Raskere tilgang enn browser!
24 relasjoner: Albert Einstein, Bevegelsesmengde, David Hilbert, Einsteins feltligning, Felt (fysikk), Fermats prinsipp, Fysikk, Gravitasjonsfelt, Hamiltons virkningsprinsipp, Kinetisk energi, Klassisk mekanikk, Kontinuumsmekanikk, Kvantemekanikk, Lagrange-mekanikk, Leonhard Euler, Lysets hastighet, Maupertuis’ virkningsprinsipp, Pierre Louis Maupertuis, Potensiell energi, Richard Feynman, Variasjonsregning, William Rowan Hamilton, 1744, 1915.
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Albert Einstein · Se mer »
Bevegelsesmengde
Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Bevegelsesmengde · Se mer »
David Hilbert
David Hilbert (født 23. januar 1862 i Königsberg i Øst-Preussen, død 14. februar 1943 i Göttingen) var en tysk matematiker, og professor i Göttingen 1895–1930.
Ny!!: Virkningsprinsipp og David Hilbert · Se mer »
Einsteins feltligning
Einsteins feltligninger (EFL) er et sett med ti ligninger, redusert fra seksten grunnet symmetri, i Einsteins generelle relativitetsteori som er en teori for gravitasjon.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Einsteins feltligning · Se mer »
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Felt (fysikk) · Se mer »
Fermats prinsipp
Fermats prinsipp sier at lyset går korteste vei fra et punkt P til et annet punkt Q, også i et annet medium. Fermats prinsipp ble foreslått av den franske jurist og matematiker Pierre de Fermat (1601 - 1665) rundt 1660 for lysets bevegelse.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Fermats prinsipp · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Fysikk · Se mer »
Gravitasjonsfelt
Feltlinjer for gravitasjonsfeltet '''g''' utenfor en sfærisk symmetrisk masse. Gravitasjonsfelt i klassisk fysikk er et felt som på hvert sted bestemmer tyngdekraften som virker på et massivt legeme.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Gravitasjonsfelt · Se mer »
Hamiltons virkningsprinsipp
Hamiltons virkningsprinsipp gir en mer generell formulering av de fundamentale lovene i klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Hamiltons virkningsprinsipp · Se mer »
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Kinetisk energi · Se mer »
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Klassisk mekanikk · Se mer »
Kontinuumsmekanikk
Modell av strømninger i et rør Kontinuumsmekanikk er grenen av mekanikk som tar for seg analyse av kinematikk og den mekaniske atferden til materialer modellert som sammenhengende masse fremfor partikler.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Kontinuumsmekanikk · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Kvantemekanikk · Se mer »
Lagrange-mekanikk
Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Lagrange-mekanikk · Se mer »
Leonhard Euler
type.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Leonhard Euler · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Lysets hastighet · Se mer »
Maupertuis’ virkningsprinsipp
Maupertuis' virkningsprinsipp eller prinsippet om minste virkning ble fremsatt av den franske naturviter Pierre Louis Maupertuis og den sveitsiske matematiker Leonhard Euler i 1744 og skulle beskrive all bevegelse i Naturen.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Maupertuis’ virkningsprinsipp · Se mer »
Pierre Louis Maupertuis
Pierre-Louis Moreau de Maupertuis (født 17. juli 1698 i Saint-Malo, død 27. juli 1759 i Basel) var en fransk naturviter og filosof.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Pierre Louis Maupertuis · Se mer »
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Potensiell energi · Se mer »
Richard Feynman
Richard Phillips Feynman (født 11. mai 1918, død 15. februar 1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre, med uvurderlige bidrag til forståelsen av kvantemekanikk og elementærpartikkelfysikk.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Richard Feynman · Se mer »
Variasjonsregning
Variasjonsregning er en matematisk metode for å løse problem som har med optimalisering å gjøre.
Ny!!: Virkningsprinsipp og Variasjonsregning · Se mer »
William Rowan Hamilton
William Rowan Hamilton (født 4. august 1805 i Dublin, død 2. september 1865 i Dunsink ved Dublin) var en irsk matematiker og fysiker.
Ny!!: Virkningsprinsipp og William Rowan Hamilton · Se mer »
1744
1744 (MDCCXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Virkningsprinsipp og 1744 · Se mer »
1915
1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Virkningsprinsipp og 1915 · Se mer »
