Raskere tilgang enn browser!
151 relasjoner: Afghanistan, Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Aleksander I Balas, Aleksander II Zabinas, Aleksander IV av Makedonia, Alexandria, Amfiteater, Anatolia, Antakya, Antigonos I Monofthalmos, Antikkens Hellas, Antiokos I Soter, Antiokos II Theos, Antiokos III den store, Antiokos IV Epifanes, Antiokos IX Kyzikenos, Antiokos V Eupator, Antiokos VI Dionysos, Antiokos VII Sidetes, Antiokos VIII Grypos, Antiokos X Eusebes, Antiokos XI Epifanes, Antiokos XII Dionysos, Antiokos XIII Asiatikos, Apama, Aserbajdsjan, Babylon, Babylonia, Baktria, Berossos, Dareios I av Persia, Demetrios I Soter, Demetrios II Nikator, Demetrios III Eukairos, Det ptolemeiske kongedømme, Diadokene, Diadokenes krig, Diodotos Tryfon, Egeerhavet, Ekbatana, Etnisitet, Fars, Filip I Filadelfos, Filip II Filorhomaios, Filip III Arrhidaios, Filosofi, Fraates II av Partia, Gandhara, Gresk, ..., Gresk-baktriske kongedømme, Gymnasion, Hellenisme, Hellenistisk sivilisasjon, Indo-greske kongedømme, Indus, Infanteri, Iran, Jøder, Kappadokia, Kashmir, Katafrakt, Kavaleri, Kleopatra, Kleopatra Thea, Kongeriket Makedonia, Krigselefant, Levanten, Libanon, Liste over konger i Persia, Luristan, Makedonsk, Makkabeerne, Marcus Antonius, Mauryariket, Medere, Mesopotamia, Mitridates I av Partia, Mitridates II av Partia, Nomade, Oldtidens Egypt, Oldtidens kongedømme Armenia, Pakistan, Pamir, Partia, Perserriket, Polis, Pompeius, Ptolemaios I Soter, Ptolemaios Keraunos, Ptolemeerdynastiet, Punjab, Roma, Romerriket, Samarkand, Satrap, Selevkia-Ktesifon bispedømme, Selevkideriket, Selevkos I Nikator, Selevkos II Kallinikos, Selevkos III Keraunos, Selevkos IV Filopator, Selevkos V Filometor, Selevkos VI Epifanes, Selevkos VII Kybiosaktes, Silkeveien, Stoisisme, Syria, Tigranes I av Armenia, Tigris, Torg, Turkmenistan, Tyrann, Tyrkia, 114 f.Kr., 123 f.Kr., 125 f.Kr., 126 f.Kr., 129 f.Kr., 138 f.Kr., 140 f.Kr., 145 f.Kr., 150 f.Kr., 154 f.Kr., 161 f.Kr., 162 f.Kr., 164 f.Kr., 175 f.Kr., 187 f.Kr., 190 f.Kr., 223 f.Kr., 225 f.Kr., 246 f.Kr., 261 f.Kr., 281 f.Kr., 291 f.Kr., 301 f.Kr., 306 f.Kr., 312 f.Kr., 323 f.Kr., 34 f.Kr., 63 f.Kr., 64 f.Kr., 65 f.Kr., 69 f.Kr., 83 f.Kr., 84 f.Kr., 87 f.Kr., 92 f.Kr., 95 f.Kr., 96 f.Kr.. Utvid indeks (101 mer) »
Afghanistan
Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Afghanistan · Se mer »
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Akamenidedynastiet · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Aleksander den store · Se mer »
Aleksander I Balas
Aleksander I Balas (gresk: Ἀλέξανδρoς Bάλας; Belas (fra Bel, semittisk for «herre»); født ukjent - død 146 f.Kr.) var en motkonge i det hellenistiske Selevkideriket i tiden 150–146 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Aleksander I Balas · Se mer »
Aleksander II Zabinas
Aleksander II Zabinas (gresk: Ἀλέξανδρoς Zαβίνας; født ukjent - død 122 f.Kr.) var en motkonge i det hellenistiske Selevkideriket i tiden 128–122 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Aleksander II Zabinas · Se mer »
Aleksander IV av Makedonia
Aleksander IV Aegus av Makedonia, (født 323, død 309 f.Kr.), konge av Makedonia, 323–309 f.Kr.), sønnen til Aleksander den store med hans kone Roxana, en prinsesse av Baktria, ble født i 323 f.Kr., noen få måneder etter hans fars død og ble umiddelbart utropt til konge som medhersker med hans onkel Filip III av Makedonia. Ingen av kongene hadde politisk innflytelse. Filip var regnet som tilbakestående og Aleksander var bare et spedbarn. Dette resulterte i nomineringen av regenter som styrte på deres vegne, og et antall av hans fars generaler, nå satraper av store provinser, fikk nok makt til å handle uavhengig av tronen. I løpet av hans symbolske styre mellom 323 f.Kr. og 309 f.Kr., fungerte fire regenter i Aleksanders navn.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Aleksander IV av Makedonia · Se mer »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Alexandria · Se mer »
Amfiteater
Colosseum i Roma, bygget ca. 70–80 e.Kr. Amfiteateret i Arles, Frankrike, som fortsatt er i brukTournier, Michel (1996): ''Le coq de bruyère'', W. D. Redfern, Fairleigh Dickinson Univ Press, s. 69 for tyrefekting, teaterdrama og sommerkonserter. Amfiteater (fra gresk: amphitheatron; amfi og theatron, «teater på begge sider»; latin: amphitheatrum), Bokmålsordboka », Online Etymology Dictionary er en åpen, ellipseformet bygning med en arena i midten og tilskuerplasser (tribuner) i trappetrinn oppover på begge sider av, eller helt rundt, en sentral scene.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Amfiteater · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Anatolia · Se mer »
Antakya
Provinsen Hatays beliggenhet i Tyrkia Antakya (arabisk: أنطاكيّة Antākiyyah, gresk: Ἀντιόχεια Antiókheia) er en by i søndre Tyrkia, nær grensen til Syria.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Antakya · Se mer »
Antigonos I Monofthalmos
Antigonos I Monofthalmos (gresk: Ἀντίγονος ὁ Μονόφθαλμος, «Antigonos den enøyde», 382 f.Kr. – 301 f.Kr.), sønn av Filip fra Elimeia, var en makedonsk adelsmann, hærfører og satrap under Aleksander den store.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Antigonos I Monofthalmos · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Antikkens Hellas · Se mer »
Antiokos I Soter
Antiokos I Soter (gresk: Αντίοχος Αʹ Σωτήρ, «Antiokos Befrieren»; født ca. 324/323 f.Kr., død 261 f.Kr.) var den andre kongen av det hellenistiske Selevkideriket.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Antiokos I Soter · Se mer »
Antiokos II Theos
Antiokos II Theos (gresk: Αντίοχος Βʹ Θεός; født 286, død 246 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 261–246 f.Kr. Han etterfulgte sin far Antiokos I Soter vinteren 262–261 f.Kr. Han var den yngre sønnen til Antiokos med prinsesse Stratonike, datteren av Demetrios I Poliorketes.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Antiokos II Theos · Se mer »
Antiokos III den store
Antiokos III den store (gresk: Ἀντίoχoς Μέγας; født ca. 241, død 187 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket, og styrte fra 223 f.Kr. til 187 f.Kr. Han var den sjette herskeren av et rike som omfattet dagens Syria og store deler av Anatolia, mot slutten av 200-tallet f.Kr. Han kom på tronen som attenårig i 223 f.Kr., etter at hans bror Selevkos III Keraunos ble myrdet av egne folk i hæren. Antiokos første krigføring mot det ptolemeiske kongedømme i Egypt var i begynnelsen ikke vellykket, men i de påfølgende årene fikk han flere militære seire. Hans tradisjonelle tilnavn som «den store» reflekterte et epitet han kortvarig benyttet. Han tok også tittelen «Basileos Megas» (gresk for «store konge») og sjah, den tradisjonelle tittelen for de persiske kongene. Sammenlignet med flere svake konger i Selevkideriket var ikke tittelen som «den store» helt ufortjent. Han erklærte seg som «forkjemper for gresk frihet mot romersk herredømme», og erklærte krig mot den romerske republikk på det greske fastlandet høsten 192 f.Kr.,Wilson. Nigel Guy (2006): Encyclopedia of Ancient Greece. Routledge. ISBN 978-0-415-97334-2. s. 58. Sitat: «Seleucid king Antiochus III the Great was the sixth king (223-187 BC)... Antiochus landed on the mainland of Greece posing as a champion of Greek freedom against the Romans (192 BC).».
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Antiokos III den store · Se mer »
Antiokos IV Epifanes
Antiokos IV Epifanes (gresk: Ἀντίοχος Ἐπιφανής «Den vise Gud»; født ca. 215 f.Kr., død 164 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 175–164 f.Kr..
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Antiokos IV Epifanes · Se mer »
Antiokos IX Kyzikenos
Antiokos IX Kyzikenos (død 96 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 114 til 96 f.Kr. Han var sønn av Antiokos VII Sidetes og Kleopatra Thea. Da hans far døde i Partia og hans onkel Demetrios II Nikator kom tilbake på tronen i 129 f.Kr. og tok sin hustru Kleopatra Thea tilbake (som hadde vært gift med hans far Antiokos VII mens onkelen satt i fangenskap i Partia), sendte hans mor ham til den greske byen Kyzikos i Bosporos (derav hans tilnavn Kyzikenos). I 115 f.Kr. fikk Antiokos IX seg en hær på Kypros da han giftet seg med Kleopatra IV av Egypt, som før hun ble skilt var noen måneder dronning av ptolemeiske Egypt sammen med sin ektemann og bror Ptolemaios IX Lathyros. Antiokos IX kom deretter tilbake til Syria for å kreve tronen fra sin halvbror og fetter Antiokos VIII Grypos, den lovmessige kongen. Han okkuperte den sørlige delen av Syria og i 113 f.Kr. erobret han hovedstaden Antiokia, men Grypos beholdt området Kilikia rett ved. I 112 f.Kr. beseiret Kyzikenos sine motstandere, men samtidig ble Kleopatra IV tatt til fange og drept. I løpet av sommeren det samme året tapte han Antiokia., Livius.org Begge to henvendte seg til Egypt for allierte: Grypos allierte seg med Ptolemaios X Aleksander mens Antiokos IX Kyzikenos ble støttet av Ptolemaios IX Lathyros. I 103 f.Kr. giftet Grypos seg med Kleopatra Selene I, datter av Ptolemaios VIII Euergetes og søster av Kleopatra IV, men sommeren 96 f.Kr. døde han av naturlige årsaker. Han hustru Kleopatra Selene vendte seg da til Antiokos IX Kyzikenos og giftet seg med ham. Kyzikenos var da ikke langt unna fra å forene hele Selevkideriket. Imidlertid dukker det opp en ny rival om tronen, Selevkos VI Epifanes, den eldste sønnen til Antiokos VIII Grypos, og han fortsatte styret til sin far. Brødrene Demetrios III Eukairos og Filip I Filadelfos, begge sønner av Antiokos VIII Grypos med dennes andre hustru Tryfaena. Med støtte fra Ptolemaios IX Lathyros erobret de Damaskus. I disse kampene ble Antiokos IX Kyzikenos nedkjempet og drept i 96 f.Kr. Han ble etterfulgt av sin sønn Antiokos X Eusebes i et svekket Selevkiderike.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Antiokos IX Kyzikenos · Se mer »
Antiokos V Eupator
Antiokos V Eupator (gresk: Αντίοχος Εʹ Ευπάτωρ; «av en god far»; født ca. 172, død 161 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket kortvarig i tiden 163–161 f.Kr..
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Antiokos V Eupator · Se mer »
Antiokos VI Dionysos
Antiokos VI Dionysos (gresk: Αντίοχος Ϛʹ Διόνυσος; født ca. 148 f.Kr., død ca. 142 f.Kr.) styrte kortvarig i navnet som konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 145–142 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Antiokos VI Dionysos · Se mer »
Antiokos VII Sidetes
Antiokos VII Euergetes, kalt for Sidetes (det vil si fra byen Side i Pamfylia), hersker av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 138 til 129 f.Kr., og er betraktet som den siste selevkidehersker av en viss tyngde.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Antiokos VII Sidetes · Se mer »
Antiokos VIII Grypos
Antiokos VIII Grypos (født ukjent - død 96 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 125 til 96 f.Kr. Han var sønn av Demetrios II Nikator og Kleopatra Thea. Hans tilnavn Grypos betydde «ørnenese», men han ble også kalt for Epifanes, Kallinikos og Filometor.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Antiokos VIII Grypos · Se mer »
Antiokos X Eusebes
Antiokos X Eusebes (død ca. 83 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Antiokos X Eusebes · Se mer »
Antiokos XI Epifanes
Antiokos XI Epifanes (født ukjent - død 92 f.Kr.) var en av de siste kongene av det fragmenterte hellenistiske Selevkideriket.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Antiokos XI Epifanes · Se mer »
Antiokos XII Dionysos
Antiokos XII Dionysos (født ukjent - død 84 f.Kr.) var en av de siste kongene av det fragmenterte hellenistiske Selevkideriket.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Antiokos XII Dionysos · Se mer »
Antiokos XIII Asiatikos
Antiokos XIII Asiatikos (født 85 f.Kr, død 64 f.Kr.) var en av de siste kongene av det fragmenterte hellenistiske Selevkideriket.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Antiokos XIII Asiatikos · Se mer »
Apama
Apama (gresk: Ἀπάμα, Apáma) var den persiske hustruen til Selevkos I Nikator og den første dronning av Selevkideriket. De ble gift i Susa i 324 f.Kr. I henhold til antikke kilder var Apama datteren av Spitamenes (død 328 f.Kr.), en krigsherre fra Sogdia som var en av de fremste i den persiske motstanden av den makedonske erobringen., Livius.org Apamas sønn Antiokos ble utdannet som en greker, men han lærte også hvordan å styre på persisk vis. Eksempelvis, som mathišta («den store») i det persiske akamenide-dynastiet, fungerte han som en satrap av de østlige delene av riket hvor hans mor var født. Apama og Selevkos fikk to døtre, Apama og Laodike, og to sønner, Antiokos I Soter som arvet tronen i Selevkideriket, og Akaios. Etter at Apama var død, en gang rundt 300 f.Kr. eller før, giftet Selevkos seg med den langt yngre Stratonike, en datter av Demetrios I Poliorketes, i en dynastisk allianse. Selevkos oppkalte flere byer etter Apamea.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Apama · Se mer »
Aserbajdsjan
Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan), offisielt Republikken Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan Respublikası), er en republikk i Kaukasus.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Aserbajdsjan · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Babylon · Se mer »
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Babylonia · Se mer »
Baktria
Greske byer i Baktria, deriblant hovedbyen Bactres, der i dag heter Balkh og nå er en mindre landsby ca. 25 km vest for Mazari Sharif, Afghanistans fjerde største by Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Baktria (Baktriana) var det antikke greske navnet på landet mellom fjellrekken Hindu Kush (Caucasus Indicus) og Amu-Darja (Oxus) med hovedstaden Baktra (nå Balkh) i Afghanistan.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Baktria · Se mer »
Berossos
Berossos (akkadisk: Bēl-rē'ušu, «Bel er hans hyrde»; gresk: Βήρωσσος; latin: Berossus/Berosus, fl. sent 4. årh./tidlig 3. årh. f.Kr.) var en babylonsk forfatter i hellenistisk tid, en prest av Bel Marduk og en astrolog/astronom som skrev på gresk.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Berossos · Se mer »
Dareios I av Persia
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Dareios I av Persia · Se mer »
Demetrios I Soter
Demetrios I Soter (gresk: Δημήτριος Αʹ Σωτήρ; født 185 f.Kr., død 150 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 161–150 f.Kr..
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Demetrios I Soter · Se mer »
Demetrios II Nikator
Demetrios II Nikator (gresk: Δημήτριος Βʹ Νικάτωρ, Viktor, «Seierherre»; født ukjent - død 125 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i to perioder, adskilt av en rekke år mens var i fangenskap i Hyrkania i Partia. Han var sønn av Demetrios I Soter, bror av Antiokos VII Sidetes, og hans mor var antagelig Laodike V.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Demetrios II Nikator · Se mer »
Demetrios III Eukairos
Demetrios III Eukairos (død 88 f.Kr.) var meget kortvarig konge av det hellenistiske selevkideriket i tiden 125 til 96 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Demetrios III Eukairos · Se mer »
Det ptolemeiske kongedømme
Et noe forenklet tysk kart over det ptolemeiske kongedømme. Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris. Det ptolemeiske kongedømme (gresk: Πτολεμαϊκὴ βασιλεία) var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt som ble etablert av Ptolemaios I Soter og som skjedde som en følge av Aleksander den stores død i 323 f.Kr..
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Det ptolemeiske kongedømme · Se mer »
Diadokene
Aleksander den store Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Diadokene · Se mer »
Diadokenes krig
Byste av Ptolemaios I Soter, den ene av de to fremste diadokene. Byste av Selevkos I Nikator, den andre av de to fremste av diadokene. Diadokenes krig, eller krigene til Aleksander den stores etterfølgere (gresk: Πόλεμος των Διαδόχων, Polemos ton Diadochon), var en rekke konflikter som ble utkjempet av Aleksander den stores hærførere («diadokene») over herredømmet av hans enorme rike etter hans død.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Diadokenes krig · Se mer »
Diodotos Tryfon
Diodotos Tryfon (gresk: Διόδοτος Τρύφων, «den praktfulle»; født ukjent - død 138 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Diodotos Tryfon · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Egeerhavet · Se mer »
Ekbatana
Ekbatana (gammelpersisk: Haŋgmatana; gresk: Ἀγβάτανα, Agbatana hos Aiskhylos og Herodotos, andre steder Ἐκβάτανα, Ekbatana; Agámtanu hos Nabonidos; og Agamatanu i Behistuninskripsjonen; bokstavelig betydning er «Samlingssted», hebraisk:; latin: Ecbatana), tilsvarer dagens Hamadan i Iran, 400 km sørvest for Teheran og ligger 1 800 meter over havnivået.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Ekbatana · Se mer »
Etnisitet
Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Etnisitet · Se mer »
Fars
Distriktene i Fars Fars (persisk: استان فارس, Ostān-e Fārs, opprinnelig stavet Pars, پارس Pārs; gresk navn i antikken var Persis) er en av de trettien provinsene i Iran.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Fars · Se mer »
Filip I Filadelfos
Filip I Filadelfos (gresk: Φίλιππος Α' ὁ Φιλάδελφος, «broderelskeren»; født ukjent - død 83 f.Kr.) var konge av det stadig fragmenterte hellenistiske Selevkideriket i tiden 95 til 83 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Filip I Filadelfos · Se mer »
Filip II Filorhomaios
Filip II Filorhomaios (født ukjent - død en gang etter 58 f.Kr.) («glad i romere») eller Barypos («tungfot») var sønnen til selevkidekongen Filip I Filadelfos.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Filip II Filorhomaios · Se mer »
Filip III Arrhidaios
Filip III Arrhidaios (gresk: Φίλιππος Γ' ὁ Ἀρριδαῖος; født ca. 359 f.Kr., død 25. desember 317 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 11.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Filip III Arrhidaios · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Filosofi · Se mer »
Fraates II av Partia
Fraates II (persisk: فرهاد دوم) var konge av Partia fra 132 f.Kr. til 126 f.Kr.Assar, Gholamreza F. (1995): (PDF) i: Parthica 7/2005, Pisa-Roma Han er hovedsakelig kjent for å ha gjenerobret Babylon. Han var sønn av Mitridates I (eller hans nevø). Da han var meget ung da han havnet på tronen var det hans mor Ri-'nu som styrte på hans vegne i begynnelsen.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Fraates II av Partia · Se mer »
Gandhara
India i år 600 f.Kr. Gandhāra (sanskrit: गन्धार, pashto:ګندهارا, urdu: گندھارا Gandḥārā; også kjent som Waihind på persisk) er navnet på det gamle kongedømmet Mahajanapada, lokalisert i nordlige Pakistan, Jammu and Kashmir og østlige Afghanistan.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Gandhara · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Gresk · Se mer »
Gresk-baktriske kongedømme
Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Gresk-baktriske kongedømme var et oldtidsrike i den mest østlige delen av den hellenistiske verden, og dekket Baktria og Sogdiana i Sentral-Asia fra 250 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Gresk-baktriske kongedømme · Se mer »
Gymnasion
Gymnasion (latin ''gymnasium'') ved Pompeii, sett fra toppen av stadionmuren. Et gymnasion (gresk: γυμνάσιον) fungerte i antikkens Hellas som en offentlig idrettsplass og treningssted for atleter, idrettsfolk og deltagere i offentlige idrettstevlinger.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Gymnasion · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Hellenisme · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Indo-greske kongedømme
Flerspråklig kunngjøring (gresk og arameisk) av kong Ashoka, fra Kandahar. Kabul Museum (klikk på bildet for en oversettelse til engelsk).«En mindre forordning hogget i stein som ble avdekket i Kandahar, var skreve i to skrifter, gresk og arameisk», Burjor Avari: ''India, the Ancient Past'', side 112 Det indo-greske kongedømmet dekket ulike deler av nordvestlige og nordlige indiske subkontinent i løpet av to århundre f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Indo-greske kongedømme · Se mer »
Indus
Indus er en stor elv på det indiske subkontinent i Asia.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Indus · Se mer »
Infanteri
Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Infanteri · Se mer »
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Iran · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Jøder · Se mer »
Kappadokia
Kart over østlige Middelhavet og avgrensende land, med Kappadokia markert i grønt. Üçhisar, en typisk fjellby i Kappadokia som i dag har fått en moderne bebyggelse ved fjellets fot. Turiststeder i Kappadokia Kappadokia (gresk: Kappadokia, latin: Cappadocia, gammelpersisk: Katpatuka) var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia (Tyrkia).
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Kappadokia · Se mer »
Kashmir
Utsikt over Kashmirdalen. Kashmir er et område i den nordlige delen av det indiske subkontinentet.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Kashmir · Se mer »
Katafrakt
Katafrakt var tungt pansret kavaleri i det romerske kavaleriet i slutten av antikken og i begynnelsen av middelalderen.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Katafrakt · Se mer »
Kavaleri
Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Kavaleri · Se mer »
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Kleopatra · Se mer »
Kleopatra Thea
Kleopatra Thea (gresk: Κλεοπάτρα Θεά, «Kleopatra gudinnen») (født ca. 164, død 121 f.Kr.), etternavn Eueteria (dvs. «velgjørerinne») var hersker av det hellenistiske Selevkideriket (på denne tiden hovedsakelig Syria) fra 125 f.Kr. etter at Demetrios II Nikator og fram til 121 f.Kr. Hun styrte sammen med sin sønn Antiokos VIII Grypos som forgiftet henne i 121 f.Kr.Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt: A Genealogical Sourcebook of the Pharaohs, Thames & Hudson, 1. utg. ved Chris Bennett.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Kleopatra Thea · Se mer »
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Kongeriket Makedonia · Se mer »
Krigselefant
''Hannibals krigselefanter krysser elven Rhône'', maleri av Henri Motte (1878). Relieff av krigselefant fra tempelet Bayon i Angkor i nordlige Kambodsja. Krigselefanter var elefanter som ble trenet og ledet av mennesker i kamp.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Krigselefant · Se mer »
Levanten
Levanten Levanten er et omtrentlig historisk geografisk begrep som viser til et stort område i Sørvest-Asia sør for Taurus-fjellene, begrenset av Middelhavet i vest, den nordlige Arabiske ørken og Mesopotamia i øst.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Levanten · Se mer »
Libanon
Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Libanon · Se mer »
Liste over konger i Persia
Det følgende er en utfyllende liste over alle persiske riker og deres herskere.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Liste over konger i Persia · Se mer »
Luristan
Luristan, eller Lorestan persisk: استان لرستان Ostān-e Lorestān, luriska: آستۊن لٛۏرسوݩ, kurdisk: پارێزگای لوڕستان, er en av de trettien provinsene i Iran.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Luristan · Se mer »
Makedonsk
Makedonsk (македонски, makedonski) er et sørslavisk språk som tales og er offisielt i Nord-Makedonia.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Makedonsk · Se mer »
Makkabeerne
Makkabeerne har sitt navn etter den store jødiske opprørshelten Judas Makkabeus, her representert med sverd. Makkabeerne (hebraisk: מכבים eller Maqabim, מקבים, Machabi eller Machado fra latin (marculatum) som betyr «Hammer» (gresk: Μακκαβαῖοι, /makav'εï/) var en jødisk slekt, hasmoneerne, og det generelle navnet på en jødisk opprørshær som tok kontroll over Judea som til da, på midten av 200-tallet f.Kr., hadde vært underlagt det hellenistiske Selevkideriket. Makkabeerne grunnla det hasmoneiske dynasti som styrte Judea fra 164 f.Kr. til 63 f.Kr. Dynastiet sikret jødisk religionspraksis, økte omfanget og grensene til Israels land, og reduserte innflytelsen til hellenistisk sivilisasjon og hellenistisk jødedom. Som familie og dynasti begynte makkabeerne med det jødiske opprøret ved presten Mattatias som i 167 f.Kr. rasende slo hjel en hellenistisk representant og øvrighetsperson fra Selevkideriket som hadde forlangt at han skulle ofre til de greske guder. Det synes som om det var Mattatias' sønn, Judas makkabeeren, som kom til å skape navnet eller ble assosiert med det, muligens grunnet hans råskap i krig og ved at han svingte en hammer eller en slegge. Flere av slektens medlemmer ble deretter høvdinger og ledere i Judea, samtidig som de innehadde stillingen som yppersteprester.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Makkabeerne · Se mer »
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Marcus Antonius · Se mer »
Mauryariket
Mauryariket eller Mauryadynastiet var en geografisk sett omfattende og mektig stat i oldtidens India mellom 321 og 185 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Mauryariket · Se mer »
Medere
Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Medere · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Mesopotamia · Se mer »
Mitridates I av Partia
Mitridates I (partisk: Mihrdat, persisk: مهرداديکم, Mehrdād), (født ca. 195 f.Kr., død 138 f.Kr.) var konge av Partia fra 165 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Mitridates I av Partia · Se mer »
Mitridates II av Partia
Mitridates II (persisk: مهرداد, Mehrdād, gresk: Μιθραδάτης) var konge av Partia fra 121 til 91 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Mitridates II av Partia · Se mer »
Nomade
Ji-Elle Samisk familie i Norge, 1900. Nomader eller nomadisme (fra gresk: nomas (genitiv nomados), «person som lar kveg gresse»), NAOS er en betegnelse som beskriver folkegrupper eller dyr som regelmessig flytter fra sted til sted, til og fra områder, uten å ha et fast bosted.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Nomade · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Oldtidens Egypt · Se mer »
Oldtidens kongedømme Armenia
Det armenske kongedømmet under sin største utbredelse. Oldtidens kongedømme Armenia var et uavhengig monarki fra 331 f.Kr. til 428 e.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Oldtidens kongedømme Armenia · Se mer »
Pakistan
Pakistan, offisielt Den islamske republikken Pakistan, er en uavhengig stat i Sør-Asia på Det indiske subkontinent.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Pakistan · Se mer »
Pamir
Pamir er et fellesnavn på et område med fjellkjeder og høysletter i Sentral-Asia, beliggende fra 36°30'N til 36°30'N og fra 71°30'Ø til 75°30'Ø.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Pamir · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Partia · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Perserriket · Se mer »
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Polis · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Pompeius · Se mer »
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Ptolemaios I Soter · Se mer »
Ptolemaios Keraunos
Ptolemaios Keraunos (gresk: Πτολεμαῖος Κεραυνός, død 279 f.Kr.) var konge av Makdonia fra 281 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Ptolemaios Keraunos · Se mer »
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Ptolemeerdynastiet · Se mer »
Punjab
Punjabprovinsen, 1909 Punjab (punjabi: ਪੰਜਾਬ, پنجاب, urdu: پنجاب, hindi: पंजाब), også skrevet Panjab (persisk: پنجاب, panj-āb, «fem vann (elver)», uttales pandjaab) er en region i Asia.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Punjab · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Romerriket · Se mer »
Samarkand
Samarkands gamleby Registan Samarkand (Samarqand eller Самарқанд på Usbekisk, persisk سمرقند) er den nest største byen i Usbekistan og administrasjonssenter i Samarkand-provinsen.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Samarkand · Se mer »
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Satrap · Se mer »
Selevkia-Ktesifon bispedømme
Selevkia-Ktesifon bispedømme var det viktigste bispedømmet i Østens kirke.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Selevkia-Ktesifon bispedømme · Se mer »
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Selevkideriket · Se mer »
Selevkos I Nikator
Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene. I diadokenes krig, som fant sted i kjølvannet av Aleksanders død i 323 f.Kr., etablerte Selevkos sin eget dynasti, Selevkidedynastiet, og sitt eget rike, Selevkideriket. Hans kongedømme ble en av de siste gjenværende delene av Aleksanders tidligere veldige rike som sto imot Romerrikets ekspansjon. Det var kun det ptolemeiske kongedømme i Egypt som varte lengre med rundt 34 år. Etter Aleksanders død ble Selevkos nominert som satrap av Babylon i 320 f.Kr. Han ble tvunget av Antigonos I Monofthalmos, en av de andre diadokene, til å flykte fra byen, men med støtte fra Ptolemaios I Soter i Egypt var han i 312 f.Kr. i stand til å komme tilbake. Selevkos' senere erobringer omfattet Persia og Media. Han ble beseiret av keiseren av India, Chandragupta Maurya, og aksepterte en ekteskapsallianse for 500 elefanter etter å ha avstått områder som ble betraktet som en del av India. Selevkos beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. og Lysimakhos, en annen av diadokene, i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. Han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, konge av Makedonia, det samme året og ble etterfulgt av sin sønn Antiokos I Soter. Selevkos grunnla en rekke nye byer, blant dem Antiokia ved Orontes og Seleukia, begge i dag en del av henholdsvis Tyrkia og Irak.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Selevkos I Nikator · Se mer »
Selevkos II Kallinikos
Selevkos II Kallinikos eller Pogon (gresk: Σέλευκος Βʹ Καλλίνικος; kallenavnene betyr henholdsvis «flotte seiersherre» og «skjeggete»; ukjent fødsel - død 225 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket og styrte fra 246 f.Kr. til 225 f.Kr. Det er uklart når han ble født, muligens en gang rundt 265 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Selevkos II Kallinikos · Se mer »
Selevkos III Keraunos
Selevkos III Keraunos (gresk: Σέλευκος Κεραυνός; også kalt for Selevkos Soter, Σέλευκος Γ' Σωτὴρ; født ca. 243 f.Kr. - død 223 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket og styrte kortvarig fra 225 f.Kr. til 223 f.Kr. Han var eldste sønn av Selevkos II Kallinikos med Laodike II.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Selevkos III Keraunos · Se mer »
Selevkos IV Filopator
Selevkos IV Filopator (gresk: Σέλευκος Δʹ Φιλοπάτωρ; født ukjent – død 175 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 187–175 f.Kr. Han var andre sønn og etterfølger av Antiokos III den store og Laodike III.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Selevkos IV Filopator · Se mer »
Selevkos V Filometor
Selevkos V Filometor (død 125 f.Kr.) var kortvarig en barnekonge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 126–125 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Selevkos V Filometor · Se mer »
Selevkos VI Epifanes
Selevkos VI Epifanes (født ca. 120 f.Kr. - død 95 f.Kr.) var kortvarig en konge av deler av hellenistiske Selevkideriket fra 96 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Selevkos VI Epifanes · Se mer »
Selevkos VII Kybiosaktes
Selevkos VII Kybiosaktes, også kalt Filometor (født ukjent - død en gang etter 69 f.Kr.) var en av de siste herskerne som styrte det som var igjen av den hellenistiske Selevkideriket i deler av Syria i deler av tiden ca.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Selevkos VII Kybiosaktes · Se mer »
Silkeveien
Silkeveien(e) til lands og til vanns. Silkeveien (kinesisk: 絲綢之路 Sīchóu zhīlù) var i oldtiden et handelsnettverk som bidro ikke bare med handelsvarer, som silke, men også kulturell utveksling gjennom regioner i Asia som knyttet sammen vest og øst ved handelsmenn, pilegrimer, munker, soldater, nomader, og urbane bosettere fra Kina og India til landene rundt Middelhavet.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Silkeveien · Se mer »
Stoisisme
Rekonstrueret Stoa i Athen. Stoisisme (fra gresk Στοά) er en retning innenfor hellenistisk filosofi, grunnlagt i Athen av Zenon fra Kition tidlig på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Stoisisme · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Syria · Se mer »
Tigranes I av Armenia
Tigranes I av Armenia (armensk: Տիգրան Ա) regjerte som konge av Armenia fra 115 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Tigranes I av Armenia · Se mer »
Tigris
Tigris er den østre floden i flodparet som definerer Mesopotamia (.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Tigris · Se mer »
Torg
Et torg i Tyskland Torg (fra norrønt torg, av uviss opprinnelse), NAOB eller torv (dansk form, fra gammeldansk torgh, tørgh) er en åpen plass i en by eller et større tettbygd strøk, beregnet for utendørs handel med varer.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Torg · Se mer »
Turkmenistan
Turkmenistan er et land i Sentral-Asia.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Turkmenistan · Se mer »
Tyrann
Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Tyrann · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og Tyrkia · Se mer »
114 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 114 f.Kr. · Se mer »
123 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 123 f.Kr. · Se mer »
125 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 125 f.Kr. · Se mer »
126 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 126 f.Kr. · Se mer »
129 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 129 f.Kr. · Se mer »
138 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 138 f.Kr. · Se mer »
140 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 140 f.Kr. · Se mer »
145 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr. Kategori:145 f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 145 f.Kr. · Se mer »
150 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 150 f.Kr. · Se mer »
154 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 154 f.Kr. · Se mer »
161 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 161 f.Kr. · Se mer »
162 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 162 f.Kr. · Se mer »
164 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 164 f.Kr. · Se mer »
175 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 175 f.Kr. · Se mer »
187 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 187 f.Kr. · Se mer »
190 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 190 f.Kr. · Se mer »
223 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 223 f.Kr. · Se mer »
225 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 225 f.Kr. · Se mer »
246 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 246 f.Kr. · Se mer »
261 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 261 f.Kr. · Se mer »
281 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 281 f.Kr. · Se mer »
291 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 291 f.Kr. · Se mer »
301 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 301 f.Kr. · Se mer »
306 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 306 f.Kr. · Se mer »
312 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 312 f.Kr. · Se mer »
323 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 323 f.Kr. · Se mer »
34 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 34 f.Kr. · Se mer »
63 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 63 f.Kr. · Se mer »
64 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 64 f.Kr. · Se mer »
65 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 65 f.Kr. · Se mer »
69 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 69 f.Kr. · Se mer »
83 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 83 f.Kr. · Se mer »
84 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 84 f.Kr. · Se mer »
87 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 87 f.Kr. · Se mer »
92 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 92 f.Kr. · Se mer »
95 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 95 f.Kr. · Se mer »
96 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Selevkide-dynastiet og 96 f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
Seleukide-dynastiet, Seleukidedynastiet, Seleukidene, Selevkid-dynastiet, Selevkiddynastiet, Selevkide, Selevkidedynastiet, Selevkidene.
