Raskere tilgang enn browser!
195 relasjoner: Abderos, Afrodite, Agamemnon, Aiskhylos, Akropolis, Alter, Amfidromia, Amfitrite, Anatolia, Antikkens Hellas, Apollon, Ares, Argos, Aristofanes, Aristoteles, Arkadia, Artemis, Athen, Athene, Autolykos, Bibelen, Bueskyting, Cella, Dag Øistein Endsjø, Danmark, Dødsriket, De eleusinske mysterier, Delfi, Demeter, Den trojanske krig, Det gylne skinn, Diana, Dilos, Dionysos, Drama, Dryade, Efesos, Egeerhavet, Egeisk kultur, Eleusis, Elysion, Empiri, Epos, Eros, Etiopia, Etruskere, Europa, Evripides, Festival, Folkemusikk, ..., Frelse, Gaia, Geit, Gnostisisme, Gresk mytologi, Hades, Hefaistos, Hekate, Helt, Hera, Herakles, Herakles’ tolv storverk, Hermafroditos, Hermes, Hesiod, Hestia, Hierarki, Homer, Hybris, Hyperion (mytologi), Hyrdediktning, Iliaden, Indoeuropeere, Islam, Italia, Ithaka, Janus (mytologi), Jason (gresk mytologi), Jomfru, Jonia, Jordskjelv, Julian den frafalne, Juno, Jupiter (gud), Kaos, Kentaur, Khaos, Kharybdis, Koranen, Korint, Kosmogoni, Kristendom, Kult, Kunst, Kyklop, Kylix, Levanten, Libanios, Magna Graecia, Malstrøm, Marmaraøya, Mars (gud), Marseille, Månen, Merkur (gud), Michelangelo, Middelalderen, Middelhavet, Midtøsten, Minerva, Minoisk kultur, Minotauros, Mircea Eliade, Mithras-kulten, Mykensk kultur, Mysteriereligion, Myte, Mytologi, Neolittisk tid, Neptun (gud), Nereider, Nymfe (mytologi), Nyplatonisme, Nysa (mytologi), Odysseen, Odyssevs, Olbia (Ukraina), Olympia (Hellas), Olympos, Orakel, Orfisme, Osiris, Paganisme, Pan (mytologi), Pandeisme, Parthenon, Persefone, Peter Paul Rubens, Platon, Polyteisme, Poseidon, Profeti, Proklos, Pytagoras, Quirinus, Rødfigurvaser, Religion, Renessansen, Rhodos, Roma, Romerriket, Romersk mytologi, Romersk religion, Romulus og Remus, Samos, Samothraki, Sandro Botticelli, Satyr, Sicilia, Sjamanisme, Skapelsesmyte, Skjebne, Skylla, Skytia, Sofokles, Solen, Sparta, Spøkelse, Symposion, Syndebukk, Tartaros, Tempel, Teologi, Theodosius den store, Theogonien, Thesevs, Titaner, Trakia, Triton, Troja, Trolldom, Tyche, Ukraina, Universet, Venus, Vin, Votivgave, Vulkan, Walter Burkert, Wicca, Xenofanes, Zevs, Zevstempelet i Olympia, 146 f.Kr., 4. århundre. Utvid indeks (145 mer) »
Abderos
Abderos (gresk: Ἄβδηρος; «krigens sønn») var i gresk mytologi en guddommelig helt, i henhold til Pseudo-Apollodorus en sønn av Hermes, og hyponym for den greske byen Abdera i Trakia.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Abderos · Se mer »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Afrodite · Se mer »
Agamemnon
Agamemnon (gresk: Ἀγαμέμνων, «svært resolutt») er en av de mest kjente heltene fra gresk mytologi.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Agamemnon · Se mer »
Aiskhylos
Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Aiskhylos · Se mer »
Akropolis
Nike (oppe til venstre). Akrokorint Akropolis (gresk: ἀκρόπολις, sammensatt av ἄκρος, ákros, «høyest, øverst» og πόλις, pólis, «bystat, by») er en betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, som i senere tid fikk templer, altere og statuer til ære for gudene.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Akropolis · Se mer »
Alter
Pergamonalteret i Berlin er et monumentalalter viet til Zevs Alteret i St. Mary Redcliff kirken, Bristol, England Alter, av latin alta ara, høyt offersted, er i ikke-kristen betydning brukt om et oppbygget sted der en la gaver til en gud, eller et sted for ofring eller andre kulthandlinger.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Alter · Se mer »
Amfidromia
Amfidromia (gresk: τὰ Ἀμφιδρόμια; «sirkulasjon») var i antikkens Hellas en seremoniell festival i Athen og Attika som ble feiret den femte eller sjuende dagen etter et barns fødsel.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Amfidromia · Se mer »
Amfitrite
Jørleif Uthaugs skulptur ''Amfitrite, bølgen og havfuglene'' ble avduket i Porsgrunn i 1985. Amfitrite (gresk Ἀμφιτρίτη) er i antikk gresk mytologi en nereide, en sjøgudinne.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Amfitrite · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Anatolia · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Antikkens Hellas · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Apollon · Se mer »
Ares
Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Ares · Se mer »
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Argos · Se mer »
Aristofanes
Aristofanes (gresk: Ἀριστοφάνης; født ca. 450 f.Kr., død ca. 385 f.Kr.) var en attisk komediedikter i antikkens Hellas.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Aristofanes · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Aristoteles · Se mer »
Arkadia
Arkadia (gresk: Αρκαδία) er et landskap i Hellas, midt på Peloponnes.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Arkadia · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Artemis · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Athen · Se mer »
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Athene · Se mer »
Autolykos
Autolykos (gresk: Αὐτόλυκος, «Ulven selv») var sønn av guden Hermes og Khione, ektemann av Neaera eller i henhold til Homer, med Amfithea.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Autolykos · Se mer »
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Bibelen · Se mer »
Bueskyting
Bueskyting Bueskyting er skyting med pil og bue.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Bueskyting · Se mer »
Cella
Formgivningen til et tempel med ''cella'' framhevet i midten. Cella (latin: «lite kammer»), eller naos (gresk: «tempel»), er det innerste rommet i et mesopotamisk, gresk og romersk tempel i særlig klassisk arkitektur som rommet gudebilde.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Cella · Se mer »
Dag Øistein Endsjø
Dag Øistein Endsjø (født 11. november 1968 i Ann Arbor, Michigan) er en norsk religionsforsker, samfunnsdebattant, skribent og menneskerettighetsaktivist.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Dag Øistein Endsjø · Se mer »
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Danmark · Se mer »
Dødsriket
Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Dødsriket · Se mer »
De eleusinske mysterier
Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.
Ny!!: Gresk religion i antikken og De eleusinske mysterier · Se mer »
Delfi
Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Delfi · Se mer »
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Demeter · Se mer »
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Den trojanske krig · Se mer »
Det gylne skinn
calyx krater, ca. 340–330 f.Kr. Det gylne skinn (gresk: Χρυσόμαλλον Δέρας; georgisk: ოქროს საწმისი) er i gresk mytologi pelsen og skinnet til en gullhåret og bevinget bukk som befant seg i det antikke kongeriket Kolchis (i dagens Georgia).
Ny!!: Gresk religion i antikken og Det gylne skinn · Se mer »
Diana
Diana kan sikte til.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Diana · Se mer »
Dilos
Dilos (gresk: Δήλος) er en gresk øy som ligger ved siden av øya Mykonos i midten av øygruppen Kykladene.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Dilos · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Dionysos · Se mer »
Drama
Albert Greiner som Ødipus i 1896. Herbert Beerbohm Tree som Hamlet i 1892 Drama, kortversjon av dramatikk (.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Drama · Se mer »
Dryade
''The Dryad'' av Evelyn De Morgan. Dryader var skognymfer som i gresk mytologi bodde i trær.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Dryade · Se mer »
Efesos
Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Efesos · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Gresk religion i antikken og Egeerhavet · Se mer »
Egeisk kultur
Egeisk kultur (synonymt med Gresk bronsealder) er den betegnelsen man bruker på de tidligste sivilisasjonene i og omkring Hellas.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Egeisk kultur · Se mer »
Eleusis
Eleusis (gammelgresk Ἐλευσίς, Eleusis) eller det moderne navnet Eleusina (gresk: Ελευσίνα, Elefsina) er en by og kommune i Vest-Attika i Hellas.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Eleusis · Se mer »
Elysion
Elysion (gresk Ἠλύσια πεδία, latin Elysium), også omtalt som de elysiske marker eller den elyseiske sletten, var i følge gresk og romersk mytologi et paradisisk sted som gode, heroiske og rettskafne mennesker kommer til når de dør.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Elysion · Se mer »
Empiri
Empiri (fra gresk empeirikós.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Empiri · Se mer »
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Epos · Se mer »
Eros
Statue av Eros med speil. Fra antikkens Hellas, 100-tallet f.Kr. Eros er en av gudene for kjærligheten i gresk mytologi.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Eros · Se mer »
Etiopia
Etiopia (amharisk: ኢትዮጵያ, ʾĪtyōṗṗyā), offisielt Den føderale demokratiske republikk(en) Etiopia (amharisk: ye-Ītyōṗṗyā Fēdēralāwī Dīmōkrāsīyāwī Rīpeblīk), er en føderal republikk på Afrikas horn, nordøst i Afrika.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Etiopia · Se mer »
Etruskere
Etruskerne var et kulturfolk i antikkens Italia og Korsika fra 700-tallet f.Kr.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Etruskere · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Europa · Se mer »
Evripides
Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Evripides · Se mer »
Festival
Festival: fra Åbos middelaldermarked 2005 i Finland. Oxegen-festivalen er den største årlige musikkfestival på Irland. Festival for fyrverkeri i Singapore i 2006. En festival er en anledning for festlighet eller feiringer, spesielt en dag eller en tid av religiøs betydning som skjer ved faste tidsrom eller ved visse mellomrom.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Festival · Se mer »
Folkemusikk
Hardangerfele knyttes til norsk folkemusikk Folkedansere fra Færøyene Myllarguten (1801-72), en av Norges mest legendariske spelemenn. Folkemusikk, i begrepets opprinnelige mening, er «folkets musikk», musikk av og for folket i motsetning til mer sofistikert kunstmusikk for de høyere samfunnslag.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Folkemusikk · Se mer »
Frelse
I kristendommen er Jesu soning på korset sentralt for frelse. Frelse kan være et generelt synonym for redning, men brukes spesielt i religiøse sammenhenger hvor det betegner frigivelse fra synd eller frigivelse fra gjenfødelsens syklus, innpass i Guds rike og et evig liv.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Frelse · Se mer »
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Gaia · Se mer »
Geit
* se inndeling! Geit (Capra hircus) kalles også tamgeit og er et domestisert klovdyr i slekten geiter (Capra), som videre inngår i gruppen sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae).
Ny!!: Gresk religion i antikken og Geit · Se mer »
Gnostisisme
«Kunnskap», veggmaleri av Robert Reid (1896), Thomas Jefferson Building, Washington, D.C. Gnostisisme er en samlebetegnelse på en gruppe religiøse, synkretiske og filosofiske mysteriereligioner og sekter som hadde en betydelig utbredelse i hellenistisk-romersk tid, senantikken og i den tidlige kristne kirke som var særlig forent i læren om at det materielle kosmos var skapt av en ufullkommen gud, «demiurgen», med en del pneuma (pust eller sjel) av en enestående Gud, som er referert til ved tallrike begreper som pleroma («fylden» eller «Den gode Gud»).
Ny!!: Gresk religion i antikken og Gnostisisme · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Gresk mytologi · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Hades · Se mer »
Hefaistos
Hefaistos, etter et maleri av Rubens Hefaistos (gresk Ἥφαιστος Hêphaistos) var en gresk gud hvis romersk ekvivalent var Vulkan; han var guden for teknologi, smeder, håndverkere, mekanikere, billedhuggere, metall og metallurgi, og ild.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Hefaistos · Se mer »
Hekate
''Hekate'' av William Blake, 1795 Hekate (gresk: Ἑκάτη) er en gudinne i gresk mytologi, en av titanene som ikke ble styrtet ned til Tartaros i titanomachien.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Hekate · Se mer »
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Helt · Se mer »
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Hera · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Herakles · Se mer »
Herakles’ tolv storverk
Romersk relieff (200-tallet e.Kr.) avbilder en sekvens fra Herakles storverk, fra venstre og mot høyre løven fra Nemea, hydraen fra Lerna, det erymanthiske villsvin, den keryneiske hind, de stymfaliske fuglene, Hippolytas jomfrubelte, Geryons staller, den kretiske tyren og Diomedes' ville hester. Herakles' tolv storverk (gresk: δωδέκαθλος, dodekathlos) er en serie episoder med botsøvinger av helten Herakles som inngår i gresk mytologi.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Herakles’ tolv storverk · Se mer »
Hermafroditos
Hermafroditos (gresk: Ἑρμαφρόδιτος), var i henhold til gresk mytologi det tvekjønnede avkommet til Hermes og Afrodite.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Hermafroditos · Se mer »
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Hermes · Se mer »
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Ny!!: Gresk religion i antikken og Hesiod · Se mer »
Hestia
Hestia, avbildning fra O. Seyffert, ''Dictionary of Classical Antiquities'', 1894. Hestia (gresk: Ἑστία) var i gresk mytologi ildstedets og familiens gudinne.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Hestia · Se mer »
Hierarki
Hierarki betyr «rangordning».
Ny!!: Gresk religion i antikken og Hierarki · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Homer · Se mer »
Hybris
Svart-keramikk (550 f.Kr.) som viser Prometheus som soner straffen, tjoret til en kolonne. Hybris (fra gresk ὕβρις) er et etisk uttrykk med sine røtter i gresk mytologi for det at et menneske i overmot eller hovmod går ut over de grensene som gudene har satt for menneskelige handlinger.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Hybris · Se mer »
Hyperion (mytologi)
Hyperion (gresk: Ὑπερίων, «Den høye» eller «Som er ovenpå»/«Vokter ovenfra»), Theoi Project var i henhold til gresk mytologi en av de tolv titaner, sønn av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Ny!!: Gresk religion i antikken og Hyperion (mytologi) · Se mer »
Hyrdediktning
Ludwig Richters ''Frühlingsabend'' («Vårkveld») (''Pastoral''), 1844. nyklassisistisk stilverk av Cesare Saccaggi. Hyrdediktning, også kalt «pastoral diktning» eller «bukolisk diktning», er en betegnelse for litterære sjangre i bunden eller ubunden form, det være seg poesi, epikk eller drama, som har som felles tema hyrdelivet, det idylliske landlivet, fred og gleder, gjete sauer i henhold til sesongene, enkle menneskers idealiserte gjøremål i landlige omgivelser.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Hyrdediktning · Se mer »
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Iliaden · Se mer »
Indoeuropeere
Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr. Urindoeuropeiske urhjem i henhold til steppehypotesen (mørk grønn) og spredningen av dagens indoeuropeiske språk i Eurasia (lys grønn). Indoeuropeere er de folk som snakket indoeuropeiske språk.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Indoeuropeere · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Islam · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Italia · Se mer »
Ithaka
Ithaka (gresk Ιθάκη, Itháki) er en gresk øy i Det joniske hav, med et flateareal på 120 km² stor og har litt mer enn tre tusen innbyggere ifølge folketelling av 2010.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Ithaka · Se mer »
Janus (mytologi)
Statue av Janus i Vatikanet Janus (eller Ianus) er i romersk mytologi guden for portene, dørene, døråpningene, alle begynnelser og enhver slutt.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Janus (mytologi) · Se mer »
Jason (gresk mytologi)
Jason (gresk: Ἰάσων, Iásōn) var i henhold til gresk mytologi en mytisk helt som ble berømt for sin rolle som høvding av argonautene i letingen etter det gylne skinn i årene før den trojanske krigen.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Jason (gresk mytologi) · Se mer »
Jomfru
Ordet jomfru kommer opprinnelig av det tyske «Jungfrau», det vil si «ung kvinne eller frue», og kan bety flere ting.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Jomfru · Se mer »
Jonia
Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Jonia · Se mer »
Jordskjelv
FNs hovedkvarter slik det så ut etter jordskjelvet i Haiti 2010 jordskjelvet i Kashmir i oktober 2005. Dette jordskjelvet hadde magnitude 7,6 på Richters skala, og førte til at bygninger kollapset Skadene etter jordskjelvet i Kobe 1995 ble estimert til 10 billioner yen Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen eller øvre del av mantelen, den såkalte litosfæren.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Jordskjelv · Se mer »
Julian den frafalne
Julian (latin: Flavius Claudius Julianus Augustus; gresk: Φλάβιος Κλαύδιος Ἰουλιανός Αὔγουστος), (født 331/332 i Konstantinopel, død 26. juni 363 i nærheten av Maranga ved Tigris), også kjent som Julian den frafalne og som Julian filosofen, var romersk keiser fra 361 til 363, og var også filosof og forfatter av gresk litteratur.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Julian den frafalne · Se mer »
Juno
''Juno Sospita'', kopi ved Pushkinmuseet i Moskva, basert på en originalstatue ved Vatikanmuseene. Juno var den høyeste gudinne i romersk mytologi.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Juno · Se mer »
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Jupiter (gud) · Se mer »
Kaos
Kaos har flere betydninger.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Kaos · Se mer »
Kentaur
Kentaur (gresk: Κένταυρος, Kéntauros; latin: centaurus) eller hippokentaur er et fabeldyr eller daimon fra gresk mytologi som er tenkt som et vesen som er delvis hest og delvis menneske; den har et menneskes overkropp og hode, som sitter på kroppen av en hest i stedet for hestens hode og hals.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Kentaur · Se mer »
Khaos
Basilica di Santa Maria Maggiore i Bergamo. Khaos (gresk Xάος), eller Chaos, er i gresk mytologi den opprinnelige eksistenstilstand fra hvor de første gudene oppsto.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Khaos · Se mer »
Kharybdis
Kharybdis (gresk: Χάρυβδις) er i gresk mytologi og diktning et farlig sjøuhyre som truet sjøfarende menn.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Kharybdis · Se mer »
Koranen
Koranen (arabisk ْقُرآن, al-Qur'ān) er islams hellige skrift og består av profeten Muhammeds åpenbaring.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Koranen · Se mer »
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Korint · Se mer »
Kosmogoni
Universet Kosmogoni (fra gresk: οσμογονία, κόσμος, «kosmos, verden» + gone, «fødsel», rotordet av γί(γ)νομαι / γέγονα, «å bli født, forandre seg, komme inn i ny tilstand av værelsen») er læren om eller fortellingen om verdens opprinnelse.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Kosmogoni · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Kristendom · Se mer »
Kult
Kult eller kultus kommer fra latin colere som betyr «å dyrke».
Ny!!: Gresk religion i antikken og Kult · Se mer »
Kunst
Rembrandt van Rijn fra 1642 regnes blant malerkunstens mesterverk. Kunst er en fellesbetegnelse på menneskeskapte fenomener som blir laget for å dekorere og for å dele en opplevelse, fortelling eller følelse.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Kunst · Se mer »
Kyklop
''Polyfemos'', ved Johann Heinrich Wilhelm Tischbein, 1802 (Landesmuseum Oldenburg) Kykloper (jfr. gresk κύκλωψ, «rundøye»), er en art kjemper i gresk mytologi og diktning, kjennetegna ved at de bare har ett øye.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Kyklop · Se mer »
Kylix
Kylix med dansende kvinne av Evergides-maleren, ca. 500 f.Kr.http://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifactBrowser?object.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Kylix · Se mer »
Levanten
Levanten Levanten er et omtrentlig historisk geografisk begrep som viser til et stort område i Sørvest-Asia sør for Taurus-fjellene, begrenset av Middelhavet i vest, den nordlige Arabiske ørken og Mesopotamia i øst.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Levanten · Se mer »
Libanios
Libanios (gresk Λιβάνιος, Libanios; latinsk Libanius; født ca. 314; død ca. 393) var en gresktalende forfatter, lærer i retorikk i Konstantinopel, Nikomedia og Antiokia, velkjent offentlig taler, og en utdannet hedensk sofist i Athen som senere ble kristen.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Libanios · Se mer »
Magna Graecia
Magna Graecia (latin: Stor-Hellas, gresk: Megalê Hellas/Μεγάλη Ἑλλάς) betegner et av områdene som ble kolonisert av greske bosettere fra 800-tallet f.Kr.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Magna Graecia · Se mer »
Malstrøm
Moskenesstraumen på Carta Marina av Olaus Magnus (1539) Saltstraumen ved Bodø Moskenesstraumen mellom Værøy, Mosken og Moskenesøya Corryvreckan, Indre Hebridene Malstrøm og tidevannsstrøm er en kraftig virvelbevegelse i vann.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Malstrøm · Se mer »
Marmaraøya
Marmaraøya er ei tyrkisk øy i Marmarahavet.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Marmaraøya · Se mer »
Mars (gud)
Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana. «Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622. Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Mars (gud) · Se mer »
Marseille
Marseille er en by ved Frankrikes middelhavskyst.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Marseille · Se mer »
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Månen · Se mer »
Merkur (gud)
Statue av Merkur laget av Artus Quellinus (1609–1668). Merkur er utstyrt med merkurstav (''caduceus''), rund, bevinget petasos (solhatt) og talaria (vingesko). Skikkelsen er også iført khlamys, en vandringskappe for menn). Merkur er i romersk mytologi guden for handel, reising og inntjening, og tilsvarte i gresk mytologi til Hermes (gudenes budbringer).
Ny!!: Gresk religion i antikken og Merkur (gud) · Se mer »
Michelangelo
Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni (født 6. mars 1475 i Caprese ved San Sepolcro i Toscana, Italia, død 18. februar 1564 i Roma), kjent som Michelangelo, var en italiensk billedhugger, maler og arkitekt.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Michelangelo · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Middelalderen · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Middelhavet · Se mer »
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Midtøsten · Se mer »
Minerva
USAs faktiske nasjonalbibliotek og fagbibliotek for USAs lovgivende forsamling. Minerva er i romersk mytologi en jomfrugudinne for poesi, medisin, visdom, handel, veving, håndverk, magi, og den som oppfant musikken.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Minerva · Se mer »
Minoisk kultur
Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Minoisk kultur · Se mer »
Minotauros
Minotauros (gresk: Μῑνώταυρος: «Minos' okse»; latin: Minotaurus; etruskisk: Θevrumineś) er et vesen i gresk mytologi som hadde oksehode, oksehale og menneskekropp, eller i henhold til den romerske poeten Ovid et vesen som var «delvis mann og delvis okse».
Ny!!: Gresk religion i antikken og Minotauros · Se mer »
Mircea Eliade
Mircea Eliade (uttale IPA:; født i București, død 22. april 1986 i Chicago) var en rumensk religionshistoriker, filosof og skjønnlitterær forfatter.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Mircea Eliade · Se mer »
Mithras-kulten
Museet i Louvre. '''Først''':Mithras dreper oksen, overvåket av solguden og måneguden. '''Sist''': Mithras sitter med solguden.Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma og Ostia Antica, i Mauretania, Britannia og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Mithras-kulten · Se mer »
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Mykensk kultur · Se mer »
Mysteriereligion
Attis med en frihetshette, terrakottastatue fra Tarsus, 1. eller 2. århundre f.Kr., nå i Louvre.Mysteriereligion er en samlebetegnelse for de religioner som har sentrale ritualer som er hemmelige og som kun må kjennes av de innvidde.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Mysteriereligion · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Myte · Se mer »
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Mytologi · Se mer »
Neolittisk tid
Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Neolittisk tid · Se mer »
Neptun (gud)
Neptun var havguden i romersk mytologi.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Neptun (gud) · Se mer »
Nereider
Romersk mosaikk fra 100-tallet e.Kr. Nereide med et sjøuhyre som minner om en tiger. Nereider er i gresk mytologi de 50 havnymfene som er døtrene til Nerevs og Doris.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Nereider · Se mer »
Nymfe (mytologi)
Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).
Ny!!: Gresk religion i antikken og Nymfe (mytologi) · Se mer »
Nyplatonisme
Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Nyplatonisme · Se mer »
Nysa (mytologi)
Nysa er i gresk mytologi et mytisk fjellområde som ble ulikt assosiert med Etiopia, Libya, Tribalia, eller Arabia av greske mytografer, og området var det tradisjonelle stedet hvor regnnymfene, hyadene, oppdro barneguden Dionysos, den såkalte «Zevs av Nysa».
Ny!!: Gresk religion i antikken og Nysa (mytologi) · Se mer »
Odysseen
Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja) er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden).
Ny!!: Gresk religion i antikken og Odysseen · Se mer »
Odyssevs
Hodet til Odyssevs, fra en marmorgruppe som viste Odyssevs som blinder kyklopen Polyfemos, fra 100-tallet f.Kr. og funnet i Tiberius' villa ved Sperlonga. Odyssevs (gresk: Ὀδυσσεύς), også kjent under det latinske navnet Ulysses (latin: Ulyssēs), var den antikke greske kongen av Ithaka (øyene vest for det greske fastland), og en av heltene i Homers episke dikt Odysseen.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Odyssevs · Se mer »
Olbia (Ukraina)
Olbia og andre greske kolonier langs nordkysten av Svartehavet på 400-tallet f.Kr. Særskilte mynter med delfinmotiv fra Olbia, ca 400-300-tallet f.Kr. Gravstele fra Olbia Portrettbyste av Hera fra Olbia Pontisk Olbia (gresk: Ὀλβία Ποντική) eller Olvia, også Olbiopolis, er en tidligere bosetning fra antikken i det nåværende Ukraina.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Olbia (Ukraina) · Se mer »
Olympia (Hellas)
Olympia (gresk: Ολυμπία, Olympí'a eller Ολύμπια, Olýmpia) er en liten by i Elis, vest på Peloponnes i Hellas, berømt for det arkeologiske stedet ved samme navn som ligger rett ved.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Olympia (Hellas) · Se mer »
Olympos
Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Olympos · Se mer »
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Orakel · Se mer »
Orfisme
En bysantinsk statue av Orfeus. Orfisme var en mysteriekult innenfor gresk religion i antikken, som regnet Orfeus som grunnlegger og profet.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Orfisme · Se mer »
Osiris
Osiris (alternativt Ausir, Asiri eller Ausar) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gud vanligvis identifisert som gud for etterlivet, underverden, og for de døde, men er mer passende som en gud for overgang, oppstandelse, og fornyelse (nytt liv).
Ny!!: Gresk religion i antikken og Osiris · Se mer »
Paganisme
Paganisme er en internasjonal gruppebetegnelse på forskjellige eldgamle naturreligioner som dyrker en ikke-monoteistisk guddom.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Paganisme · Se mer »
Pan (mytologi)
Pan og Eros Pan (IFA: /pæn/, gammelgresk: Πάν (Pán), «alt») var i gresk mytologi en gud (daimon) som ble assosiert med skogen og begjæret.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Pan (mytologi) · Se mer »
Pandeisme
Pandeisme er en filosofi som omfatter en kombinasjon av panteisme og deisme.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Pandeisme · Se mer »
Parthenon
Parthenon (gammelgresk: Παρθενών; gresk: Παρθενώνας, Parthenónas) er et tidligere gresk tempel på akropolis i Athen, og var viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Parthenon · Se mer »
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Persefone · Se mer »
Peter Paul Rubens
Peter Paul Rubens (født 28. juni 1577 i Siegen i Westfalen i Tyskland, død 30. mai 1640 i Antwerpen i Belgia) var en flamsk maler, tegner, grafiker og diplomat som i hovedsak var virksom i Antwerpen.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Peter Paul Rubens · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Platon · Se mer »
Polyteisme
Polyteisme er troen på, eller dyrkelsen av, flere guder.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Polyteisme · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Poseidon · Se mer »
Profeti
En profeti er et budskap som kommer fra en profet, talsmann eller åndelig inspirert budbærer, og som ofte omhandler framtida.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Profeti · Se mer »
Proklos
Proklos (Πρόκλος ὁ Διάδοχος, Próklos ho Diádokhos, født i Konstantinopel ca. 410, oppvokst i Lykia, død 17. april 485 i Athen) var en gresk filosof innen den nyplatonske skole.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Proklos · Se mer »
Pytagoras
Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Pytagoras · Se mer »
Quirinus
Cerialia presentert av Gaius Memmius som edil. Orlin, Eric (2010): ''Foreign Cults in Rome: Creating a Roman Empire'', Oxford University Press, s. 144. Quirinus er i henhold til romersk mytologi en av de eldste gudene i Roma og Romerriket.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Quirinus · Se mer »
Rødfigurvaser
Kvinne ber ved et alter, Attisk rødfigurkylix av Chairias, omkring 505 f.Kr., det Antikke Agora-muséet i Athen Rødfigurpottemakeri var en type pottemakeri som ble utviklet mellom 530 f.Kr av Andokides-maleren i det antikke Hellas og ble brukt til slutten av det tredje århundret.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Rødfigurvaser · Se mer »
Religion
Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Religion · Se mer »
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Renessansen · Se mer »
Rhodos
Rhodos eller Rodos (gresk: Ρόδος, Rodos) er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Rhodos · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Romerriket · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Romersk mytologi · Se mer »
Romersk religion
Mars som viser Romulus og Remus suger melk fra en hunnulv, og gudene representerer romersk topografi som elven Tiberen og Palatinerhøyden Romersk religion ble begynt i den tradisjonelle religion som ble praktisert av befolkningen i byen Roma og Tiberdalen i det sentrale Italia.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Romersk religion · Se mer »
Romulus og Remus
Rhea Silvia og elveguden Tiberinus. Maleri av Peter Paul Rubens, ca. 1616 (Kapitolmuseene i Roma). Romulus og Remus var sagnskikkelser, ifølge tradisjonen Romas grunnleggere, og etter sigende sønner av den romerske krigsguden Mars og vestalinnen Rhea Silvia, datter av Numitor, konge i Alba Longa.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Romulus og Remus · Se mer »
Samos
Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Samos · Se mer »
Samothraki
Samothraki (gresk: Σαμοθράκη) er en gresk øy i nordlige Egeerhavet.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Samothraki · Se mer »
Sandro Botticelli
Sandro Botticelli, egentlige navn Alessandro di Mariano Filipepi (født ca. 1445, død 17. mai 1510), var en italiensk maler i den tidlige renessansen.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Sandro Botticelli · Se mer »
Satyr
Satyr med fløyte på keramikk fra rundt 520–500 f.Kr. Krukke med satyrmotiv En satyr er sammen med silénen det mannlige motstykket til nymfen i gresk mytologi.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Satyr · Se mer »
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Sicilia · Se mer »
Sjamanisme
Bilder av sjamaner blant samer i Norge, fra Sibir og blant inuitter i Alaska. Innen samisk religion hadde sjamanen/noaidien en sentral rolle. Kobberstikk av sørsame med runebomme etter «levende tegninger» av Knud Leem, 1767. Sjamanisme er en praksis som involverer å endre bevissthetstilstander for å oppnå kontakt med åndeverden og være et bindeledd med å kommunisere og kanalisere ut energi eller beskjeder til den fysiske verden.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Sjamanisme · Se mer »
Skapelsesmyte
bot.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Skapelsesmyte · Se mer »
Skjebne
Greske Ødipus kunne ikke unnslippe den skjebne som var bestemt for ham. Etter maleri av Charles Francois Jalabeat, ''Antigone leder Ødipus ut av Theben''. Musée des Beaux Arts, Marseille. Skjebne eller lagnad refererer til en forutbestemt rekke av hendelser.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Skjebne · Se mer »
Skylla
Sextus Pompeius-dinar som viser Skylla og fyrtårnet ved Messina. Skylla (gresk: Σκύλλα, Skylla) var i henhold til gresk mytologi et monster av hunkjønn som levde på den ene siden av et trangt sund, stred eller vannkanal, på motsatt side av motparten Kharybdis.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Skylla · Se mer »
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Skytia · Se mer »
Sofokles
Sofokles (gresk: Σοφοκλῆς, Sophoklēs; født ca. 497/6 f.Kr., død vinteren 406/5 f.Kr.)Sommerstein (2002), s. 41.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Sofokles · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Solen · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Sparta · Se mer »
Spøkelse
går igjen etter døden. Illustrasjonen er fra Charles Dickens' ''En julefortelling'' fra 1843 der den gjerrige Ebenezer Scrooge møter en rekke gjenferd og ånder julenatta som belærer ham om verdien av jul og gavmildhet. Spøkelser (av middelnedertysk spökels, av spöken.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Spøkelse · Se mer »
Symposion
En kvinnelig aulos-musiker underholder mannlige deltakere ved et symposion. Attisk rødfigurmaleri på kratér, ca. 420 f.Kr. Symposion (gresk: συμπόσιον, symposion, fra συμπίνειν, sympinein, «å drikke sammen, sym- «sammen» + posis «drikk») var i antikkens Hellas et drikkegilde.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Symposion · Se mer »
Syndebukk
soningsoffer slik skikken blir bekrevet i Tredje Mosebok i Bibelen. Syndebukk er et menneske eller en gruppe mennesker som urettmessig blir tildelt skyld og ansvar for feil, fiaskoer eller andre konfliktfremkallende forhold.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Syndebukk · Se mer »
Tartaros
Tartaros (gresk: Τάρταρος; latin: Tartarus) er i henhold til opphavelig gresk kosmologi den avgrunn i den greske underverden, som i henhold til gresk mytologi ble benyttet som et underjordisk fangehull med pinsler og kvaler for de onde eller som har fortjent det.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Tartaros · Se mer »
Tempel
Pantheontempelet i Roma består av en sentralbygning og en tempelgavl Ordet tempel har forskjellige betydninger innen arkitektur og religion.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Tempel · Se mer »
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Teologi · Se mer »
Theodosius den store
Theodosius I den store (født 11. januar 347 i Cauca i Hispania, død 17. januar 395 i Milano) var romersk keiser fra 379, først kun i øst, men etter Valentinian IIs død i 392 ble han enehersker over hele riket.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Theodosius den store · Se mer »
Theogonien
Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Theogonien · Se mer »
Thesevs
Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Thesevs · Se mer »
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Titaner · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Trakia · Se mer »
Triton
Triton har flere betydninger.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Triton · Se mer »
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Troja · Se mer »
Trolldom
Fargelagt trykk fra 1600-tallet. Trolldom var den juridiske betegnelsen på trolldoms- og hekserikriminalitet, altså lovbrudd, i den tidsperioden hekseprosessene pågikk.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Trolldom · Se mer »
Tyche
Tyche (fra gresk Τύχη, «hell») kan referere til.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Tyche · Se mer »
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Ukraina · Se mer »
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Universet · Se mer »
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Venus · Se mer »
Vin
430x430pk Vin (fra latin vinum) er en alkoholholdig drikk som fremstilles ved gjæring av druesaft.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Vin · Se mer »
Votivgave
Giovanni Dall'Orto Votivgaver Votivgave (votiv av latin votivus, et høytidelig avgitt løfte) er en gave til Gud eller til det guddommelige, gitt etter et foregående løfte.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Votivgave · Se mer »
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Vulkan · Se mer »
Walter Burkert
Walter Burkert (født 2. februar 1931 i Neuendettelsau i Bayern i Tyskland, død 11. mars 2015 i Uster i kanton Zürich i SveitsChristoph Riedweg: Antike und Anthropologie. Zum Tod des Altphilologen Walter Burkert. I: Neue Zürcher Zeitung, 13. März 2015, internationale Ausgabe, s. 46..) var en av verdens ledende eksperter på gammel gresk religion og kult.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Walter Burkert · Se mer »
Wicca
Et pentagram er et vanlig Wicca-symbol Wicca er en løst organisert paganistisk religion som baserer seg på heksekunst.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Wicca · Se mer »
Xenofanes
Xenofanes (fra byen Kolofon) (født ca. 570 f.Kr, død ca. 485 f.Kr) var en gresk filosof.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Xenofanes · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Zevs · Se mer »
Zevstempelet i Olympia
Zevstempelet er et antikt gresk tempel i Olympia, Hellas, dedikert til den øverste gud i gresk mytologi, Zevs.
Ny!!: Gresk religion i antikken og Zevstempelet i Olympia · Se mer »
146 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gresk religion i antikken og 146 f.Kr. · Se mer »
4. århundre
Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.
Ny!!: Gresk religion i antikken og 4. århundre · Se mer »
Omdirigeringer her:
Antikkens greske religion, Gresk religion.
