Innholdsfortegnelse
41 relasjoner: Abel, Abels elliptiske funksjoner, Adrien-Marie Legendre, Buelengde, Carl Friedrich Gauss, Carl Gustav Jacob Jacobi, Derivasjon, Ellipse, Elliptisk integral, Enhetssirkelen, Funksjon (matematikk), Fysikk, Hyperbolsk funksjon, Imaginær enhet, Karl Weierstrass, Kartesisk koordinatsystem, Komplekst tall, Konstruerbare tall, Kryptering, Krystallstruktur, Kvadratrot, Lemniskate, Leonhard Euler, Linjal, Liste over trigonometriske identiteter, Matematikk, Matematisk analyse, Niels Henrik Abel, Parallellogram, Passer, Periode, Polarkoordinatsystem, Pytagoras’ læresetning, Reelt tall, Rett vinkel, Riemann-flate, Sirkel, Tallteori, Teoretisk fysikk, Trekant, Trigonometrisk funksjon.
Abel
Abel kan være.
Abels elliptiske funksjoner
Grafisk fremstilling av en elliptisk funksjon hvor dens verdier er angitt ved farger. Verdiene gjentar seg periodisk i to retninger i det komplekse planet. Abels elliptiske funksjoner er matematiske funksjoner av en kompleks variabel og med to perioder.
Se Elliptisk funksjon og Abels elliptiske funksjoner
Adrien-Marie Legendre
Adrien-Marie Legendre (født 18. september 1752 i Paris, død 10. januar 1833 i Auteuil) var en fransk matematiker.
Se Elliptisk funksjon og Adrien-Marie Legendre
Buelengde
Utretting av en kurve Buelengde eller kurvelengde er i geometri lengden av en bue, det vil si et vilkårlig segment av en kurve.
Se Elliptisk funksjon og Buelengde
Carl Friedrich Gauss
Carl Friedrich Gauss (tysk: Gauß, født 30. april 1777 i Braunschweig, død 23. februar 1855 i Göttingen) var en tysk matematiker, astronom, geodet og fysiker.
Se Elliptisk funksjon og Carl Friedrich Gauss
Carl Gustav Jacob Jacobi
Carl Gustav Jacob Jacobi (født 10. desember 1804 i Potsdam, død 18. februar 1851 i Berlin) var en tysk matematiker.
Se Elliptisk funksjon og Carl Gustav Jacob Jacobi
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Se Elliptisk funksjon og Derivasjon
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Se Elliptisk funksjon og Ellipse
Elliptisk integral
Elliptisk integral er navnet som benyttes på en bestemt type integral som opptrer ved beregning av buelengden til en ellipse og i mange andre sammenhenger.
Se Elliptisk funksjon og Elliptisk integral
Enhetssirkelen
I matematikk, er en enhetssirkel en sirkel av enhet radius—dvs en radius av 1.
Se Elliptisk funksjon og Enhetssirkelen
Funksjon (matematikk)
En funksjon f tar inn x og produserer f(x), her sammenlignet med en maskin som gjør om data I matematikk er en funksjon en relasjon mellom to mengder, slik at det til ethvert element i den første mengden (funksjonsargument, uavhengig variabel, x-verdi) blir tilordnet ett element i den andre mengden (funksjonsverdi, avhengig variabel, y-verdi).
Se Elliptisk funksjon og Funksjon (matematikk)
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Se Elliptisk funksjon og Fysikk
Hyperbolsk funksjon
kartesiske koordinater (cosh''A'', sinh''A'') der arealet ''A'' er den hyperbolske vinkelen. Hyperbolske funksjoner er matematiske funksjoner av en variabel.
Se Elliptisk funksjon og Hyperbolsk funksjon
Imaginær enhet
I matematikk er den imaginære enhet i et komplekst tall med egenskapen i^2.
Se Elliptisk funksjon og Imaginær enhet
Karl Weierstrass
Av R. von Voigtländer Av Conrad Fehr Av Conrad Fehr Karl Theodor Wilhelm Weierstrass (tysk Weierstraß, født 31. oktober 1815 i Ostenfelde i Münsterland som i dag er en del av Nordrhein-Westfalen, død 19. februar 1897 i Berlin) var en tysk matematiker som først og fremst er kjent for å ha gitt analysen et logisk fundament.
Se Elliptisk funksjon og Karl Weierstrass
Kartesisk koordinatsystem
Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.
Se Elliptisk funksjon og Kartesisk koordinatsystem
Komplekst tall
vektor i det komplekse planet. Et komplekst tall er i matematikk et tall på formen a + bi, der a og b er reelle tall, og i er den imaginære enheten med egenskapen i^2.
Se Elliptisk funksjon og Komplekst tall
Konstruerbare tall
Konstruerbare tall tall er definert å være lengder av linjestykker i det euklidske planet som lar seg konstruere kun ved bruk av passer og linjal.
Se Elliptisk funksjon og Konstruerbare tall
Kryptering
Kryptert og delvis dekryptert brev fra 1500-tallet. Kryptering er det å omforme data slik at informasjonen de inneholder ikke uten videre kan leses av en utenforståande tredjepart.
Se Elliptisk funksjon og Kryptering
Krystallstruktur
Krystallstruktur av NaCl, vanlig koksalt (halitt) Krystallstruktur er krystallenes indre bygning.
Se Elliptisk funksjon og Krystallstruktur
Kvadratrot
I matematikken er kvadratroten til et tall a det tallet som multiplisert med seg selv gir a som resultat.
Se Elliptisk funksjon og Kvadratrot
Lemniskate
Lemniskaten med sine to brennpunkt. I midten skjærer den seg selv under en vinkel 90°. Lemniskate (fra latin lemniscus - sløyfe) er lukket, geometrisk kurve som ser ut som et 8-tall.
Se Elliptisk funksjon og Lemniskate
Leonhard Euler
type.
Se Elliptisk funksjon og Leonhard Euler
Linjal
Nærbilde av stållinjal med skalaer for både millimeter/centimeter og tommer. En meterstokk er en sammenleggbar linjal vanligvis av tre med både metriske måleenheter og tommer. Meterstokker brukes særlig av snekkere. Skalalinjal med trekantet profil og måleenheter i seks ulike skalaer.
Se Elliptisk funksjon og Linjal
Liste over trigonometriske identiteter
Cosinus og sinus på enhetssirkelen I matematikk er trigonometriske identiteter likheter som involverer trigonometriske funksjoner og er sanne for alle verdier av variablene.
Se Elliptisk funksjon og Liste over trigonometriske identiteter
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Se Elliptisk funksjon og Matematikk
Matematisk analyse
Matematisk analyse (eller bare analyse) er den grenen av matematikken som behandler uendelige prosesser, grenser og grenseverdier, spesielt i forbindelse med integrasjon og derivasjon.
Se Elliptisk funksjon og Matematisk analyse
Niels Henrik Abel
Niels Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Agder) var en norsk matematiker.
Se Elliptisk funksjon og Niels Henrik Abel
Parallellogram
right Et parallellogram er i geometri en firkant med følgende egenskaper.
Se Elliptisk funksjon og Parallellogram
Passer
Passer (på engelsk ''compass'') med hengsel og håndtak øverst og to rette «bein» (stenger), den ene med spiss (nål) og den andre med en blyant (penn). Blyantbeinet tegner en sirkel på papiret når en dreier den rundt beinet med spissen i midten.
Se Elliptisk funksjon og Passer
Periode
Periode kan ha ulike betydninger.
Se Elliptisk funksjon og Periode
Polarkoordinatsystem
To punkter med tilhørende koordinatsett angitt med polarkoordinater Et polarkoordinatsystem er et koordinatsystem hvor hvert punkt i et plan er bestemt ut ifra avstanden fra et gitt punkt (vanligvis origo) og vinkel i forhold til X-aksen.
Se Elliptisk funksjon og Polarkoordinatsystem
Pytagoras’ læresetning
En rettvinklet trekant med de to katetene a og b og hypotenusen c. Pytagoras’ læresetning eller den pytagoreiske læresetning er i euklidsk geometri et fundamentalt teorem om sammenhengen mellom sidelengdene i en rettvinklet trekant: De to katetene er de korteste sidene i trekanten, og hypotenusen er den lengste.
Se Elliptisk funksjon og Pytagoras’ læresetning
Reelt tall
De reelle tallene svarer til alle punktene på en tallinje og inkluderer tall som -1, \frac12, \sqrt2, e og \pi. Reelle tall (R eller \mathbb) betegnes i matematikken alle tall som kan representere punkter på en uendelig lang tallinje.
Se Elliptisk funksjon og Reelt tall
Rett vinkel
En rett vinkel er 90°. En rett vinkel er i geometri definert som halvparten av den vinkelen som en rett linje danner.
Se Elliptisk funksjon og Rett vinkel
Riemann-flate
genus ''g''.
Se Elliptisk funksjon og Riemann-flate
Sirkel
thumb En sirkel er en plan lukket kurve der alle kurvepunktene ligger like langt fra et fast punkt, kalt sentrum.
Se Elliptisk funksjon og Sirkel
Tallteori
Tallteori er en gren av ren matematikk, og kan beskrives som læren om de naturlige tallene (1, 2, 3, 4, 5,...). Når vi snakker om tall i tallteori er det altså de naturlige tallene vi mener.
Se Elliptisk funksjon og Tallteori
Teoretisk fysikk
Sorte hull er et begrep man har kommet frem til gjennom teoretisk fysikk. Teoretisk fysikk er en gren av fysikken som bruker matematiske modeller og abstraksjon av fysikk i et forsøk på å forklare naturfenomener og prøve ut teorier.
Se Elliptisk funksjon og Teoretisk fysikk
Trekant
En rettvinklet trekant med hypotenus og to kateter. En trekant er et polygon med tre sidekanter og tre hjørner, en geometrisk figur sammensatt av tre linjestykker.
Se Elliptisk funksjon og Trekant
Trigonometrisk funksjon
I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel.
Se Elliptisk funksjon og Trigonometrisk funksjon
Også kjent som Elliptiske funksjoner.