Innholdsfortegnelse
54 relasjoner: Akronym, Amerikansk dollar, Areal, Atmosfære, Bane, Bærerakett, Delta II, Dinitrogentetraoksid, Gamma, Geokjemi, Hydrazin, Johns Hopkins University, Jorden, Kamera, Laser, Magnetometer, Masse, Merkur, Merkur (gud), Miljø, NASA, Nøytron, Phil Plait, Planet, Rakettdrivstoff, Rakettmotor, Røntgenstråling, Romersk mytologi, Romsonde, Science, Solcelle, Solsystemet, Spektrometer, Store norske leksikon, USA, Venus, Verdensrommet, 14. januar, 18. mars, 2. august, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, 2011, 2015, 24. oktober, 29. september, ... Utvid indeks (4 mer) »
Akronym
Et akronym (fra gresk ἄκρος, akros, «øverst», «ytterst» og ονομα, onoma, «navn») er et initialord (forkortelse) som blir lest og uttalt som et vanlig ord, altså ikke bokstav for bokstav.
Se Messenger (sonde) og Akronym
Amerikansk dollar
Amerikansk dollar er valutaen i USA.
Se Messenger (sonde) og Amerikansk dollar
Areal
Areal, flatemål eller flateinnhold er et mål på størrelsen på overflaten til en gjenstand.
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Se Messenger (sonde) og Atmosfære
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bærerakett
Sojuz FG skytes opp ved Bajkonur kosmodrom i Kasakhstan i 2004 Ariane 5 i 2013 Bærerakett er en stor, kraftig rakett brukt i romfart.
Se Messenger (sonde) og Bærerakett
Delta II
Oppskytingen av romsonden Themis fra Cape Canaveral. Delta II er en rakett som opprinnelig ble konstruert og bygd av McDonnell Douglas og har vært i bruk siden 1989.
Se Messenger (sonde) og Delta II
Dinitrogentetraoksid
Dinitrogentetraoksid (N2O4) er en oksiderende, sterkt giftig og etsende forbindelse av nitrogen og oksygen.
Se Messenger (sonde) og Dinitrogentetraoksid
Gamma
Gamma (fra gresk γάμμα, gámma), Γ, γ, er den 3.
Geokjemi
Geokjemi er studiet av kjemisk sammensetning av Jorden og andre planeter, kjemiske prosesser og reaksjoner som styrer sammensetningen av bergarter og jord, og syklene til stoff og energi som transporterer jordens kjemiske komponenter i tid og rom, og deres samspill med hydrosfæren og atmosfæren.
Se Messenger (sonde) og Geokjemi
Hydrazin
Hydrazin (NH2)2 er et giftig og kreftfremkallende stoff, som lukter som ammoniakk, hvorfra det også utvinnes, men dets kjemiske egenskaper minner mer om vann.
Se Messenger (sonde) og Hydrazin
Johns Hopkins University
Homewood Campus. Homewood House, JHU. Milton S. Eisenhower Library. Johns Hopkins University er et privat, ikke-kommersielt forskningsuniversitet med hovedcampus i Homewood, like nord for sentrum av Baltimore, Maryland i USA.
Se Messenger (sonde) og Johns Hopkins University
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Se Messenger (sonde) og Jorden
Kamera
rammeløs Et kamera er et apparat til å ta bilder med, enten fotografier (fotografiapparat, fotoapparat, stillbildekamera), film (filmkamera) eller video (videokamera).
Se Messenger (sonde) og Kamera
Laser
En helium-neon-laser ved Kastler-Brossel i Paris Rød, grønn og blå laser Laser (akronym for light amplification by stimulated emission of radiation) (norsk: lysforsterkning ved stimulert strålingsutslipp) er en innretning som forsterker og sender ut elektromagnetisk stråling (i de aller fleste tilfeller er denne strålingen synlig lys).
Magnetometer
Magnetometer i bruk fra båt, 2004 En magnetometer er et vitenskapelig måleinstrument som benyttes for å måle styrken og/eller retningen hos magnetfeltet rundt instrumentet.
Se Messenger (sonde) og Magnetometer
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Se Messenger (sonde) og Merkur
Merkur (gud)
Statue av Merkur laget av Artus Quellinus (1609–1668). Merkur er utstyrt med merkurstav (''caduceus''), rund, bevinget petasos (solhatt) og talaria (vingesko). Skikkelsen er også iført khlamys, en vandringskappe for menn). Merkur er i romersk mytologi guden for handel, reising og inntjening, og tilsvarte i gresk mytologi til Hermes (gudenes budbringer).
Se Messenger (sonde) og Merkur (gud)
Miljø
Miljø refererer som regel til.
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Se Messenger (sonde) og Nøytron
Phil Plait
Philip Plait, også kjent som The Bad Astronomer (født 30. september 1964) er en amerikansk astronom som driver nettstedet badastronomy.com.
Se Messenger (sonde) og Phil Plait
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Se Messenger (sonde) og Planet
Rakettdrivstoff
Oppskyting av romfartøy krever enormt mye energi, og derfor tilsvarende store mengder rakettdrivstoff.
Se Messenger (sonde) og Rakettdrivstoff
Rakettmotor
En Rakettmotor er en jetmotor som kun bruker lagret drivstoff.
Se Messenger (sonde) og Rakettmotor
Røntgenstråling
Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.
Se Messenger (sonde) og Røntgenstråling
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Se Messenger (sonde) og Romersk mytologi
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Se Messenger (sonde) og Romsonde
Science
Science (engelsk vitenskap) er tidsskriftet til American Association for the Advancement of Science (AAAS).
Se Messenger (sonde) og Science
Solcelle
En solcelle En solcelle omdanner solenergi direkte til elektrisk energi ved hjelp av fotovoltaisk effekt.
Se Messenger (sonde) og Solcelle
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Se Messenger (sonde) og Solsystemet
Spektrometer
Spektroskop med prisme. Gitterspektrometer, der lys fra en kilde A kommer via inngangsspalten B og hullspeil C parallelt inn på et vribart refleksjonsgitter D. De ulike bølgelengdene fokuseres av hullspeil E på utgangsspalten F. Spektrometer er et optisk instrument for å dele opp lys i dets spektrum for å kunne analysere hvilke bølgelengder det inneholder.
Se Messenger (sonde) og Spektrometer
Store norske leksikon
Store norske leksikon (forkortet SNL) er et nettbasert leksikon som utgis av Foreningen Store norske leksikon.
Se Messenger (sonde) og Store norske leksikon
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Verdensrommet
Hubble-Telescope som viser et av de tommeste regionene av himmelen sett fra jorden. Alle lyskildene er egne galakser. Verdensrommet, også kalt det ytre rom eller bare rommet, er astronomiske begreper på det som er utenfor jordatmosfæren.
Se Messenger (sonde) og Verdensrommet
14. januar
14.
Se Messenger (sonde) og 14. januar
18. mars
18.
Se Messenger (sonde) og 18. mars
2. august
2.
Se Messenger (sonde) og 2. august
2004
2004 (MMIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
2005
2005 (MMV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
2006
2006 (MMVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
2007
2007 (MMVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
2008
2008 (MMVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
2009
2009 (MMIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
2011
2011 (MMXI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag og begynte på en lørdag.
2015
2015 (MMXV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
24. oktober
24.
Se Messenger (sonde) og 24. oktober
29. september
29.
Se Messenger (sonde) og 29. september
3. august
3.
Se Messenger (sonde) og 3. august
30. april
30.
Se Messenger (sonde) og 30. april
5. juni
5.
Se Messenger (sonde) og 5. juni
6. oktober
6.
Se Messenger (sonde) og 6. oktober
Også kjent som MESSENGER, Messenger (romsonde).