Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Areologi

Index Areologi

Areologi, eller Mars' geologi, refererer seg til den vitenskapelige studien av overflaten, skorpen og det indre av planeten Mars.

105 relasjoner: Akvifer, Alba Mons, Albedo, Albor Tholus, Aluminium, Anseris Mons, Ares Vallis, Argyre Planitia, Arsia Mons, Ascraeus Mons, Bane, Banesonde, Bergart, Christiaan Huygens, Chryse Planitia, Det sene tunge bombardementet, Differensiering (planetologi), Dikotomi, Elysium Mons, Elysium Planitia, Fosfor, Gammastrålingsspektrometer, Geodesi, Geofysikk, Geokjemi, Geologi, Geomorfologi, Graben, Grand Canyon, Grunnstoff, Hecates Tholus, Hellas Planitia, Hydrogen, In situ, Isidis Planitia, Jern, Jorden, Jordskorpen, Kalium, Kalsium, Kaosterreng, Karbon, Karbonat, Karbondioksid, Kartografi, Kelvin, Klor, Kosmisk nedslag, Krom, Landform, ..., Landingsfartøy, Litosfære, Magmatisk bergart, Magnesium, Mangan, Mantelen, Mars (planet), Mars Odyssey, Mars’ atmosfære, Marsmeteoritt, Metall, Metan, Meteoritt, Milanković-syklusene, Mississippi (elv), Natrium, Naturlig satellitt, Nedslagskrater, Neologisme, Nikkel, Nord-Amerika, Oksidasjon, Oksygen, Olympus Mons, Organisk forbindelse, Pavonis Mons, Planet, Planetkjerne, Planetologi, Planum Australe, Planum Boreum, Platetektonikk, Regolitt, Riftdal, Romsonde, Science, Shalbatana Vallis, Silikat, Silisium, Skjoldvulkan, Smeltepunkt, Spektrometer, Spenning (mekanikk), Sublimasjon, Svovel, Tørris, Tefra, Terrestrisk planet, Tharsis, Tharsis Montes, Titan (grunnstoff), Topografi, Utforskning av Mars, Valles Marineris, Vulkan. Utvid indeks (55 mer) »

Akvifer

En akvifer eller ferskvannslomme er en bergart eller et sediment (grus/sand) med en betydelig vanngiverevne.

Ny!!: Areologi og Akvifer · Se mer »

Alba Mons

HiRISE-bilde av et utsnitt av kalderaen til Alba Mons Alba Mons Alba Mons (tidligere Alba Patera) er en unik vulkansk struktur nord for Tharsis-regionen på planeten Mars.

Ny!!: Areologi og Alba Mons · Se mer »

Albedo

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Areologi og Albedo · Se mer »

Albor Tholus

Topografisk kart over Albor Tholus og nærområdene Albor Tholus ligger nede til høyre på bildet. Øverst ligger Hecates Tholus og i midten Elysium Mons. Albor Tholus er en utdødd vulkan i Elysium Planitia-regionen på planeten Mars.

Ny!!: Areologi og Albor Tholus · Se mer »

Aluminium

Aluminium er et grunnstoff med atomnummer 13 og kjemisk symbol Al.

Ny!!: Areologi og Aluminium · Se mer »

Anseris Mons

Anseris Mons Anseris Mons er et isolert fjellmassiv i de sørlige høylandene på Mars beliggende ved den nordøstlige grensen av Hellas Planitia ved lengdegrad 86,6°E og breddegrad 29,81°S.

Ny!!: Areologi og Anseris Mons · Se mer »

Ares Vallis

Ares Vallis. Ares Vallis er en dal på Mars, oppkalt etter det greske navnet for Mars; Ares, krigsguden.

Ny!!: Areologi og Ares Vallis · Se mer »

Argyre Planitia

Argryre Planitia ligger til venstre på dette Viking 1-bildet. Argyre Planitia er et nedslagskrater på Mars med en diameter på rundt 900 km.

Ny!!: Areologi og Argyre Planitia · Se mer »

Arsia Mons

Arsia Mons, bilde fra NASA Arsia Mons er den sydligste av de tre vulkaner på Mars som til sammen kalles Tharsis Montes.

Ny!!: Areologi og Arsia Mons · Se mer »

Ascraeus Mons

Kalderaen til Ascraeus Mons. Ascraeus Mons er den nordligste av de tre vulkaner på Mars som er kjent som Tharsis Montes.

Ny!!: Areologi og Ascraeus Mons · Se mer »

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Ny!!: Areologi og Bane · Se mer »

Banesonde

En banesonde (engelsk) er en romsonde som har til oppgave å gå i omløp rundt fremmede himmellegemer som planeter eller måner.

Ny!!: Areologi og Banesonde · Se mer »

Bergart

Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.

Ny!!: Areologi og Bergart · Se mer »

Christiaan Huygens

Christiaan Huygens (født 14. april 1629 i Haag, død samme sted 8. juli 1695) var en nederlandsk matematiker og fysiker.

Ny!!: Areologi og Christiaan Huygens · Se mer »

Chryse Planitia

Viking 1-landeren Chryse Planitia er en større slette på Mars nær det østre av Valles Marineris.

Ny!!: Areologi og Chryse Planitia · Se mer »

Det sene tunge bombardementet

En kunstners fremstilling av månen under det sene tunge bombardementet og i dag Det sene tunge bombardementet (STB) var en periode for rundt 3.8 till 4 milliarder år siden, da månen, jorden, Merkur, Venus og Mars var gjenstand for en rekke nedslag fra verdensrommet.

Ny!!: Areologi og Det sene tunge bombardementet · Se mer »

Differensiering (planetologi)

Innen planetologi er differensiering en prosess med å skille ut ulike bestanddeler av et planetarisk legeme som en konsekvens av deres fysiske eller kjemiske atferd hvor legemet utvikler seg til komposisjonelle distinkte lag; den tettere materiene i en planet synker ned mot sentrum av planeten mens den mindre tettere materien stiger mot overflaten.

Ny!!: Areologi og Differensiering (planetologi) · Se mer »

Dikotomi

A eller B, eksempel på dikotomi En dikotomi er noe som er delt i to.

Ny!!: Areologi og Dikotomi · Se mer »

Elysium Mons

Elysium Mons Elysium Mons er den midtre vulkanen på bildet. Øverst ligger Hecates Tholus og nede til høyre Albor Tholus. Det hvite nær Hecates er skyer. Elysium Mons er en vulkan som ligger på Elysium Planitia på den østlige halvkulen av planeten Mars.

Ny!!: Areologi og Elysium Mons · Se mer »

Elysium Planitia

Elysium Planitia er den nest største vulkanske regionen på planeten Mars, etter Tharsis Montes.

Ny!!: Areologi og Elysium Planitia · Se mer »

Fosfor

Fosfor er et grunnstoff med kjemisk symbol P (av latin phosphorus) og atomnummer 15.

Ny!!: Areologi og Fosfor · Se mer »

Gammastrålingsspektrometer

Et gammastrålingsspektrometer (engelsk Gamma-Ray Spectrometer, forkortet GRS) er et instrument for å måle fordelingen (eller spektrum) av intensiteten for gammastråling sammenlignet med energien for hvert foton.

Ny!!: Areologi og Gammastrålingsspektrometer · Se mer »

Geodesi

Geodesi er vitenskapen knyttet til jordens form og størrelse samt dens ytre tyngdefelt.

Ny!!: Areologi og Geodesi · Se mer »

Geofysikk

Geofysikk er læren om jordens fysikk.

Ny!!: Areologi og Geofysikk · Se mer »

Geokjemi

Geokjemi er studiet av kjemisk sammensetning av Jorden og andre planeter, kjemiske prosesser og reaksjoner som styrer sammensetningen av bergarter og jord, og syklene til stoff og energi som transporterer jordens kjemiske komponenter i tid og rom, og deres samspill med hydrosfæren og atmosfæren.

Ny!!: Areologi og Geokjemi · Se mer »

Geologi

«Oppbrytingen av Pangea», fra Alfred Wegeners ''Die Entstehung der Kontinente und Ozeane'', utgitt i 1929. Bildet viser rekonstruerte verdenskart for de geologiske tidsperiodene tidligkarbon, eocen og kvartær (pleistocen). Tyskeren Abaham Werner formulerte den såkalte neptunismen, et faglig blindspor som dominerte geologifaget i lang tid. Studiet av bergarter står sentralt i geologien. Her et stykke gabbro, en typisk tung og ung havbunnsbergart. Kalklag på Kypros. Med forståelsen av de sedimentære bergartenes lag (strata) ble det banet vei for en rekke erkjennelser innen geologien, evolusjonslæren og paleontologien. Den skotske geologen og stratigrafen Charles Lyell (1797-1875) øvde stor innflytelse på Darwins forståelse av jordens høye alder. Baltazar Mathias Keilhau - den norske geologiens pioner - portrettert av Christiane Schreiber ca. 1857. Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring.

Ny!!: Areologi og Geologi · Se mer »

Geomorfologi

Jordens overflate''World Data Center for Marine Geology & Geophysics, Boulder'' Geomorfologi (fra gresk: γη, ge «jord», μορφή, morfé «form» og λόγος, logos, «kunnskap») er vitenskapen om landformer og prosessene som danner dem, herunder opprinnelsen og utviklingen av topografiske og batymetriske trekk skapt av fysiske, kjemiske eller biologiske prosesser som opererer på eller nær jordoverflaten.

Ny!!: Areologi og Geomorfologi · Se mer »

Graben

Illustrasjon fra United States Geological Service. Infrarød-uthevet satellittfoto av en graben i Afar-provinsen, Afrika. En graben (tysk «grav») er en innsynkning mellom to forkastninger i jordskorpen.

Ny!!: Areologi og Graben · Se mer »

Grand Canyon

Coloradoelven i Grand Canyon Grand Canyon fra sørkanten Grand Canyon er en enorm kløft i det nordlige Arizona i USA, og den er en av USAs største turistattrakasjoner.

Ny!!: Areologi og Grand Canyon · Se mer »

Grunnstoff

Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.

Ny!!: Areologi og Grunnstoff · Se mer »

Hecates Tholus

2001 Mars Odyssey THEMIS dagtid infrarøde bildet mosaikk Hecates Tholus er en vulkan på planeten Mars.

Ny!!: Areologi og Hecates Tholus · Se mer »

Hellas Planitia

Viking-banesondene. Hellas Planitia er det største nedslagskrateret på Mars og har en gjennomsnittlig diameter på ca.

Ny!!: Areologi og Hellas Planitia · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Ny!!: Areologi og Hydrogen · Se mer »

In situ

In situ er en latinsk frase som betyr på stedet (in.

Ny!!: Areologi og In situ · Se mer »

Isidis Planitia

Topografisk kart over Isidis Planitia (falske farger) Isidis Planitia er en slette beliggende inne i et enormt nedslagsbasseng på planeten Mars, sentrert ved 12.9°N 87.0°E.

Ny!!: Areologi og Isidis Planitia · Se mer »

Jern

Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.

Ny!!: Areologi og Jern · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Ny!!: Areologi og Jorden · Se mer »

Jordskorpen

Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.

Ny!!: Areologi og Jordskorpen · Se mer »

Kalium

Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.

Ny!!: Areologi og Kalium · Se mer »

Kalsium

Kalsium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ca (av latin: calx) og atomnummer 20.

Ny!!: Areologi og Kalsium · Se mer »

Kaosterreng

Europa. Kaosterreng, eller kaotisk terreng (engelsk chaos terrain eller chaotic terrain) er et astrogeologisk begrep, brukt til å betegne planetariske flater hvor formasjoner som rygger, sprekker og sletter ser ut til å være et virvar og viklet inn i hverandre.

Ny!!: Areologi og Kaosterreng · Se mer »

Karbon

Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.

Ny!!: Areologi og Karbon · Se mer »

Karbonat

Grafisk framstilling av et Karbonat-ion. Karbonat (fra fransk carbonateer) et ion med den kjemiske formelen CO32-.

Ny!!: Areologi og Karbonat · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Ny!!: Areologi og Karbondioksid · Se mer »

Kartografi

Verdenskart (Johannes Schnitzer, 1482) konstruert med utgangspunkt i koordinatene for steder i oikoumene, «den bebodde verden», beskrevet i Klaudios Ptolemaios ''Geographia''. Oversettelsen av dette klassiske verket til latin i det 15. århundre markerer gjenfødelsen av kartografi som vitenskapelig disiplin. Carta marina, laget av svenske Olaus Magnus (1490–1557), regnes for å være det tidligste noenlunde riktige kartet over Norden. Kartografi (fra gresk χάρτης khartēs, «kart» og γράφειν graphein, «skrive») er faget å lage kart og bruke kart.

Ny!!: Areologi og Kartografi · Se mer »

Kelvin

Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.

Ny!!: Areologi og Kelvin · Se mer »

Klor

Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17.

Ny!!: Areologi og Klor · Se mer »

Kosmisk nedslag

Dramatisk fotomontasje av et kosmisk nedslag, bearbeidet bilde fra NASA Kosmisk nedslag er en kollisjon mellom en stor meteor, asteroide, komet eller annet objekt fra rommet med Jorden eller en annen planet.

Ny!!: Areologi og Kosmisk nedslag · Se mer »

Krom

Krom er et grunnstoff med kjemisk symbol Cr (av gresk: chrôma) og atomnummer 24.

Ny!!: Areologi og Krom · Se mer »

Landform

Salta (Argentina). En landform er et naturlig trekk ved den faste overflaten på Jorden eller andre himmellegemer.

Ny!!: Areologi og Landform · Se mer »

Landingsfartøy

Et landingsfartøy er et romfartøy som går ned mot og blir liggende i ro på overflaten av et astronomisk himmellegeme.

Ny!!: Areologi og Landingsfartøy · Se mer »

Litosfære

Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.

Ny!!: Areologi og Litosfære · Se mer »

Magmatisk bergart

>65 mill. år Col-end Vulkan. Magma strømmer opp til jordoverflaten, avkjøles og blir til magmatiske bergarter. De sedimentære bergartene i jordplaten løses opp og smeltes sammen med magmaen. Bergarter «dør» og «fødes». Magmatisk bergart, eller størkningsbergart, er i geologien en av de tre hovedgruppene av bergarter på jorda - de andre er sedimentære bergarter og metamorfe bergarter.

Ny!!: Areologi og Magmatisk bergart · Se mer »

Magnesium

Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.

Ny!!: Areologi og Magnesium · Se mer »

Mangan

Mangan er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Mn og atomnummer 25.

Ny!!: Areologi og Mangan · Se mer »

Mantelen

Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.

Ny!!: Areologi og Mantelen · Se mer »

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Ny!!: Areologi og Mars (planet) · Se mer »

Mars Odyssey

Tegning av ''Mars Odyssey'' Mars Odyssey er en amerikansk ubemannet romsonde som går i bane rundt Mars og observerer planeten.

Ny!!: Areologi og Mars Odyssey · Se mer »

Mars’ atmosfære

Mars' atmosfære er relativt tynn og er sammensatt hovedsakelig av karbondioksid (95,32 %).

Ny!!: Areologi og Mars’ atmosfære · Se mer »

Marsmeteoritt

Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Dette er den ene SNC-akondritten av hypersthene-typen (ortopyroksenitt) Marsmeteoritt eller SNC-akondritt er en meteoritt av typen akondritt som mangler de glassaktige kondrulene som kjennetegner kondrittene, og som består av ulike silikater og andre mineraler.

Ny!!: Areologi og Marsmeteoritt · Se mer »

Metall

Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.

Ny!!: Areologi og Metall · Se mer »

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Ny!!: Areologi og Metan · Se mer »

Meteoritt

Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.

Ny!!: Areologi og Meteoritt · Se mer »

Milanković-syklusene

Milanković-syklusene er de forandringene i Jordens strålingsbalanse som skyldes at relativt små endringer i Jordens bevegelse omkring Solen forandrer innstrålingen av sollys.

Ny!!: Areologi og Milanković-syklusene · Se mer »

Mississippi (elv)

Mississippi er ei stor elv i USA.

Ny!!: Areologi og Mississippi (elv) · Se mer »

Natrium

Symbol: Na Modell av et natriumion. Et natriumion er et elektrisk positivt ladet natriumatom Symbol: Na+ Natrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Na og atomnummer 11.

Ny!!: Areologi og Natrium · Se mer »

Naturlig satellitt

Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.

Ny!!: Areologi og Naturlig satellitt · Se mer »

Nedslagskrater

NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.

Ny!!: Areologi og Nedslagskrater · Se mer »

Neologisme

En neologisme (av gresk νέος, (neos), «ny» og λόγος (logos), «ord», «tale»), også kalt nyord, er et nytt ord i et språk.

Ny!!: Areologi og Neologisme · Se mer »

Nikkel

Nikkel er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ni og atomnummer 28.

Ny!!: Areologi og Nikkel · Se mer »

Nord-Amerika

Nord-Amerika Kart over det Nordamerikanske kontinentet Nord-Amerika er den tredje største verdensdelen i areal, og den fjerde største i innbyggertall.

Ny!!: Areologi og Nord-Amerika · Se mer »

Oksidasjon

Oksidasjon er en kjemisk reaksjon der oksidasjonstallet til et stoff øker, og er den ene halvdelen av den kjemiske reaksjonen som skjer i en redoksreaksjon.

Ny!!: Areologi og Oksidasjon · Se mer »

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Ny!!: Areologi og Oksygen · Se mer »

Olympus Mons

Olympus Mons Olympus Mons er en vulkan på planeten Mars, og det høyeste kjente fjellet i vårt solsystem.

Ny!!: Areologi og Olympus Mons · Se mer »

Organisk forbindelse

Organiske forbindelser er kjemiske forbindelser som inneholder karbon, med unntak av karbonoksider, og salter av kullsyre og blåsyre (karbonater og cyanater).

Ny!!: Areologi og Organisk forbindelse · Se mer »

Pavonis Mons

Pavonis Mons 1. Olympus Mons 2. Tarsis Tholus 3. Ascraeus Mons 4. Pavonis Mons 5. Arsia Mons 6. Valles Marineris Pavonis Mons er den midterste av tre vulkaner på Mars kjent som Tharsis Montes.

Ny!!: Areologi og Pavonis Mons · Se mer »

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Ny!!: Areologi og Planet · Se mer »

Planetkjerne

Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.

Ny!!: Areologi og Planetkjerne · Se mer »

Planetologi

Planetologi er vitenskapen om planetene (inkludert jorden), månene og planetsystemer (og da spesielt vårt eget solsystem) samt prosessene som former dem.

Ny!!: Areologi og Planetologi · Se mer »

Planum Australe

Planum Australe (latin: «den sørlige sletten») er sletten på den sørlige polen på planeten Mars.

Ny!!: Areologi og Planum Australe · Se mer »

Planum Boreum

Planum Boreum (latin: «den nordlige sletten») er sletten på den nordlige polen på Mars.

Ny!!: Areologi og Planum Boreum · Se mer »

Platetektonikk

Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.

Ny!!: Areologi og Platetektonikk · Se mer »

Regolitt

Fotspor i måneregolitt. Bildet viser den fine pulverteksturen til måneregolitten. Regolitt er en betegnelse for ikke-sammenhengende masser, f.eks.

Ny!!: Areologi og Regolitt · Se mer »

Riftdal

Den midtatlantiske ryggen består av den vulkanske midtsonen i en riftdal - mellom den afrikanske og den søramerikanske jordplaten. En riftdal er en dal som oppstår ved at jordskorpen på et kontinent eller mellom to latente kontinenter sprekker opp langs en forkastning, og danner to jordplater som sklir fra hverandre.

Ny!!: Areologi og Riftdal · Se mer »

Romsonde

Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.

Ny!!: Areologi og Romsonde · Se mer »

Science

Science (engelsk vitenskap) er tidsskriftet til American Association for the Advancement of Science (AAAS).

Ny!!: Areologi og Science · Se mer »

Shalbatana Vallis

Kvadrangelkart over Oxia Palus med de største formasjonene inntegnet. Shalbatana Vallis vises nederst til venstre Shalbatana Vallis er en kanal på Mars som er skåret ut av vann.

Ny!!: Areologi og Shalbatana Vallis · Se mer »

Silikat

Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.

Ny!!: Areologi og Silikat · Se mer »

Silisium

Silisium (tidligere gjerne kalt kisel) er et grunnstoff med kjemisk symbol Si og atomnummer 14.

Ny!!: Areologi og Silisium · Se mer »

Skjoldvulkan

Þingvellir på Island Skjoldvulkan er en vulkan med slake skråninger mellom 2-10 grader som er blitt dannet av tyntflytende og gassfattig magma.

Ny!!: Areologi og Skjoldvulkan · Se mer »

Smeltepunkt

Smeltepunkt er den temperaturen hvor et stoff endrer fase fra faststoff til væske.

Ny!!: Areologi og Smeltepunkt · Se mer »

Spektrometer

Spektroskop med prisme. Gitterspektrometer, der lys fra en kilde A kommer via inngangsspalten B og hullspeil C parallelt inn på et vribart refleksjonsgitter D. De ulike bølgelengdene fokuseres av hullspeil E på utgangsspalten F. Spektrometer er et optisk instrument for å dele opp lys i dets spektrum for å kunne analysere hvilke bølgelengder det inneholder.

Ny!!: Areologi og Spektrometer · Se mer »

Spenning (mekanikk)

Strekkprøving er en viktig del av materialteknologi. Her eksempel på bolter som har vært utsatt for så store spenninger at de har blitt deformerte og brudd har oppstått. Spenning eller strekk måles, og der den blir så stor at prøvestykket får brudd kalles materialets strekkfasthet. Spenning hører til fasthetslæren, og blir definert som kraft per arealenhet.

Ny!!: Areologi og Spenning (mekanikk) · Se mer »

Sublimasjon

Små biter tørris sublimerer i luften. Sublimasjon er betegnelsen på overgangen fra fast form til gassform uten å være flytende i mellomtiden.

Ny!!: Areologi og Sublimasjon · Se mer »

Svovel

Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.

Ny!!: Areologi og Svovel · Se mer »

Tørris

Tørris som sublimerer i vann og danner en tykk, hvit tåke. Tørris er et annet navn for fryst karbondioksid og ble oppdaget i 1835 av den franske oppfinneren Adrien-Jean-Pierre Thilorier.

Ny!!: Areologi og Tørris · Se mer »

Tefra

Tefra er luftbårent materiale produsert av et vulkanutbrudd uavhengig av sammensetning eller størrelse.

Ny!!: Areologi og Tefra · Se mer »

Terrestrisk planet

De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.

Ny!!: Areologi og Terrestrisk planet · Se mer »

Tharsis

Skyer henger over vulkantoppene på dette bildet fra ''Mars Global Surveyor'' av Tharsis-platået. Olympus Mons kan sees oppe til venstre. I midten ligger de tre Tharsis Montes-vulkanene Ascraeus Mons (topp), Pavonis Mons (midten) og Arsia Mons (bunn). Tharsis er et enormt vulkansk platå nær planetens Mars' ekvator.

Ny!!: Areologi og Tharsis · Se mer »

Tharsis Montes

Nord er opp. Fra nord mot sør, de tre vulkanene som utfjør Tharsis Montes:Ascraeus MonsPavonis MonsArsia Mons Tharsis Montes er en kjede av tre skjoldvulkaner på Tharsis-platået på planeten Mars.

Ny!!: Areologi og Tharsis Montes · Se mer »

Titan (grunnstoff)

Titan er et grunnstoff med kjemisk symbol Ti og atomnummer 22.

Ny!!: Areologi og Titan (grunnstoff) · Se mer »

Topografi

Et topografisk kart med ekvidistanse Topografi er beskrivelse av terrengforhold, som høyde, vegetasjon, hav, innsjøer, elver, bebyggelse, veier med mer.

Ny!!: Areologi og Topografi · Se mer »

Utforskning av Mars

Utforskningen av Mars har vært en viktig del av Sovjetunionen, USA, Europa og Japans program for utforskning av verdensrommet.

Ny!!: Areologi og Utforskning av Mars · Se mer »

Valles Marineris

Den mest kjente kløften på Jorda er sannsynligvis Grand Canyon i USA, og den er ca. 446 kilometer lang. Tenk deg så en kløft på naboplaneten vår, Mars, som er 8,79 ganger så lang. Det er nemlig Valles Marineris. Den er hele 4000 kilometer lang! Den er faktisk like lang som landet USA er i bredden. Valles Marineris (latin for Marinerdalen) ble navngitt etter romsonden Mariner 9 som oppdaget dalen i 1971.

Ny!!: Areologi og Valles Marineris · Se mer »

Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

Ny!!: Areologi og Vulkan · Se mer »

Omdirigeringer her:

Mars' geologi.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »