Raskere tilgang enn browser!
52 relasjoner: Amedeo Avogadro, Avogadros konstant, Avogadros lov, Bose-Einstein-kondensasjon, Boson, Damptrykk, Faseovergang, Faststoff, Fermion, Fysikk, Gass, Gasskonstant, Grad celsius, Hydrogen, Hydrokarbon, Ideell gass, Indre energi, Karbondioksid, Kelvin, Kinetisk teori, Kompressibilitet, Kondensasjon, Kritisk punkt, Kvantemekanikk, Kvikksølv, Luft, Mol, Molar masse, Molart volum, Nøytronstjerne, Nitrogen, Oksygen, Plancks strålingslov, Robert Boyle, Spesifikk varmekapasitet, Standard trykk og temperatur, Statistisk fysikk, Stefan-Boltzmanns lov, Stjerne, Temperatur, Termodynamisk likevekt, Trykk, Væske, Volum, 1676, 1787, 1802, 1811, 1834, 1873, ..., 1949, 1990. Utvid indeks (2 mer) »
Amedeo Avogadro
Grev Lorenzo Romano Amedeo Carlo Avogadro di Quaregna e Cerreto (født 9. august 1776 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 9. juli 1856 samme sted) var en italiensk vitenskapsmann, mest kjent for sine bidrag til teorien om molar masse og molekylvekt.
Ny!!: Tilstandsligning og Amedeo Avogadro · Se mer »
Avogadros konstant
Avogadros konstant kalles antall partikler i en mol, etter den italienske kjemikeren Amedeo Avogadro (1776–1856).
Ny!!: Tilstandsligning og Avogadros konstant · Se mer »
Avogadros lov
Avogadros lov er en kjemilov gitt av den italienske kjemikeren Amedeo Avogadro.
Ny!!: Tilstandsligning og Avogadros lov · Se mer »
Bose-Einstein-kondensasjon
Bose-Einstein-kondensasjon eller Bose-Einstein-kondensat er en faseovergang som skjer ved lav temperatur i kvantemekaniske systemer, beskrevet i Bose-Einstein-statistikk.
Ny!!: Tilstandsligning og Bose-Einstein-kondensasjon · Se mer »
Boson
Boson (og fermion) betegner to forskjellige grupper partikler innen kvantemekanikken.
Ny!!: Tilstandsligning og Boson · Se mer »
Damptrykk
Illustrasjon av hva som foregår ved fordampning. Dette er en faseovergang mellom væske og damp. Damptrykket er det trykket som en gass av et stoff utøver når den er i termodynamisk likevekt med det samme stoffet i fast eller flytende form.
Ny!!: Tilstandsligning og Damptrykk · Se mer »
Faseovergang
Oversikt over aggregattilstander og faseoverganger. En faseovergang i fysikken betyr at stoff endrer kvalitative fysiske egenskaper, det vil si at det går fra en fase (aggregattilstand) til en annen.
Ny!!: Tilstandsligning og Faseovergang · Se mer »
Faststoff
Strukturen i en krystall av natriumklorid. Det superlette faste stoffet aerogel. Faststoff er en aggregattilstand eller fase karakterisert ved motstand mot deformasjon og endringer i volum.
Ny!!: Tilstandsligning og Faststoff · Se mer »
Fermion
Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander.
Ny!!: Tilstandsligning og Fermion · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Tilstandsligning og Fysikk · Se mer »
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Ny!!: Tilstandsligning og Gass · Se mer »
Gasskonstant
Gasskonstanten (også kalt den universelle gasskonstanten eller den ideelle gasskonstanten) er en fysisk konstant brukt i tilstandsligninger for knytte sammen forskjellige termodynamiske variable med hverandre.
Ny!!: Tilstandsligning og Gasskonstant · Se mer »
Grad celsius
Grad celsius (symbol: ℃) er en måleenhet for temperatur.
Ny!!: Tilstandsligning og Grad celsius · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Tilstandsligning og Hydrogen · Se mer »
Hydrokarbon
Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer.
Ny!!: Tilstandsligning og Hydrokarbon · Se mer »
Ideell gass
En ideell gass er en forenklet tilnærming til virkelige gasser.
Ny!!: Tilstandsligning og Ideell gass · Se mer »
Indre energi
Indre energi er en viktig størrelse i termodynamikk og betegner energien som finnes i en lukket mengde med stoff.
Ny!!: Tilstandsligning og Indre energi · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Tilstandsligning og Karbondioksid · Se mer »
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Ny!!: Tilstandsligning og Kelvin · Se mer »
Kinetisk teori
Kinetisk teori (eller kinetisk gassteori) forsøker å forklare makroskopiske egenskaper ved gasser, som trykk, temperatur eller volum, ved å ta for seg gassenes molekylære sammensetninger og bevegelser.
Ny!!: Tilstandsligning og Kinetisk teori · Se mer »
Kompressibilitet
Kompressibilteten uttrykker hvor mye trykket forandrer seg under en liten volumforandring. Kompressibilitet er i termodynamikk og fluidmekanikk et mål på den relative volumendringen i et fluid eller et faststoff, som følge av endringer i trykk eller spenning.
Ny!!: Tilstandsligning og Kompressibilitet · Se mer »
Kondensasjon
Vanndamp kondenserer over en kopp varm te Kondensasjon er en faseovergang fra gass (eller damp) til en væske.
Ny!!: Tilstandsligning og Kondensasjon · Se mer »
Kritisk punkt
Kritisk punkt er det tilstandspunktet (kombinasjonen av tilstandsvariable) for et stoff hvor væske- og gassfasene går sammen i en fase.
Ny!!: Tilstandsligning og Kritisk punkt · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Tilstandsligning og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvikksølv
Kvikksølv er et kjemisk grunnstoff med symbol Hg og atomnummer 80.
Ny!!: Tilstandsligning og Kvikksølv · Se mer »
Luft
200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.
Ny!!: Tilstandsligning og Luft · Se mer »
Mol
Mol kan referere til.
Ny!!: Tilstandsligning og Mol · Se mer »
Molar masse
Den molare massen er massen av 1 mol av stoffet.
Ny!!: Tilstandsligning og Molar masse · Se mer »
Molart volum
I kjemi og relaterte felt er molart volum, symbolet Vm, eller \bar til et stoff forholdet mellom volumet som er okkupert av et stoff til mengden stoff, vanligvis gitt ved en gitt temperatur og trykk.
Ny!!: Tilstandsligning og Molart volum · Se mer »
Nøytronstjerne
En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.
Ny!!: Tilstandsligning og Nøytronstjerne · Se mer »
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Ny!!: Tilstandsligning og Nitrogen · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Tilstandsligning og Oksygen · Se mer »
Plancks strålingslov
Energispekteret til et svart legeme ved ulike temperaturer. Plancks strålingslov ble funnet av den tyske fysiker Max Planck i slutten av året 1900.
Ny!!: Tilstandsligning og Plancks strålingslov · Se mer »
Robert Boyle
Robert Boyle Robert Boyle (født, død) var en irsk naturfilosof, kjent for sine arbeider innen fysikk og kjemi.
Ny!!: Tilstandsligning og Robert Boyle · Se mer »
Spesifikk varmekapasitet
Spesifikk varmekapasitet for et materiale angir dets evne til å ta opp varme.
Ny!!: Tilstandsligning og Spesifikk varmekapasitet · Se mer »
Standard trykk og temperatur
Standard trykk og temperatur (engelsk standard temperature and pressure, STP), også kjent som standardbetingelser, er et sett av standardiserte betingelser for eksperimentelle målinger som muliggjør meningsfull sammenligning av måledata.
Ny!!: Tilstandsligning og Standard trykk og temperatur · Se mer »
Statistisk fysikk
Statistisk fysikk (statistisk mekanikk) er den grenen av fysikken som ved hjelp av statistiske modeller beskriver systemer med et stort antall partikler.
Ny!!: Tilstandsligning og Statistisk fysikk · Se mer »
Stefan-Boltzmanns lov
Stefan-Boltzmanns lov i fysikken angir hvor mye energi per flateenhet og tidsenhet som blir sendt ut fra overflaten til et svart legeme i form av varmestråling som en funksjon av legemets temperatur.
Ny!!: Tilstandsligning og Stefan-Boltzmanns lov · Se mer »
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Ny!!: Tilstandsligning og Stjerne · Se mer »
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Ny!!: Tilstandsligning og Temperatur · Se mer »
Termodynamisk likevekt
Termodynamisk likevekt er et termodynamisk system innen termodynamikk som er i termal, mekanisk og kjemisk likevekt.
Ny!!: Tilstandsligning og Termodynamisk likevekt · Se mer »
Trykk
Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.
Ny!!: Tilstandsligning og Trykk · Se mer »
Væske
Væske betegner en aggregattilstand (fase) som har fast volum, men ikke fast form.
Ny!!: Tilstandsligning og Væske · Se mer »
Volum
Et målebeger kan benyttes for å måle volum Volum er et geometrisk mål på romlig utstrekning, eller mengden plass et konkret objekt opptar.
Ny!!: Tilstandsligning og Volum · Se mer »
1676
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tilstandsligning og 1676 · Se mer »
1787
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tilstandsligning og 1787 · Se mer »
1802
1802 (MDCCCII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Tilstandsligning og 1802 · Se mer »
1811
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tilstandsligning og 1811 · Se mer »
1834
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tilstandsligning og 1834 · Se mer »
1873
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tilstandsligning og 1873 · Se mer »
1949
1949 (MCMXLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Tilstandsligning og 1949 · Se mer »
1990
1990 (MCMXC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Tilstandsligning og 1990 · Se mer »
