Raskere tilgang enn browser!
28 relasjoner: Alexander Jannaios, Antipatros fra Idumea, Aretas III, Aristobulos II, Babylonia, Det hasmoneiske dynasti, Fariseere, Herodes den store, Jøder, Jeriko, Jerusalem, Josefus, Judea, Julius Cæsar, Marcus Antonius, Nabateere, Partia, Pompeius, Pontos (oldtidsrike), Romerriket, Saddukeere, Salome Alexandra, Sanhedrin, Selevkideriket, Syria, Talent (myntenhet), Tempelet i Jerusalem, Ypperstepresten i Israel.
Alexander Jannaios
«Promptuarii Iconum Insigniorum» Alexander Jannaios (også kjent som Alexander Jannai/Yannai; hebraisk: אלכסנדר ינאי) var konge av Judea fra 103 f.Kr.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Alexander Jannaios · Se mer »
Antipatros fra Idumea
Antipatros fra Idumea (død 43 f.Kr.) var faren til Herodes den store og stamfar til Herodes-dynastiet.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Antipatros fra Idumea · Se mer »
Aretas III
Aretas III var konge over nabateerne fra 87-62 f.Kr.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Aretas III · Se mer »
Aristobulos II
Aristobulos II fra «Promptuarii Iconum Insigniorum» Det hasmoneiske kongedømme under Aristobulos II Aristobulos II (født ca. 100 f.Kr., død 49 f.Kr.) var yppersteprest og konge av Judea 66-63 f.Kr., og tilhørte det hasmoneiske dynasti, en av makkabeerne.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Aristobulos II · Se mer »
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Babylonia · Se mer »
Det hasmoneiske dynasti
Den hasmoneiske kongedømme på sitt største Det hasmoneiske dynasti (hebraisk: חשמונאים, Hashmonayim) var det herskende dynasti eller slekt i kongedømmet Judea og de omliggende regioner i løpet av den klassiske antikken.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Det hasmoneiske dynasti · Se mer »
Fariseere
Jacopo Tintoretto, 1500-tallet Fariseere (gjennom gresk, fra hebraisk «avsondret»; på Jesu tid: jøde som holdt strengt på Moseloven og den muntlige lovtradisjonen), Bokmålsordboka var en filosofisk gren av jødedommen.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Fariseere · Se mer »
Herodes den store
Herodes (hebraisk: – Hordos; gresk: – Hērṓidēs), også kjent som Herodes den store (født 73 eller 74 f.Kr., død 4 f.Kr. i Jeriko) var en romersk klientkonge av Judea.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Herodes den store · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Jøder · Se mer »
Jeriko
Jeriko (arabisk: أريحا – ʾArīḥā; hebraisk: – Yeriḥo) er en by på vestbredden av Jordan-elven, i Den palestinske selvstyremyndigheten like nordvest for Dødehavet og øst for Jerusalem.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Jeriko · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Jerusalem · Se mer »
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Josefus · Se mer »
Judea
Arad Samaria og Galilea). Judea, fra hebraisk: יהודה, Jəhuda; gresk: Ἰουδαία, Ioudaía; latin: Iudaea, يهودا, Jahudia) er oldtidens bibelske, romerske og det moderne navnet på et fjellrikt område løst tilsvarende den sørlige delen av Israel. Navnet har sin opprinnelse fra det hebraiske, kanaanittiske og senere nybabylonske og persiske navnet Jehudah eller Jehud for den bibelske israelittiske Judas stamme (Jehudah) og det assosierte kongedømmet Judea som Jewish Encyclopedia fra 1906 har datert fra 934 f.Kr. og fram til 586 f.Kr. Navnet på regionen fortsatte å bli benyttet under det babylonske fangenskap, persiske, hellenistiske, og romerske perioder som henholdsvis Jehud, Jehud Medinata (provinsen Judea), hasmoneiske Judea, og til sist Herodesdynastiets Judea og romerske Judea. Som en konsekvens av Bar Kokhba-opprøret i 135 e.Kr. ble regionen omdøpt og slått sammen med romersk Syria til opprettelse av Syria Palestina av den seirende romerske keiser Hadrian. En stor del av Judea ble inkludert i den jordanske okkupasjonen av Judea mellom 1948 og 1967 (det vil si Judea av kongeriket Jordan). begrepet Judea som en geografisk betegnelse ble gjenoppvekket av Israels regjering på 1900-tallet som en del av det israelske administrative distriktsnavnet Judea- og Samaria-området.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Judea · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Julius Cæsar · Se mer »
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Marcus Antonius · Se mer »
Nabateere
Kart over det nabateiske kongerike på 100-tallet e.Kr. før det ble den romerske provins Arabia Petraea. Petra, Jordan. Nabateernes handelsveier Nabateere (الأنباط, al-ʾAnbāṭ; sammenlign med greske Ναβαταῖος, latin: Nabataeus) var et førislamsk arabisk, Livius.org.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Nabateere · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Partia · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Pompeius · Se mer »
Pontos (oldtidsrike)
Den moderne definisjonen av Pontos, området ble krevd av «republikken Pontos» etter den første verdenskrig, basert på utstrekningen av seks lokale gresk-ortodokse bispedømmer. Pontos (gresk: Πόντος, «hav») er en historisk gresk betegnelse for et landområde og skiftende administrative enheter i oldtidens Anatolia på sørkysten av Svartehavet i hva som i dag er Tyrkia.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Pontos (oldtidsrike) · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Romerriket · Se mer »
Saddukeere
Saddukeerne (hebraisk:, Ṣĕdûqîm) var en sekt, eller jødisk gruppering som var aktiv i Judea, som var aktive fra 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Saddukeere · Se mer »
Salome Alexandra
Salome Alexandra eller Alexandra av Jerusalem (født ca. 140 f.Kr., død 67 f.Kr.), (hebraisk: שְׁלוֹמְצִיּוֹן אלכסנדרה, Shelomtzion eller Shlom Tzion) var den eneste jødiske regentdronningen i historien, med unntak av hennes egen ektemanns mor som han hadde forhindret fra å styre slik hans dødende far hadde ønsket, og av den langt tidligere usurper (tronraneren) Atalja.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Salome Alexandra · Se mer »
Sanhedrin
Sanhedrin; bilde fra et oppslagsverk fra 1833 Sanhedrin, også kalt Det høye råd, Storrådet eller bare Rådet, var det høyeste politiske og religiøse organ for det jødiske folk i gresk-romersk tid.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Sanhedrin · Se mer »
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Selevkideriket · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Syria · Se mer »
Talent (myntenhet)
Talent er en gammel mynt- og vektenhet som blant annet ble brukt i gresk oldtid og i Romerriket på Jesu tid.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Talent (myntenhet) · Se mer »
Tempelet i Jerusalem
''Ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem'', maleri av Francesco Hayez Tempelet i Jerusalem var israelittenes viktigste helligdom i oldtiden.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Tempelet i Jerusalem · Se mer »
Ypperstepresten i Israel
Ypperstepresten (øverstepresten) i Israel (hebraisk: כהן גדול Kohen gadol, «Den store prest») var øverste prest og leder for presteskapet i oldtidens Israel.
Ny!!: Johannes Hyrkanos II og Ypperstepresten i Israel · Se mer »
