Innholdsfortegnelse
35 relasjoner: Ampères sirkulasjonslov, Ampere, Coulomb, Den generelle relativitetsteorien, Den spesielle relativitetsteorien, Differensial (matematikk), Elektrisk felt, Elektrisk ladning, Elektromagnetisk felt, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Faradays induksjonslov, Felt (fysikk), Gauss’ lov, Integrasjon, James Clerk Maxwell, Kubikkmeter, Kurve, Kvadratmeter, Kvanteelektrodynamikk, Lys, Lysets hastighet, Magnetfelt, Magnetisk monopol, Materie, Meter, Partielle differensialligninger, Permeabilitet, Permittivitet, SI-systemet, Tangent, Tesla, Vinkelrett, Volt, Weber.
- Elektromagnetisme
- Fysiske ligninger
- Partielle differensialligninger
- Vitenskapelige lover
Ampères sirkulasjonslov
En elektrisk strøm I omgir seg med et sirkulært, magnetisk felt '''B'''. Ampères sirkulasjonslov er en naturlov som forbinder magnetfeltet rundt en lukket kurve med størrelsen til den elektriske strømmen som går gjennom kurven så lenge denne strømmen er konstant.
Se Maxwells likninger og Ampères sirkulasjonslov
Ampere
Ampere (A) er SI-enheten for elektrisk strøm, tidligere kalt strømstyrke.
Se Maxwells likninger og Ampere
Coulomb
Coulomb (symbol: C) er Det internasjonale enhetssystemets (SI) enhet for elektrisk ladning.
Se Maxwells likninger og Coulomb
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Se Maxwells likninger og Den generelle relativitetsteorien
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Se Maxwells likninger og Den spesielle relativitetsteorien
Differensial (matematikk)
tangentlinjen i punktet ''x'' øker over en liten forandring Δ''x''. Differensial benyttes i matematikken til å beskrive variasjon av en kontinuerlig funksjon som skyldes en liten forandring i dens argument.
Se Maxwells likninger og Differensial (matematikk)
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Se Maxwells likninger og Elektrisk felt
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Se Maxwells likninger og Elektrisk ladning
Elektromagnetisk felt
Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.
Se Maxwells likninger og Elektromagnetisk felt
Elektromagnetisk stråling
type.
Se Maxwells likninger og Elektromagnetisk stråling
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Se Maxwells likninger og Elektromagnetisme
Faradays induksjonslov
Faraday viste hvordan et variabelt magnetfelt gir opphav til et elektrisk felt. Faradays induksjonslov er en lov innen fysikken, som omhandler induksjon i en elektrisk krets.
Se Maxwells likninger og Faradays induksjonslov
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Se Maxwells likninger og Felt (fysikk)
Gauss’ lov
elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.
Se Maxwells likninger og Gauss’ lov
Integrasjon
Det bestemte integralet av f(x) i intervallet a,b er lik arealet S mellom kurva og x-aksen. Integrasjon er en matematisk operasjon som utføres på en matematisk funksjon.
Se Maxwells likninger og Integrasjon
James Clerk Maxwell
James Clerk Maxwell (født 13. juni 1831, død 5. november 1879) var en skotsk fysiker og matematiker, best kjent for å ha regnet ut farten til elektromagnetiske bølger, og for å ha vist at det var den samme hastigheten som lyset har.
Se Maxwells likninger og James Clerk Maxwell
Kubikkmeter
En kubikkmeter med betong, tilsvarende verdens årlige produksjon per innbygger Kubikkmeter er en avledet SI-enhet for måling av volum og er derfor et hulmål.
Se Maxwells likninger og Kubikkmeter
Kurve
En skrulinje eller heliks er en typisk kurve. En kurve i matematikk kan beskrives som et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn.
Se Maxwells likninger og Kurve
Kvadratmeter
Kvadratmeter er en SI-enhet for måling av areal.
Se Maxwells likninger og Kvadratmeter
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Se Maxwells likninger og Kvanteelektrodynamikk
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Se Maxwells likninger og Lysets hastighet
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Se Maxwells likninger og Magnetfelt
Magnetisk monopol
En magnetisk monopol i fysikken er en hypotetisk partikkel som har netto magnetisk ladning.
Se Maxwells likninger og Magnetisk monopol
Materie
Standardmodellens elementærpartikler Materie defineres som de aller minste og mest fundamentale enhetene som utforskes innen fysikken.
Se Maxwells likninger og Materie
Meter
Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m. Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av sekund.
Se Maxwells likninger og Meter
Partielle differensialligninger
Partielle differensialligninger er en type differensialligning som inneholder en ukjent funksjon (eller funksjoner) av flere uavhengige variabler og funksjonens partiellderiverte med hensyn på disse variablene.
Se Maxwells likninger og Partielle differensialligninger
Permeabilitet
Permeabilitet kan vise til.
Se Maxwells likninger og Permeabilitet
Permittivitet
Permittiviteten til et dielektrisk materiale beskriver hvordan det responderer til et ytre, elektrisk felt. Permittivitet (latin: permittere.
Se Maxwells likninger og Permittivitet
SI-systemet
A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.
Se Maxwells likninger og SI-systemet
Tangent
Tangent - av latinsk tangere, berøre, ordet kan ha flere betydninger.
Se Maxwells likninger og Tangent
Tesla
Tesla er en avledet SI-enhet for måling av magnetisk flukstetthet, oppkalt etter Nikola Tesla.
Se Maxwells likninger og Tesla
Vinkelrett
To linjer eller plan står vinkelrett, normalt eller perpendikulært på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°.
Se Maxwells likninger og Vinkelrett
Volt
Voltmeter brukes til å måle spenning Volt er en avledet SI-enhet som beskriver verdien av en elektrisk spenning.
Weber
Weber er en avledet SI-enhet for magnetisk fluks, oppkalt etter fysikeren Wilhelm Eduard Weber (1804–1891).
Se Maxwells likninger og Weber
Se også
Elektromagnetisme
- Ørsteds lov
- Ampères sirkulasjonslov
- Biot-Savarts lov
- Coulombs lov
- Dipol
- Elektrisk felt
- Elektrisk konstant
- Elektrodynamikk
- Elektromagnet
- Elektromagnetisk felt
- Elektromagnetiske teorier om bevissthet
- Elektromagnetisme
- Elektromotorisk spenning
- Finstrukturkonstant
- Foton
- Gauss’ lov
- Høyrehåndsregelen
- Katodestråle
- Larmors formel
- Lorentz-kraft
- Magnetisk krets
- Maxwells forskyvningsstrøm
- Maxwells likninger
- Metamateriale
- Plasma (fysikk)
- Poisson-ligningen
- Skinneffekt
- Stokes’ teorem
Fysiske ligninger
- Adveksjonsligningen
- Bølgeligning
- Bevegelsesligning
- Einsteins feltligning
- Firedimensjonal verden
- Klein-Gordon-ligning
- Maxwells likninger
- Newtons bevegelseslover
- Partisjonsfunksjon (statistisk mekanikk)
- Spredningsrelasjon
- Termodynamikkens andre hovedsetning
- Termodynamikkens første hovedsetning
- Tetthetsfunksjon
- Tilstandsligning
Partielle differensialligninger
- Bidomene-modellen
- Cauchy–Riemanns ligninger
- Dirac-ligning
- Eikonalapproksimasjon
- Einsteins feltligning
- Elliptisk partiell differensialligning
- Finittelementmetoden
- Klein-Gordon-ligning
- Kontinuitetsligning
- Maxwells likninger
- Navier-Stokes-ligningene
- Noethers setning
- Partielle differensialligninger
- Poisson-ligningen
- Primitive ligninger
- Schrödinger-ligning
- Sfærisk harmonisk funksjon
Vitenskapelige lover
- Arkimedesloven
- Bevaringslov
- Boyle-Mariottes lov
- Coulombs lov
- Faradays elektrolyselov
- Heisenbergs uskarphetsrelasjon
- Maxwells likninger
- Naturlov
- Newtons bevegelseslover
- Newtons gravitasjonslov
Også kjent som Maxwells ligninger, Maxwells likningar.