Innholdsfortegnelse
17 relasjoner: Astronomi, Bevegelse, Deklinasjon, Ekvator, Ekvatorialmontering, Fotografi, Himmelhvelving, Himmelpol, Jorden, Nordstjernen, Rektascensjon, Senit, Siderisk tid, Sirkumpolar stjerne, Stjerne, Teleskop, Vinkeldiameter.
- Astrometri
- Stjerneastronomi
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Se Daglig bevegelse og Astronomi
Bevegelse
Bevegelse i fysikk betyr kontinuerlig endring av et legemes posisjon.
Se Daglig bevegelse og Bevegelse
Deklinasjon
Deklinasjon og rektascensjon for en stjerne på himmelhvelvingen. Deklinasjon (forkortet DEC eller δ) er innen astronomi vinkelavstanden et objekt på himmelhvelvingen har fra himmelekvator.
Se Daglig bevegelse og Deklinasjon
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Se Daglig bevegelse og Ekvator
Ekvatorialmontering
En stor tysk ekvatorialmontering på Forststernwarte Jena 50cm Cassegrain-reflektorteleskop. En ekvatorialmontering er en montering som kompenserer for jordrotasjonen ved å ha en rotasjonsakse parallell med jordas rotasjonsakse.
Se Daglig bevegelse og Ekvatorialmontering
Fotografi
Gordon Leggett Fotografi er en permanent gjengivelse av et bilde ved hjelp av lys, optikk og lysfølsomme materiale som kan lagre bildeinformasjonen.
Se Daglig bevegelse og Fotografi
Himmelhvelving
Himmelhvelvingen er delt av himmelekvator. Jorden og himmelhvelvingen med himmelekvatoren og ekliptikken (rød). I astrologi, astronomi og navigasjon er himmelhvelvingen eller himmelkulen eller himmelglobusen en tenkt roterende sfære med en enorm radius som er konsentrisk og koaksial med jorden som sentrum.
Se Daglig bevegelse og Himmelhvelving
Himmelpol
Den nordlige og den sørlige himmelpolen og deres forhold til rotasjonsaksen, baneplanet og aksehellingen. Den nordlige og den sørlige himmelpolen er de to imaginære punktene på himmelen hvor jordens rotasjonsakse, «uendelig forlenget», skjærer den imaginære, roterende kulen med stjerner kalt himmelkulen.
Se Daglig bevegelse og Himmelpol
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Nordstjernen
Nordstjernens posisjon (Ursa Major.
Se Daglig bevegelse og Nordstjernen
Rektascensjon
deklinasjon for en stjerne tegnet inn på himmelhvelvingen. Rektascensjon (forkortet RA eller α) for et objekt på himmelhvelvingen betegner vinkelavstanden mellom vårjevndøgnspunktet ♈︎ og det punkt på himmelekvator der meridianen gjennom objektet skjærer denne.
Se Daglig bevegelse og Rektascensjon
Senit
Zenit og nadir Senit (Zenit) er det punktet på himmelen som er loddrett over observatøren (elevasjon 90°); det vil si en loddrett linje trukket gjennom observatøren og videre ut i verdensrommet treffer himmelhvelvningen.
Siderisk tid
Siderisk tid eller stjernetid er et mål for jordens posisjon i rotasjonen om sin egen akse, eller tid målt ved hjelp av den tilsynelatende daglige bevegelsen av vårjevnsdøgnspunktet, som er meget nær, men ikke helt likt, stjernenes bevegelse.
Se Daglig bevegelse og Siderisk tid
Sirkumpolar stjerne
Polaris, den klare stjernen nær sentrum, er nesten i ro. Stjernen Polaris er en sirkumpolar stjerne og kan ses hele året. (Bildet viser hvordan de tilsynelatende posisjonene til stjernene flytter seg i løpet av en 24-timers periode, men i praksis er de, selvfølgelig, ikke synlige når solen også er på himmelen.) Nordstjernen og sirkumpolare stjerner på et fotografi med lang lukkertid.
Se Daglig bevegelse og Sirkumpolar stjerne
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Se Daglig bevegelse og Stjerne
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Se Daglig bevegelse og Teleskop
Vinkeldiameter
Vinkeldiameteren til et objekt, sett fra en gitt posisjon, er den «visuelle diameteren» til objektet målt som en vinkel.
Se Daglig bevegelse og Vinkeldiameter
Se også
Astrometri
- Aberrasjon (astronomi)
- Astrolabium
- Astrometri
- Astronomisk passasje
- Carte du Ciel
- Daglig bevegelse
- Efemeride
- Egenbevegelse
- Fiksstjerne
- Henrietta Swan Leavitt
- Himmelmekanikk
- JPL Horizons On-Line Ephemeris System
- Kefeide
- Konjunksjon (astronomi)
- Kosmisk avstandsstige
- Nutasjon
- Opposisjon (astronomi)
- Parallakse
- Radialhastighet
- Sfærisk astronomi
- Stjernekatalog
- Syzygy
- United States Naval Observatory
- Venus’ aspekter
- Vinkelavstand
- Vinkeldiameter
Stjerneastronomi
- Bipolar strøm
- Daglig bevegelse
- Eddington-luminositet
- Effektiv temperatur
- Egenbevegelse
- Fiksstjerne
- Fotosfære
- Heliakisk oppgang
- Lyskurve
- Metallisitet
- Opprinnelig massefunksjon
- Populasjon (astronomi)
- Solluminositet
- Solradius
- Solsystemets opprinnelse og utvikling
- Stjerne
- Stjerneatmosfære
- Stjernebetegnelse
- Stjernedannelse
- Stjernedynamikk
- Stjernekatalog
- Stjernekinematikk
- Stjernemagnetfelt
- Stjernenukleosyntese
- Stjernerotasjon
- Stjernestruktur
- Stjerneutvikling
- Stjernevind