Raskere tilgang enn browser!
62 relasjoner: Afrodite, Antikkens Hellas, Apollon, Aratos, Arbeid og dager, Argos, Athen, Attikí, De homeriske hymnene, Dike (gudinne), Dionysos, Eirene (gudinne), Eunomia, Evhemerisme, Flora (gudinne), Gaius Julius Hyginus, Gresk, Gresk mytologi, Hera, Hermes, Hesiod, Hesperidene, Homer, Hyginus, Iliaden, Jomfruen, Justitia, Károly Kerényi, Kefisodotos den eldre, Khariter, Korint, Kreta, Latin, Lov (jus), Moirer, Natur, Nonnos, Olympia (Hellas), Olympos, Orthos, Overflødighetshorn, Pan (mytologi), Pandora, Pausanias (geograf), Peloponnes, Persefone, Plutos, Republikken Kypros, Rhyton, Robert Graves, ..., Romersk mytologi, Septer, Solnedgang, Soloppgang, Sommer, Stjerne, Stjernebilde, Themis, Ungarn, Vinter, Votivgave, Zevs. Utvid indeks (12 mer) »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Horaer og Afrodite · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Horaer og Antikkens Hellas · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Horaer og Apollon · Se mer »
Aratos
Aratos fra Soloi. Aratos var en gresk poet fra Soloi i Kilikia på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Horaer og Aratos · Se mer »
Arbeid og dager
Fra en utgave fra 1539 Arbeid og dager (gammelgresk / Érga kaì hêmérai; latin Opera et Dies) er et bredt gresk dikt på 800 vers, skrevet av Hesiod ca.
Ny!!: Horaer og Arbeid og dager · Se mer »
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Ny!!: Horaer og Argos · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Horaer og Athen · Se mer »
Attikí
Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.
Ny!!: Horaer og Attikí · Se mer »
De homeriske hymnene
De homeriske hymnene er en samling på 33 religiøse dikt fra gresk mytologi i den tidlige antikkens Hellas, skrevet mellom det sjette og det fjerde århundre før vår tid.
Ny!!: Horaer og De homeriske hymnene · Se mer »
Dike (gudinne)
Dike (gresk: Δίκη, Dikē; «rettferdighet») var i henhold til gresk mytologi en gudinne og den moralske ånd for orden og rettferdig dom basert på uminnelig skikk og bruk, da i betydningen av sosialt påtvungne normer og konvensjonelle regler.
Ny!!: Horaer og Dike (gudinne) · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Horaer og Dionysos · Se mer »
Eirene (gudinne)
Eirene, eller Irene (gresk: Εἰρήνη, «fred»; den romerske ekvivalenten var Pax) var i henhold til gresk mytologi en av horaene («timene»), tre gudinner som kontrollerte dagliglivet.
Ny!!: Horaer og Eirene (gudinne) · Se mer »
Eunomia
Eunomia (gresk: Εὐνομία, «god orden», «lovbundet ordning») var i henhold til gresk mytologi en mindre gudinne for lov og lovgivning, og de fleste redegjørelser framstiller henne som en datter av Themis og Zevs.
Ny!!: Horaer og Eunomia · Se mer »
Evhemerisme
Evhemerisme, eller Euhemerisme, er en religionsforklaring som stammer fra og er oppkalt etter den greske filosofen Euhemeros, som levde på 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Horaer og Evhemerisme · Se mer »
Flora (gudinne)
ungdomsgudinnen Hebe. Maleri av svenske Alexander Roslin (1718-1793). Flora er navnet på en gudinne for blomster og blomstring i romersk mytologi og tidlig itaiensk religion.
Ny!!: Horaer og Flora (gudinne) · Se mer »
Gaius Julius Hyginus
Gaius Julius Hyginus (født ca. 64 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en latinsk forfatter, elev av den greske lærde Alexander Polyhistor og frimann (tidligere slave) av Octavius Augustus.
Ny!!: Horaer og Gaius Julius Hyginus · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Horaer og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Horaer og Gresk mytologi · Se mer »
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Ny!!: Horaer og Hera · Se mer »
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Ny!!: Horaer og Hermes · Se mer »
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Ny!!: Horaer og Hesiod · Se mer »
Hesperidene
Hesperidene (gresk: Ἑσπερίδες, hesperídes) er i henhold til gresk mytologi nymfer for kvelden og solnedgangens gylne lys.
Ny!!: Horaer og Hesperidene · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Horaer og Homer · Se mer »
Hyginus
Hyginus (ukjent fødselsdato i Hellas - muligens i Athen, død ca. 142) var pave fra ca.
Ny!!: Horaer og Hyginus · Se mer »
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Ny!!: Horaer og Iliaden · Se mer »
Jomfruen
Jomfruens stjernebilde Jomfruen (fra latin Virgo) er et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkulen.
Ny!!: Horaer og Jomfruen · Se mer »
Justitia
Justitia som dronning. Maleri av Mathias Blumenthal i Gamle Rådhus, Bergen. Justitia (fra latin Iustitia) er rettferdighetens gudinne i romersk mytologi.
Ny!!: Horaer og Justitia · Se mer »
Károly Kerényi
Károly Kerényi, også gjengitt som Karl Kerenyi (født 19. januar 1897, død 14. april 1973) var en opprinnelig ungarsk, siden sveitsisk, forsker innenfor klassisk filologi og en av grunnleggerne av moderne studier av antikkens greske mytologi.
Ny!!: Horaer og Károly Kerényi · Se mer »
Kefisodotos den eldre
Eirene med barnet Plutos på armen, ca. 370 f.Kr. Kefisodotos den eldre (gresk: Κηφισόδοτος; virksom rundt 400 f.Kr. – ca. 360 f.Kr.), far til Praxiteles og bestefar til Kefisodotos den yngre.
Ny!!: Horaer og Kefisodotos den eldre · Se mer »
Khariter
Khariter (gresk: Χάριτες. khárites, entall Χάρις, kháris; «ynde», «nåde») er en betegnelse for tre eller flere mindre gudinner i gresk mytologi som representerte sjarm, skjønnhet, natur, menneskelig kreativitet og fruktbarhet.
Ny!!: Horaer og Khariter · Se mer »
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Ny!!: Horaer og Korint · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Horaer og Kreta · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Horaer og Latin · Se mer »
Lov (jus)
Lov er innenfor norsk juridisk terminologi begrepet som brukes om en formell, skrevet lov, det vil si en tekst som er gitt lovskraft av et rettssystems lovgiver.
Ny!!: Horaer og Lov (jus) · Se mer »
Moirer
Moirer (gresk: Μοῖραι, «tilmålinger», latinisert som moeræ) var skjebnegudinner innenfor gresk mytologi.
Ny!!: Horaer og Moirer · Se mer »
Natur
Natur i videste forstand er ensbetydende med det fysiske universet.
Ny!!: Horaer og Natur · Se mer »
Nonnos
Antiokia. Nonnos av Panopolis (gresk: Νόννος, latin: Nonnus) var en gresk episk poet.
Ny!!: Horaer og Nonnos · Se mer »
Olympia (Hellas)
Olympia (gresk: Ολυμπία, Olympí'a eller Ολύμπια, Olýmpia) er en liten by i Elis, vest på Peloponnes i Hellas, berømt for det arkeologiske stedet ved samme navn som ligger rett ved.
Ny!!: Horaer og Olympia (Hellas) · Se mer »
Olympos
Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.
Ny!!: Horaer og Olympos · Se mer »
Orthos
* se systematisk inndeling Orthos er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae).
Ny!!: Horaer og Orthos · Se mer »
Overflødighetshorn
Gresk pelike fra 440-430 f. Kr. dekorert med vasemaleri av gudene Plouton (Hades) med et overflødighetshorn og Demeter med septer og plog. Overflødighetshorn (gresk κέρας Ἀμαλθείας, keras Amaltheias, «Amaltheias horn»; latin cornu copiæ, «Copias horn» eller «overflodshorn»),, Online Etymology Dictionary i henhold til gresk mytologi, opprinnelig hornet til geita Amaltheia som diet guden Zevs som spedbarn.
Ny!!: Horaer og Overflødighetshorn · Se mer »
Pan (mytologi)
Pan og Eros Pan (IFA: /pæn/, gammelgresk: Πάν (Pán), «alt») var i gresk mytologi en gud (daimon) som ble assosiert med skogen og begjæret.
Ny!!: Horaer og Pan (mytologi) · Se mer »
Pandora
Pandora, med eske - Oljemaleri av Jules Joseph Lefebvre (1882) Pandora (Πανδώρα, tradisjonalt avledet fra πᾶν alt og δῶρον gave, dermed «giver av alt», «allbegavet») er en skikkelse i gresk mytologi.
Ny!!: Horaer og Pandora · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Horaer og Pausanias (geograf) · Se mer »
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Ny!!: Horaer og Peloponnes · Se mer »
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Ny!!: Horaer og Persefone · Se mer »
Plutos
Plutos. Ploutos (gresk: Πλοῦτος, «rikdom»), vanligvis latinisert som Plutus, var gud for rikdom i antikkens greske religion og myter.
Ny!!: Horaer og Plutos · Se mer »
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Ny!!: Horaer og Republikken Kypros · Se mer »
Rhyton
Rhyton formet som sauehode, av Villa Giulia-maleren, ca. 460–450 f.Kr. Rhyton (gresk: ῥυτόν, rhy̆tón; flertall rhyta) betegner et drikkekar som er vanlig i eldre, gresk keramikk.
Ny!!: Horaer og Rhyton · Se mer »
Robert Graves
Robert von Ranke Graves (født 24. juli 1895 i Wimbledon i London, død 7. desember 1985 i Deyá på Balearene) var en britisk dikter, oversetter og romanforfatter.
Ny!!: Horaer og Robert Graves · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Horaer og Romersk mytologi · Se mer »
Septer
svergende hånd. Et septer eller scepter (fra gresk skeptron, «stav») er en utsmykket stav som blir brukt som verdighetstegn av myndighetspersoner, særlig monarker.
Ny!!: Horaer og Septer · Se mer »
Solnedgang
Solnedgang, også kalt solefall og soleglad, er den tiden på døgnet da solen om kvelden går ned under horisonten i vest.
Ny!!: Horaer og Solnedgang · Se mer »
Soloppgang
Soloppgang på New Zealand. Soloppgang i Florida. En GIF-animasjon av solens gang. Soloppgang ved Stearns Wharf, Santa Barbara, California. Soloppgang er det tidspunktet solen dukker opp i horisonten i øst.
Ny!!: Horaer og Soloppgang · Se mer »
Sommer
Maleriet «Sommar» av den svenske kunstneren Carl Larsson viser slåttonna omkring 1900. Den italienske kunstmaleren Giuseppe Arcimboldo malte «Sommer» i 1573. Det surrealistiske portrettet er bygd opp av sommerblomster og -frukter. Sommer er den lyseste og varmeste av de fire årstidene.
Ny!!: Horaer og Sommer · Se mer »
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Ny!!: Horaer og Stjerne · Se mer »
Stjernebilde
Orion er et enestående stjernebilde, synlig fra de fleste steder på jorden (men ikke nødvendigvis synlig hele året). Et stjernebilde er en gruppe stjerner visuelt forbundet til hverandre i en spesiell samling.
Ny!!: Horaer og Stjernebilde · Se mer »
Themis
Themis (gresk: Θέμις) er i henhold til gresk mytologi en av titanene og de opphavelige guddommene.
Ny!!: Horaer og Themis · Se mer »
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Horaer og Ungarn · Se mer »
Vinter
Vinter i Argentina, 9. juli 2007. Vinter er en av de fire årstidene i tempererte og arktiske soner.
Ny!!: Horaer og Vinter · Se mer »
Votivgave
Giovanni Dall'Orto Votivgaver Votivgave (votiv av latin votivus, et høytidelig avgitt løfte) er en gave til Gud eller til det guddommelige, gitt etter et foregående løfte.
Ny!!: Horaer og Votivgave · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Horaer og Zevs · Se mer »
