Raskere tilgang enn browser!
33 relasjoner: Adjektiv, Afrodite, Andre punerkrig, Ardea, Augustus, Etruskisk mytologi, Etymologi, Feminisme, Fruktbarhetsreligion, Gresk mytologi, Gudinne, Hellenisme, Indoeuropeiske språk, Julius Cæsar, Kjærlighet, Kjønnssymboler, Larer, Latin, Lazio, Legende, Myte, Orakel, Oxford Classical Dictionary, Roma, Romersk mytologi, Sanskrit, Sibylle, Skjønnhet, Slaget ved Trasimene, Substantiv, Turan (guddom), Vergil, Vulkan (gud).
Adjektiv
Adjektiv er ord som beskriver hvordan ting er, for eksempel form, farge, vekt og andre egenskaper.
Ny!!: Venus (gudinne) og Adjektiv · Se mer »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Venus (gudinne) og Afrodite · Se mer »
Andre punerkrig
Den andre punerkrigen ble utkjempet mellom Kartago og Roma fra 218 til 201 f.Kr. Den var den andre av tre betydelige kriger mellom den tidligere fønikiske kolonien Kartago og den romerske republikk som da fremdeles var begrenset til Den italienske halvøya.
Ny!!: Venus (gudinne) og Andre punerkrig · Se mer »
Ardea
Kirken dedikert sankt Peter. Area har flere ruiner fra oldtiden og middelalderen. Ardea er en oldtidsby og en kommune i storbyområdet Roma hovedstad innenfor regionen Lazio i Italia.
Ny!!: Venus (gudinne) og Ardea · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Venus (gudinne) og Augustus · Se mer »
Etruskisk mytologi
Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.
Ny!!: Venus (gudinne) og Etruskisk mytologi · Se mer »
Etymologi
''The story of a word'' fra den nederlandske-amerikanske forfatteren Hendrik Willem van Loons '' The Story of Mankind'' (1921) viser den antatte spredningen av ordet ''ma'', «mor», i ulike indoeuropeiske språk. navnene på delstatene i USA er hentet fra. Shuowen_jiezi er det første tegnleksikonet for kinesisk skrift. Boka viser og forklarer det «etymologiske» opphavet til 9353 skrifttegn. Etymologi (fra gresk ἔτυμος, étymos, «virkelig, sann» og -λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller utviklet seg fra tidligere språkstadier.
Ny!!: Venus (gudinne) og Etymologi · Se mer »
Feminisme
stemmerett for kvinner Feminisme er et bredt samlebegrep for ulike sosiale og politiske bevegelser, tankeretninger og ideologier som arbeider for sosial, økonomisk og politisk likeverd mellom kjønnene.
Ny!!: Venus (gudinne) og Feminisme · Se mer »
Fruktbarhetsreligion
Venus fra Willendorf. Naturhistorische Museum i Wien. Fruktbarhetsreligion er et begrep som har blitt benyttet som analytisk term av religionshistorikere og teologer for å betegne religiøse ritualer og forestillinger som kretser rundt tilvekst på marker og i dyrebudskap, og barnefødsler.
Ny!!: Venus (gudinne) og Fruktbarhetsreligion · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Venus (gudinne) og Gresk mytologi · Se mer »
Gudinne
Slangegudinne eller -prestinne fra palasset i Knossos på Kreta ca. 1600 f. Kr. mesopotamiske gudinna Lilit var nattdemon for jødene. Gudinne kan vise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske, eller polyteistiske.
Ny!!: Venus (gudinne) og Gudinne · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Venus (gudinne) og Hellenisme · Se mer »
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Ny!!: Venus (gudinne) og Indoeuropeiske språk · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Venus (gudinne) og Julius Cæsar · Se mer »
Kjærlighet
Både morskjærlighet og guddommelig kjærlighet blir uttrykt i Fra Angelicos (1428–1430) temperamaleri ''Den tronende Madonna'' på altertavlen i San Domenico i Fiesole nær Firenze i Italia. Kjærlighet er en menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske.
Ny!!: Venus (gudinne) og Kjærlighet · Se mer »
Kjønnssymboler
Kjønnssymboler er grafiske piktogrammer eller symboler som brukes i forbindelse med omtale av kjønn i ulike sammenhenger.
Ny!!: Venus (gudinne) og Kjønnssymboler · Se mer »
Larer
''Lar familiaris'' (1. århundre), ''Museo Arqueológico Nacional'', Madrid). Larer, i entall lar og på latin lares, laris og lar, var i den romerske religionen skytsånder.
Ny!!: Venus (gudinne) og Larer · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Venus (gudinne) og Latin · Se mer »
Lazio
Lazio (også kjent som Latium) er en region i Italia.
Ny!!: Venus (gudinne) og Lazio · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Venus (gudinne) og Legende · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Venus (gudinne) og Myte · Se mer »
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Ny!!: Venus (gudinne) og Orakel · Se mer »
Oxford Classical Dictionary
The Oxford Classical Dictionary (OCD) er et fagleksikon i ett bind som tar for seg antikken.
Ny!!: Venus (gudinne) og Oxford Classical Dictionary · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Venus (gudinne) og Roma · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Venus (gudinne) og Romersk mytologi · Se mer »
Sanskrit
Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.
Ny!!: Venus (gudinne) og Sanskrit · Se mer »
Sibylle
''Sibylle'', maleri av Francesco Ubertini, ca. 1525. Michelangelos libyske sibylle i taket i det sixtinske kapell. Michelangelos delfiske sibylle i taket i det sixtinske kapell. Sibylle (fra gresk Σίβυλλα, sibylla) betyr «profetinne» eller «spåkvinne».
Ny!!: Venus (gudinne) og Sibylle · Se mer »
Skjønnhet
Nymfe med åkervindel» av Jules Joseph Lefebvre (1836–1911). Skjønnhet eller vakkerhet er en beskrivelse av eller egenskap ved en person, et sted, en gjenstand, et kunstverk, en idé og annet som gir en sanseopplevelse av behag, mening eller tilfredsstillelse.
Ny!!: Venus (gudinne) og Skjønnhet · Se mer »
Slaget ved Trasimene
Slaget ved Trasimene 24. juni 217 f.Kr. (april på den julianske kalenderen) var et romersk nederlag i den andre punerkrigen.
Ny!!: Venus (gudinne) og Slaget ved Trasimene · Se mer »
Substantiv
Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn.
Ny!!: Venus (gudinne) og Substantiv · Se mer »
Turan (guddom)
Turan var i etruskisk mytologi gudinnen for kjærlighet og vitalitet, og hun var beskytter av byen Volci.
Ny!!: Venus (gudinne) og Turan (guddom) · Se mer »
Vergil
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.
Ny!!: Venus (gudinne) og Vergil · Se mer »
Vulkan (gud)
Rubens' hardtarbeidende smedgud. Vulkan (latin Vulcanus), også kjent som Mulciber, var den romerske guden for smeder og godartet (nyttig) bruk av ild.
Ny!!: Venus (gudinne) og Vulkan (gud) · Se mer »
Omdirigeringer her:
Venus (gudinde), Venus (mytologi).
