Innholdsfortegnelse
149 relasjoner: Alkoholholdig drikke, Alv, Angelsaksere, Anglere, Anglernes kirkes historie, Antikkens Hellas, April, Arkeologi, Augustin av Canterbury, Auzon-skrinet, Beda den ærverdige, Beowulf, Bjørnefamilien, Blot, British Museum, Britonere, Cornwall, Danmark, Dødsriket, De temporum ratione, Den angelsaksiske krønike, Dorset, East Anglia, Egypt, Engelsk, England, Epos, Essex, Etymologi, Eventyr, Exeterboken, Fe (eventyr), Februar, Finnsborgstriden, Folkeminne, Folkevandringstiden, Frankrike, Frøy, Fredag, Frigg (gudinne), Gammelengelsk, Gammelhøytysk, Götaland, Germania (Tacitus), Germansk mytologi, Germansk religion, Gregor I den store, Grendel, Gresk, Gresk religion i antikken, ... Utvid indeks (99 mer) »
- Angelsakserne
Alkoholholdig drikke
Et glass rødvin. Alkoholholdig drikke er drikkevarer som inneholder alkoholen etanol og som er fremstilt ved gjæring.
Se Angelsaksisk mytologi og Alkoholholdig drikke
Alv
''Älvalek'', «Alveleik», (1866), maleri av August Malmström. Alv (fra norrønt alfr) er i germansk og norrøn mytologi, i folketro og litterær diktning en form for et uklart, overnaturlig vesen som representerer erotiske følelser.
Se Angelsaksisk mytologi og Alv
Angelsaksere
Sutton Hoo-hjelmen Angelsaksere var en gruppe av germanske stammer, anglerne og sakserne fra Angeln (idag Syd-Slesvig) og Sachsen (tilsvarer det nåværende Niedersachsen), hovedsakelig fra nordlige Tyskland, sørlige Danmark og Nederland.
Se Angelsaksisk mytologi og Angelsaksere
Anglere
Kartet viser både halvøya Angeln (til øst for Flensburg og Schleswig) og halvøya Schwansen (sør for Schlei). Anglere var et germansk folk som tok sitt navn fra forfedrenes kulturelle region Angeln, et distrikt i dagens Schleswig-Holstein i nordlige Tyskland.
Se Angelsaksisk mytologi og Anglere
Anglernes kirkes historie
Anglernes kirkes historie (latin: Historia ecclesiastica gentis Anglorum) er Beda den ærverdiges hovedverk.
Se Angelsaksisk mytologi og Anglernes kirkes historie
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Se Angelsaksisk mytologi og Antikkens Hellas
April
April er årets fjerde måned etter den gregorianske kalenderen.
Se Angelsaksisk mytologi og April
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Se Angelsaksisk mytologi og Arkeologi
Augustin av Canterbury
Augustin av Canterbury (ukjent fødselsår tidlig på 500-tallet, død 26. mai 604 (tradisjonell dato), eller 605) var en kristen munk som ble den første erkebiskop av Canterbury i år 597.
Se Angelsaksisk mytologi og Augustin av Canterbury
Auzon-skrinet
En hendelse fra myten om smeden Volund er beskrevet på venstre halvparten av framsida av skrinet. Nærbildet av Volundscena på Franks skrin. Scenen på bildesteinen fra Ardre som viser smien med to hodeløse lik etter at smeden Volund har laget drikkebegre av hodeskallene, beskrevet i Volundkvadet.
Se Angelsaksisk mytologi og Auzon-skrinet
Beda den ærverdige
Beda den ærverdige, Beda Venerabilis, (engelsk: Venerable Bede) (født ca. 672, død 25. mai 735) var en angelsaksisk munk og forfatter.
Se Angelsaksisk mytologi og Beda den ærverdige
Beowulf
Den første siden av det eldste manuskriptet med det gammelengelske kvadet ''Beowulf''. Beowulf (uttales ˈbeːo̯wulf) er et gammelengelsk heltedikt skrevet av en ukjent skald omkring 750.
Se Angelsaksisk mytologi og Beowulf
Bjørnefamilien
ekte bjørner.
Se Angelsaksisk mytologi og Bjørnefamilien
Blot
«Midvinterblot» av Carl Larsson viser en scene fra skaldekvadet ''Ynglingatal'' som beskriver hvordan svearnes kong Domalde lot seg ofre i et blot i tempelet i Uppsala midtvinters for å sikre bedre avlinger etter flere uår. Maleriet er fra 1915 og henger i dag i Nasjonalmuséet i Stockholm.
Se Angelsaksisk mytologi og Blot
British Museum
British Museum er et av verdens største og mest berømte museer.
Se Angelsaksisk mytologi og British Museum
Britonere
Britannia som symbol har sin opprinnelse i de keltisktalende britonerne. Moderne statue utenfor Somerset House i London.Britonere (eller brytonere eller britere) henviser til et innfødt britisk oldtidsfolk som var bosatt på øya Britannia i tiden før angelsakserne.
Se Angelsaksisk mytologi og Britonere
Cornwall
Cornwall (kornisk: Kernow) er et grevskap i sørvestlige England.
Se Angelsaksisk mytologi og Cornwall
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Se Angelsaksisk mytologi og Danmark
Dødsriket
Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.
Se Angelsaksisk mytologi og Dødsriket
De temporum ratione
De temporum ratione («Beregningen av tid») er en latinsk avhandling skrevet i angelsaksiske England av munken Beda den ærverdige i Northumbria i 725.
Se Angelsaksisk mytologi og De temporum ratione
Den angelsaksiske krønike
Den angelsaksiske krønike er en samling av annaler, skrevet på angelsaksisk, som dekker angelsaksernes historie i England og til dels i de britiske øyer.
Se Angelsaksisk mytologi og Den angelsaksiske krønike
Dorset
Dorset (tidligere også kalt Dorsetshire) er et grevskap i England.
Se Angelsaksisk mytologi og Dorset
East Anglia
Kjerneområdet i East Anglia East Anglia er en region i England.
Se Angelsaksisk mytologi og East Anglia
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Se Angelsaksisk mytologi og Egypt
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Se Angelsaksisk mytologi og Engelsk
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Se Angelsaksisk mytologi og England
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3.
Se Angelsaksisk mytologi og Epos
Essex
Essex er et grevskap i England.
Se Angelsaksisk mytologi og Essex
Etymologi
''The story of a word'' fra den nederlandske-amerikanske forfatteren Hendrik Willem van Loons '' The Story of Mankind'' (1921) viser den antatte spredningen av ordet ''ma'', «mor», i ulike indoeuropeiske språk. navnene på delstatene i USA er hentet fra.
Se Angelsaksisk mytologi og Etymologi
Eventyr
Peter Christen Asbjørnsens ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn'' med typisk romantisk praktbind i gulltrykk på brun sjirting Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener.
Se Angelsaksisk mytologi og Eventyr
Exeterboken
Exeterboken blir oppbevart i Exeterkatedralens bibliotek i Devon. Exeterboken, også kjent som Codex Exoniensis, er et engelsk manuskript med angelsaksisk poesi fra 900-tallet som ble donert til grunnleggelsen av katedralen i Exeter av Leofric, den første biskopen av Exeter.
Se Angelsaksisk mytologi og Exeterboken
Fe (eventyr)
''Lily Fairy'', maleri av Luis Ricardo Falero, 1888. Feer (fransk: fée, igjen fra italiensk: fata; se fata morgana), Bokmålsordboka, Online Etymology Dictionary er overnaturlige vesener fra folketroen, særlig kvinnelige eventyrskikkelser.
Se Angelsaksisk mytologi og Fe (eventyr)
Februar
«Februar», maleri av Leandro Bassano Februar er årets andre måned, og har 28 dager (29 i et skuddår).
Se Angelsaksisk mytologi og Februar
Finnsborgstriden
Finnsborgstriden (engelsk The fight at Finnesburgh eller Finnesburg Fragment) er et fragment etter angelsaksisk dikt av den type som kalles for en «leoð», engelsk lay, som viser til sang eller kvad.
Se Angelsaksisk mytologi og Finnsborgstriden
Folkeminne
Illustrasjon av Theodor Kittelsen til eventyret om Askeladden og de gode hjelperne, Asbjørnsen og Moe: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr. 1907 Illustrasjon hentet fra Richard Burtons 1885-utgave av 1001 natt. Dansk Sankthansbål med «heks», 2007. Folkeminner eller folklore er en samlebetegnelse på tradisjonsoverført kunst, litteratur, kunnskap og praksis.
Se Angelsaksisk mytologi og Folkeminne
Folkevandringstiden
Folkevandringene. renessanse-humanisten Francesco Petrarca Folkevandringstiden er en betegnelse skapt av moderne historikere for å beskrive et tidsforløp og en hendelse i Europas historie innenfor tidlig middelalder da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa.
Se Angelsaksisk mytologi og Folkevandringstiden
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Se Angelsaksisk mytologi og Frankrike
Frøy
De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100. Frøy (Freyr), også kjent under navnet Yngve eller Yngve-Frøy, er en norrøn fruktbarhetsgud av vaneætt.
Se Angelsaksisk mytologi og Frøy
Fredag
Frigg og Odin, illustrasjon av Lorenz Frølich til ''Grimnesmål'', 1895. Fredag er dagen som kommer etter torsdag og før lørdag.
Se Angelsaksisk mytologi og Fredag
Frigg (gudinne)
Frigg (Frigga) er i norrøn mytologi Odins kone.
Se Angelsaksisk mytologi og Frigg (gudinne)
Gammelengelsk
Gammelengelsk eller helst angelsaksisk (Ænglisc, Anglisc, Englisc) er den eldste historiske formen for engelsk språk, snakket i England og i sørlige og østlige Skottland i tidlig middelalder.
Se Angelsaksisk mytologi og Gammelengelsk
Gammelhøytysk
det tysk-romerske keiserrike på 950-tallet. Gammelhøytysk (tysk: Althochdeutsch, forkortelse Ahd.) i er betegnelsen på den eldste skriftlig kjente form for høytysk, og ble brukt mellom 750 og 1050 e.Kr.
Se Angelsaksisk mytologi og Gammelhøytysk
Götaland
Götaland, markert med brunt Kart over Sveriges tre historiske landsdeler samt Österland i Finland. Götaland er en av Sveriges tre landsdeler, de to andre er Svealand og Norrland.
Se Angelsaksisk mytologi og Götaland
Germania (Tacitus)
Utsikt over skogkledte Nürburg i dagens Tyskland. Germania (latinsk tittel: De Origine et situ Germanorum), skrevet av Gaius Cornelius Tacitus rundt år 98, er et etnografisk arbeid om germanske stammer utenfor det romerske riket.
Se Angelsaksisk mytologi og Germania (Tacitus)
Germansk mytologi
Germansk mytologi refererer til felles myter og mytologi som tilhører folkene som snakket germanske språk i førkristen tid.
Se Angelsaksisk mytologi og Germansk mytologi
Germansk religion
Nøkken som en blakk hest i sommernatta tegnet av Theodor Kittelsen 1909. Gamle historier om vannvetter som skaper seg om til en hest finnes i flere land. Romerske Tacitus vitnet om at germanerne holdt hvite hester som hellige dyr i hellige lunder. Frøya i dvergenes hule, illustrasjon fra 1800-tallet.
Se Angelsaksisk mytologi og Germansk religion
Gregor I den store
Gregor I den store (født ca. 540, død 12. mars 604) var pave fra 3. september 590 til sin død.
Se Angelsaksisk mytologi og Gregor I den store
Grendel
Grendel er en av tre antagonister i det gammelengelske heltediktet Beowulf, som ble skrevet rundt år 750.
Se Angelsaksisk mytologi og Grendel
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Se Angelsaksisk mytologi og Gresk
Gresk religion i antikken
Zevs, den øverste gud, konge av andre guder, kontrollerte himmelen og tordenen. Gresk religion i antikken besto av en samling av trosforestillinger og ritualer som ble praktisert i form av både populær offentlig religion og kulter.
Se Angelsaksisk mytologi og Gresk religion i antikken
Hedenskap
Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.
Se Angelsaksisk mytologi og Hedenskap
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Se Angelsaksisk mytologi og Hellenisme
Hellig lund
date.
Se Angelsaksisk mytologi og Hellig lund
Hengest av Kent
Hengest og broren Horsa, vignett i Edward Parrotts ''Pageant of British History'' (1909) Et noe forvitret steinmonument av Hengest og Horsa i byen Bünde, Kreis Herford, i den tyske provinsen Westfalen. Hengest eller Hengist (død ca. 488) var en legendarisk konge i Kent i det sørøstlige England.
Se Angelsaksisk mytologi og Hengest av Kent
Hest
* Liste over hesteraser Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae).
Se Angelsaksisk mytologi og Hest
Himmelen
Beatrice skuer sammen opp mot den høyeste himmel. ''Den guddommelige komedie'', illustrasjon av Gustave Doré. Himmelen er en forestilling om menneskets tilstand etter jordelivet som forekommer på varierende måter innen en rekke religioner og filosofiske systemer.
Se Angelsaksisk mytologi og Himmelen
Hingst
En hingst av rasen engelsk fullblods. En hingst er en hannhest som ikke har blitt kastrert.
Se Angelsaksisk mytologi og Hingst
Horsa av Kent
Minneplakett for Horsa i Walhalla ved Regensburg i Tyskland. Horsa, sammen med broren Hengest, var to semi-legendariske høvdinger som skal ha ledet den første invasjonen av germanske stammer (anglere, saksere og jyder) av Britannia på 400-tallet etter at romerne hadde trukket seg ut.
Se Angelsaksisk mytologi og Horsa av Kent
Idol
javanesisk idol, en hellig gudestatue. gullkalven'' av Nicolas Poussin henspiller på fortellinga i Det gamle testamentet der israelfolket i sin ørkenvandring begynte å tilbe et '''idol''' som en avgud da Moses var fraværende. Idol (til norsk fra latin, via gresk, «bilde, syn») er et gudebilde som dyrkes som en avgud.
Se Angelsaksisk mytologi og Idol
Ikonografi
Ikonografi er et kunsthistorisk begrep som undersøker ideene og motivenes innhold i et kunstverk, og som således studerer identifikasjon, beskrivelse og fortolkning av bilders innhold.
Se Angelsaksisk mytologi og Ikonografi
Indoeuropeere
Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr.
Se Angelsaksisk mytologi og Indoeuropeere
Ing
Ing er kortform av det norrøne gudenavnet Yngve, som er et annet navn på guden Frøy.
Se Angelsaksisk mytologi og Ing
Interpretatio graeca
Akeloos i Hellas), 1. hundreåret e.Kr. Interpretatio graeca er et latinsk begrep for en felles tendens hos antikkens greske forfattere til å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden.
Se Angelsaksisk mytologi og Interpretatio graeca
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Se Angelsaksisk mytologi og Irland
Jotun
Mårten Eskil Winges «Tors strid med jättarna» fra 1872 viser tordenguden Tors kamp mot jotner. Jotnen Surt (Surtr) som vokter Muspellsheimen med ildsverd framstilt i en britisk bokillustrasjon 1909. En jotun eller jotne (flertall jotner), også kalt turse, rimturse, jutul, jøtul og gyger (kvinnelig jotne), er en kjempemessig skapning i norrøn mytologi som holder til i Jotunheim, der borgen eller stedet Utgard ligger.
Se Angelsaksisk mytologi og Jotun
Jul
Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503. Julenissen har blitt det fremste folkereligiøse og ikke-religiøse symbolet på – og personifikasjonen av – vestlig julefeiring. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en gammeldags ''Father Christmas'' med granbar eller kristtorn i håret, julemat og et barn i armene, ridende på en julebukk i et vinterlandskap.
Se Angelsaksisk mytologi og Jul
Jyder
''Den jyske halvøya'' med Sydslesvig (''brunt''), historisk en del av Jylland, og Holstein (''gult''), ikke en del av Jylland, men en del av den jyske halvøya. Jyder var et germansk folkeslag i Jylland i Danmark, og er også dagens betegnelse for innbyggerne i Jylland.
Se Angelsaksisk mytologi og Jyder
Katolisisme
Katolisisme er et begrep som viser til Den katolske kirkes tro i sin helhet, herunder kirkens teologi og dogmatikk, etikk, spiritualitet og organisering.
Se Angelsaksisk mytologi og Katolisisme
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Se Angelsaksisk mytologi og Keltere
Keltisk kristendom
Keltisk høykors ved Knock nær Belfast. Irland regnes som symbolet på keltisk kristendom. Sankt Patrick, Irlands apostel. Keltisk kristendom, også kalt for den keltiske eller gæliske kirke eller øykristendom, refererer til kristendommen rundt Irskesjøen i tidlig middelalder på 400-tallet og 500-tallet blant keltiske/britonske folk.
Se Angelsaksisk mytologi og Keltisk kristendom
Kongedømmet East Anglia
Østanglerne i forhold til de andre angelsaksiske rikene ca år 600. Kongedømmet East Anglia eller Østanglernes rike (angelsaksisk Ēast Engla rīce) var bosetning til den germanske stammen anglerne som utviklet seg til en kongedømme i angelsaksiske England i tidlig middelalder.
Se Angelsaksisk mytologi og Kongedømmet East Anglia
Kongedømmet Essex
Kongeriket Essex Kongedømmet Essex (angelsaksisk: Ēast Seaxna Rīce, «kongeriket til østsakserne»; latin: Regnum Orientalium Saxonum) var ett av sju tradisjonelle kongedømmer i det såkalte angelsaksiske heptarkiet.
Se Angelsaksisk mytologi og Kongedømmet Essex
Kongedømmet Kent
Kongedømmet Kent Kongedømmet Kent (angelsaksisk: Cantaware Rīce (kongeriket til kenterne); latin: Regnum Cantuariorum) var et angelsaksisk kongerike i tidlig middelalder i et område som i dag er sørøstlige England.
Se Angelsaksisk mytologi og Kongedømmet Kent
Kongedømmet Mercia
Mercia, det mørkegrønne området er det opprinnelige riket, det lysegrønne viser rikets største utbredelse Mercia (angelsaksisk: Miercna rīce), også stavet Mierce, var i tidlig middelalder et av de angelsaksiske kongedømmene i dagens England.
Se Angelsaksisk mytologi og Kongedømmet Mercia
Kongedømmet Sussex
Det tradisjonelle grevskapet Sussex Kongedømmet Sussex (angelsaksisk Sūþseaxna rīce, «kongeriket til sørsakserne») var i tidlig middelalder en saksisk bosetning og senere en uavhengig kongerike, et av de angelsaksiske kongedømmene i dagens England.
Se Angelsaksisk mytologi og Kongedømmet Sussex
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Se Angelsaksisk mytologi og Kosmologi
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Se Angelsaksisk mytologi og Kristendom
Larer
''Lar familiaris'' (1. århundre), ''Museo Arqueológico Nacional'', Madrid). Larer, i entall lar og på latin lares, laris og lar, var i den romerske religionen skytsånder.
Se Angelsaksisk mytologi og Larer
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Se Angelsaksisk mytologi og Latin
Lørdag
Lørdag er i Norge ukens sjette og nest siste dag (etter endring gjort fra den 1. januar 1973).
Se Angelsaksisk mytologi og Lørdag
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Se Angelsaksisk mytologi og Legende
Likbrenning
Kremasjon i Ubud, Bali Likbrenning eller kremasjon er en metode for destruksjon av avdødes biologiske rester.
Se Angelsaksisk mytologi og Likbrenning
Lothian
Lothian (skotsk-gælisk: Lodainn; skotsk: Lowden) er en region av det skotske lavlandet, beliggende mellom de sørlige kystene av Firth of Forth og høydene Lammermuir Hills.
Se Angelsaksisk mytologi og Lothian
Magi
Magi kan defineres som handlinger i den hensikt å påvirke ikke-sansbare fenomener.
Se Angelsaksisk mytologi og Magi
Mandag
Måne som i norrøn mytologi var en personifisering av månen. Mandag er ifølge den internasjonale standarden ISO 8601 den første dagen i uka.
Se Angelsaksisk mytologi og Mandag
Mellitus av Canterbury
Mellitus av Canterbury (død 24. april 624 i Canterbury) var første biskop av London og tredje erkebiskop av Canterbury.
Se Angelsaksisk mytologi og Mellitus av Canterbury
Metafor
Synne A. Salvesen, 2014 Metaforer er ord, språklige uttrykk eller ulike former for billedspråk som brukes med overført betydning.
Se Angelsaksisk mytologi og Metafor
Midgard
'''a:miþkarþi''', norrønt ''à Miðgarði'' i betydningen «i Midgard» som er bevitnet på Fyrbyrunesteinen (utsnitt) i Södermanland, Sverige. Midgard (norrønt Miðgarðr, «den inngjerda verden i midten») er i norrøn mytologi menneskenes boplass, et av de ni hjem.
Se Angelsaksisk mytologi og Midgard
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Se Angelsaksisk mytologi og Midtøsten
Misjon
Denne artikkelen handler om kristen ytremisjon. Misjon fra latin: missio, «å sende ut», blir brukt om utadrettet virksomhet for å omvende, bevisstgjøre eller styrke menneskers forhold til den religionen og trosretningen misjonen har utgangspunkt i. Misjonsbegrepet er brukt om utadrettet informerende virksomhet om trosspørsmål i flere religioner, men ofte brukes «misjon» der det menes «kristen ytremisjon».
Se Angelsaksisk mytologi og Misjon
Mjød
Mjød er en alkoholholdig drikk som brygges av honning, vann og gjær.
Se Angelsaksisk mytologi og Mjød
Muntlig litteratur
type.
Se Angelsaksisk mytologi og Muntlig litteratur
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Se Angelsaksisk mytologi og Myte
Nederlandene
thumb Nederlandene (nederlandsk: De Lage Landen eller de Nederlanden; fransk: les Pays Bas) er en historisk betegnelse i geografisk betydning av begrepet på området i nordvestlige Europa som i dag omfatter særskilt statene Nederland og Belgia.
Se Angelsaksisk mytologi og Nederlandene
Njord
«Njord lengter etter havet», illustrasjon av W. G. Collingwood (1908). Njord (norrønt Njǫrðr, muligens fra urnordiske Nerthuz, oldgermansk *Nerþuz, således beslektet med navnet Njord, se Nerthus) er sjøfartens eller havets gud i norrøn mytologi.
Se Angelsaksisk mytologi og Njord
Norden
Norden er et geografisk og kulturelt område som utgjøres av de nordeuropeiske landene Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island.
Se Angelsaksisk mytologi og Norden
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Se Angelsaksisk mytologi og Norge
Norrøn mytologi
Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872.
Se Angelsaksisk mytologi og Norrøn mytologi
Northumbria
Nordlige og midte England rundt år 802. Dansk-angelsaksiske jarldømmer rundt år 1025. Northumbria er markert i gult. Northumbria (angelsaksisk: Norþhymbra rīce, «kongeriket til northumbererne») var i middelalderen et av de angelsaksiske kongedømmene i dagens England i tiden 653–954.
Se Angelsaksisk mytologi og Northumbria
Nowellkodeksen
Første side av ''Beowulf'', bevart i den noe ødelagte ''Nowellkodeksen''. Nowellkodeksen, eller Cotton Vitellius A. xv, er det ene av fire betydelige angelsaksiske manuskripter eller kodekser.
Se Angelsaksisk mytologi og Nowellkodeksen
Nymfe (mytologi)
Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).
Se Angelsaksisk mytologi og Nymfe (mytologi)
Odin
Odin på Sleipner avbildet på en norrøn billedstein fra Gotland. Den enøyde Odin med ravnene Hugin og Munin framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. ''Odin som vandringsman'' av Georg von Rosen 1886 Odin (norrønt: Óðinn) er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene, og er kjent under en rekke tilnavn.
Se Angelsaksisk mytologi og Odin
Onsdag
Onsdag (norrønt: óðinsdagr, «Odins dag»), Bokmålsordboka er ukas tredje dag i land som regner mandag som ukens første dag.
Se Angelsaksisk mytologi og Onsdag
Oskorei
Maleriet «Åsgårdsreien» av Peter Nicolai Arbo (1872).Oskoreia, ofte forstått og skrevet som Aasgaardsreiden (Åsgårdsreia) eller Asgaardsreien av 1800-tallets nasjonalromantikere, er i norsk folketro et nokså broket følge av urolige døde sjeler.
Se Angelsaksisk mytologi og Oskorei
Paganisme
Paganisme er en internasjonal gruppebetegnelse på forskjellige eldgamle naturreligioner som dyrker en ikke-monoteistisk guddom.
Se Angelsaksisk mytologi og Paganisme
Påske
Jesu død og oppstandelse, med oppshystandelsesshyfesten som selve høyde­punktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt av Diego Velázquez (1599–1660). Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene.
Se Angelsaksisk mytologi og Påske
Poesi
Verdens eldst kjente kjærlighetsdikt, sumerisk terrakotta-tavle fra Nippur i Irak 2037-29 f.Kr., Orientmuseet i Istanbul. Poesi er den formen av skjønnlitteraturen som omfatter dikt og diktekunst, det vil si diktning i bundet form, særlig på vers.
Se Angelsaksisk mytologi og Poesi
Polyteisme
Polyteisme er troen på, eller dyrkelsen av, flere guder.
Se Angelsaksisk mytologi og Polyteisme
Rædwald av East Anglia
Rædwald (angelsaksisk: Rædwald; latin: Raedwaldus, Reduald; død 624) var en konge av East Anglia, et angelsaksisk kongrike i tidlig middelalder som omfattet dagens engelske grevskap Norfolk og Suffolk.
Se Angelsaksisk mytologi og Rædwald av East Anglia
Relieff
Nedsenket relieff (''relief en creux'') brukt på husalter fra det 18. egyptiske dynasti og som viser Akhenaten, Nefertiti og tre av døtrene deres. Denne reliefftypen er karakteristisk for oldtidas Egypt. Karakteristisk flatt ''lavrelieff'' eller ''bas-relief'' fra Assyria viser kong Assurnazirpal II fra 800-tallet f.
Se Angelsaksisk mytologi og Relieff
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.
Se Angelsaksisk mytologi og Romerriket
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Se Angelsaksisk mytologi og Romersk mytologi
Runer
Einangsteinen, som er ett av de eldste runefunnene. Rune (fra det norrøne rún, som betyr «hemmelighet») kan ha en rekke betydninger, men brukes oftest om flere beslektede typer skriftsystem som ble brukt i de germanske områdene fra tiden like etter vår tidsregning og frem til omkring reformasjonen – og enkelte isolerte steder helt frem til 1800-tallet.
Se Angelsaksisk mytologi og Runer
Saksere
Romerriket under Hadrian (117–138), opprinnelsesområdet til sakserne vises, i stor grad dagens Schleswig-Holstein Saksere (latin: saxones; angelsaksisk: seaxe; gammelsaksisk: sahson; nedertysk: sassen; tysk: sachsen; nederlandsk: saksen) var en gruppe av germanske stammer som først ble omtalt i skriftlige kilder for å være lokalisert i nærheten av kysten av Nordsjøen i hva som i dag er Tyskland (Gamle Sachsen) i sen romersk tid.
Se Angelsaksisk mytologi og Saksere
Salomo og Saturn
Salomo og Saturn er et angelsaksisk diskusjonsdikt som er bevart i en rekke tekstfragmenter.
Se Angelsaksisk mytologi og Salomo og Saturn
Søndag
Søndag er siden 1973 blitt regnet som den siste dagen i uken ifølge standarden ISO 8601, som også Norge har gjort til formell norm.
Se Angelsaksisk mytologi og Søndag
Sørgermansk mytologi
Gjengivelse av runeinskripsjon på Pforzen-brosjen. (cf. Düwel, side 19) Sørgermansk mytologi eller kontinental germansk mytologi er en undergruppe av germansk mytologi (som også norrøn (nordlig) og angelsaksisk mytologi (vestlig) tilhørte) som går tilbake til sørgermansk polyteisme som ble praktisert i deler av Sentral-Europa i førkristen tid, fra før den gradvise innføringen av kristendommen i løpet av 500-tallet til 700-tallet, men ble delvis opprettholdt i muntlige legender, og middelhøytyske epos i løpet av middelalderen.
Se Angelsaksisk mytologi og Sørgermansk mytologi
September
September er årets niende måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen.
Se Angelsaksisk mytologi og September
Skjebne
Greske Ødipus kunne ikke unnslippe den skjebne som var bestemt for ham. Etter maleri av Charles Francois Jalabeat, ''Antigone leder Ødipus ut av Theben''. Musée des Beaux Arts, Marseille. Skjebne eller lagnad refererer til en forutbestemt rekke av hendelser.
Se Angelsaksisk mytologi og Skjebne
Skottland
Skottland (engelsk/skotsk: Scotland, skotsk-gælisk: Alba) er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna.
Se Angelsaksisk mytologi og Skottland
Solverv
Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule. thumb Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.
Se Angelsaksisk mytologi og Solverv
Spådomskunst
Tycho Brahes Fra Nasjonalbibliotekets samlinger Spådomskunst (å spå, fra norrønt spá, beslektet med latinske specere, 'å se') er kunsten å forutse framtidige hendelser ved hjelp av overnaturlige krefter som synskhet, tegn i omgivelsene eller beskjeder fra åndemakter.
Se Angelsaksisk mytologi og Spådomskunst
Storbritannia (øy)
Storbritannia (Great Britain) er en øy utenfor den vestlige kysten av Europa.
Se Angelsaksisk mytologi og Storbritannia (øy)
Sutton Hoo
Kopi av hjelmen fra Sutton Hoo Sutton Hoo er et høydedrag i Suffolk i England, øst for landsbyen Woodbridge og omtrent 12 km øst for Ipswich.
Se Angelsaksisk mytologi og Sutton Hoo
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Se Angelsaksisk mytologi og Sverige
Symbolisme
''«La mort du fossoyeur»'' («Graverens død») av Carlos Schwabe er et visuelt compendium av symbolistiske motiver: Død, engler, snø, og figurenes dramatiske positurer. ''Fjelltoppen,'' et maleri av Cesare Saccaggi fra 1912.
Se Angelsaksisk mytologi og Symbolisme
Tacitus
Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (født ca. 56, død ca. 120 e.Kr.) var en romersk senator og historiker.
Se Angelsaksisk mytologi og Tacitus
Tirsdag
«Mellom-uke» Tirsdag er den andre dagen i arbeidsuka, mellom mandag og onsdag, ifølge ISO 8601, den internasjonale standarden for skrivemåte og utveksling av data om dato og tid.
Se Angelsaksisk mytologi og Tirsdag
Toponymi
Toponymi (gresk: τόπος, tópos, «sted» og ὄνομα, ónoma, «navn») er den taksonomiske læren om toponymer (stedsnavn), deres opprinnelse og deres betydning.
Se Angelsaksisk mytologi og Toponymi
Tor
De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100 Tors hammer ble kalt Mjølner og var i norrøn tid et populært motiv som smykke og lykkeamulett. Tegningen viser et 4,6 cm langt kjedevedheng som er formet som Mjølner og laget av sølv dekket med gull.
Se Angelsaksisk mytologi og Tor
Torsdag
Torsdag er i Norge ukas fjerde dag (etter endring fra 1. januar 1973), og oppkalt etter den norrøne guden Tor.
Se Angelsaksisk mytologi og Torsdag
Trolldom
Fargelagt trykk fra 1600-tallet. Trolldom var den juridiske betegnelsen på trolldoms- og hekserikriminalitet, altså lovbrudd, i den tidsperioden hekseprosessene pågikk.
Se Angelsaksisk mytologi og Trolldom
Ty
Krigsguden Ty binder fenrisulven. Akvarell av den svenske eventyrtegneren John Bauer fra 1911. Ty eller Tyr er i den norrøne mytologien krigsguden – han som rår over hvem som skal vinne i strid.
Se Angelsaksisk mytologi og Ty
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis.
Se Angelsaksisk mytologi og Tysk
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Se Angelsaksisk mytologi og Tyskland
Urgermansk
skandinaviske bronsealderkulturens utbredelse, lilla områder sør for Danmark viser Jastorfkulturen på den nordtyske sletten. Urgermansk (forkortet urgerm.) er et rekonstruert urspråk i den germanske greina av det indoeuropeiske språktreet.
Se Angelsaksisk mytologi og Urgermansk
Valkyrje
''Valkyrie'' av Peter Nicolai Arbo. Valkyrien fra Hårby på Fyn.https://www.tv2fyn.dk/fyn/fynbo-finder-lille-krigerkvinde-af-solv-fra-vikingetiden Video om funnet Sølvfigur, Nationalmuseet. Valkyrjer er i den norrøne mytologien kvinnelige dødsvetter.
Se Angelsaksisk mytologi og Valkyrje
Viking
«Danske vikinger invaderer England», framstilt i miniatyrmaleri fra ''Miscellany on the life of St. Edmund'' (engelsk helgenkonge, ca. 840–870) fra 1100-tallet. Stasvogn fra Osebergfunnet i Vestfold. Steigen Sagaspill i Steigen kommune i Nordland bygger på et gammelt sagn fra vikingtiden.
Se Angelsaksisk mytologi og Viking
Volund smed
Volund (norrønt Völundr, gammelhøytysk Walant/Wiolant, tysk Wieland, angelsaksisk Weland/Welund (i diktet Deor), engelsk Wayland) er en legendarisk mestersmed i germansk og norrøn mytologi.
Se Angelsaksisk mytologi og Volund smed
Wales
Wales (walisisk Cymru) er et land som utgjør en del av Storbritannia.
Se Angelsaksisk mytologi og Wales
Wessex
600-tallets England Kart over Wessex med kjente bosetninger og kloster på 800-tallet markert. Kartet blir større ved å klikke på det. Wessex var et av de syv store angelsaksiske kongedømmene (Heptarkiet) i middelalderens England.
Se Angelsaksisk mytologi og Wessex
Wicca
Et pentagram er et vanlig Wicca-symbol Wicca er en løst organisert paganistisk religion som baserer seg på heksekunst.
Se Angelsaksisk mytologi og Wicca
11. århundre
11.
Se Angelsaksisk mytologi og 11. århundre
1973
1973 (MCMLXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Se Angelsaksisk mytologi og 1973
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått.
Se Angelsaksisk mytologi og 20. århundre
4. århundre
Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.
Se Angelsaksisk mytologi og 4. århundre
5. århundre
5.
Se Angelsaksisk mytologi og 5. århundre
7. århundre
7.
Se Angelsaksisk mytologi og 7. århundre
9. århundre
9.
Se Angelsaksisk mytologi og 9. århundre
Se også
Angelsakserne
- Angelsaksere
- Angelsaksisk mytologi
- Hen Ogledd