Innholdsfortegnelse
35 relasjoner: Aggregattilstand, Boltzmanns konstant, Bose-Einstein-kondensasjon, Boson, Clausius-Clapeyron-ligningen, Daltons lov, Damptrykk, Diffusjon, Elektrisk potensial, Entropi, Fermi-gass, Fysikalsk kjemi, Gibbs fri energi, Gravitasjonspotensial, Harald Wergeland, Helmholtz fri energi, Ideell gass, Indre energi, Josiah Willard Gibbs, Kjemisk likevekt, Kjemisk reaksjon, Konsentrasjon (kjemi), Kvantemekanikk, Legendre-transformasjon, Massevirkningsloven, Partialtrykk, Plancks konstant, Potensiell energi, Raoults lov, Statistisk fysikk, Termodynamikk, Termodynamikkens andre hovedsetning, Termodynamisk likevekt, Tilstandsligning, Tyngdekraft.
- Fysikalsk kjemi
Aggregattilstand
Et stoff observeres normalt i fire grunnleggende aggregattilstander: fast stoff, væske, gass og plasma.
Se Kjemisk potensial og Aggregattilstand
Boltzmanns konstant
Boltzmanns konstant (k eller kB) er den fysiske konstanten som knytter temperatur til energi.
Se Kjemisk potensial og Boltzmanns konstant
Bose-Einstein-kondensasjon
Bose-Einstein-kondensasjon eller Bose-Einstein-kondensat er en faseovergang som skjer ved lav temperatur i kvantemekaniske systemer, beskrevet i Bose-Einstein-statistikk.
Se Kjemisk potensial og Bose-Einstein-kondensasjon
Boson
Boson (og fermion) betegner to forskjellige grupper partikler innen kvantemekanikken.
Clausius-Clapeyron-ligningen
Clausius-Clapeyron-ligningen uttrykker sammenhengen mellom trykk og temperatur ved en faseovergang.
Se Kjemisk potensial og Clausius-Clapeyron-ligningen
Daltons lov
Daltons lov er en empirisk lov innen naturvitenskapen som sier at det totale trykket i en gassblanding er lik summen av partialtrykket fra de gassene som er i blandingen.
Se Kjemisk potensial og Daltons lov
Damptrykk
Illustrasjon av hva som foregår ved fordampning. Dette er en faseovergang mellom væske og damp. Damptrykket er det trykket som en gass av et stoff utøver når den er i termodynamisk likevekt med det samme stoffet i fast eller flytende form.
Se Kjemisk potensial og Damptrykk
Diffusjon
Grått og svart spres i hverandre. Et adatoms egentransport på en overflate av krystall. Diffusjon betyr spredning og kommer av det latinske verbet «diffundere» som betyr «utbre» eller «spre», og brukes om det at noe sprer seg.
Se Kjemisk potensial og Diffusjon
Elektrisk potensial
Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.
Se Kjemisk potensial og Elektrisk potensial
Entropi
Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.
Se Kjemisk potensial og Entropi
Fermi-gass
En Fermi-gass, eller fri-elektron-gass, er en samling av ikke-vekselvirkende fermioner.
Se Kjemisk potensial og Fermi-gass
Fysikalsk kjemi
Fysikalsk kjemi er et vitenskapelig felt som befinner seg i overgangen mellom kjemi og fysikk.
Se Kjemisk potensial og Fysikalsk kjemi
Gibbs fri energi
Gibbs fri energi er et begrep innen termodynamikken som betegner den mengden fri energi man kan få ut av et termisk system i form av mekanisk eller elektrisk arbeid når trykket holdes konstant.
Se Kjemisk potensial og Gibbs fri energi
Gravitasjonspotensial
Gravitasjonspotensialet rundt en kuleformet masse er negativt og har et minimum i massens sentrum. Gravitasjonspotensialet på et sted angir i klassisk fysikk den potensielle energien en masse på samme sted har i nærvær av andre masser på grunn av deres gjensidige gravitasjonskrefter.
Se Kjemisk potensial og Gravitasjonspotensial
Harald Wergeland
Harald Wergeland (født 14. mars 1912 på Norderhov, død 5. januar 1987 på Eidsvoll) var en norsk teoretisk fysiker.
Se Kjemisk potensial og Harald Wergeland
Helmholtz fri energi
Helmholtz fri energi er et begrep innen termodynamikken som betegner den mengden fri energi man kan få ut av et termisk system i form av mekanisk eller elektrisk arbeid når volumet og temperaturen holdes konstant.
Se Kjemisk potensial og Helmholtz fri energi
Ideell gass
En ideell gass er en forenklet tilnærming til virkelige gasser.
Se Kjemisk potensial og Ideell gass
Indre energi
Indre energi er en viktig størrelse i termodynamikk og betegner energien som finnes i en lukket mengde med stoff.
Se Kjemisk potensial og Indre energi
Josiah Willard Gibbs
Josiah Willard Gibbs (født 11. februar 1839, død 28. april 1903) var en fremragende amerikansk ingeniør, teoretisk fysiker og kjemiker.
Se Kjemisk potensial og Josiah Willard Gibbs
Kjemisk likevekt
Kjemisk likevekt er en tilstand for reversible (at de to motsatte reaksjonene er spontane samtidig) kjemiske reaksjoner der reaksjonshastigheten for stoffene som reagerer er like stor i begge retninger.
Se Kjemisk potensial og Kjemisk likevekt
Kjemisk reaksjon
eksoterm syre/base-reaksjon. En kjemisk reaksjon er en prosess hvor ett eller flere stoff reagerer og danner en eller flere nye forbindelser.
Se Kjemisk potensial og Kjemisk reaksjon
Konsentrasjon (kjemi)
Enkel demonstrasjon av kvalitative forskjeller ved ulike konsentrasjoner av et fargestoff. Konsentrasjon er innen kjemi et mål for mengden av et stoff i et gitt volum av en løsning eller blanding.
Se Kjemisk potensial og Konsentrasjon (kjemi)
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Se Kjemisk potensial og Kvantemekanikk
Legendre-transformasjon
En Legendre-transformasjon er i matematikken en metode for å omskrive en konveks funksjon av en variabel til en ny funksjon av den deriverte av den opprinnelige funksjonen.
Se Kjemisk potensial og Legendre-transformasjon
Massevirkningsloven
Massevirkningsloven eller Guldberg-Waages lov er en lov som for en reversibel kjemisk reaksjon gir sammenhengen mellom reaktantenes aktiviteter ved kjemisk likevekt.
Se Kjemisk potensial og Massevirkningsloven
Partialtrykk
Partialtrykk er det trykket en enkelt gass utøver dersom det var den eneste gassen i et volum.
Se Kjemisk potensial og Partialtrykk
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Se Kjemisk potensial og Plancks konstant
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Se Kjemisk potensial og Potensiell energi
Raoults lov
Raoults lov relaterer det partielle trykket til en komponent i dampen over en væskeblanding med konsentrasjonen av denne komponenten i væsken.
Se Kjemisk potensial og Raoults lov
Statistisk fysikk
Statistisk fysikk (statistisk mekanikk) er den grenen av fysikken som ved hjelp av statistiske modeller beskriver systemer med et stort antall partikler.
Se Kjemisk potensial og Statistisk fysikk
Termodynamikk
Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.
Se Kjemisk potensial og Termodynamikk
Termodynamikkens andre hovedsetning
Skjematisk fremstilling av en dampmaskin, dens funksjon er basert på termodynamikkens andre hovedsetning Termodynamikkens andre hovedsetning sier at entropien S aldri kan minke for noen spontan prosess.
Se Kjemisk potensial og Termodynamikkens andre hovedsetning
Termodynamisk likevekt
Termodynamisk likevekt er et termodynamisk system innen termodynamikk som er i termal, mekanisk og kjemisk likevekt.
Se Kjemisk potensial og Termodynamisk likevekt
Tilstandsligning
En tilstandsligning er en matematisk relasjon mellom variable som beskriver et fysisk system i termodynamisk likevekt.
Se Kjemisk potensial og Tilstandsligning
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Se Kjemisk potensial og Tyngdekraft
Se også
Fysikalsk kjemi
- Aerosol
- Affinitet
- Allotropi
- Bjerrum-lengden
- Butler–Volmer ligningen
- Daltons lov
- Deflagrasjon
- Effusjon
- Elektrokjemi
- Elektrolytt
- Elektronaffinitet
- Elementær reaksjon
- Ficks diffusjonslover
- Fysikalsk kjemi
- Gel (kjemi)
- Henrys lov
- Hess’ lov
- Ion
- Ionestyrke
- Ionisering
- Ionisk atmosfære
- Kjemisk absorpsjon
- Kjemisk likevekt
- Kjemisk potensial
- Kjemisk termodynamikk
- Kokepunktsforhøyelse
- Kolligative egenskaper
- Løsning (kjemi)
- Metallisk hydrogen
- Mikrokanalplate detektor
- Partialtrykk
- Polaritet (kjemi)
- Raoults lov
- Reaksjonskvotient
- Resonans (kjemi)
- Solcelle
- Sorpsjon
- Standard trykk og temperatur
- Steady state-approksimasjon (kjemi)
- Syrekonstanten
- Tafel-ligningen
- Teoretisk kjemi
- Termodynamisk aktivitet
- Termokjemi
- Væskekrysspotensial