38 relasjoner: Absoluttverdi, Émile Borel, Basel-problemet, Bernoulli-tall, Cesàro-summering, Derivasjon, Divergent rekke, Ernesto Cesàro, Eugène Charles Catalan, Følge (matematikk), Fransk, Funksjon (matematikk), Funksjonalligning, Fysikk, Gjennomsnitt, Grandis rekke, Grenseverdi, Heltall, Kvadratrot, Lagrange, Leonhard Euler, Ligning (matematikk), Linearitet, Matematikk, Matematisk analyse, Naturlig tall, Niels Henrik Abel, Paradoks, Rekke (matematikk), Riemanns zetafunksjon, Sum, Taylorrekke, Trekanttall, 0 (tall), 11. mars, 19. desember, 2003, 2007.
Absoluttverdi
Absoluttverdien eller tallverdien til et reelt tall er i matematikk den numeriske verdien til tallet uten hensyn til fortegnet.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Absoluttverdi · Se mer »
Émile Borel
Félix Édouard Justin Émile Borel (født 7. januar 1871 i Saint-Affrique, Frankrike, død 3. februar i 1965 i Paris, Frankrike) var en fransk matematiker og politiker.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Émile Borel · Se mer »
Basel-problemet
Leonhard Euler, 1707 - 1783. Basel-problemet er et berømt problem i matematisk analyse som fikk stor betydning for den senere utvikling av matematikk og spesielt for tallteori.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Basel-problemet · Se mer »
Bernoulli-tall
''Ars Conjectandi'', utgave fra Basel (1713). Bernoulli-tall er i matematikken spesielle, rasjonale tall som er av stor betydning i tallteori og teoretisk fysikk.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Bernoulli-tall · Se mer »
Cesàro-summering
Cesàro-summering er i matematisk analyse en alternativ måte å gi en sum til en uendelig rekke.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Cesàro-summering · Se mer »
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Derivasjon · Se mer »
Divergent rekke
Noen divergente rekker summert av Leonhard Euler. En divergent rekke er i matematikken en rekke som ikke er konvergent.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Divergent rekke · Se mer »
Ernesto Cesàro
Ernesto Cesàro (født 12. mars 1859 i Napoli, Italia, død 12. september 1906) var en italiensk matematiker som arbeidet innen differensialgeometri.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Ernesto Cesàro · Se mer »
Eugène Charles Catalan
Eugène Charles Catalan (født 30. mai 1814 i Brugge, død 14. februar 1894) var en belgisk matematiker.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Eugène Charles Catalan · Se mer »
Følge (matematikk)
En følge er i matematikk en ordnet liste av objekter i en mengde.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Følge (matematikk) · Se mer »
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Fransk · Se mer »
Funksjon (matematikk)
En funksjon f tar inn x og produserer f(x), her sammenlignet med en maskin som gjør om data I matematikk er en funksjon en relasjon mellom to mengder, slik at det til ethvert element i den første mengden (funksjonsargument, uavhengig variabel, x-verdi) blir tilordnet ett element i den andre mengden (funksjonsverdi, avhengig variabel, y-verdi).
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Funksjon (matematikk) · Se mer »
Funksjonalligning
En funksjonalligning er en ligning som uttrykker et forhold mellom verdien til en funksjon (eller funksjoner) i et punkt med verdier i andre punkter.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Funksjonalligning · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Fysikk · Se mer »
Gjennomsnitt
Gjennomsnitt eller middelverdi er et matematisk begrep om sentraltendens i en populasjon, en tallrekke eller en funksjon.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Gjennomsnitt · Se mer »
Grandis rekke
Grandis rekke er den uendelige rekka 1 − 1 + 1 − 1 + …, som også kan skrives \sum_^ (-1)^n.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Grandis rekke · Se mer »
Grenseverdi
I matematikk er en grenseverdi (kortform grense) en verdi som en funksjon nærmer seg, når funksjonsargumentet nærmer seg et bestemt punkt, eller uendelig.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Grenseverdi · Se mer »
Heltall
Et heltall er et tall i mengden.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Heltall · Se mer »
Kvadratrot
I matematikken er kvadratroten til et tall a det tallet som multiplisert med seg selv gir a som resultat.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Kvadratrot · Se mer »
Lagrange
Lagrange eller LaGrange kan referere til.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Lagrange · Se mer »
Leonhard Euler
type.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Leonhard Euler · Se mer »
Ligning (matematikk)
En ligning eller likning er i matematikk et utsagn som uttrykker at to størrelser er like.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Ligning (matematikk) · Se mer »
Linearitet
Et eksempel på en lineær funksjon i matematikk Linearitet (latinsk linea, «linje») er en egenskap som kan ha forskjellig betydnig avhengig av hvor begrepet blir brukt, denne egenskapen er av rettlinjet natur.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Linearitet · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Matematikk · Se mer »
Matematisk analyse
Matematisk analyse (eller bare analyse) er den grenen av matematikken som behandler uendelige prosesser, grenser og grenseverdier, spesielt i forbindelse med integrasjon og derivasjon.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Matematisk analyse · Se mer »
Naturlig tall
Et naturlig tall er i matematikken enten et positivt heltall (1, 2, 3,...) eller ikkenegativt heltall (0, 1, 2,...). Den første definisjonen brukes oftest i tallteorien mens den siste brukes innenfor predikatlogikk, mengdelære og datateknologi.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Naturlig tall · Se mer »
Niels Henrik Abel
Niels Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Agder) var en norsk matematiker.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Niels Henrik Abel · Se mer »
Paradoks
Et paradoks, også kalt anomali, er en diskrepans/uoverensstemmelse mellom hva en teori sier og hva sunn fornuft forventer.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Paradoks · Se mer »
Rekke (matematikk)
En rekke er i matematikk en sum av ledd i en følge.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Rekke (matematikk) · Se mer »
Riemanns zetafunksjon
komplekse planet. Den divergerer i punktet ''s''.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Riemanns zetafunksjon · Se mer »
Sum
Sum er innen aritmetikken resultatet av en addisjon.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Sum · Se mer »
Taylorrekke
En taylorrekke i matematikk er en representasjon av en funksjon som en rekke, der leddene er definert ved hjelp av den deriverte av funksjonen og der alle deriverte har samme funksjonsargument.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Taylorrekke · Se mer »
Trekanttall
Trekanten for det fjerde trekant-tallet 10 har 4 i hver sidekant. Trekanttall er figurtall basert på den geometriske formen til en likesidet trekant.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og Trekanttall · Se mer »
0 (tall)
Tallet null – eller 0 – er innen mengdelæren det antall elementer som befinner seg i den tomme mengden, der den tomme mengden er den mengden som ikke inneholder noen elementer i det hele tatt.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og 0 (tall) · Se mer »
11. mars
11.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og 11. mars · Se mer »
19. desember
19.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og 19. desember · Se mer »
2003
2003 (MMIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og 2003 · Se mer »
2007
2007 (MMVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: 1 − 2 + 3 − 4 + · · · og 2007 · Se mer »
Omdirigeringer her:
1 - 2 + 3 - 4, 1 - 2 + 3 - 4 +, 1 - 2 + 3 - 4 + . . ., 1 - 2 + 3 - 4 + ..., 1 - 2 + 3 - 4 + · · ·, 1 - 2 + 3 - 4 + …, 1 − 2 + 3 − 4, 1 − 2 + 3 − 4 +, 1 − 2 + 3 − 4 + . . ., 1 − 2 + 3 − 4 + ⋯, 1 − 2 + 3 − 4 + …, 1-2+3-4, 1-2+3-4+, 1-2+3-4+..., 1-2+3-4+···, 1-2+3-4+…, 1−2+3−4, 1−2+3−4+, 1−2+3−4+..., 1−2+3−4+···, 1−2+3−4+….