Innholdsfortegnelse
55 relasjoner: Albert Einstein, Annihilasjon, Antipartikkel, Bølgeligning, Carl David Anderson, Den spesielle relativitetsteorien, Derivasjon, Divergens, Drivmoment, Einsteins summekonvensjon, Elektrisk ladning, Elektrisk potensial, Elektromagnetisk felt, Elektron, Elementærpartikkel, Fermion, Finstruktur, Foton, Fysiker, Gaugetransformasjon, Gradient, Halvleder, Hamilton-operator, Hydrogenatom, Klein-Gordon-ligning, Komplekst tall, Kontinuitetsligning, Kovariant relativitetsteori, Kronecker-delta, Kvanteelektrodynamikk, Kvantefeltteori, Kvantemekanikk, Kvark, Levi-Civita-symbol, Lysets hastighet, Matrise, Maxwells likninger, Metrisk tensor, Paul Dirac, Pauli-ligning, Pauli-matrise, Paulis eksklusjonsprinsipp, Plancks konstant, Positron, Proton, Richard Feynman, Robert Oppenheimer, Schrödinger-ligning, Spinn, Standardmodellen, ... Utvid indeks (5 mer) »
- Introduksjoner i 1928
- Partielle differensialligninger
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Se Dirac-ligning og Albert Einstein
Annihilasjon
Feynman-diagram for annihilasjon av elektron og positron som blir til to fotoner. Annihilasjon eller tilintetgjøring (engelsk: annihilation) beskriver i kvantemekanikken det som skjer når en elementærpartikkel kolliderer med et eksemplar av sin antipartikkel.
Se Dirac-ligning og Annihilasjon
Antipartikkel
Til enhver type partikkel finnes det en type antipartikkel med identisk masse og spinn, men med alle andre kvantetall motsatt.
Se Dirac-ligning og Antipartikkel
Bølgeligning
Eksempel på løsning av bølgeligningen i to dimensjoner med en sentral kilde. En bølgeligning er en differensialligning som beskriver hvordan en bølge beveger seg.
Se Dirac-ligning og Bølgeligning
Carl David Anderson
Carl David Anderson (født 3. september 1905 i New York, død 11. januar 1991 i San Marino i California) var en amerikansk eksperimentell fysiker.
Se Dirac-ligning og Carl David Anderson
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Se Dirac-ligning og Den spesielle relativitetsteorien
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Se Dirac-ligning og Derivasjon
Divergens
I matematikk er divergens en differensiell vektor-operator som gir størrelsen til en kilde eller et sluk i et gitt punkt i et vektorfelt, i form av en skalar med fortegn.
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Se Dirac-ligning og Drivmoment
Einsteins summekonvensjon
Einsteins summekonvensjon er en notasjon som benyttes innen lineær algebra og teoretisk fysikk for å forenkle matematisk uttrykk ved at summasjonssymbolet utelates.
Se Dirac-ligning og Einsteins summekonvensjon
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Se Dirac-ligning og Elektrisk ladning
Elektrisk potensial
Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.
Se Dirac-ligning og Elektrisk potensial
Elektromagnetisk felt
Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.
Se Dirac-ligning og Elektromagnetisk felt
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Se Dirac-ligning og Elementærpartikkel
Fermion
Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander.
Finstruktur
Ly''α'' - linjen i hydrogenatomet på grunn av relativistiske effekter. Finstruktur i atomfysikken er en oppsplitting av en spektrallinje fra et atom i to eller flere komponenter.
Se Dirac-ligning og Finstruktur
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Fysiker
Albert Einstein anses for å være én av de største fysikerne som har levd Fysiker En fysiker er en person som på yrkesmessig basis jobber med fysikk.
Gaugetransformasjon
Gaugetransformasjoner er spesielle, matematiske forandringer eller variasjoner av de fundamentale felt som beskriver elementærpartiklene.
Se Dirac-ligning og Gaugetransformasjon
Gradient
Gradienten er illustrert med piler for to forskjellige, skalare felt som begge øker i retningene hvor pilene peker. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.
Halvleder
Halvledere er stoffer som ikke er gode elektriske ledere i ren form, men som under visse omstendigheter vil kunne lede strøm godt.
Hamilton-operator
Hamilton-operatoren er den mest sentrale operator i kvantemekanikken.
Se Dirac-ligning og Hamilton-operator
Hydrogenatom
Hydrogenatomet består av et positivt ladet proton og et elektron med negativ ladning. Kvantemekanikken sier at elektronet har en viss sannsynlighet for å finnes i alle punkt utenfor protonet. Hydrogenatomet (H-atomet) er det enkleste av alle atomer i det periodiske systemet hvor det har første plass.
Se Dirac-ligning og Hydrogenatom
Klein-Gordon-ligning
Oskar Klein, 1894–1977. Klein-Gordon-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for relativistiske partikler uten spinn.
Se Dirac-ligning og Klein-Gordon-ligning
Komplekst tall
vektor i det komplekse planet. Et komplekst tall er i matematikk et tall på formen a + bi, der a og b er reelle tall, og i er den imaginære enheten med egenskapen i^2.
Se Dirac-ligning og Komplekst tall
Kontinuitetsligning
hastighetsfelt '''v''' som varierer i rommet. Kontinuitetsligning er en partiell differensialligning som lokalt uttrykker bevarelse av en fysisk størrelse i et kontinuerlig system.
Se Dirac-ligning og Kontinuitetsligning
Kovariant relativitetsteori
Tid og rom er forent i et 4-dimensjonalt tidrom. Kovariant relativitetsteori (fullstendig betegnelse: Kovariant formulering av spesiell relativitetsteori) er en mer kompakt og elegant formulering av fysikeren Albert Einsteins spesielle relativitetsteori.
Se Dirac-ligning og Kovariant relativitetsteori
Kronecker-delta
Det matematiske symbolet Kronecker-delta \delta_, som var innført av Leopold Kronecker, er en funksjon av to variabler.
Se Dirac-ligning og Kronecker-delta
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Se Dirac-ligning og Kvanteelektrodynamikk
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Se Dirac-ligning og Kvantefeltteori
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Se Dirac-ligning og Kvantemekanikk
Kvark
Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag.
Levi-Civita-symbol
Levi-Civita-symbolet er et matematisk objekt som ofte opptrer i sammenheng med determinanter og antisymmetriske tensorer.
Se Dirac-ligning og Levi-Civita-symbol
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Se Dirac-ligning og Lysets hastighet
Matrise
''(n'' × ''m)''-matrise med elementer a_ij En matrise i matematikk er et rektangulært sett av elementer, ordnet i rekker og kolonner.
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Se Dirac-ligning og Maxwells likninger
Metrisk tensor
En metrisk tensor benyttes i differensialgeometrien til å definere indreproduktet mellom to vektorer på en flate eller mer generell mangfoldighet.
Se Dirac-ligning og Metrisk tensor
Paul Dirac
Paul Adrien Maurice Dirac (1902–1984) var en britisk fysiker.
Se Dirac-ligning og Paul Dirac
Pauli-ligning
Wolfgang Pauli på den tiden han utviklet teorien for partikler med spinn-1/2. Pauli-ligningen ble stilt opp av Wolfgang Pauli i 1927 og er en utvidelse av Schrödinger-ligningen.
Se Dirac-ligning og Pauli-ligning
Pauli-matrise
Hver egenvektor for spinn-1/2 tilsvarer et punkt på en kuleflate eller Bloch-sfære. Pauli-matriser er tre 2 × 2 matriser som ble innført av Wolfgang Pauli for å beskrive ikke-relativistiske partikler med spinn-1/2.
Se Dirac-ligning og Pauli-matrise
Paulis eksklusjonsprinsipp
Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Pauli-prinsippet, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.
Se Dirac-ligning og Paulis eksklusjonsprinsipp
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Se Dirac-ligning og Plancks konstant
Positron
Et positron er en elementærpartikkel.
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Richard Feynman
Richard Phillips Feynman (født 11. mai 1918, død 15. februar 1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre, med uvurderlige bidrag til forståelsen av kvantemekanikk og elementærpartikkelfysikk.
Se Dirac-ligning og Richard Feynman
Robert Oppenheimer
Julius Robert Oppenheimer (født 22. april 1904 i New York City i USA, død 18. februar 1967 i Princeton i New Jersey) var en amerikansk fysiker av tysk-jødisk opprinnelse.
Se Dirac-ligning og Robert Oppenheimer
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Se Dirac-ligning og Schrödinger-ligning
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Se Dirac-ligning og Standardmodellen
Tidrom
I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.
University of Cambridge
University of Cambridge er et universitet i Cambridge, England.
Se Dirac-ligning og University of Cambridge
Vakuum
Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.
Walter Gordon
Walter Gordon (født 3. august 1893 i Thüringen, død 24. desember 1939 i Stockholm) var en tysk fysiker.
Se Dirac-ligning og Walter Gordon
Wolfgang Pauli
Wolfgang Ernst Pauli (født 25. april 1900 i Wien, død 15. desember 1958 i Zürich) var en østerriksk fysiker berømt for sitt arbeid på teorien om spinn og spesielt oppdagelsen av eksklusjonsprinsippet som er fundamentet for all kjemi og elementærpartikkelfysikk.
Se Dirac-ligning og Wolfgang Pauli
Se også
Introduksjoner i 1928
- Dirac-ligning
- Geigerteller
- Jernlunge
- Novial
- Sosialfascisme
- Theremin
- Yagi-antenne
Partielle differensialligninger
- Bidomene-modellen
- Cauchy–Riemanns ligninger
- Dirac-ligning
- Eikonalapproksimasjon
- Einsteins feltligning
- Elliptisk partiell differensialligning
- Finittelementmetoden
- Klein-Gordon-ligning
- Kontinuitetsligning
- Maxwells likninger
- Navier-Stokes-ligningene
- Noethers setning
- Partielle differensialligninger
- Poisson-ligningen
- Primitive ligninger
- Schrödinger-ligning
- Sfærisk harmonisk funksjon
Også kjent som Diracligningen.