Innholdsfortegnelse
38 relasjoner: Alkalimetall, Ammoniakk, Atomkjerne, Bølgefunksjon, Bensin, Coulomb, Debye, Dipol, Elektrisk ladning, Elektron, Elektronegativitet, Fett, Fluor, Formell ladning, Hydrogen, Hydrogenbinding, Hydrogenfluorid, Ionebinding, Jordalkalimetall, Karbondioksid, Kjemisk binding, Kokepunkt, Kovalent binding, Kvantemekanikk, Løselighet, Løsemiddel, Linus Pauling, Lipofile stoffer, Meter, Nitrogen, Oksygen, Olje, Overflatespenning, Ozon, Smeltepunkt, Terpentin, Vann, VSEPR-teorien.
- Fysikalsk kjemi
- Kjemiske egenskaper
Alkalimetall
Alkalimetallene er grunnstoffene som ligger i gruppe 1 i periodesystemet.
Se Polaritet (kjemi) og Alkalimetall
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Se Polaritet (kjemi) og Ammoniakk
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Se Polaritet (kjemi) og Atomkjerne
Bølgefunksjon
Bølgefunksjonen ''ψ '' for en fri partikkel i én dimension ved et visst tidspunkt ''t''. En liten tid senere er spiralen forflyttet et stykke mot høyre. Bølgefunksjon i kvantemekanikken er en kompleks funksjon som inneholder informasjon om tilstanden til én eller flere partikler eller mer generelle system.
Se Polaritet (kjemi) og Bølgefunksjon
Bensin
Glasskrukke med bensin. Bensinstasjon i Japan. Bensin er et drivstoff bestående av hydrokarboner, som oftest produsert ved raffinering av råolje.
Se Polaritet (kjemi) og Bensin
Coulomb
Coulomb (symbol: C) er Det internasjonale enhetssystemets (SI) enhet for elektrisk ladning.
Se Polaritet (kjemi) og Coulomb
Debye
Debye (symbol: D) er en CGS-enhet av elektrisk dipolmoment, oppkalt til ære for fysikeren Peter J. W. Debye.
Dipol
Dipolmomentet '''p''' er en vektor som går fra den negative (blå) til den positive (rød) ladningen. En dipol (gresk δίς (dis).
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Se Polaritet (kjemi) og Elektrisk ladning
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Se Polaritet (kjemi) og Elektron
Elektronegativitet
Elektronegativitet er atomer og grunnstoffers egenskap til å trekke til seg felles elektroner – dvs.
Se Polaritet (kjemi) og Elektronegativitet
Fett
Fettmolekyl Margarin inneholder mye fett Fett er en spesiell type estere som er bygd opp av alkoholen glyserol og tre fettsyrer.
Fluor
Fluor er et grunnstoff med kjemisk symbol F og atomnummer 9.
Formell ladning
Formell ladning i ozon og nitratanion. I kjemi er formell ladning, ladningen som tildeles et atom i et molekyl, forutsatt at elektroner i alle kjemiske bindinger deles likt mellom atomer, uavhengig av relativ elektronegativitet.
Se Polaritet (kjemi) og Formell ladning
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Se Polaritet (kjemi) og Hydrogen
Hydrogenbinding
Stillbilde fra en simulering av flytende vann. De blå linjene for det midterste molekylet forestiller hydrogenbindinger. En hydrogenbinding er en svak kjemisk binding mellom et hydrogenatom bundet i et molekyl sammen med et elektronegativt atom, og et annet elektronegativt atom i et annet molekyl.
Se Polaritet (kjemi) og Hydrogenbinding
Hydrogenfluorid
Hydrogenfluorid er en fargeløs gass med formelen HF.
Se Polaritet (kjemi) og Hydrogenfluorid
Ionebinding
Skjematisk framstilling av binding mellom to ion. Det ekstra elektronet i anionet til venstre fører til sterk tiltrekking mot kationet til høyre. Saltet kobbersulfat (CuSO4) blir dannet gjennom ionebinding. En ionebinding inntreffer mellom to atomer (ofte mellom et metall og et ikke-metall) som har en elektronegativitetsverdi-differanse større enn 1,7.
Se Polaritet (kjemi) og Ionebinding
Jordalkalimetall
Jordalkalimetallene Jordalkalimetall er en stoffgruppe som ligger i gruppe 2 i periodesystemet.
Se Polaritet (kjemi) og Jordalkalimetall
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse.
Se Polaritet (kjemi) og Karbondioksid
Kjemisk binding
En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.
Se Polaritet (kjemi) og Kjemisk binding
Kokepunkt
Kokepunkt er den temperaturen hvor et stoff går over fra flytende fase til gassfase.
Se Polaritet (kjemi) og Kokepunkt
Kovalent binding
Kovalente bindinger (også kalt elektronparbindinger, eller elektronbindinger) er bindinger mellom atomer som bygger på oktettregelen, hvor alle atomer ønsker åtte elektroner i ytterste skall.
Se Polaritet (kjemi) og Kovalent binding
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Se Polaritet (kjemi) og Kvantemekanikk
Løselighet
Løselighet er den mengde av et stoff som lar seg oppløse i et bestemt løsemiddel under gitte forhold.
Se Polaritet (kjemi) og Løselighet
Løsemiddel
Et løsemiddel er en væske som brukes for å løse opp faste stoffer, gasser eller andre væsker, og for å holde stoffene i oppløsning.
Se Polaritet (kjemi) og Løsemiddel
Linus Pauling
Linus Carl Pauling (født 28. februar 1901 i Portland i Oregon i USA, død 19. august 1994 i Big Sur i California i USA) var en amerikansk kvantekjemiker og biokjemiker – av mange ansett som det tyvende århundres fremste kjemiker.
Se Polaritet (kjemi) og Linus Pauling
Lipofile stoffer
Lipofile stoffer er kjemiske stoffer med upolar karakter.
Se Polaritet (kjemi) og Lipofile stoffer
Meter
Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m. Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av sekund.
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Se Polaritet (kjemi) og Nitrogen
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Se Polaritet (kjemi) og Oksygen
Olje
Smøreolje fylles på en motor Olje er en væske, (organisk væske) som ikke er oppløselig i vann.
Overflatespenning
Overflatespenning er en væskes evne til å motstå endringer i væskens overflate. Det er definert som mengden energi nødvendig for å øke overflatearealet med 1 cm². Overflatespenning gjør her at mynten flyter på vannet, selv om dens massetetthet tilsier at den burde ha sunket.
Se Polaritet (kjemi) og Overflatespenning
Ozon
Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.
Smeltepunkt
Smeltepunkt er den temperaturen hvor et stoff endrer fase fra faststoff til væske.
Se Polaritet (kjemi) og Smeltepunkt
Terpentin
Tapping av harpiks fra en furu Terpentin er en gjennomsiktig, tregtflytende og sterkt luktende væske som fås ved å destillere harpiks fra furutrær.
Se Polaritet (kjemi) og Terpentin
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
VSEPR-teorien
Eksempel på bøyd elektronarrangement. Viser plassering av ikke-parede elektronpar, bundet atomer og bindingsvinkler. (Vannmolekyl) Bindningsvinkelen for vann er 104,5 °. VSEPR-teorien (Valence shell electron pair repulsion theory) er en modell som brukes i kjemien for å predikere den geometrien til ett molekyl fra antallet elektronpar som er rundt senteratomet.
Se Polaritet (kjemi) og VSEPR-teorien
Se også
Fysikalsk kjemi
- Aerosol
- Affinitet
- Allotropi
- Bjerrum-lengden
- Butler–Volmer ligningen
- Daltons lov
- Deflagrasjon
- Effusjon
- Elektrokjemi
- Elektrolytt
- Elektronaffinitet
- Elementær reaksjon
- Ficks diffusjonslover
- Fysikalsk kjemi
- Gel (kjemi)
- Henrys lov
- Hess’ lov
- Ion
- Ionestyrke
- Ionisering
- Ionisk atmosfære
- Kjemisk absorpsjon
- Kjemisk likevekt
- Kjemisk potensial
- Kjemisk termodynamikk
- Kokepunktsforhøyelse
- Kolligative egenskaper
- Løsning (kjemi)
- Metallisk hydrogen
- Mikrokanalplate detektor
- Partialtrykk
- Polaritet (kjemi)
- Raoults lov
- Reaksjonskvotient
- Resonans (kjemi)
- Solcelle
- Sorpsjon
- Standard trykk og temperatur
- Steady state-approksimasjon (kjemi)
- Syrekonstanten
- Tafel-ligningen
- Teoretisk kjemi
- Termodynamisk aktivitet
- Termokjemi
- Væskekrysspotensial
Kjemiske egenskaper
- Adhesjon
- Amfotær
- Antennelsestemperatur
- Atommasse
- Atomnummer
- Brannfare
- Elektrisk ladning
- Elektronaffinitet
- Elektronegativitet
- Elektronkonfigurasjon
- Frysepunktsnedsettelse
- Hydrofil
- Hygroskopisk
- Ildfasthet
- Ioniseringsenergi
- Kokepunktsforhøyelse
- Kovalent radius
- Krystallstruktur
- Løselighet
- Lipofile stoffer
- Lydens hastighet
- Naturlig forekomst
- Oksidasjonsmiddel
- Oksidasjonstall
- Polaritet (kjemi)
- Røykpunkt
- Spenningsrekke
- Spesifikk rotasjon
- Tenntemperatur
- Trippelpunkt
- Valens (kjemi)
- Vandig løsning
Også kjent som Kjemisk polaritet.