Innholdsfortegnelse
30 relasjoner: Absoluttverdi, Breddegrad, Daglig bevegelse, Deklinasjon, Ekstinksjon (astronomi), Geodesi, Himmelekvator, J2000.0, Jevndøgn, Jorden, Jordrotasjonen, Koordinert universaltid, Kulminasjon, Lengdegrad, Meridian (astronomi), Middag (tidspunkt), Millisekund, Nullmeridianen, Parallakse, Presesjon, Rektascensjon, Rotasjonsperiode, Siderisk år, Soldøgn, Soltid, Timevinkel, Tropisk år, United States Naval Observatory, UT1, Vektor (matematikk).
- Horologi
- Tid i astronomi
- Tidsenheter
Absoluttverdi
Absoluttverdien eller tallverdien til et reelt tall er i matematikk den numeriske verdien til tallet uten hensyn til fortegnet.
Se Siderisk tid og Absoluttverdi
Breddegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0'''°''' N, 0'''°''' Ø. Breddegrad, eller polhøyde, er den ene av to akser i jordens koordinatsystem, der linjer med breddegrad holdt konstant går parallelt med ekvator.
Daglig bevegelse
Daglig bevegelse er et astronomisk begrep som refererer til den tilsynelatende, daglige bevegelsen til stjernene rundt jorden, eller mer presist rundt de to himmelpolene.
Se Siderisk tid og Daglig bevegelse
Deklinasjon
Deklinasjon og rektascensjon for en stjerne på himmelhvelvingen. Deklinasjon (forkortet DEC eller δ) er innen astronomi vinkelavstanden et objekt på himmelhvelvingen har fra himmelekvator.
Se Siderisk tid og Deklinasjon
Ekstinksjon (astronomi)
Ekstinksjon er et begrep brukt i astronomi for å beskrive absorpsjonen og spredningen av lys – utstrålt av himmellegemer – av materie (støv og gass) mellom det utstrålende legemet og observatøren.
Se Siderisk tid og Ekstinksjon (astronomi)
Geodesi
Geodesi er vitenskapen knyttet til jordens form og størrelse samt dens ytre tyngdefelt.
Himmelekvator
jordaksens helning, jordens rotasjonsakse og baneplan. Himmelekvator er en storsirkel på den tenkte himmelkulen, i det samme planet som jordens ekvator.
Se Siderisk tid og Himmelekvator
J2000.0
J2000.0 er en epoke som benyttes innen astronomien.
Jevndøgn
Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jordrotasjonen
Animasjon av jordens rotasjon om sin egen akse Dagens lengde fra 1974 til 2005. Jordrotasjonen er betegnelsen på jordklodens rotasjon om sin egen akse.
Se Siderisk tid og Jordrotasjonen
Koordinert universaltid
Koordinert universaltid (også kjent som UTC, forkortelse for Coordinated Universal Time) er en kortform som angir grunnlaget for sivile tidsangivelser i alle land.
Se Siderisk tid og Koordinert universaltid
Kulminasjon
Kulminasjon (lat. culmen, «høydepunkt») betyr passering av høydepunkt og er et astronomisk begrep.
Se Siderisk tid og Kulminasjon
Lengdegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0-meridianen ved Greenwich. Lengdegrad eller meridian er linjer som går mellom Nordpolen og Sydpolen (de geografiske polene), og er den ene av to akser i jordens koordinatsystem.
Meridian (astronomi)
Meridianen er den oransje sirkelen som går gjennom Z (senit), Z' (nadir) og P og P' (himmelpolene). O er observatøren. På himmelen er en meridian en tenkt storsirkel på himmelkulen.
Se Siderisk tid og Meridian (astronomi)
Middag (tidspunkt)
James Yardley Middag kan vise til et astronomisk tidspunkt av døgnet da solen står høyest på himmelen.
Se Siderisk tid og Middag (tidspunkt)
Millisekund
Millisekund er en SI-enhet for måling av tid.
Se Siderisk tid og Millisekund
Nullmeridianen
Nullmeridianen En laserstråle fra Greenwich-observatoriet markerer nullmeridianen. Nullmeridian er den meridian som lengdegradene regnes fra, basert på Det kongelig observatorium ved Greenwich i England.
Se Siderisk tid og Nullmeridianen
Parallakse
Parallakse (gresk: παράλλαξις, parállaxis) er endringen i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en observatør, som følge av observatørens bevegelse.
Presesjon
Et gyroskops presesjon. Et enkelt demonstrasjonsgyroskop som preseserer. Når svinghjulet roterer raskt nok, vil det ikke som man ellers skulle tro, falle ned, men presesere langs banen angitt med svart farge. Blå pil.
Rektascensjon
deklinasjon for en stjerne tegnet inn på himmelhvelvingen. Rektascensjon (forkortet RA eller α) for et objekt på himmelhvelvingen betegner vinkelavstanden mellom vårjevndøgnspunktet ♈︎ og det punkt på himmelekvator der meridianen gjennom objektet skjærer denne.
Se Siderisk tid og Rektascensjon
Rotasjonsperiode
Rotasjonsperioden er den tiden det tar for et legeme i rommet å rotere én gang rundt sin egen akse.
Se Siderisk tid og Rotasjonsperiode
Siderisk år
Ett siderisk år er tiden det tar sola å komme tilbake til samme posisjon med hensyn til stjernene på stjernehimmelen.
Se Siderisk tid og Siderisk år
Soldøgn
Et middelsoldøgn er 24 timer.
Soltid
solen og en gitt fjern stjerne begge på maks høyde. Ved tid 2 har planeten rotert 360° og den fjerne stjerna er igjen på maks høyde (1→2.
Timevinkel
himmel-ekvator fra sydlig retning og øker i vestlig retning. Timevinkel er i astronomien en av koordinatene som brukes i ekvatorialkoordinatsystemet for å beskrive et punkts posisjon på himmelkulen.
Tropisk år
Tropisk år er betegnelsen på den nøyaktige tiden det tar jorden å passere én hel runde rundt solen, nærmere bestemt tidsrommet mellom to jevndøgn.
United States Naval Observatory
United States Naval Observatory (USNO) er en av de eldste vitenskapelige institusjoner i USA, som har som primæroppgave å produsere Positioning, Navigation and Timing (PNT) for United States Navy og United States Department of Defense.
Se Siderisk tid og United States Naval Observatory
UT1
Universell tid UT1 er en tidsskala som er basert på jordens rotasjon.
Vektor (matematikk)
En vektor '''a''' eller \veca forbinder punktene A og B. En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter.
Se Siderisk tid og Vektor (matematikk)
Se også
Horologi
- Den kinesiske kalender
- Siderisk tid
- Skytekronograf
- Solur
Tid i astronomi
- Desimaltid
- Efemeridetidsskalaen
- Gyldentall
- Heliakisk oppgang
- Jens Olsens verdensur
- Jevndøgn
- Juliansk år
- Juliansk dag
- Måneteori
- Meton-syklus
- Middag (tidspunkt)
- Morgen
- Natt
- Omløpstid
- Rotasjonsperiode
- Saros-syklusen
- Siderisk tid
- Soltid
- Solverv
- Sommersolverv
- Tidsjevning
- Tropisk år
- Universaltid
Tidsenheter
- Æra
- Århundre
- Årstid
- Døgn
- Dag
- Desimaltid
- Epakt
- Global Boundary Stratotype Section and Point
- Kalender
- Kalenderår
- Kalpa
- Liste over tidsenheter
- Måned
- Månedag
- Millennium
- Millioner år
- Minutt
- Normalår
- Olympiade
- Saros-syklusen
- Sekstiårig syklus
- Sekund
- Siderisk tid
- Skuddår
- Sol (tidsenhet)
- Solsyklus
- Swatch Internet Time
- Tiår
- Time (tidsenhet)
- Tropisk år
- Ukedager
Også kjent som Siderisk døgn, Stjernedøgn, Stjernetid.