57 relasjoner: California Institute of Technology, Cosinussetningen, Coulombs konstant, Coulombs lov, Curl, Det franske vitenskapsakademiet, Diracs deltafunksjon, Divergens, Divergensteorem, Ekvipotensialflate, Elektrisk felt, Elektrisk isolator, Elektrisk ladning, Elektrisk leder, Elektrisk potensial, Elektrisk strøm, Elektrodynamikk, Elektromagnetisk felt, Elektrostatisk induksjon, Ellipse, Ellipsoide, Energi, Faradays bur, Faradays induksjonslov, Felt (fysikk), Feltlinje, Fysikk, Gauss’ lov, Gradient, Hyperbel, Kondensator, Kraft, Kurve, Kvantemekanikk, Laplace-ligningen, Magnet, Magnetfelt, Magnetostatikk, Maxwell, Maxwells likninger, Nabla-operator, Newtons gravitasjonslov, Newtons skallteorem, Poisson-ligningen, Potensiell energi, Rotasjonsellipsoide, SI-systemet, Siméon Denis Poisson, Skalar, Spenning (mekanikk), ..., Statisk elektrisitet, Superposisjonsprinsippet, Sylinder, Tensor, Triboelektrisk effekt, Trykk, Vinkelrett. Utvid indeks (7 mer) »
California Institute of Technology
Millikan Library. California Institute of Technology (Caltech) er et privat forskningsuniversitet i Pasadena i delstaten California i USA.
Ny!!: Elektrostatikk og California Institute of Technology · Se mer »
Cosinussetningen
Figur 1 – En trekant I trigonometrien er cosinussetningen en setning om sammenhengen mellom sidene i en generell trekant og cosinus til en av vinklene i trekanten.
Ny!!: Elektrostatikk og Cosinussetningen · Se mer »
Coulombs konstant
Coulombs konstant er en fysisk konstant som opptrer i Coulombs lov (og kun der).
Ny!!: Elektrostatikk og Coulombs konstant · Se mer »
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Elektrostatikk og Coulombs lov · Se mer »
Curl
I matematikk er vektorrotasjon eller rotasjon (engelsk: curl) en differensiell vektor-operator som beskriver den infinitesimale rotasjonen av et vektorfelt, i form av en vektor i ethvert punkt i feltet.
Ny!!: Elektrostatikk og Curl · Se mer »
Det franske vitenskapsakademiet
Institut de France i Paris hvor vitenskapsakademiet holder hus Det franske vitenskapsakademi (fransk: Académie des sciences eller l’Académie royale des sciences da det ble grunnlagt) er et fransk vitenskapelig akademi som ble etablert den 22.
Ny!!: Elektrostatikk og Det franske vitenskapsakademiet · Se mer »
Diracs deltafunksjon
Diracs deltafunksjon med betegnelse δ(x), er en såkalt generalisert funksjon.
Ny!!: Elektrostatikk og Diracs deltafunksjon · Se mer »
Divergens
I matematikk er divergens en differensiell vektor-operator som gir størrelsen til en kilde eller et sluk i et gitt punkt i et vektorfelt, i form av en skalar med fortegn.
Ny!!: Elektrostatikk og Divergens · Se mer »
Divergensteorem
Divergensteoremet sier hvordan et overflateintegral over en lukket flate kan omskrives til et volumintegral, og motsatt.
Ny!!: Elektrostatikk og Divergensteorem · Se mer »
Ekvipotensialflate
Ekvipotensialflater rundt to motsatt ladete kuler. En ekvipotensialflate er et område av rommet hvor et potensial har en konstant verdi.
Ny!!: Elektrostatikk og Ekvipotensialflate · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Elektrostatikk og Elektrisk felt · Se mer »
Elektrisk isolator
En strømkabel med tre isolerte kobberledere, hver med individuelle fargekodede på isolasjonskappene. Utenpå de tre lederne er det en beskyttende kappe med påtrykt tekst som beskriver nominelle data. Keramisk isolator, benyttet for strøm til elektrisk jernbane Elektrisk isolator er en enhet beregnet for elektrisk isolasjon og mekanisk innfesting av utstyr eller ledere som er gjenstand for elektriske potensialforskjeller.
Ny!!: Elektrostatikk og Elektrisk isolator · Se mer »
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Ny!!: Elektrostatikk og Elektrisk ladning · Se mer »
Elektrisk leder
En elektrisk leder kaller vi et materiale som leder elektrisk strøm godt.
Ny!!: Elektrostatikk og Elektrisk leder · Se mer »
Elektrisk potensial
Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.
Ny!!: Elektrostatikk og Elektrisk potensial · Se mer »
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Ny!!: Elektrostatikk og Elektrisk strøm · Se mer »
Elektrodynamikk
Lorentz-kraften på en ladet partikkel i et konstant magnetfelt får den til å bevege seg i en heliks. Elektrodynamikk er den del av fysikken som omhandler krefter mellom elektrisk ladete partikler og deres bevegelse som skyldes elektrisk og magnetiske felt.
Ny!!: Elektrostatikk og Elektrodynamikk · Se mer »
Elektromagnetisk felt
Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.
Ny!!: Elektrostatikk og Elektromagnetisk felt · Se mer »
Elektrostatisk induksjon
elektrisk ladet objekt. Elektroskopet detekterer ladning når de løvtynne metallfoliene frastøtes og peker ut, noe som skjer her selv om den positivt ladede stangen ikke berører terminalen på instrumentet. Elektrostatisk induksjon, også kjent som elektrostatisk influens eller bare influens, er en omfordeling av elektrisk ladning i et objekt, forårsaket av påvirkning av nærliggende ladninger.
Ny!!: Elektrostatikk og Elektrostatisk induksjon · Se mer »
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Elektrostatikk og Ellipse · Se mer »
Ellipsoide
En ellipsoide. En ellipsoide er et tredimensjonalt legeme med tre ulike akser der "diameteren" av ellipsen er større eller mindre langs den ene aksen, og diameteren er lik mellom de to andre aksene.
Ny!!: Elektrostatikk og Ellipsoide · Se mer »
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Ny!!: Elektrostatikk og Energi · Se mer »
Faradays bur
Inngang til et faradayrom Faradays bur er per definisjon et volum som har en elektrisk ledende avgrensende overflate.
Ny!!: Elektrostatikk og Faradays bur · Se mer »
Faradays induksjonslov
Faraday viste hvordan et variabelt magnetfelt gir opphav til et elektrisk felt. Faradays induksjonslov er en lov innen fysikken, som omhandler induksjon i en elektrisk krets.
Ny!!: Elektrostatikk og Faradays induksjonslov · Se mer »
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Ny!!: Elektrostatikk og Felt (fysikk) · Se mer »
Feltlinje
Elektriske feltlinjer fra to ladninger som til venstre er like store og positive, mens til høyre er de like store og med motsatt fortegn. En feltlinje er en kurve som på hvert sted har en tangent som er parallell med et gitt vektorfelt.
Ny!!: Elektrostatikk og Feltlinje · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Elektrostatikk og Fysikk · Se mer »
Gauss’ lov
elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.
Ny!!: Elektrostatikk og Gauss’ lov · Se mer »
Gradient
Gradienten er illustrert med piler for to forskjellige, skalare felt som begge øker i retningene hvor pilene peker. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.
Ny!!: Elektrostatikk og Gradient · Se mer »
Hyperbel
To hyperbelgrener dannet ved et snitt mellom et plan og en kjegleflate En hyperbel er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Elektrostatikk og Hyperbel · Se mer »
Kondensator
Kondensator har flere betydninger.
Ny!!: Elektrostatikk og Kondensator · Se mer »
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Ny!!: Elektrostatikk og Kraft · Se mer »
Kurve
En skrulinje eller heliks er en typisk kurve. En kurve i matematikk kan beskrives som et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn.
Ny!!: Elektrostatikk og Kurve · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Elektrostatikk og Kvantemekanikk · Se mer »
Laplace-ligningen
sirkler ''r''.
Ny!!: Elektrostatikk og Laplace-ligningen · Se mer »
Magnet
En «hesteskomagnet» laget av en spesiell jernlegering kalt Alnico. Magneten har form som en hestesko slik at de to magnetiske polene er nær hverandre og skaper et sterkt magnetfelt som kan løfte et tungt jernstykke. En magnet er et objekt som omgir seg med et magnetisk felt.
Ny!!: Elektrostatikk og Magnet · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Elektrostatikk og Magnetfelt · Se mer »
Magnetostatikk
Magnetiske feltlinjer skapt av en sirkulær strømsløyfe. Magnetostatikk omhandler beskrivelsen av statiske, magnetiske felt.
Ny!!: Elektrostatikk og Magnetostatikk · Se mer »
Maxwell
Maxwell kan vise til.
Ny!!: Elektrostatikk og Maxwell · Se mer »
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Ny!!: Elektrostatikk og Maxwells likninger · Se mer »
Nabla-operator
Nabla-operatoren er en matematisk, vektoriell differensialoperator som er representert ved symbolet \boldsymbol\nabla som kalles nabla.
Ny!!: Elektrostatikk og Nabla-operator · Se mer »
Newtons gravitasjonslov
Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Elektrostatikk og Newtons gravitasjonslov · Se mer »
Newtons skallteorem
Gravitasjonsfeltet i et punkt ''P'' innenfor et tynt, kuleformet skall er null da bidraget fra ''Q'' kanselleres av bidraget fra ''Q' ''. Newtons skallteorem sier at gravitasjonsfeltet utenfor en sfærisk symmetrisk massefordeling er den samme som om all massen er plassert i dens sentrum.
Ny!!: Elektrostatikk og Newtons skallteorem · Se mer »
Poisson-ligningen
vektoren '''r''', som skyldes en mikroskopiske masse ''dm' '' i punktet '''r' ''' innen den kontinuerlige massefordelingen. Poisson-ligningen er en partiell differensialligning som har en sentral rolle i matematikk og fysikk.
Ny!!: Elektrostatikk og Poisson-ligningen · Se mer »
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Ny!!: Elektrostatikk og Potensiell energi · Se mer »
Rotasjonsellipsoide
Konstruksjon av en rotasjonsellipsoide. En rotasjonsellipsoide (også kalt sfæroide eller omdreiningsellipsoide) er det omdreiningslegemet som oppstår når en ellipse roterer rundt en av sine akser.
Ny!!: Elektrostatikk og Rotasjonsellipsoide · Se mer »
SI-systemet
A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.
Ny!!: Elektrostatikk og SI-systemet · Se mer »
Siméon Denis Poisson
Siméon Denis Poisson (født 21. juni 1781 i Pithiviers, død 25. april 1840 i Paris) var en fransk matematiker og fysiker.
Ny!!: Elektrostatikk og Siméon Denis Poisson · Se mer »
Skalar
En skalar er et matematisk objekt som kun har størrelse, men ikke retning.
Ny!!: Elektrostatikk og Skalar · Se mer »
Spenning (mekanikk)
Strekkprøving er en viktig del av materialteknologi. Her eksempel på bolter som har vært utsatt for så store spenninger at de har blitt deformerte og brudd har oppstått. Spenning eller strekk måles, og der den blir så stor at prøvestykket får brudd kalles materialets strekkfasthet. Spenning hører til fasthetslæren, og blir definert som kraft per arealenhet.
Ny!!: Elektrostatikk og Spenning (mekanikk) · Se mer »
Statisk elektrisitet
En leketøysballong blir negativt elektrisk ladet når den gnis mot f.eks. hår. Når en slik elektrisk ladet ballong kommer nær en elektrisk nøytral gjenstand, for eksempel en vegg, vil de elektriske ladningene i veggen flytte seg omtrent slik figuren viser, slik at ballongen og veggen tiltrekkes av hverandre. Statisk elektrisitet betyr stillestående elektrisitet og fagfeltet som behandler dette kalles elektrostatikk.
Ny!!: Elektrostatikk og Statisk elektrisitet · Se mer »
Superposisjonsprinsippet
Superposisjon av nesten plane bølger og bølger skapt av endene. Linearitet gjelder bare tilnærmelsesvis i vann. Superposisjonsprinsippet betegner innenfor fysikken en egenskap for alle lineære system, nærmere bestemt at effekten av to samtidige «stimuli» av systemet er lik summen av effekten hver stimulus ville hatt alene.
Ny!!: Elektrostatikk og Superposisjonsprinsippet · Se mer »
Sylinder
Illustrasjon av et sylinder Sylinder er et legeme som består av en sideflate som er rund eller avlang.
Ny!!: Elektrostatikk og Sylinder · Se mer »
Tensor
spenningstensoren ''σij '' angir kraften i retning ''i'' som virker på en side med normal i retning ''j''. En tensor er et matematisk objekt som er sentralt i lineær algebra og differensialgeometri.
Ny!!: Elektrostatikk og Tensor · Se mer »
Triboelektrisk effekt
Den triboelektriske effekt er et fenomen som gjør at dersom to spesifikt forskjellige materialer kommer i kontakt med hverandre og så blir tatt fra hverandre, vil begge materialene være elektrisk ladet.
Ny!!: Elektrostatikk og Triboelektrisk effekt · Se mer »
Trykk
Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.
Ny!!: Elektrostatikk og Trykk · Se mer »
Vinkelrett
To linjer eller plan står vinkelrett, normalt eller perpendikulært på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°.
Ny!!: Elektrostatikk og Vinkelrett · Se mer »