Innholdsfortegnelse
42 relasjoner: Atom, Big Bang, Elektromagnetisk spekter, Elektromagnetisk stråling, Elektron, Emisjonsspekter, Emissivitet, Emittans, Entropi, Foton, Friedrich Paschen, Glødelampe, Heinrich Rubens, Helium, Hydrogen, Infrarød stråling, Josef Stefan, Kirchhoffs strålingslov, Kosmisk bakgrunnsstråling, Kosmologi, Kvantemekanikk, Ludwig Boltzmann, Lysets hastighet, Max Planck, Maxwells likninger, Ovn, Plancks strålingslov, Platina, Romvinkel, Solen, Stefan-Boltzmanns konstant, Stefan-Boltzmanns lov, Svart legeme, Temperatur, Termodynamikk, Termodynamikkens første hovedsetning, Termodynamisk likevekt, Termodynamisk temperatur, Trigonometrisk funksjon, Wiens forskyvningslov, Wiens strålingslov, Wilhelm Wien.
- Elektromagnetisk stråling
- Temperatur
- Termodynamikk
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Big Bang
Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type teoretiske modeller innen kosmologien som beskriver universets begynnelse og utvikling.
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Se Varmestråling og Elektromagnetisk spekter
Elektromagnetisk stråling
type.
Se Varmestråling og Elektromagnetisk stråling
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Emisjonsspekter
Emisjonsspekteret til et grunnstoff viser hvilke bølgelengder grunnstoffet kan sende ut.
Se Varmestråling og Emisjonsspekter
Emissivitet
Emissivitet eller strålingsevne er forholdet mellom den energien som blir sendt ut fra et legeme i form av elektromagnetisk stråling (varme- og lysstråling) og den energien et svart legeme ved samme temperatur ville ha sendt ut.
Se Varmestråling og Emissivitet
Emittans
Emittans, strålingsemittans, utstrålingstetthet eller strålingseksitans er forholdet mellom energien per tidsenhet som blir sendt ut fra en kilde i form av stråling og arealet av strålekilden.
Entropi
Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Friedrich Paschen
Friedrich Louis Carl Heinrich Paschen (født 22. januar 1865 i Schwerin, død 25. februar 1947 i Potsdam) var en tysk fysiker.
Se Varmestråling og Friedrich Paschen
Glødelampe
Glødelampe med klar glasskuppel, glødetråd av wolfram og Edisonsokkel med gjenger. Isolering, 11. Elektrisk kontakt En glødelampe er en lampe som sender ut lys ved at strøm sendes i gjennom en tynn leder.
Se Varmestråling og Glødelampe
Heinrich Rubens
Heinrich Rubens (født 30. mars 1865 i Wiesbaden, død 17. juli 1922 i Berlin) var en tysk fysiker.
Se Varmestråling og Heinrich Rubens
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Se Varmestråling og Infrarød stråling
Josef Stefan
Josef Stefan (slovensk Jožef Stefan, født 24. mars 1835 i Klagenfurt, død 7. januar 1893 i Wien) var en østerriksk fysiker og matematiker.
Se Varmestråling og Josef Stefan
Kirchhoffs strålingslov
Kirchhoffs lov var et resultat av hans etablering av spektralanalysen. Mens hvitt lys gir et kontinuerlig spektrum som vist øverst, vil en oppvarmet gass gi diskrete, lysende spektrallinjer som vist i midten. Når hvitt lys går gjennom den samme, kalde gassen fremkommer mørke absorpsjonslinjer med de samme bølgelengdene som emisjonslinjene i midten.
Se Varmestråling og Kirchhoffs strålingslov
Kosmisk bakgrunnsstråling
Hubble-teleskopet Måling av den kosmiske bakgrunnsstrålingen foretatt av COBE-satellitten. Målingene følger så nøyaktig den teoretiske kurven at denne dekker både dem og deres standardavvik. Den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen er en isotropisk elektromagnetisk stråling, med bølgelengde i millimeterområdet, som tolkes som en rest av Big Bang og dermed viser at universet har hatt en begynnelse.
Se Varmestråling og Kosmisk bakgrunnsstråling
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Se Varmestråling og Kvantemekanikk
Ludwig Boltzmann
Ludwig Eduard Boltzmann (født 20. februar 1844 i Wien i Østerrike, død 5. september 1906 i Duino ved Trieste) var en østerriksk fysiker.
Se Varmestråling og Ludwig Boltzmann
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Se Varmestråling og Lysets hastighet
Max Planck
Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Se Varmestråling og Max Planck
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Se Varmestråling og Maxwells likninger
Ovn
Norske ovner av støpejern i Aust-Agder-Museets ovnsutstilling. Næs Jernverks modell Kentaur nærmest. Foto: User:Krg. Bakerovn Antikk gresk transportabel komfyrovn Ovn er et lukket ildsted til å varme opp gjenstander eller materialer, eller til avgi varme til omgivelsene, direkte eller indirekte ved å varme opp et medium som ledes til rommet som skal varmes opp.
Plancks strålingslov
Energispekteret til et svart legeme ved ulike temperaturer. Plancks strålingslov ble funnet av den tyske fysiker Max Planck i slutten av året 1900.
Se Varmestråling og Plancks strålingslov
Platina
Platina er et grunnstoff med atomsymbol Pt og atomnummer 78.
Romvinkel
Beregning av romvinkel Romvinkelen, Ω, som et objekt spenner over er et mål på hvor stort dette objektet synes for betrakteren.
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Stefan-Boltzmanns konstant
Stefan-Boltzmanns konstant, også kalt Stefans konstant er en fysisk konstant som noteres med den greske bokstaven σ (sigma).
Se Varmestråling og Stefan-Boltzmanns konstant
Stefan-Boltzmanns lov
Stefan-Boltzmanns lov i fysikken angir hvor mye energi per flateenhet og tidsenhet som blir sendt ut fra overflaten til et svart legeme i form av varmestråling som en funksjon av legemets temperatur.
Se Varmestråling og Stefan-Boltzmanns lov
Svart legeme
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.
Se Varmestråling og Svart legeme
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Se Varmestråling og Temperatur
Termodynamikk
Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.
Se Varmestråling og Termodynamikk
Termodynamikkens første hovedsetning
Termodynamikkens første hovedsetning eller lov sier at energi kan aldri oppstå eller tilintetgjøres, men kun kan gå over i andre former.
Se Varmestråling og Termodynamikkens første hovedsetning
Termodynamisk likevekt
Termodynamisk likevekt er et termodynamisk system innen termodynamikk som er i termal, mekanisk og kjemisk likevekt.
Se Varmestråling og Termodynamisk likevekt
Termodynamisk temperatur
Termodynamisk temperatur er målingen på absolutt temperatur, der en avlesning av null på temperaturskalaen (tilsvarer −273,15 °C og −459,67 °F) angir det punktet hvor den grunnleggende fysiske egenskapen som gjennomsyrer materie med en temperatur, overførbar kinetisk energi på grunn av atombevegelse, begynner.
Se Varmestråling og Termodynamisk temperatur
Trigonometrisk funksjon
I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel.
Se Varmestråling og Trigonometrisk funksjon
Wiens forskyvningslov
Spektrale strålingsintensiteter ved forskjellige temperaturer. Wiens forskyvningslov er en lov i fysikken som sier at den spektrale energitettheten til sort stråling varierer ikke med bølgelengden og temperaturen uavhengig av hverandre, men på en sammenkoblet måte.
Se Varmestråling og Wiens forskyvningslov
Wiens strålingslov
Wiens strålingslov er en lov i fysikken for den spektrale energitettheten til sort stråling.
Se Varmestråling og Wiens strålingslov
Wilhelm Wien
Wilhelm Carl Werner Otto Fritz Franz Wien eller Willy Wien (født 13. januar 1864 i Gaffken nær Fischhausen i Samland i det gamle Østpreussen, død 30. august 1928 i München) var en tysk fysiker.
Se Varmestråling og Wilhelm Wien
Se også
Elektromagnetisk stråling
- «Kvikk»-saken
- Aberrasjon (astronomi)
- Albedo
- Bølgeleder
- Beer-Lamberts lov
- Bond-albedo
- Effektiv temperatur
- Elektromagnetisk absorpsjon
- Elektromagnetisk puls
- Elektromagnetisk stråling
- Emisjonsspekter
- Fotometri (astronomi)
- Ikke-ioniserende stråling
- Kirchhoffs strålingslov
- Larmors formel
- Opasitet
- Optikk
- Polarisering (elektromagnetisme)
- Poyntings vektor
- Radiolinje
- Svart legeme
- Svart stråling
- Synkrotronstråling
- Ultrafiolett stråling
- Varmestråling
- Wiens strålingslov
Temperatur
- Curie-temperatur
- Det absolutte nullpunkt
- Duggpunkt
- Kokepunkt
- Nøytrontemperatur
- Temperatur
- Temperaturgradient
- Termodynamisk temperatur
- Termometer
- Terrestrisk stråling
- Varmestråling
Termodynamikk
- Antennelsestemperatur
- Arbeidsmedium
- Bindingsentalpi
- Bioenergetikk
- Boltzmanns konstant
- Brannfare
- Energibærer
- Følbar varme
- Gasskonstant
- Indre varme
- Jouleoppvarming
- Kinetisk teori
- Kjøkkenventilator
- Kulde
- Kuldeteknikk
- Latent varme
- Mpembaeffekten
- Overmetning
- Overtenning
- Papins gryte
- Partikkelnummer
- Pyroelektrisitet
- Regelasjon
- Smelting
- Spillvarme
- Spontan prosess
- Standard trykk og temperatur
- Strålingsavkjøling
- Temperatur-entropi-diagram
- Termisk ekspansjon
- Termisk reservoar
- Termodynamikk
- Termodynamisk likevekt
- Termodynamisk potensial
- Termodynamisk tilstand
- Termokontakt
- Transkritisk prosess
- Trippelpunkt
- Trykk
- U-verdi
- Varme
- Varmekraftmaskin
- Varmestråling
Også kjent som Sort stråling, Svart stråling, Termisk stråling.