 − 4 + · · ·

De første tusen leddene og delsummene av 1 − 2 + 3 − 4 + … I matematikken er 1 − 2 + 3 − 4 + … den uendelige rekken hvis ledd er de positive heltallene i økende rekkefølge, med alternerende fortegn.

Innholdsfortegnelse

  1. 38 relasjoner: Absoluttverdi, Émile Borel, Basel-problemet, Bernoulli-tall, Cesàro-summering, Derivasjon, Divergent rekke, Ernesto Cesàro, Eugène Charles Catalan, Følge (matematikk), Fransk, Funksjon (matematikk), Funksjonalligning, Fysikk, Gjennomsnitt, Grandis rekke, Grenseverdi, Heltall, Kvadratrot, Lagrange, Leonhard Euler, Ligning (matematikk), Linearitet, Matematikk, Matematisk analyse, Naturlig tall, Niels Henrik Abel, Paradoks, Rekke (matematikk), Riemanns zetafunksjon, Sum, Taylorrekke, Trekanttall, 0 (tall), 11. mars, 19. desember, 2003, 2007.

  2. Divergente rekker
  3. Matematiske paradokser
  4. Matematiske rekker

Absoluttverdi

Absoluttverdien eller tallverdien til et reelt tall er i matematikk den numeriske verdien til tallet uten hensyn til fortegnet.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Absoluttverdi

Émile Borel

Félix Édouard Justin Émile Borel (født 7. januar 1871 i Saint-Affrique, Frankrike, død 3. februar i 1965 i Paris, Frankrike) var en fransk matematiker og politiker.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Émile Borel

Basel-problemet

Leonhard Euler, 1707 - 1783. Basel-problemet er et berømt problem i matematisk analyse som fikk stor betydning for den senere utvikling av matematikk og spesielt for tallteori.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Basel-problemet

Bernoulli-tall

''Ars Conjectandi'', utgave fra Basel (1713). Bernoulli-tall er i matematikken spesielle, rasjonale tall som er av stor betydning i tallteori og teoretisk fysikk.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Bernoulli-tall

Cesàro-summering

Cesàro-summering er i matematisk analyse en alternativ måte å gi en sum til en uendelig rekke.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Cesàro-summering

Derivasjon

Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Derivasjon

Divergent rekke

Noen divergente rekker summert av Leonhard Euler. En divergent rekke er i matematikken en rekke som ikke er konvergent.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Divergent rekke

Ernesto Cesàro

Ernesto Cesàro (født 12. mars 1859 i Napoli, Italia, død 12. september 1906) var en italiensk matematiker som arbeidet innen differensialgeometri.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Ernesto Cesàro

Eugène Charles Catalan

Eugène Charles Catalan (født 30. mai 1814 i Brugge, død 14. februar 1894) var en belgisk matematiker.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Eugène Charles Catalan

Følge (matematikk)

En følge er i matematikk en ordnet liste av objekter i en mengde.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Følge (matematikk)

Fransk

Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Fransk

Funksjon (matematikk)

En funksjon f tar inn x og produserer f(x), her sammenlignet med en maskin som gjør om data I matematikk er en funksjon en relasjon mellom to mengder, slik at det til ethvert element i den første mengden (funksjonsargument, uavhengig variabel, x-verdi) blir tilordnet ett element i den andre mengden (funksjonsverdi, avhengig variabel, y-verdi).

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Funksjon (matematikk)

Funksjonalligning

En funksjonalligning er en ligning som uttrykker et forhold mellom verdien til en funksjon (eller funksjoner) i et punkt med verdier i andre punkter.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Funksjonalligning

Fysikk

En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Fysikk

Gjennomsnitt

Gjennomsnitt eller middelverdi er et matematisk begrep om sentraltendens i en populasjon, en tallrekke eller en funksjon.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Gjennomsnitt

Grandis rekke

Grandis rekke er den uendelige rekka 1 − 1 + 1 − 1 + …, som også kan skrives \sum_^ (-1)^n.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Grandis rekke

Grenseverdi

I matematikk er en grenseverdi (kortform grense) en verdi som en funksjon nærmer seg, når funksjonsargumentet nærmer seg et bestemt punkt, eller uendelig.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Grenseverdi

Heltall

Et heltall er et tall i mengden.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Heltall

Kvadratrot

I matematikken er kvadratroten til et tall a det tallet som multiplisert med seg selv gir a som resultat.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Kvadratrot

Lagrange

Lagrange eller LaGrange kan referere til.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Lagrange

Leonhard Euler

type.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Leonhard Euler

Ligning (matematikk)

En ligning eller likning er i matematikk et utsagn som uttrykker at to størrelser er like.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Ligning (matematikk)

Linearitet

Et eksempel på en lineær funksjon i matematikk Linearitet (latinsk linea, «linje») er en egenskap som kan ha forskjellig betydnig avhengig av hvor begrepet blir brukt, denne egenskapen er av rettlinjet natur.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Linearitet

Matematikk

Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Matematikk

Matematisk analyse

Matematisk analyse (eller bare analyse) er den grenen av matematikken som behandler uendelige prosesser, grenser og grenseverdier, spesielt i forbindelse med integrasjon og derivasjon.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Matematisk analyse

Naturlig tall

Et naturlig tall er i matematikken enten et positivt heltall (1, 2, 3,...) eller ikkenegativt heltall (0, 1, 2,...). Den første definisjonen brukes oftest i tallteorien mens den siste brukes innenfor predikatlogikk, mengdelære og datateknologi.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Naturlig tall

Niels Henrik Abel

Niels Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Agder) var en norsk matematiker.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Niels Henrik Abel

Paradoks

Et paradoks, også kalt anomali, er en diskrepans/uoverensstemmelse mellom hva en teori sier og hva sunn fornuft forventer.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Paradoks

Rekke (matematikk)

En rekke er i matematikk en sum av ledd i en følge.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Rekke (matematikk)

Riemanns zetafunksjon

komplekse planet. Den divergerer i punktet ''s''.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Riemanns zetafunksjon

Sum

Sum er innen aritmetikken resultatet av en addisjon.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Sum

Taylorrekke

En taylorrekke i matematikk er en representasjon av en funksjon som en rekke, der leddene er definert ved hjelp av den deriverte av funksjonen og der alle deriverte har samme funksjonsargument.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Taylorrekke

Trekanttall

Trekanten for det fjerde trekant-tallet 10 har 4 i hver sidekant. Trekanttall er figurtall basert på den geometriske formen til en likesidet trekant.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Trekanttall

0 (tall)

Tallet null – eller 0 – er innen mengdelæren det antall elementer som befinner seg i den tomme mengden, der den tomme mengden er den mengden som ikke inneholder noen elementer i det hele tatt.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og 0 (tall)

11. mars

11.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og 11. mars

19. desember

19.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og 19. desember

2003

2003 (MMIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og 2003

2007

2007 (MMVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Se 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og 2007

Se også

Divergente rekker

Matematiske paradokser

Matematiske rekker

Også kjent som 1 - 2 + 3 - 4, 1 - 2 + 3 - 4 +, 1 - 2 + 3 - 4 + . . ., 1 - 2 + 3 - 4 + ..., 1 − 2 + 3 − 4 + ⋯, 1-2+3-4, 1-2+3-4+, 1-2+3-4+..., 1-2+3-4+···.