Raskere tilgang enn browser!
62 relasjoner: Aksehelning, Alfred Wegener, Antarktis, Aphelium, Astrofysikk, Breddegrad, Drivhuseffekt, Eksentrisitet, Ellipse, Glasiologi, Gravitasjon, Grønland, Gyroskop, Høyde, Ingeniør, Istid, James Croll, Jorden, Jordens strålingsbalanse, Joseph-Alphonse Adhémar, Jupiter, Karbondioksid, Klima, Klimaendring, Louis Agassiz, Luleå, Matematiker, Månen, Milutin Milanković, Nordstjernen, Norge, Parabel, Perihelium, Presesjon, Serbia, Solen, Solinnstråling, Solsystemet, Sveits, Sverige, Tertiær, Tilbakekobling, Varme, Vega, Venus, Wladimir Köppen, 1842, 1875, 1879, 19. århundre, ..., 1916, 1920, 1941, 1950-årene, 1958, 1976, 1977, 1978, 1980, 1980-årene, 2000, 2004. Utvid indeks (12 mer) »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Ny!!: Milanković-syklusene og Aksehelning · Se mer »
Alfred Wegener
Alfred Lothar Wegener (født 1. november 1880 i Berlin, død i november 1930 på Grønland) var en tysk meteorolog og geofysiker som ble verdenskjent for kontinentaldriftsteorien, forløperen til dagens platetektonikk.
Ny!!: Milanković-syklusene og Alfred Wegener · Se mer »
Antarktis
Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.
Ny!!: Milanković-syklusene og Antarktis · Se mer »
Aphelium
Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).
Ny!!: Milanković-syklusene og Aphelium · Se mer »
Astrofysikk
Astrofysikk er den grenen av astronomi som har med fysikken i universet å gjøre.
Ny!!: Milanković-syklusene og Astrofysikk · Se mer »
Breddegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0'''°''' N, 0'''°''' Ø. Breddegrad, eller polhøyde, er den ene av to akser i jordens koordinatsystem, der linjer med breddegrad holdt konstant går parallelt med ekvator.
Ny!!: Milanković-syklusene og Breddegrad · Se mer »
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.
Ny!!: Milanković-syklusene og Drivhuseffekt · Se mer »
Eksentrisitet
Eksentrisiteten definerer hvor nær en ideell sirkel en bane er.
Ny!!: Milanković-syklusene og Eksentrisitet · Se mer »
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Milanković-syklusene og Ellipse · Se mer »
Glasiologi
Glasiologi er læren om isbreer og prosessene knyttet til dem.
Ny!!: Milanković-syklusene og Glasiologi · Se mer »
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Ny!!: Milanković-syklusene og Gravitasjon · Se mer »
Grønland
Grønland (grønl. Kalaallit Nunaat, er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa. Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i riksfellesskapet. Grønland var frem til 5. juni 1953 en dansk koloni. Ved endringen av den danske grunnloven fikk øya da status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. I 2009 ble selvstyret utvidet til å gjelde de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Grønland har siden 2009 gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.
Ny!!: Milanković-syklusene og Grønland · Se mer »
Gyroskop
Gyroskopisk presesjonsbevegelse Foucaults gyroskop fra 1852 Et gyroskop (kortform: en gyro) er en enkel innretning som demonstrerer prinsippet om bevaring av bevegelsesmengde (inerti) innenfor fysikken.
Ny!!: Milanković-syklusene og Gyroskop · Se mer »
Høyde
Høyde er en måling av avstanden fra nederst til øverst av noe som er oppreist.
Ny!!: Milanković-syklusene og Høyde · Se mer »
Ingeniør
NASA Ingeniør er en yrkestittel som brukes av de som har høyere teknisk utdannelse i ingeniørfag.
Ny!!: Milanković-syklusene og Ingeniør · Se mer »
Istid
Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.
Ny!!: Milanković-syklusene og Istid · Se mer »
James Croll
James Croll (født 2. januar 1821 nær Wolfhill i Perthshire i Skottland, død 15. desember 1890 i Perth i Skottland) var en skotsk vitenskapsmann som utformet en teori om at klimaforandringer forårsakes av endringer i Jordens planetariske bane.
Ny!!: Milanković-syklusene og James Croll · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Milanković-syklusene og Jorden · Se mer »
Jordens strålingsbalanse
atmosfæren og verdensrommet. Merk at energien som går inn i et nivå er lik energien som går ut av nivået, siden strålingsbudsjettet er i balanse. Strålingsbalansen er en balanse mellom solstrålingen som kommer inn i atmosfæren og ned til jordoverflaten, og varmeutstrålingen (langbølge) og reflektert (kortbølge) stråling fra Jorda og ut igjen i verdensrommet.
Ny!!: Milanković-syklusene og Jordens strålingsbalanse · Se mer »
Joseph-Alphonse Adhémar
Joseph-Alphonse Adhémar (født 1797 i Paris; død 1862 samme sted) var en fransk matematiker som var den aller første til å framsette en hypotese om at astronomiske forhold ligger til grunn for jordas klimautvikling.
Ny!!: Milanković-syklusene og Joseph-Alphonse Adhémar · Se mer »
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Ny!!: Milanković-syklusene og Jupiter · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Milanković-syklusene og Karbondioksid · Se mer »
Klima
Erlend Bjørtvedt Klima er typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været, vanligvis over et 30-års intervall.
Ny!!: Milanković-syklusene og Klima · Se mer »
Klimaendring
William Crochot Klimaendringer er forandringer i den statistiske fordelingen av værmønstre når denne forandringen varer i en lengre periode, det vil si fra noen tiår til millioner av år.
Ny!!: Milanković-syklusene og Klimaendring · Se mer »
Louis Agassiz
Jean Louis Rodolphe Agassiz (født i Môtier i Haut-Vully i Sveits — død i Cambridge i Massachusetts i USA) var en paleontolog, glasiolog og geolog.
Ny!!: Milanković-syklusene og Louis Agassiz · Se mer »
Luleå
Luleå domkirke Storgatan i Luleå Storgatan om sommaren Luleå (lulesamisk: Julevu, finsk: Luulaja, nordsamisk: Luleju, umesamisk: Lüvliege) er en by i Norrbottens län i landsdelen Norrland i Sverige.
Ny!!: Milanković-syklusene og Luleå · Se mer »
Matematiker
En matematiker er en person med omfattende kunnskaper i matematikk som bruker disse kunnskapene i sitt arbeid, vanligvis for å løse matematiske problemer.
Ny!!: Milanković-syklusene og Matematiker · Se mer »
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ny!!: Milanković-syklusene og Månen · Se mer »
Milutin Milanković
Milutin Milanković (serbisk (kyrillisk): Милутин Миланковић, født 28. mai 1879 i Dalj i det daværende Østerrike-Ungarn, død 12. desember 1958 i Beograd i Jugoslavia) var en serbisk byggingeniør og geofysiker, best kjent for sin teori om istider.
Ny!!: Milanković-syklusene og Milutin Milanković · Se mer »
Nordstjernen
Nordstjernens posisjon (Ursa Major.
Ny!!: Milanković-syklusene og Nordstjernen · Se mer »
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Milanković-syklusene og Norge · Se mer »
Parabel
thumb En parabel er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Milanković-syklusene og Parabel · Se mer »
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Ny!!: Milanković-syklusene og Perihelium · Se mer »
Presesjon
Et gyroskops presesjon. Et enkelt demonstrasjonsgyroskop som preseserer. Når svinghjulet roterer raskt nok, vil det ikke som man ellers skulle tro, falle ned, men presesere langs banen angitt med svart farge. Blå pil.
Ny!!: Milanković-syklusene og Presesjon · Se mer »
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
Ny!!: Milanković-syklusene og Serbia · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Milanković-syklusene og Solen · Se mer »
Solinnstråling
Årlig gjennomsnittlig solinnstråling ved toppen av jordatmosfæren (øverst) og jordoverflaten (nederst). Solinnstråling (underste kurver) fra 420.000 års iskjerner fra Antarktis Solinnstråling er innkommende solstråling som treffer en planet eller den tilhørende atmosfæren.
Ny!!: Milanković-syklusene og Solinnstråling · Se mer »
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Ny!!: Milanković-syklusene og Solsystemet · Se mer »
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Ny!!: Milanković-syklusene og Sveits · Se mer »
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Milanković-syklusene og Sverige · Se mer »
Tertiær
Tertiær har vært betegnelsen for den geologiske perioden mellom kritt og kvartær.
Ny!!: Milanković-syklusene og Tertiær · Se mer »
Tilbakekobling
Tilbakekobling (engelsk: feedback) blir brukt i forbindelse med systemer som kjenner en inngangsstørrelse og en utgangsstørrelse, hvor inngangsstørrelsen styrer den mer energetiske utgangsstørrelsen mer eller mindre nøyaktig.
Ny!!: Milanković-syklusene og Tilbakekobling · Se mer »
Varme
Varme (med standardsymbol Q) er, etter en streng definisjon, termisk energi overført fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur.
Ny!!: Milanković-syklusene og Varme · Se mer »
Vega
Vega er ei øy og en øykommune på Helgeland i Nordland.
Ny!!: Milanković-syklusene og Vega · Se mer »
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Ny!!: Milanković-syklusene og Venus · Se mer »
Wladimir Köppen
Wladimir Peter Köppen (født i St. Petersburg, Russland, død 22. juni 1940 i Graz, Østerrike) var en tysk-russisk meteorolog, klimatolog og botaniker som var mest kjent for å ha utviklet Köppensystemet.
Ny!!: Milanković-syklusene og Wladimir Köppen · Se mer »
1842
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Milanković-syklusene og 1842 · Se mer »
1875
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Milanković-syklusene og 1875 · Se mer »
1879
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Milanković-syklusene og 1879 · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Milanković-syklusene og 19. århundre · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Milanković-syklusene og 1916 · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Milanković-syklusene og 1920 · Se mer »
1941
1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.
Ny!!: Milanković-syklusene og 1941 · Se mer »
1950-årene
Artikkelen 1950-årene oppsummerer de viktigste hendelsene i 1950-årene.
Ny!!: Milanković-syklusene og 1950-årene · Se mer »
1958
1958 (MCMLVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag.
Ny!!: Milanković-syklusene og 1958 · Se mer »
1976
1976 (MCMLXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Milanković-syklusene og 1976 · Se mer »
1977
1977 (MCMLXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Milanković-syklusene og 1977 · Se mer »
1978
1978 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Milanković-syklusene og 1978 · Se mer »
1980
1980 (MCMLXXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Milanković-syklusene og 1980 · Se mer »
1980-årene
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Milanković-syklusene og 1980-årene · Se mer »
2000
2000 (MM) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Milanković-syklusene og 2000 · Se mer »
2004
2004 (MMIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Milanković-syklusene og 2004 · Se mer »
