Innholdsfortegnelse
115 relasjoner: Afrika, Alexandria, Anatolia, Antiokia ved Orontes, Antonius den store, Apokryfer, Apostel, Apostelen Paulus, Apostelen Peter, Apostlenes gjerninger, Arameisk, Armenia, Askese, Østromerriket, Bar Kokhba-opprøret, Brannen i Roma år 64, Brill, Caesarea Maritima, Claudius, Dag Øistein Endsjø, Den arabiske halvøy, Den hellige treenighet, Det andre tempelet i Jerusalem, Det gamle testamentet, Det nye testamentet, Det osmanske rike, Det siste måltid, Didache, Dogme, Dommens dag, Ediktet i Thessaloniki, Efesos, Egypt, Eremitt, Etnisitet, Eusebius av Cæsarea, Evangelisten Johannes, Fransiskanerordenen, Frygia, Gnostisisme, Gregor Lysbringeren, Gresk, Hellas, Hellenisme, Hellenistisk jødedom, Helligdag, Heresi, India, Ireneus av Lyon, Islam, ... Utvid indeks (65 mer) »
Afrika
Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.
Se Tidlig kristendom og Afrika
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Se Tidlig kristendom og Alexandria
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Se Tidlig kristendom og Anatolia
Antiokia ved Orontes
Antiokia ved Orontes (gresk: Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου, Antiókheia hē epì Oróntou) var en hellenistisk by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet.
Se Tidlig kristendom og Antiokia ved Orontes
Antonius den store
Antonius den store (ca. 251-356), også omtalt som Antonius abbeden, Antonius av Egypt, Antonius av ørkenen, Antonius eremitten, Abba Antonius (Ἀβᾶς Ἀντώνιος), var en egyptisk kristen helgen og en fremstående leder blant ørkenlederne.
Se Tidlig kristendom og Antonius den store
Apokryfer
Apokryfer (fra gresk απόκρυφος (apokryfos), «skjult», «kryptisk») er en betegnelse på religiøse tekster, spesielt innenfor de jødiske og kristne tradisjoner, som av religiøse autoriteter ikke regnes for å være guddommelig inspirerte eller som på annen måte trekkes i tvil.
Se Tidlig kristendom og Apokryfer
Apostel
Paulus malt av Philippe de Champaigne på 1600-tallet. Jesus og hans tolv disipler. Freske fra Kappadokia fra rundt 1100-tallet. Apostel (av gresk ἀπόστολος/apóstolos.
Se Tidlig kristendom og Apostel
Apostelen Paulus
Apostelen Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr. i Tarsus, død ca. 67 i Roma) var en av oldkirkens apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Han regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer.
Se Tidlig kristendom og Apostelen Paulus
Apostelen Peter
Peter (gresk: – Pétros; født omkring Kristi fødsel, død 64 eller 67) var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente, sammen med Jakob og Johannes den som stod Jesus nærmest. Han het opprinnelig Simon eller Simeon, men Jesus ga ham kallenavnet Peter (som betyr «Klippen», på arameisk Kefas).
Se Tidlig kristendom og Apostelen Peter
Apostlenes gjerninger
Lukas, som blir regnet som forfatteren av Apostlenes gjerninger Apostlenes gjerninger (Acta) er den femte boken i Det nye testamente i Bibelen.
Se Tidlig kristendom og Apostlenes gjerninger
Arameisk
Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen. Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk.
Se Tidlig kristendom og Arameisk
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Se Tidlig kristendom og Armenia
Askese
Buddha praktiserte særdeles streng askese før hans opplysning og anbefalte deretter en ikke-asketisk mellomvei for andre.Collins, Randall (2000): ''The sociology of philosophies: a global theory of intellectual change'', Harvard University Press, ISBN 978-0674001879, s.
Se Tidlig kristendom og Askese
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Se Tidlig kristendom og Østromerriket
Bar Kokhba-opprøret
En idealisert framstilling av Bar Kokhba-opprøret, Arthur Szyk, 1927 Bar Kokhba-opprøret (מרד בר כוכבא; Mered Bar Kokhba) var et opprør blant jøder i den romerske provinsen Judea (Judæa eller Iudaea), ledet av Simon bar Kokhba, mot Romerriket.
Se Tidlig kristendom og Bar Kokhba-opprøret
Brannen i Roma år 64
''Neros fakler'', av Henryk Siemiradzki. Ifølge Tacitus beskyldte keiser Nero de kristne for å ha stiftet brannen.Brannen i Roma i 64 e.Kr.
Se Tidlig kristendom og Brannen i Roma år 64
Brill
Koninklijke Brill NV, kort: Brill, er et internasjonalt nederlandsk vitenskapelig forlag.
Caesarea Maritima
Havnen ved Caesarea Caesarea Maritima (gresk: παράλιος Καισάρεια), også kalt for Caesarea Palæstina fra år 133 og framover, var antatt opprinnelig Pyrgos Stratonos («Stratons» fyrtårn), som ble grunnlagt av fønikerne, og siden utbygget av Herodes den store i tiden 25 – 13 f.Kr.
Se Tidlig kristendom og Caesarea Maritima
Claudius
Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.
Se Tidlig kristendom og Claudius
Dag Øistein Endsjø
Dag Øistein Endsjø (født 11. november 1968 i Ann Arbor, Michigan) er en norsk religionsforsker, samfunnsdebattant, skribent og menneskerettighetsaktivist.
Se Tidlig kristendom og Dag Øistein Endsjø
Den arabiske halvøy
Satellittfoto av Den arabiske halvøy mellom Rødehavet i vest, Persiabukta i øst og Arabiahavet i sør Den arabiske halvøy, forenklet til Arabia, er en halvøy i Vest-Asia liggende nordøst av Afrika på Den arabiske platen; mellom Rødehavet i vest, Persiabukten og Omanbukten i øst og Adenbukten og Arabiahavet i sør.
Se Tidlig kristendom og Den arabiske halvøy
Den hellige treenighet
Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud.
Se Tidlig kristendom og Den hellige treenighet
Det andre tempelet i Jerusalem
Modell av det andre tempelet i Jerusalem, framstilt av Michael Osnis fra Kedumim. Kart over Jerusalem i 70; tempelet markert i gult. Det andre tempelet i Jerusalem (hebraisk בית המקדש, Beit HaMikdash, «Tempelhuset» eller «Det hellige huset») var det rekonstruerte tempelet i Jerusalem som sto mellom 516 f.Kr.
Se Tidlig kristendom og Det andre tempelet i Jerusalem
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Se Tidlig kristendom og Det gamle testamentet
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Se Tidlig kristendom og Det nye testamentet
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Se Tidlig kristendom og Det osmanske rike
Det siste måltid
Det siste måltid, eller påskemåltidet, er en fortelling i Bibelen om hvor Jesus og hans tolv apostler delte et måltid i Jerusalem om kvelden eller natten forut for Jesu tilfangetagelse, rettergang og korsfestelse.
Se Tidlig kristendom og Det siste måltid
Didache
Didache eller De tolv apostlers lære, eller Herrens lære gjennom de tolv apostler til folkene (gresk tittel: Διδαχή των Δώδεκα Αποστόλων) er et anonymt tidlig kristent skrift på koinegresk.
Se Tidlig kristendom og Didache
Dogme
Dogme er det samme som læresetning.
Dommens dag
«Dommens dag», maleri av Stefan Lochner, ca. 1435. Wallraf-Richartzmuseet, Köln. Dommens dag (også kjent som Dommedag eller Den siste dom; hebraisk: יום הדין, Yom ha-Dīn; arabisk: یومالقيامة, Yawm al-Qiyāmah) er etter den kristne dogmatikk teologien om dommen den dag da Kristus ved alle tings ende og etter de dødes oppvåkning, ved sin gjenkomst på jorden skal holde dom over jorden og dens gode og onde mennesker.
Se Tidlig kristendom og Dommens dag
Ediktet i Thessaloniki
Theodosius I på en romersk mynt Ediktet i Thessaloniki, også kjent som Cunctos populos eller trekeiserediktet, ble gitt 27.
Se Tidlig kristendom og Ediktet i Thessaloniki
Efesos
Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.
Se Tidlig kristendom og Efesos
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Eremitt
Cavarozzi, tidlig på 1600-tallet. Eremitt (norrønt: heremita, fra gresk via latin, eremos, «ensom») er en person som flytter ut i en ødemark for å leve et liv i ensomhet.
Se Tidlig kristendom og Eremitt
Etnisitet
Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.
Se Tidlig kristendom og Etnisitet
Eusebius av Cæsarea
Eusebius av Cæsarea (gresk: Εὐσέβιος, Eusébios; født ca. 260/265, død 339/340 e.Kr.), også kjent som Eusebius Pamfili, var en gresk historiker av kristendom, ekseget, og kristen polemiker.
Se Tidlig kristendom og Eusebius av Cæsarea
Evangelisten Johannes
Evangelisten Johannes (gresk: – Iōánnēs) i Bibelen var sønn av Sebedeus og Jakobs bror.
Se Tidlig kristendom og Evangelisten Johannes
Fransiskanerordenen
Fransikanernes våpenskjold. Fransiskanerordenen og andre fransikanerbevegelser er disipler av den hellige Frans av Assisi. Maleri av El Greco. Fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum, «De små brødrenes orden», forkortes O.F.M.) er en katolsk orden, grunnlagt av Frans av Assisi i 1209, og bærer således hans navn.
Se Tidlig kristendom og Fransiskanerordenen
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Se Tidlig kristendom og Frygia
Gnostisisme
«Kunnskap», veggmaleri av Robert Reid (1896), Thomas Jefferson Building, Washington, D.C. Gnostisisme er en samlebetegnelse på en gruppe religiøse, synkretiske og filosofiske mysteriereligioner og sekter som hadde en betydelig utbredelse i hellenistisk-romersk tid, senantikken og i den tidlige kristne kirke som var særlig forent i læren om at det materielle kosmos var skapt av en ufullkommen gud, «demiurgen», med en del pneuma (pust eller sjel) av en enestående Gud, som er referert til ved tallrike begreper som pleroma («fylden» eller «Den gode Gud»).
Se Tidlig kristendom og Gnostisisme
Gregor Lysbringeren
Gregor Illuminator, bysantinsk mosaikk fra 1300-tallet i Pammakaristos-kirken i Istanbul Gregor Lysbringeren Gregor Lysbringeren (armensk: Գրիգոր Լուսաւորիչ, Grigor Lusavoristj, også kjent som Gregorius Illuminator, Gregor av Armenia, gresk: Γρηγόριος Φωστήρ eller Φωτιστής, Gregorios Phoster / Photistes; født 257, død 332) la grunnlaget for den kristne kirke i Storarmenia - som den gang var en meget større område enn den moderne småstaten Armenia).
Se Tidlig kristendom og Gregor Lysbringeren
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Se Tidlig kristendom og Hellas
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Se Tidlig kristendom og Hellenisme
Hellenistisk jødedom
Parthenon i Athen som et fysisk symbol på gresk religiøs tenkning.. Septuaginta: en spalte med uncialskrift fra Tredje Esra i ''Codex Vaticanus Graecus 1209'', grunnlaget for sir Lancelot Charles Lee Brentons greske utgave og den engelske oversettelsen av Det gamle testamente.
Se Tidlig kristendom og Hellenistisk jødedom
Helligdag
En helligdag er en dag som man tradisjonelt holder hellig ved å feire gudstjeneste og ikke arbeide.
Se Tidlig kristendom og Helligdag
Heresi
Galileo Galilei ble i 1633 dømt til husarrest for å støtte det heliosentriske verdensbilde som fra 1616 var ansett som kjettersk. Henrettelse av den engelske erkebiskop Thomas Cranmer som ble fordømt som kjetter i 1554. Heresi (fra gresk αἵρεσις, hairesis, «valg», «sekt»), Bokmåls- og Nynorskordboka eller kjetteri er en betegnelse på tro eller meninger som avviker fra etablerte dogmer.
Se Tidlig kristendom og Heresi
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Ireneus av Lyon
Ireneus av Lyon (født ca. 125 i Smyrna (nå Izmir i Tyrkia), død ca. 203) var en fremtredende person i oldkirken.
Se Tidlig kristendom og Ireneus av Lyon
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Israel
Israel, offisielt Staten Israel, er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten.
Se Tidlig kristendom og Israel
Izmir
Izmir (tyrkisk stavemåte: İzmir), eller det tidligere greske Smyrna (gresk: Σμύρνη), er en havneby i Vest-Tyrkia ved Egeerhavet.
Jakob den rettferdige
Jakob den rettferdige eller Jakob av Jerusalem (hebraisk:, Ya'akov; gresk: Ἰάκωβος, Iákōbos) er regnet som den første biskopen av Jerusalem og forfatteren av Jakobs brev i Det nye testamentet, og er omtalt som bror av Jesus.
Se Tidlig kristendom og Jakob den rettferdige
Jaroslav Jan Pelikan
Jaroslav Jan Pelikan (født 17. desember 1923 i Akron i Ohio i USA, død 13. mai 2006 i Hamden i Connecticut) var en amerikansk kristendomshistoriker, professor i historie ved Yale University og en fremtredende intellektuell.
Se Tidlig kristendom og Jaroslav Jan Pelikan
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem.
Se Tidlig kristendom og Jødedom
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Se Tidlig kristendom og Jerusalem
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Se Tidlig kristendom og Jesus Kristus
Justin Martyr
Justinus martyren (lat.: Iustinus Martyr, også kjent som Justinus filosofen og Justinus fra Caesarea, født ca. 100 i Flavia Neapolis (nåværende Nablus) i Samaria, Palestina, død ca. 165 i Roma, var forfatter, martyr, helgen. Festdag den 1. juni, tidligere den 14. april.
Se Tidlig kristendom og Justin Martyr
Katakombe
San Callistus' katakomber i Roma. Detalj fra San Callistus' katakombe. Katakombe er en underjordisk gang med gravkamre i veggene.
Se Tidlig kristendom og Katakombe
Kirkefedre
Kirkefedre er en fellesbenevnelse på viktige teologer, forfattere og lærere, normalt i Oldkirken, hvis skrifter ble av grunnleggende betydning for den kristne kirke.
Se Tidlig kristendom og Kirkefedre
Kirkeklokke
Eldste klokke i Norden er Hedebyklokken (ca 850-900 e.Kr), her utstilt i Hedebymuseet Bildeteppe fra Skogs kyrka, Hàlsingoland, Sverige - som viser en stavkirke på 1200-tallet. Til venstre utenfor motivet står en prest i koret og ringer en messeklokke som sannsynligvis er veggmontert.
Se Tidlig kristendom og Kirkeklokke
Klemens I
Klemens I (død 97 ifølge noe usikre kilder) var pave fra 88 til 97.
Se Tidlig kristendom og Klemens I
Koiné
Mørkeblå: flertall av gresktalende, lyseblå: helleniserte områder: Antatt spredning på 300-tallet f.Kr. Koiné (koiné gresk: ἡ κοινὴ διάλεκτος, «felles dialekt» eller «fellesspråk»), også tidvis karakterisert som aleksandrinsk dialekt, felles attisk, eller hellenistisk gresk (Ελληνιστική Κοινή), var felles greske språket som utviklet seg i kjølvannet av Aleksander den stores erobringer, basert i stor grad på attisk gresk framfor andre greske dialekter.
Kong David
David (hebraisk: – Dāwiḏ eller – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen.
Se Tidlig kristendom og Kong David
Konsilet i Nikea
Det første konsilet i Nikea ble avholdt i 325 i Nikea i Bitynia.
Se Tidlig kristendom og Konsilet i Nikea
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Se Tidlig kristendom og Konstantin den store
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Se Tidlig kristendom og Korint
Korsfestelse
''Kristus på korset'', maleri av Carl Bloch, ca. 1870. Korsfestelse er en gammel henrettelsesmetode, hvor offeret ble bundet eller spikret fast til en stort tømmerpåle formet som et kors, hvor offene ble hengende fram til de døde av utmattelse eller asfyksi.
Se Tidlig kristendom og Korsfestelse
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Se Tidlig kristendom og Kristendom
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Martyr
Henryk Siemiradzkis maleri ''Kristendommens fakler'' fra 1876 framstiller den romerske keiseren Neros brutale behandling av de kristne. Martyren Sankt Quirico framstilt i bokminiatyr fra Barcelona på 1100-tallet. Sebastian malt av Andrea Mantegna 1470. Apostelen Peters korsfestelse under keiser Nero er her malt av Caravaggio (1573–1610).
Se Tidlig kristendom og Martyr
Måltid
SpaceMonkey Et måltid, eller et mål, er en viss mengde mat, gjerne spist sammen andre, til faste tider.
Se Tidlig kristendom og Måltid
Metropolitt
Metropolitt er en geistlig tittel som forekommer i flere kristne kirker.
Se Tidlig kristendom og Metropolitt
Milanoediktet
Milanoediktet (Edictum Mediolanense) fra 313 lovet at Romerriket skulle tillate folk å selv velge sin tro og forholde seg nøytral overfor folks religiøse trosutøvelse.
Se Tidlig kristendom og Milanoediktet
Misjonsbefalingen
Misjonsbefalingen er betegnelsen på Jesus fra Nasarets siste tale til sine disipler.
Se Tidlig kristendom og Misjonsbefalingen
Mithras-kulten
Museet i Louvre. '''Først''':Mithras dreper oksen, overvåket av solguden og måneguden. '''Sist''': Mithras sitter med solguden.Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma og Ostia Antica, i Mauretania, Britannia og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau.
Se Tidlig kristendom og Mithras-kulten
Monoteisme
Monoteisme (fra nylatin monotheismus; av monos, «alene, eneste», og en avledning av gresk theos, «gud»), NAOB, Online Etymology Dictionary er den religiøse troen og forestillingen på at det bare er én guddom, et all-høyeste vesen som er universelt referert til som Gud.
Se Tidlig kristendom og Monoteisme
Montanisme
Montanismen var en kristen retning som oppsto i Oldkirken i det 2. århundre.
Se Tidlig kristendom og Montanisme
Munk
I klosterhagen. Leksjon i katekismen. Karikatur av en munk. En munk (fra gresk monakhos, «alene») er en mann som har avgitt et løfte om å vie sitt liv til sin religion innenfor spesielle rammer.
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11.
Nerva
Marcus Cocceius Nerva (født 8. november 30 i Narnia i Umbria, død 27. januar 98 i Roma) var romersk keiser fra 18. september 96 til 27. januar 98.
Nord-Afrika
Nordlige Afrika i grønt FNs inndeling av verden i subregioner Regioner i Den afrikanske union. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika. Nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.
Se Tidlig kristendom og Nord-Afrika
Origenes
Kirkefaderen Origenes. Origenes Adamantios (gresk: Ὠριγένης Ōrigénēs) (født ca. 185 i Alexandria i Egypt, død 254) var en av oldkirkens fremste teologer.
Se Tidlig kristendom og Origenes
Oversettelse
Rosettasteinen er et tidlig eksempel på samme tekst på tre forskjellige språk. Åoversette betyr å tolke eller gjengi meningen i en tekst eller et utsagn på et annet språk, som regel skriftlig.
Se Tidlig kristendom og Oversettelse
Paulus’ brev
Paulus som brevskriver. Rembrandt, ca. 1633. Paulus’ brev er den største delen av tekstene i Det nye testamente i Bibelen.
Se Tidlig kristendom og Paulus’ brev
Polykarpos
Polykarpos Polykarpos (gresk: Πολύκαρπος) fra Smyrna ble født omkring år 69 og døde i midten av det annet århundre.
Se Tidlig kristendom og Polykarpos
Ponte Milvio
Ponte Milvio. Ponte Milvio (italiensk: Ponte Molle eller Ponte Milvio, latin: Pons Milvius eller Pons Mulvius) er en historisk viktig bro ved elven Tiber cirka 4,5 kilometer nord for Roma i Italia.
Se Tidlig kristendom og Ponte Milvio
Ritual
Ritual, tidligere også skrevet rituale på riksmål, er en handling som har et symbolsk innhold og som blir gjentatt etter bestemte regler.
Se Tidlig kristendom og Ritual
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Romersk jernalder
Romersk jernalder er i norsk historie en betegnelse for en del av den samlede jernalderen, og da for perioden mellom rundt 1 – 400 e.Kr.
Se Tidlig kristendom og Romersk jernalder
Søndag
Søndag er siden 1973 blitt regnet som den siste dagen i uken ifølge standarden ISO 8601, som også Norge har gjort til formell norm.
Se Tidlig kristendom og Søndag
Septuaginta
Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.
Se Tidlig kristendom og Septuaginta
Sitat
Sitat er et litterært eller kunstnerisk fragment, større eller mindre, som gjengis fra en annen kilde.
Sjel
En sjel er ifølge mange religiøse og filosofiske tradisjoner en selvbevisst «eterisk substans» som er enestående for hvert enkelt vesen.
Slaget ved Ponte Milvio
Slaget ved Ponte Milvio (eller Pons Milvius på latin) fant sted 28. oktober 312 mellom den romerske keiseren Konstantin den store og hans motstander Maxentius.
Se Tidlig kristendom og Slaget ved Ponte Milvio
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Tacitus
Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (født ca. 56, død ca. 120 e.Kr.) var en romersk senator og historiker.
Se Tidlig kristendom og Tacitus
Targum
Bibel fra 1000-tallet med tekst på hebraisk og arameisk, muligens fra Tunis, gjenfunnet i Irak; inngår i ''Schøyen-samlingen''. Targum (hebraisk:, «oversettelse», flertall targumim) er en betegnelse på den gjengivelse av den hebraiske Bibelen (Tanákh) på arameisk som ble nødvendig da dette språket var blitt rådende blant jødene i Israel i de nærmeste århundrene før Kristus og hadde fortrengt det gamle hebraiske morsmålet.
Se Tidlig kristendom og Targum
Tarsus
Moské og biler i Tarsus. Andre betydninger – se hase. Tarsus er en by i Tyrkia, på slettelandet ved elva Seyhans utløp innerst i Middelhavet.
Se Tidlig kristendom og Tarsus
Tertullianus
Tertullianus. Quintus Septimius Florens Tertullianus, på norsk og flere andre språk kjent under kortformen Tertullian, (født ca. 160, død 220/225 e.Kr.) regnes for en av oldtidskirkens mest betydningsfulle teologer.
Se Tidlig kristendom og Tertullianus
Theodosius den store
Theodosius I den store (født 11. januar 347 i Cauca i Hispania, død 17. januar 395 i Milano) var romersk keiser fra 379, først kun i øst, men etter Valentinian IIs død i 392 ble han enehersker over hele riket.
Se Tidlig kristendom og Theodosius den store
Thessaloniki
Thessaloníki (gresk: Θεσσαλονίκη) er Hellas' nest største by og den største byen i området Sentral-Makedonia.
Se Tidlig kristendom og Thessaloniki
Tomasevangeliet
Engelsk utgivelse av Tomasevangeliet. Koptisk Tomasevangeliet Tomasevangeliet, eller Thomasevangeliet, er en samling Jesussitater som hevdes å være skrevet ned av apostelen Tomas.
Se Tidlig kristendom og Tomasevangeliet
Vievann
Vievann er vann som har blitt velsignet av en prest eller biskop, eller i noen tilfeller av en diakon.
Se Tidlig kristendom og Vievann
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Se Tidlig kristendom og 19. århundre
2. århundre
2.
Se Tidlig kristendom og 2. århundre
200
Kategori:200.
25. desember
25.
Se Tidlig kristendom og 25. desember
26
Pontius Pilatus blir prefekt i Judea.
3. århundre
3.
Se Tidlig kristendom og 3. århundre
312
Kategori:312.
313
Året 313 var ikke et skuddår og startet på en torsdag i den julianske kalenderen.
340
Konstantin II, romersk keiser Kategori:340.
4. århundre
Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.
Se Tidlig kristendom og 4. århundre
Også kjent som Oldkirken, Tidlig kristen tid, Tidligkristen tid, Tidligkristne.