Innholdsfortegnelse
29 relasjoner: Albert Einstein, Carl Wilhelm Oseen, Coulombs lov, Den generelle relativitetsteorien, Drivmoment, Elektrisk felt, Elektromagnetisk stråling, Elektrostatikk, Foton, George David Birkhoff, Gravitasjonsbølge, Gravitasjonskonstanten, Graviton, Jørg Tofte Jebsen, Karl Schwarzschild, Kosmologisk konstant, Kovariant relativitetsteori, Kulekoordinater, Kvantemekanikk, Lysets hastighet, Metrikk, Newtons gravitasjonslov, Newtons skallteorem, Schwarzschild-radius, Schwarzschilds løsning, Stjerne, Tensor, Tyngdekraft, Uppsala universitet.
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Albert Einstein
Carl Wilhelm Oseen
Carl Wilhelm Oseen (født 17. april 1879 i Lund, død 7. november 1944 i Uppsala) var en svensk matematiker og teoretisk fysiker.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Carl Wilhelm Oseen
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Coulombs lov
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Den generelle relativitetsteorien
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Drivmoment
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Elektrisk felt
Elektromagnetisk stråling
type.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Elektromagnetisk stråling
Elektrostatikk
Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Elektrostatikk
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Foton
George David Birkhoff
George David Birkhoff (født 21. mars 1884 i Overisel, Michigan, død 12. november 1944 i Cambridge, Massachusetts) var en amerikansk matematiker.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og George David Birkhoff
Gravitasjonsbølge
Måling av gravitasjonsbølger Todimensjonal framstilling av gravitasjonsbølger som dannes av to nøytronstjerner som kretser rundt hverandre. Gravitasjonsbølger er ifølge den generelle relativitetsteorien energi som forplanter seg utover fra en kilde i en bølgeform med lysets hastighet.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Gravitasjonsbølge
Gravitasjonskonstanten
Gravitasjonskonstanten er en konstant i fysikken som opptrer i Newtons gravitasjonslov.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Gravitasjonskonstanten
Graviton
Gravitoner er hypotetiske elementærpartikler som formidler gravitasjonskraften.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Graviton
Jørg Tofte Jebsen
Jørg Tofte Jebsen (født 27. april 1888 i Berger, Vestfold, død 7. januar 1922 i Bolzano, Italia) var en norsk fysiker.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Jørg Tofte Jebsen
Karl Schwarzschild
Karl Schwarzschild (født 9. oktober 1873 i Frankfurt am Main, død 11. mai 1916 i Potsdam) var en tysk astronom og astrofysiker som har gitt navnet til Schwarzschildradiusen.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Karl Schwarzschild
Kosmologisk konstant
Den kosmologiske konstanten (vanligvis skrevet med den greske bokstaven lambda: &Lambda) ble fremsatt av Albert Einstein som del av hans generelle relativitetsteori, for å oppnå et statisk univers.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Kosmologisk konstant
Kovariant relativitetsteori
Tid og rom er forent i et 4-dimensjonalt tidrom. Kovariant relativitetsteori (fullstendig betegnelse: Kovariant formulering av spesiell relativitetsteori) er en mer kompakt og elegant formulering av fysikeren Albert Einsteins spesielle relativitetsteori.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Kovariant relativitetsteori
Kulekoordinater
Kulekoordinater angir et punkt ''P'' ved retningen (''θ,φ'') og avstanden ''r''. Kulekoordinater er et tredimensjonalt koordinatsystem.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Kulekoordinater
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Kvantemekanikk
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Lysets hastighet
Metrikk
Versemål eller metrikk (av gresk: «mål») er et begrep innen verselære.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Metrikk
Newtons gravitasjonslov
Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Newtons gravitasjonslov
Newtons skallteorem
Gravitasjonsfeltet i et punkt ''P'' innenfor et tynt, kuleformet skall er null da bidraget fra ''Q'' kanselleres av bidraget fra ''Q' ''. Newtons skallteorem sier at gravitasjonsfeltet utenfor en sfærisk symmetrisk massefordeling er den samme som om all massen er plassert i dens sentrum.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Newtons skallteorem
Schwarzschild-radius
Schwarzschild-radiusen er den radiusen et objekt må være større enn for at lys fra overflaten skal kunne nå en observatør utenfor objektet.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Schwarzschild-radius
Schwarzschilds løsning
Schwarzschilds løsning betegner en løsning av Albert Einsteins feltligninger i den generelle relativitetsteorien, først oppdaget av Karl Schwarzschild.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Schwarzschilds løsning
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Stjerne
Tensor
spenningstensoren ''σij '' angir kraften i retning ''i'' som virker på en side med normal i retning ''j''. En tensor er et matematisk objekt som er sentralt i lineær algebra og differensialgeometri.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Tensor
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Tyngdekraft
Uppsala universitet
Uppsala universitet er et universitet i Uppsala i Sverige.
Se Jebsen-Birkhoffs teorem og Uppsala universitet