59 relasjoner: Adana, Ain Dara-tempelet, Akkadisk, Alalakh, Alashiya, Aleppo, Anatolia, Antikkens Hellas, Arameere, Arameisk, Arkeologi, Arzawa, Assyria, Balkan, Bronsealderen, Bronsealderens sammenbrudd, Den doriske invasjon, Dialekt, Dorere, Egeerhavet, Fønikisk, Frygere, Grekere, Gresk, Halafperioden, Hama, Hattianere, Hattusa, Havfolkene, Hellas, Hettittene, Hieroglyf, Indoeuropeiske språk, Ishtar, Jernalderen, Karkemisj, Kilikia, Levanten, Luvisk, Lydia, Mesopotamia, Middelhavet, Midtøsten, Mykene, Mysia, Oldtidens Egypt, Pylos, Ramses III, Republikken Kypros, Sjørøveri, ..., Svartehavet, Syria, Tell Tayinat, Tigris, Trakere, Troja, Tyana, Ugarit, 700 f.Kr.. Utvid indeks (9 mer) »
Adana
Adana er Tyrkias femte største by, og hovedstad i provinsen Adana.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Adana · Se mer »
Ain Dara-tempelet
Tempelet i Ain Dara Tempelet i Ain Dara Tempelet i Ain Dara er et neohettitisk tempel fra jernalderen.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Ain Dara-tempelet · Se mer »
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Akkadisk · Se mer »
Alalakh
Avtale om rømte slaver, fra ca 1480 f.Kr. Kileskrift på leirtavle. Alalakh (hettittisk: Alalaḫ) er navnet på bystat fra oldtiden i nærheten av dagens by Antakya i elvedalen Amik i Tyrkias provins Hatay.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Alalakh · Se mer »
Alashiya
Alashiya var et land i Orienten i oldtiden.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Alashiya · Se mer »
Aleppo
Den omstridte frontlinjen mellom styrkene Aleppo (arabisk: حلب Ḥalab) er en by i Syria, og hovedstad for guvernementet Aleppo, det mest folkerike syriske guvernementet.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Aleppo · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Anatolia · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Antikkens Hellas · Se mer »
Arameere
Gravestele i basalt av Si' Gabbor, prest for måneguden, og med arameisk inskripsjon fra tidlig på 600-tallet f.Kr., funnet i Neirab (Syria). Arameere (arameisk/syrisk: ܐܪܡܝܐ, Ārāmāye) var en vestsemittisk folkegruppe som var dels nomader og dels pastoralister (sau- eller fedrift) som levde i øvrige Mesopotamia (bibelske Aram) i løpet av den sene bronsealder og jernalder.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Arameere · Se mer »
Arameisk
Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen. Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Arameisk · Se mer »
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Arkeologi · Se mer »
Arzawa
Inskripsjonen på hellerisningen Karabel i fyrstekrigermonumentet i fjellet Nif er blitt tolket som tilskrevet til ''«Tarkasnawa, kongedømmet Mira»'', som var en del av kongedømmet Arzawa. Arzawa var en område og en politisk enhet (et «kongerike» eller et forbund av lokale småriker) i det vestlige Anatolia fra rundt slutten av 1400-tallet f.Kr.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Arzawa · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Assyria · Se mer »
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Balkan · Se mer »
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Bronsealderen · Se mer »
Bronsealderens sammenbrudd
Løveporten til oldsbyen Hattusa, hovedstaden til hettittene som ble ødelagt og forlatt, som ligger i dagens Boğazköy, Tyrkia Trojakrigen er forstått som et minne om krigene og kaoset under sammenbruddet, her avbildes Hektors lik da det føres tilbake til Troja. Bronsealderens sammenbrudd er en karakterstikk som er gitt av de historikere som ser overgangen i Midtøsten og den østlige delen av Middelhavet fra sen bronsealder til tidlig jernalder som et voldelig, plutselig og kulturelt sammenbrudd.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Bronsealderens sammenbrudd · Se mer »
Den doriske invasjon
Utsyn over det arkeologiske stedet Lato på Kreta. Den doriske invasjon er et konsept konstruert av historikere av oldtidens Hellas for å forklare erstatningen av førantikke dialekter og tradisjoner i sørlige Hellas med den som rådet i antikkens Hellas.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Den doriske invasjon · Se mer »
Dialekt
Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. sosiolekt eller standardspråk).
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Dialekt · Se mer »
Dorere
Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Dorere · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Egeerhavet · Se mer »
Fønikisk
Fønikisk var et språk som opprinnelig ble snakket i kystregionen av den østlige delen av Middelhavet i det området av Midtøsten som den gang ble kalt for Kanaan på fønikisk, arabisk, hebraisk og arameisk.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Fønikisk · Se mer »
Frygere
Mann i frygisk drakt, terrakottaskulptur fra 300-100-tallet f.Kr. (Louvre) Frygere var en indoeuropeisk folk i oldtiden i Anatolia i dagens Tyrkia.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Frygere · Se mer »
Grekere
Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Grekere · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Gresk · Se mer »
Halafperioden
Halafperioden er en mye utbredt benevnelse på perioden fra omkring 6900 f.Kr.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Halafperioden · Se mer »
Hama
Hama (arabisk:, bibelsk Ḥamāth, «festning») er en viktig by i Syria nord for Damaskus som ligger ved bredden av elven Orontes.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Hama · Se mer »
Hattianere
Regionen Hatti markert innen hettitterriket Hattianere var et oldtidsfolk som allerede bodde i Anatolia da hettittene slo seg ned i den østre del av det sentrale Anatolia.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Hattianere · Se mer »
Hattusa
Løveporten ved Hattusa, Tyrkia. Dette var den ene av byens to porter. Bueformen er typisk for hettittisk arkitektur. Hattusa (også nevnt som Ḫattuša, Hattusha, Hattusas og Hattush; på tyrkisk Hattuşaş) var en oldtidshovedstad i Hettitterriket i den sene bronsealderen.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Hattusa · Se mer »
Havfolkene
Denne berømte scenen fra nordveggen av tempelet til Ramses III ved Medinet Habu viser hva som har kommet til å bli kjent som kampen på Nildeltaet hvor farao Ramses III slo tilbake en invasjon fra havet av de såkalte havfolkene. Mens de medfølgende hieroglyfer ikke navngir Egypts fiender, beskrevet kun som folk fra «nordlige land», har tidlige historikere merket seg likhet i hårfrisyrer og utstyr til de kjempende med andre relieffer hvor slik grupper er navngitt. Havfolkene er betegnelsen på hva som hevdes å være et sjøfarende forbund eller allianse mellom ulike grupper som angrep oldtidens Egypt og andre regioner i den østlige delen av Middelhavet før og under bronsealderens sammenbrudd.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Havfolkene · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Hellas · Se mer »
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Hettittene · Se mer »
Hieroglyf
Leirkrukke med hieroglyfer. Gåsen og solen oppe til venstre betyr «sønn av solen» og ble brukt om faraoene. En hieroglyf er et grafem eller tegn i et skriftspråk som hovedsakelig består av piktogrammer eller skjematiske bilder.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Hieroglyf · Se mer »
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Indoeuropeiske språk · Se mer »
Ishtar
Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Ishtar · Se mer »
Jernalderen
Jernalderøks fra Gotland. Jernalderen er i arkeologien regnet som den tids- eller utviklingsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap i et samfunn.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Jernalderen · Se mer »
Karkemisj
Kart over Syria fra 1000-tallet f.Kr. som viser beliggenheten til Karkemisj. Karkemisj (hettittisk: Kargamiš; gresk: Εὔρωπος; latin: Europus) var en betydelig oldtidsby som i dag ligger ved grensen mellom Tyrkia og Syria.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Karkemisj · Se mer »
Kilikia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Kilikia · Se mer »
Levanten
Levanten Levanten er et omtrentlig historisk geografisk begrep som viser til et stort område i Sørvest-Asia sør for Taurus-fjellene, begrenset av Middelhavet i vest, den nordlige Arabiske ørken og Mesopotamia i øst.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Levanten · Se mer »
Luvisk
Luvisk er et utdødd språk fra den anatoliske grenen i den indoeuropeiske språkfamilien.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Luvisk · Se mer »
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Lydia · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Mesopotamia · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Middelhavet · Se mer »
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Midtøsten · Se mer »
Mykene
Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Mykene · Se mer »
Mysia
Mysia (gresk: Μυσία, tyrkisk: Misya) var en region i nordvestlige delen av oldtidens Lilleasia eller Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Mysia · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Oldtidens Egypt · Se mer »
Pylos
Pylos (gresk: Πύλος), tidligere kjent under sitt italienske navn Navarino, er en havn, en by og en tidligere kommune på vestkysten av Peloponnes i prefektureret Messenia i sørlige Hellas.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Pylos · Se mer »
Ramses III
Ramses III var den andre farao i 20. dynasti i oldtidens Egypt.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Ramses III · Se mer »
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Republikken Kypros · Se mer »
Sjørøveri
Det tradisjonelle piratflagget, på engelsk kalt «Jolly Roger». Det romantiske bildet av en sjørøver. Mange av legendene om piratlivet har oppstått via piratenes kulturelle ikonstatus. Romaner og filmer har gjennom tidene ofte spilt på uhistoriske myter som den ikke dokumenterte straffen «å gå planken». Illustrasjon av Howard Pyle. Piraten Stede Bonnet fra England, hengt for piratvirksomhet i 1718. Sjørøveri er overfall på skip med den hensikt å plyndre dem.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Sjørøveri · Se mer »
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Svartehavet · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Syria · Se mer »
Tell Tayinat
Tell Tayinat er et arkeologisk funnsted ca.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Tell Tayinat · Se mer »
Tigris
Tigris er den østre floden i flodparet som definerer Mesopotamia (.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Tigris · Se mer »
Trakere
Den trakiske Sveshtari-graven i Bulgaria Sveshtari-gravens interiør. Trakere eller thrakere (antikk gresk Θράκες, gresk thrakes) var en gruppe indoeuropeiske stammer som snakket et trakisk språk – et knapt dokumentert avdeling av den indoeuropeiske språkfamilien.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Trakere · Se mer »
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Troja · Se mer »
Tyana
Fjellrelieff i Ivriz av Teshub venstre) og Warpalawas, slutten av 700-tallet f.Kr. Romerske akvedukt i Tyana Tyana eller Tyanna (gammelgresk: Τύανα; hettitisk: Tuwanuwa) var en oldtidsby i den anatoliske provinsen Kappadokia, i dagens tyrkiske Kemerhisar, Niğde-provinsen.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Tyana · Se mer »
Ugarit
De utgravde ruinene etter kongeplasset i oldtidsbyen Ugarit i Syria. Utgravde ruiner ved Ras Shamra. Ugarit var en oldtidsby som befant seg på det nåværende stedet Ras Shamra i Syria.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og Ugarit · Se mer »
700 f.Kr.
Kategori:Årstall på 700-tallet f.Kr.
Ny!!: Syrisk-hettittiske stater og 700 f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
Neo-hittittisk, Neohettitisk, Nyhettitisk, Nyhettittere, Nyhettittisk, Syrisk-hettittisk stater.