Innholdsfortegnelse
89 relasjoner: Alessandro Volta, André-Marie Ampère, Anløping, Anode, Arne Tiselius, Benjamin Franklin, Brann, Brenselcelle, Butan, Charles Augustin Coulomb, Charles du Fay, Daniell-celle, Dielektrisk spektroskopi, Elektrisitet, Elektrisk ål, Elektrisk krets, Elektrisk ladning, Elektrisk potensial, Elektriske skater, Elektrode, Elektroforese, Elektrokjemisk celle, Elektrolyse, Elektrolytt, Elektromotorisk spenning, Elektron, Engangsbatteri, Etanol, Fenomen, Fri energi, Friksjon, Fritz Haber, Fysikalsk kjemi, Galvanisering, Galvanisk element, Generator, Georg Simon Ohm, Grafitt, Hall-Héroult-prosessen, Halvleder, Hans Christian Ørsted, Humphry Davy, Hydrogen, Ikke-metall, Ion, Ionebinding, Johannes Brønsted, John Frederic Daniell, Joseph Priestley, Kalium, ... Utvid indeks (39 mer) »
- Fysikalsk kjemi
Alessandro Volta
Alessandro Giuseppe Antonio Anastasio Volta (født 18. februar 1745, død 5. mars 1827) var en italiensk fysiker, kjemiker, og banebrytende innen elektrisitet og kraft.
Se Elektrokjemi og Alessandro Volta
André-Marie Ampère
André-Marie Ampère (født 20. januar 1775 i Lyon, død 10. juni 1836 i Marseille) var en fransk fysiker og matematiker.
Se Elektrokjemi og André-Marie Ampère
Anløping
Sammenligning av anløpte metallstykker. Første stykke til venstre er normalisert stål, det andre er slagherdet (ikke anløpt). Følgende stykker er anløpt til sine respektive temperaturer en time hver. Metallstykker som dette kan brukes av smeder for å bestemme temperaturen på et arbeidstykke.
Anode
elektriske strømmen motsatt inn i elementet. En anode er en elektrode som tar opp frie elektroner fra vakuum, fra en elektrolytt, fra en halvleder eller fra ionisert gass.
Arne Tiselius
Arne Wilhelm Kaurin Tiselius (født 10. august 1902 i Stockholm, død 29. oktober 1971 i Uppsala) var en svensk kjemiker og professor i biokjemi ved Uppsala universitet.
Se Elektrokjemi og Arne Tiselius
Benjamin Franklin
Benjamin Franklin (født i Boston i Massachusetts Bay, død 17. april 1790 i Philadelphia i Pennsylvania) var en amerikansk journalist, forfatter, filantrop, vitenskapsmann, oppfinner og diplomat, blant mye annet.
Se Elektrokjemi og Benjamin Franklin
Brann
Brann i bygning i Massueville i Quebec i Canada Ildebrann, ofte simpelthen brann, er ild som er ute av kontroll.
Brenselcelle
Prinsippskisse av en hydrogencelle, fransk tekst. Prinsippskisse, norsk tekst. Metanol-basert brenselcelle utviklet av NASA. PEM-elektrolytt. Skisse av William Grove sin brenselcelle fra 1839. En brenselcelle er en enhet som lager elektrisk energi fra et drivstoff, ved å la det reagere med oksygen, ved hjelp av et oksidasjonsmiddel i en elektrokjemisk prosess.
Se Elektrokjemi og Brenselcelle
Butan
Butan er et hydrokarbon med fire karbonatomer.
Charles Augustin Coulomb
Charles Augustin Coulomb (født 14. juni 1736, død 23. august 1806) var en fransk fysiker og ingeniør.
Se Elektrokjemi og Charles Augustin Coulomb
Charles du Fay
Charles François de Cisternay du Fay (ofte også Dufay) (født 14. september 1698 i Paris, død 16. juli 1739 ibid) var en fransk naturalist og leder av den Jardin du Roi i Paris.
Se Elektrokjemi og Charles du Fay
Daniell-celle
Daniellcelle. Daniellcellen er et galvanisk element som ble oppfunnet av J. F. Daniell i 1836.
Se Elektrokjemi og Daniell-celle
Dielektrisk spektroskopi
verk.
Se Elektrokjemi og Dielektrisk spektroskopi
Elektrisitet
Lyn er blant de mest dramatiske uttrykkene for elektrisitet. Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse.
Se Elektrokjemi og Elektrisitet
Elektrisk ål
Elektrisk ål (Electrophorus electricus) er en fiskeart som er i slekt med maller.
Se Elektrokjemi og Elektrisk ål
Elektrisk krets
Eksempel på aktiv elektrisk krets; en enkel forsterker. En elektrisk krets er sammensatt av elektriske komponenter som kobles sammen ved hjelp av elektriske ledere slik at en elektrisk strøm kan flyte gjennom den ved tilkobling til en spenningskilde.
Se Elektrokjemi og Elektrisk krets
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Se Elektrokjemi og Elektrisk ladning
Elektrisk potensial
Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.
Se Elektrokjemi og Elektrisk potensial
Elektriske skater
Se tekst Elektriske skater er en orden av skater som bruker elektrisitet både til å orientere seg i omgivelsene og å lamme byttet.
Se Elektrokjemi og Elektriske skater
Elektrode
Med elektrode menes i allmennhet et elektrisk tilkoplingspunkt.
Elektroforese
Elektroforese (av gr. Ηλεκτροφόρηση som betyr å bære elektroner) er bevegelsen av dispergerte partikler i forhold til en væske under påvirkning av et jevnt elektrisk felt.
Se Elektrokjemi og Elektroforese
Elektrokjemisk celle
En elektrokjemisk celle er en anretning som brukes for å generere elektrisk strøm fra en kjemisk reaksjon, eller for å drive en kjemisk reaksjon ved å tilføre elektrisk energi.
Se Elektrokjemi og Elektrokjemisk celle
Elektrolyse
Eksempel på elektrolyse av sinkjodid med elektroder av grafitt. Positivt ladete sinkioner beveger seg mot katoden, mens negativt ladete jodioner beveger seg mot anoden. Elektrolyse er en kjemisk reaksjon som blir drevet ved bruk av elektrisk likestrøm.
Se Elektrokjemi og Elektrolyse
Elektrolytt
En elektrolytt er et stoff som inneholder atomer som foreligger i ionbindinger.
Se Elektrokjemi og Elektrolytt
Elektromotorisk spenning
Elektromotorisk spenning, også kalt ems (med symbol \mathcal eller E) er en spenning som blir utviklet i kilder til elektrisk energi som batterier eller en generatorer.
Se Elektrokjemi og Elektromotorisk spenning
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Engangsbatteri
En rekke standardstørrelser av primære celler. Fra venstre: 4,5V flercellebatteri, D, C, AA, AAA, AAAA, A23, 9V flercellebatteri, (øverst) LR44, (nederst) CR2032 Et engangsbatteri (eller primærcelle) er et batteri (en galvanisk celle) som er designet for å brukes en gang og kastes, og ikke lades opp med strøm og gjenbrukes som en oppladbart batteri.
Se Elektrokjemi og Engangsbatteri
Etanol
Etanol eller etylalkohol er den mest kjente alkoholen, og kalles i dagligtalen gjerne for «alkohol».
Fenomen
En nylig tent fyrstikk er et eksempel på et fenomen. En regnbue er et eksempel på et optisk fenomen. Fenomen er en sanselig observerbar forekomst av noe som skjer eller manifesterer seg selv.
Fri energi
Fri energi er et begrep innen I termodynamikken som betegner den mengden nyttig energi man kan få ut av et termisk system i form av mekanisk, elektrisk eller annen form for arbeid.
Friksjon
C. Hill, 2007 Friksjon er den komponentvektoren av kontaktkraften mellom to legemer i kontakt med hverandre som motvirker den relative bevegelsen mellom dem.
Fritz Haber
Fritz Haber (født 9. desember 1868, død 29. januar 1934) var en tysk kjemiker og nasjonalist med jødisk bakgrunn.
Se Elektrokjemi og Fritz Haber
Fysikalsk kjemi
Fysikalsk kjemi er et vitenskapelig felt som befinner seg i overgangen mellom kjemi og fysikk.
Se Elektrokjemi og Fysikalsk kjemi
Galvanisering
Galvanisering er en elektrokjemisk prosess der et metall belegges med et tynt lag av et annet metall gjennom en galvanisk reaksjon.
Se Elektrokjemi og Galvanisering
Galvanisk element
Et galvanisk element eller galvanisk celle er en elektrokjemisk celle som brukes i et batteri.
Se Elektrokjemi og Galvanisk element
Generator
Sergej Prokudin-Gorskij En generator er en maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon for anvendelse i en ekstern elektrisk krets.
Georg Simon Ohm
Georg Simon Ohm (født 16. mars 1789 i Erlangen, død 6. juli 1854 i München) var en tysk matematiker og fysiker.
Se Elektrokjemi og Georg Simon Ohm
Grafitt
Grafitt er et mineral som består av rent karbon og hører derfor under mineralgruppen grunnstoffer.
Hall-Héroult-prosessen
Hall – Héroult-prosessen er den viktigste industrielle prosessen for smelting av aluminium.
Se Elektrokjemi og Hall-Héroult-prosessen
Halvleder
Halvledere er stoffer som ikke er gode elektriske ledere i ren form, men som under visse omstendigheter vil kunne lede strøm godt.
Hans Christian Ørsted
Hans Christian Ørsted (født 14. august 1777, død 9. mars 1851) var en dansk fysiker og kjemiker.
Se Elektrokjemi og Hans Christian Ørsted
Humphry Davy
Humphry Davy (født 17. desember 1778 i Penzance i Cornwall, død 29. mai 1829) var en kjemiker og fysiker fra Storbritannia.
Se Elektrokjemi og Humphry Davy
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ikke-metall
Ikke-metaller er grunnstoffer som er isolatorer i kondensert tilstand (gass eller væske).
Se Elektrokjemi og Ikke-metall
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Ionebinding
Skjematisk framstilling av binding mellom to ion. Det ekstra elektronet i anionet til venstre fører til sterk tiltrekking mot kationet til høyre. Saltet kobbersulfat (CuSO4) blir dannet gjennom ionebinding. En ionebinding inntreffer mellom to atomer (ofte mellom et metall og et ikke-metall) som har en elektronegativitetsverdi-differanse større enn 1,7.
Se Elektrokjemi og Ionebinding
Johannes Brønsted
Johannes Brønsted (født 22. februar 1879, død 17. desember 1947) var en dansk kjemiker.
Se Elektrokjemi og Johannes Brønsted
John Frederic Daniell
John Frederic Daniell (12. mars 1790–13. mars 1845) var en britisk kjemiker og fysiker.
Se Elektrokjemi og John Frederic Daniell
Joseph Priestley
Joseph Priestley (født i Fieldhead/Birstall ved Leeds i England, død 6. februar 1804 i Northumberland County i Pennsylvania i USA) var en britisk kjemiker, filosof og prest (unitarianer).
Se Elektrokjemi og Joseph Priestley
Kalium
Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.
Katode
En kobberkatode i et galvanisk element, som for eksempel et batteri. En positiv strøm ''i'' flyter ut av katoden. En katode er en elektrode som avgir frie elektroner til vakuum, til en elektrolytt, til en halvleder eller til ionisert gass.
Kjemisk energi
Kjemisk energi betegner energi som frigis fra et stoff, for eksempel bensin, olje eller mat, ved fullstendig forbrenning.
Se Elektrokjemi og Kjemisk energi
Kjemisk reaksjon
eksoterm syre/base-reaksjon. En kjemisk reaksjon er en prosess hvor ett eller flere stoff reagerer og danner en eller flere nye forbindelser.
Se Elektrokjemi og Kjemisk reaksjon
Kjemiske specier
Et kjemisk specie er et kjemisk stoff eller ensemble sammensatt av kjemisk identiske molekylære stoffer som kan utforske det samme settet med molekylære energinivåer på en karakteristisk eller avgrenset tidsskala.
Se Elektrokjemi og Kjemiske specier
Klor
Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17.
Kovalent binding
Kovalente bindinger (også kalt elektronparbindinger, eller elektronbindinger) er bindinger mellom atomer som bygger på oktettregelen, hvor alle atomer ønsker åtte elektroner i ytterste skall.
Se Elektrokjemi og Kovalent binding
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Luigi Galvani
Luigi Galvani (født 9. september 1737 i Bologna i Kirkestaten, død 4. desember 1798 samme sted) var foreleser i anatomi og professor ved Universitetet i Bologna i Italia.
Se Elektrokjemi og Luigi Galvani
Lyn
Lyn som treffer Eiffeltårnet (1902-06-03 21:20) Et lyn er en stor elektrisk utladning mellom sky og jord eller sky og hav, eller mellom sky og sky.
Magnetisme
stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.
Metall
Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.
Michael Faraday
Michael Faraday (født 22. september 1791, død 25. august 1867) var en britisk kjemiker og fysiker som i 1831 oppdaget at det var mulig å lage elektrisk spenning ved å bevege en magnet.
Se Elektrokjemi og Michael Faraday
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Muskel
Fremstilling av en skjelettmuskles oppbygning Muskel eller muskelvev er en av fire hovedtyper vev som finnes i kroppen.
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Se Elektrokjemi og Napoléon Bonaparte
Natrium
Symbol: Na Modell av et natriumion. Et natriumion er et elektrisk positivt ladet natriumatom Symbol: Na+ Natrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Na og atomnummer 11.
Nernst-ligningen
I elektrokjemi er Nernst-ligningen en ligning som relaterer reduksjonspotensialet til en elektrokjemisk reaksjon (halvcelle- eller fullcellereaksjon) til standardelektrodepotensial, temperatur og aktiviteter (ofte tilnærmet med konsentrasjoner) av de kjemiske artene som gjennomgår reduksjon og oksidasjon.
Se Elektrokjemi og Nernst-ligningen
Nervesystem
Skjematisk bilde av nervesystemet til et menneske. Nervesystemet hos dyr koordinerer aktiviteten til musklene, overvåker organene, modellerer og prosesserer input fra sansesystemene, og initierer handlinger (se sentralnervesystemet).
Se Elektrokjemi og Nervesystem
Nobelprisen i kjemi
Nobelprisen i kjemi er en av de fem opprinnelige nobelprisene.
Se Elektrokjemi og Nobelprisen i kjemi
Ohms lov
Ohms lov sier at strømmen gjennom en metallisk leder med konstant temperatur er proporsjonal med den elektriske potensialforskjellen (spenningen) over den.
Oksidasjonsmiddel
European Union Chemical hazard symbol for oxidizing agents Dangerous goods label for oxidizing agents Oxidizing agent placard Oksidasjonsmiddel er et stoff som oksiderer et annet, og da selv blir redusert.
Se Elektrokjemi og Oksidasjonsmiddel
Oksidasjonstall
Oksidasjonstall eller oksidasjonstilstand brukes som et mål på hvor mange flere eller færre elektroner et atom har i en forbindelse enn det har som et rent grunnstoff.
Se Elektrokjemi og Oksidasjonstall
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Organisk syre
En organisk syre er en organisk forbindelse som tidligere har vært et alkohol, men som har reagert med et oksygenatom.
Se Elektrokjemi og Organisk syre
Otto von Guericke
Otto von Guericke Portrettet av Anselm van Hulle befinner seg i Gripsholms slott i Sverige Otto von Guericke (født, død) var en tysk vitenskapsmann, oppfinner og politiker.
Se Elektrokjemi og Otto von Guericke
Reduksjonsmiddel
Et reduksjonsmiddel er et stoff som reduserer et annet, og da selv blir oksidert.
Se Elektrokjemi og Reduksjonsmiddel
Robert Andrews Millikan
Robert Andrews Millikan (født 22. mars 1868, død 19. desember 1953) var en amerikansk fysiker.
Se Elektrokjemi og Robert Andrews Millikan
Sink-karbon-batteri
Sink–karbon-batterier av ulike størrelser Et sink–karbon batteriet (ofte kalt brunstensbatteri) er en tørr celle batteri som gir et potensial på 1,5 volt mellom en sink elektrode og en karbon katode fra en elektrokjemisk reaksjon mellom sink og mangandioksid mediert av en egnet elektrolytt.
Se Elektrokjemi og Sink-karbon-batteri
Spontan prosess
I termodynamikk er en spontan prosess en prosess som skjer uten ekstern påvirkning av systemet.
Se Elektrokjemi og Spontan prosess
Statisk elektrisitet
En leketøysballong blir negativt elektrisk ladet når den gnis mot f.eks. hår. Når en slik elektrisk ladet ballong kommer nær en elektrisk nøytral gjenstand, for eksempel en vegg, vil de elektriske ladningene i veggen flytte seg omtrent slik figuren viser, slik at ballongen og veggen tiltrekkes av hverandre.
Se Elektrokjemi og Statisk elektrisitet
Svante Arrhenius
Svante August Arrhenius (født 19. februar 1859 på slottet Wijk nær Uppsala, død 2. oktober 1927 i Stockholm) var en svensk kjemiker og fysiker.
Se Elektrokjemi og Svante Arrhenius
Thomas Martin Lowry
Thomas Martin Lowry (1874–1936) var en engelsk fysikalsk kjemiker som utviklet Brønsted-Lowry syre-baseteorien samtidig med og uavhengig av Johannes Nicolaus Brønsted og var grunnlegger-medlem og president (1928–1930) av Faraday Society.
Se Elektrokjemi og Thomas Martin Lowry
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Walther Nernst
Walther Hermann Nernst (født 25. juni 1864 i Briesen i Vestpreussen, død 18. november 1941 i Zibelle i Oberlausitz ved Bad Muskau) var en tysk fysiker og kjemiker.
Se Elektrokjemi og Walther Nernst
Wilhelm Eduard Weber
Wilhelm Eduard Weber (født 24. oktober 1804 i Wittenberg, død 23. juni 1891 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Se Elektrokjemi og Wilhelm Eduard Weber
Wilhelm Ostwald
Wilhelm Ostwald (latvisk: Vilhelms Ostvalds, født i Riga, død 4. april 1932 i Leipzig) var en tysk baltisk kjemiker og samfunnsdebattant.
Se Elektrokjemi og Wilhelm Ostwald
William Gilbert
William Gilbert eller William Gylberde (født 24. mai 1544 i Colchester i England, død 10. desember 1603) var en engelsk lege og fysiker.
Se Elektrokjemi og William Gilbert
William Hyde Wollaston
William Hyde Wollaston (født 6. august 1766 i East Dereham i Norfolk i England, død 22. desember 1828 i London) var en britisk kjemiker og fysiker som er kjent for å ha oppdaget palladium (Pd) og rhodium (Rh).
Se Elektrokjemi og William Hyde Wollaston
William Robert Grove
William Robert Grove (født 11. juli 1811, død 1. august 1896) var en britisk advokat, dommer og naturvitenskapsmann som bidro til utvikling av energiprinsippet og som var en pioner innen brenselcelleteknologi.
Se Elektrokjemi og William Robert Grove
Se også
Fysikalsk kjemi
- Aerosol
- Affinitet
- Allotropi
- Bjerrum-lengden
- Butler–Volmer ligningen
- Daltons lov
- Deflagrasjon
- Effusjon
- Elektrokjemi
- Elektrolytt
- Elektronaffinitet
- Elementær reaksjon
- Ficks diffusjonslover
- Fysikalsk kjemi
- Gel (kjemi)
- Henrys lov
- Hess’ lov
- Ion
- Ionestyrke
- Ionisering
- Ionisk atmosfære
- Kjemisk absorpsjon
- Kjemisk likevekt
- Kjemisk potensial
- Kjemisk termodynamikk
- Kokepunktsforhøyelse
- Kolligative egenskaper
- Løsning (kjemi)
- Metallisk hydrogen
- Mikrokanalplate detektor
- Partialtrykk
- Polaritet (kjemi)
- Raoults lov
- Reaksjonskvotient
- Resonans (kjemi)
- Solcelle
- Sorpsjon
- Standard trykk og temperatur
- Steady state-approksimasjon (kjemi)
- Syrekonstanten
- Tafel-ligningen
- Teoretisk kjemi
- Termodynamisk aktivitet
- Termokjemi
- Væskekrysspotensial