Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Manuel I Komnenos

Index Manuel I Komnenos

Manuel I Komnenos, eller Comnenus (gresk: Μανουήλ Α' Κομνηνός, Manouēl I Komnēnos, født 28. november 1118, død 24. september 1180) var en bysantinsk keiser på 1100-tallet som var hersker av Østromerriket i et avgjørende vendepunkt for imperiet og for landene i de østlige Middelhavet.

Innholdsfortegnelse

  1. 162 relasjoner: Adriaterhavet, Afrika, Afyonkarahisar, Akşehir, Akko, Alexander III (pave), Alexios II Komnenos, Alpene, Anatolia, Ancona, Andria, Andronikos I Komnenos, Anna Komnena, Antiokia ved Orontes, Arabere, Ashkelon, Augustus (tittel), Østromerriket, Balkan, Banaz, Bari, Basileios II, Béla III av Ungarn, Beograd, Betlehem, Bibliothèque nationale de France, Bitynia, Bohemond III av Antiokia, Bosporos, Brindisi, Bulgaria, Constance av Antiokia, Cremona, Dalmatia, Damietta, Den hellige ånd, Den hellige gravs kirke, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Den romerske kurie, Det annet korstog, Det første korstog, Det hellige land, Det store palasset i Istanbul, Donau, Edessa (Mesopotamia), Edward Gibbon, Egeerhavet, Egypt, Evvia, ... Utvid indeks (112 mer) »

  2. Dødsfall i 1180
  3. Fødsler i 1118
  4. Komnenske dynasti

Adriaterhavet

Kart over Adriaterhavet. Adriaterhavet er en del av Middelhavet som ligger nord for Otrantostredet mellom Puglia i Italia og Vlorëbukta i Albania.

Se Manuel I Komnenos og Adriaterhavet

Afrika

Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.

Se Manuel I Komnenos og Afrika

Afyonkarahisar

Afyonkarahisar (eller bare Afyon, tidligere Karahisar-i Sahip, Afium-Kara-hissar eller Afyon Karahisar) er en by og et distrikt i det vestlige Tyrkia.

Se Manuel I Komnenos og Afyonkarahisar

Akşehir

Akşehir (osmantyrkisk:اقشهر) er by og et distrikt i Konya-provinsen i Sentral-Anatolia i Tyrkia.

Se Manuel I Komnenos og Akşehir

Akko

Akko eller Acre (også kjent som Akká, Akkon eller St Jean D'Acre, eller norrønt: «Akersborg») er en havneby i den nordlige delen av Israel.

Se Manuel I Komnenos og Akko

Alexander III (pave)

Alexander III Alexander III (født ca. 1105 i Siena, død 30. august 1181 i Civita Castellana) var pave 1159-1181.

Se Manuel I Komnenos og Alexander III (pave)

Alexios II Komnenos

Alexios II Komnenos (gresk: Ἀλέξιος Β’ Κομνηνός; født 10. september 1169 i Konstantinopel; død i oktober 1183) var bysantinsk keiser fra 24.

Se Manuel I Komnenos og Alexios II Komnenos

Alpene

Alpene er Europas største fjellmassiv og utgjør et areal på cirka.

Se Manuel I Komnenos og Alpene

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Se Manuel I Komnenos og Anatolia

Ancona

Ancona er en by i Italia med om lag 100 000 innbyggere.

Se Manuel I Komnenos og Ancona

Andria

Andria er en by og kommune i Puglia i Italia.

Se Manuel I Komnenos og Andria

Andronikos I Komnenos

Andronikos I Komnenos (gresk: Ἀνδρόνικος Αʹ Κομνηνός), født ca.

Se Manuel I Komnenos og Andronikos I Komnenos

Anna Komnena

Anna Komnena (gresk: Ἄννα Κομνηνή, Anna Komnēnē, født 1. desember 1083 i Konstantinopel, død 1153) var en bysantisk prinsesse og en av de første kjente kvinnelige historikere, samt poet.

Se Manuel I Komnenos og Anna Komnena

Antiokia ved Orontes

Antiokia ved Orontes (gresk: Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου, Antiókheia hē epì Oróntou) var en hellenistisk by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet.

Se Manuel I Komnenos og Antiokia ved Orontes

Arabere

Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.

Se Manuel I Komnenos og Arabere

Ashkelon

Ashkelon eller Ashqelon (hebraisk: אַשְׁקְלוֹן; tiberiensisk hebraisk ʾAšqəlôn; arabisk: عسقلان; latin: Ascalon) er en by i vestre Negev, i Sørdistriktet i Israel, med en befolkning på omtrent 117 000.

Se Manuel I Komnenos og Ashkelon

Augustus (tittel)

Augustus er latin for majestetisk eller ærverdig.

Se Manuel I Komnenos og Augustus (tittel)

Østromerriket

Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.

Se Manuel I Komnenos og Østromerriket

Balkan

Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.

Se Manuel I Komnenos og Balkan

Banaz

Banaz er en by og et distrikt i provinsen Uşak i Egeerregionen i Tyrkia.

Se Manuel I Komnenos og Banaz

Bari

Bari (fra latin Barium fra gresk Βάριον – Bárion, på barisk dialekt Bàre) er hovedstaden i regionen Puglia og provinsen Bari ved kysten av Adriaterhavet i Italia.

Se Manuel I Komnenos og Bari

Basileios II

Basileios II (gresk: Βασίλειος Β, født 958, død 15. desember 1025) var en bysantinsk keiser i det makedonske dynasti som regjerte fra 10.

Se Manuel I Komnenos og Basileios II

Béla III av Ungarn

Bela III (født 1148 i Esztergom, død 23. april 1196 og begravd i Székesfehérvár) var ungarsk konge 1170-1196.

Se Manuel I Komnenos og Béla III av Ungarn

Beograd

Beograd (serbisk: Beograd, Београд; tysk Belgrad; ungarsk Belgrád, tidligere Nándorfehérvár) er hovedstaden i Serbia og dessuten landets største by med hensyn til befolkning.

Se Manuel I Komnenos og Beograd

Betlehem

En gate i Betlehem, i 1880 Betlehem er en palestinsk by på Vestbredden.

Se Manuel I Komnenos og Betlehem

Bibliothèque nationale de France

Fra en av bibliotekets lesesaler, Richelieubygningen Bibliothèque nationale de France (BnF) i Paris er et av verdens største bibliotek, og Frankrikes nasjonalbibliotek.

Se Manuel I Komnenos og Bibliothèque nationale de France

Bitynia

Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).

Se Manuel I Komnenos og Bitynia

Bohemond III av Antiokia

Bohemond III var fyrste av korsfarerstaten Antiokia fra 1163 til 1201.

Se Manuel I Komnenos og Bohemond III av Antiokia

Bosporos

Bogazici-broen i Istanbul. Bosporos (gresk: Βόσπορος; tyrkisk: Boğaziçi) er stredet som deler den europeiske delen (Rumeli) og den asiatiske delen (Anadolu) av Tyrkia, og forbinder Marmarahavet (Marmara Denizi) med Svartehavet (Karadeniz).

Se Manuel I Komnenos og Bosporos

Brindisi

Brindisi er en havneby i regionen Puglia i Sørøst-Italia, kjent for sin flåtebase og petrokjemiske industri.

Se Manuel I Komnenos og Brindisi

Bulgaria

Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.

Se Manuel I Komnenos og Bulgaria

Constance av Antiokia

Constance av Antiokia (født 1127, død 1163) var en prinsesse og regjerende av fyrstedømmet Antiokia (en korsfarerstat) fra 1130 og fram til sin død.

Se Manuel I Komnenos og Constance av Antiokia

Cremona

Cremona er en by i Lombardia i det nordlige Italia med 71 533 innbyggere (2004).

Se Manuel I Komnenos og Cremona

Dalmatia

Den romerske provinsen Dalmatia, år 120 e.Kr. Dalmatia er et landskap i det sørvestre Kroatia.

Se Manuel I Komnenos og Dalmatia

Damietta

Damiettas ''corniche'' langs Nilen. Amr Ibn Al-a'as-moskeen (Al-Fateh). Fiske i Damietta Damietta (دمياط, Dumyāṭ; koptisk: ⲧⲁⲙⲓⲁϯ), også gjengitt på gresk som Damiata eller på latin som Damietta, er en havneby ved Egypts nordkyst mot Middelhavet.

Se Manuel I Komnenos og Damietta

Den hellige ånd

Glassmaleri av Gian Lorenzo Bernini, ca. 1660 Den hellige ånd, på latin Spiritus Sanctus, er innen kristen teologi den tredje personen i Den hellige treenighet.

Se Manuel I Komnenos og Den hellige ånd

Den hellige gravs kirke

Aediculaen i Den hellige gravs kirke som er oppført over Jesu grav Den hellige gravs kirke, også kalt Oppstandelseskirken og Gravkirken, er en kristen kirke i Jerusalem, bygget på det som ifølge tradisjonen er Golgata, stedet hvor Jesus ifølge kristen tro ble korsfestet.

Se Manuel I Komnenos og Den hellige gravs kirke

Den katolske kirke

Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.

Se Manuel I Komnenos og Den katolske kirke

Den ortodokse kirke

Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke.

Se Manuel I Komnenos og Den ortodokse kirke

Den romerske kurie

Den romerske kurie er Den katolske kirkes sentrale forvaltning, med sete dels i Vatikanstaten og dels i Roma.

Se Manuel I Komnenos og Den romerske kurie

Det annet korstog

Det annet korstog startet i 1145 og var ferdig i 1149.

Se Manuel I Komnenos og Det annet korstog

Det første korstog

Det første korstog ble startet i 1095 og var det første korstog som skulle gjenerobre Jerusalem og Det hellige land fra muslimene.

Se Manuel I Komnenos og Det første korstog

Det hellige land

Jødedom, kristendom, islam samt bahai betegner Israel og Palestina som Det hellige land.

Se Manuel I Komnenos og Det hellige land

Det store palasset i Istanbul

Oversikt over mosaikkgulvet Foto: Nina Aldin Thune Det store palasset i Istanbul ble oppdaget under utgravninger i 1930.

Se Manuel I Komnenos og Det store palasset i Istanbul

Donau

Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.

Se Manuel I Komnenos og Donau

Edessa (Mesopotamia)

Restene det romerske Edessa finnes i dag som disse søylene ved stedet for borgen Urfa som dominerer bybildet i dagens Şanlı Urfa. Viser stedet Edessa i dagens Tyrkia. Edessa (gresk: Eδεσσα) er det historiske navnet på en syrisk by i det nordlige Mesopotamia som ble grunnlagt på nytt på et antikt sted av Selevkos I Nikator.

Se Manuel I Komnenos og Edessa (Mesopotamia)

Edward Gibbon

Edward Gibbon (født, død 16. januar 1794) var en engelsk historiker og parlamentsmedlem.

Se Manuel I Komnenos og Edward Gibbon

Egeerhavet

Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).

Se Manuel I Komnenos og Egeerhavet

Egypt

Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.

Se Manuel I Komnenos og Egypt

Evvia

Evvia (gresk: Εύβοια Évia, gammelgresk: Εὔβοια Eúboia), tidligere Euboia, er den nest største av de greske øyene i areal og befolkning etter Kreta.

Se Manuel I Komnenos og Evvia

Fatimidene

Fatimidekalifatet (arabisk: الفاطميون, al-Fāṭimiyyūn) var et sjia-kalifat, som strakk seg over store områder av Nord-Afrika, fra Rødehavet i øst til Atlanterhavet i vest.

Se Manuel I Komnenos og Fatimidene

Fredrik I av Det tysk-romerske rike

Fredrik I, kalt Barbarossa (født 1122 i Waiblingen?, død 10. juni 1190 i elven Saleph (idag Göksu), Anatolia) var hertug av Schwaben, tysk-romersk konge (konge av romerne) fra 1152, konge av Burgund fra 1178 og tysk-romerske keiser fra 1155. Han tilhørte Hohenstaufernes hus.

Se Manuel I Komnenos og Fredrik I av Det tysk-romerske rike

Fyrstedømmet Antiokia

Kart fra 1135 Kart fra 1190 Fyrstedømmet Antiokia var den andre av korsfarerstatene, opprettet under det første korstoget.

Se Manuel I Komnenos og Fyrstedømmet Antiokia

Galicja

Det rutenske voivodskaps våpen, (1366-1772), Polen Galicia og Lodomerias våpen, (1772-1914), Østerrike Lwów-voivodskapets våpen, (1918-1939), Polen Galicja er en historisk region i østlige Sentral-Europa, som er delt mellom Polen og Ukraina.

Se Manuel I Komnenos og Galicja

Genova

Genova (tysk Genua, genovesisk Zena (zay'nah), italiensk Genova, fransk Gênes) er en havneby i det nordlige Italia.

Se Manuel I Komnenos og Genova

Giovinazzo

Giovinazzo er en by og en kommune i storbyområdet Bari i regionen Puglia i Italia.

Se Manuel I Komnenos og Giovinazzo

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Se Manuel I Komnenos og Gresk

Grevskapet Edessa

thumb Grevskapet Edessa var en av korsfarerstatene i det 12. århundre og lå rundt en byen Edessa.

Se Manuel I Komnenos og Grevskapet Edessa

Gull

Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.

Se Manuel I Komnenos og Gull

Hadrian IV

Hadrian IV (latin: Adrianus IV; født Nicholas Breakspear(e)Eden (2006), s. 292 ca. 1100, Poole (1969), s. 295. Poole spekulterer om at Hadrian kan ha vært født mange år senere da han ble sendt på en langvarig reise til Skandinavia i 1152, og i henhold til Poole: «en så tung oppgave ville neppe blitt pålagt en mann over middelalderen.» død 1.

Se Manuel I Komnenos og Hadrian IV

Hellas

Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.

Se Manuel I Komnenos og Hellas

Henrik II av England

Henrik II av England (født 5. mars 1133, død 6. juli 1189) styrte som konge av England (1154–1189), greve av Anjou, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, greve av Nantes, lord av Irland og kontrollerte til ulike tider deler av Wales, Skottland og vestlige Frankrike.

Se Manuel I Komnenos og Henrik II av England

Herakleios

Herakleios (latin: Flavius Heraclius Augustus; gresk: Φλάβιος Ἡράκλειος) (født ca. 575, død 11. februar 641) var en bysantinsk/romersk keiser som hersket fra 5. oktober 610 til sin død.

Se Manuel I Komnenos og Herakleios

Huset Hohenstaufen

Våpenskjold for Hohenstauferne. Hohenstauferne (eller bare stauferne) var en sørvesttysk (schwabisk) adelsslekt.

Se Manuel I Komnenos og Huset Hohenstaufen

Huset Komnenos

Den bysantinske keiser Alexios I Komnenos Huset Komnenos eller Comnenus (gresk Κομνηνός, Κομνηνοί) var et betydningsfullt dynasti i Det bysantinske riket eller Østromerriket da de er vurdert som den familien som endret Det bysantinske rikets tilbakegang i mer enn et århundre, fra rundt 1081 til rundt 1185.

Se Manuel I Komnenos og Huset Komnenos

Islam

Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.

Se Manuel I Komnenos og Islam

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Se Manuel I Komnenos og Italia

Jahve

Guds navn skrevet inni en davidsstjerne i St Anne's Church i Manchester. Jahve (hebraisk) eller Jehova er Guds egennavn i Det gamle testamente (jødisk Tanak), og nevnes over ganger der.

Se Manuel I Komnenos og Jahve

Jerusalem

Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.

Se Manuel I Komnenos og Jerusalem

Jesus Kristus

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.

Se Manuel I Komnenos og Jesus Kristus

Jihad

Jihad (ǧihād جها&#1583) er et arabisk ord som kommer fra ordet jahada, som betyr «utvise det ytterste forsøk» eller «å streve».

Se Manuel I Komnenos og Jihad

Johannes II Komnenos

Johannes II Komnenos (gresk: Ἰωάννης Β’ Κομνηνός; født 3. september 1087 i Konstantinopel, død 8. april 1143 i Taurusfjellene) var østromersk (bysantinsk) keiser fra 1118 til 1143.

Se Manuel I Komnenos og Johannes II Komnenos

Johannes Kinnamos

Johannes Kinnamos eller Cinnamus (Gresk: Ἰωάννης Κίνναμος), født kort etter 1143, død etter 1185, var en bysantinsk historiker.

Se Manuel I Komnenos og Johannes Kinnamos

Jurij Dolgorukij

Jurij Dolgorukij (russisk: Юрий Долгорукий – oversatt: Jurij den langarmede), (født ca. 1099, død 15. mai 1157) var en nøkkelfigur i overføringen av politisk makt fra Kyiv til Vladimir-Suzdal etter dødsfallet til sin eldre bror Mstislav den store.

Se Manuel I Komnenos og Jurij Dolgorukij

Justinian I den store

Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13.

Se Manuel I Komnenos og Justinian I den store

Karpatene

Karpatene (rumensk: Carpaţi; polsk, tsjekkisk og slovakisk: Karpaty; ukrainsk: Карпати; tysk: Karpaten; serbisk: Karpati; ungarsk: Kárpátok) er en fjellkjede som danner en bue omtrentlig 1500 km langs Sentral-Europa, noe som gjør den til Europas nest lengste fjellkjede etter den skandinaviske fjellkjede.

Se Manuel I Komnenos og Karpatene

Kavaleri

Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.

Se Manuel I Komnenos og Kavaleri

Kütahya

Kütahya er en by vest i Tyrkia med 240 000 innbyggere, ved elva Porsuk, 969 meter over havet.

Se Manuel I Komnenos og Kütahya

Kilikia

Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.

Se Manuel I Komnenos og Kilikia

Kongeriket Jerusalem

Kongeriket Jerusalem var et kristent kongerike som ble etablert i Midtøsten i 1099 etter det første korstoget.

Se Manuel I Komnenos og Kongeriket Jerusalem

Konrad III av Det tysk-romerske rike

Konrad III (født 1093 i Bamberg, død 15. februar 1152 i Bamberg) var den første tyske konge av Hohenstaufen-dynastiet.

Se Manuel I Komnenos og Konrad III av Det tysk-romerske rike

Konstantin den store

Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.

Se Manuel I Komnenos og Konstantin den store

Konstantinopel

Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.

Se Manuel I Komnenos og Konstantinopel

Konya

Konya-provinsens plassering i Tyrkia Konya (eller Koniah, Konieh, Konia og Qunia; førtyrkisk navn Iconium, Konya) er en by i Tyrkia på den anatoliske høyslette.

Se Manuel I Komnenos og Konya

Korfu

Korfu, eller Kerkyra (gresk Κέρκυρα, Kérkyra, gammelgresk: Κέρκυρα eller Κόρκυρα; latin: Corcyra; italiensk Corfu), er en gresk øy i Det joniske hav.

Se Manuel I Komnenos og Korfu

Korn

Ulike korn Cerealier (latin etter Ceres, korngudinnen), fellesbetegnelse for kornartene eller kornprodukter.

Se Manuel I Komnenos og Korn

Korsfarerstat

Korsfarerstatene i 1135 Korsfarerstater, også kjent som Outremer («oversjøisk»),, Friesian School, Anglo-Norman Dictionary var fire katolske riker i Midtøsten som varte fra 1098 til 1291.

Se Manuel I Komnenos og Korsfarerstat

Kumaner

Kumaner var et tyrkisk folk, som på 1000- og 1100-tallet var utbredt i Sørøst-Europa.

Se Manuel I Komnenos og Kumaner

Kyiv

Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.

Se Manuel I Komnenos og Kyiv

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Se Manuel I Komnenos og Latin

Len

Len (latinsk feudum, derav føydalsamfunnet, av norrønt lén, fra middelnedertysk lēn, «lån»; samme ord som lån; i denne betydningen jf. tilsvarende svenske län) er en råderett som gis over land og inntekter av dette fra Kongen til en vasall mot visse forpliktelser.

Se Manuel I Komnenos og Len

Levanten

Levanten Levanten er et omtrentlig historisk geografisk begrep som viser til et stort område i Sørvest-Asia sør for Taurus-fjellene, begrenset av Middelhavet i vest, den nordlige Arabiske ørken og Mesopotamia i øst.

Se Manuel I Komnenos og Levanten

Liguria

Liguria er en kystregion i nordvest-Italia, og landets tredje minste.

Se Manuel I Komnenos og Liguria

Ludvig VII av Frankrike

Louis VII den yngre (på fransk: Louis VII le Jeune) (født 1120, død 18. september 1180 i Paris) var konge av Frankrike fra 1137 til 1180.

Se Manuel I Komnenos og Ludvig VII av Frankrike

Middelhavet

Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.

Se Manuel I Komnenos og Middelhavet

Milano

Milano (italiensk: Milano; lombardisk: Milan eller Milà) er en by i Nord-Italia i provinsen av samme navn.

Se Manuel I Komnenos og Milano

Mosaikk

''Pietro Cavallinis'' mosaikk i apsiden i ''Santa Maria I Tratevere'' i Roma Mosaikk er en flatedekorasjon som er satt sammen av små tesseraer (biter) av stein, glass eller lignende i forskjellige farger som til sammen danner bilder.

Se Manuel I Komnenos og Mosaikk

Muhammad

Muhammad (arabisk) er et mannsnavn avledet av det arabiske ordet hamid som betyr «lovpriset».

Se Manuel I Komnenos og Muhammad

Nūr ad-Dīn

Abū al-Fāsim Nūr ad-Dīn al-Malik al-ʿĀdil Maḥmūd ibn Zankī (arabisk:; moderne tyrkisk: Nureddin Mahmud Zengi; 1117/8-1174) var en hersker fra zangid-dynastiet som hersket som ʾamīr av Al-Mawṣil, Ḥalab og Dimašq i perioder fra 1146 til hans død i 1174.

Se Manuel I Komnenos og Nūr ad-Dīn

Niketas Khoniates

Niketas Khoniates (gresk: Νικήτας Χωνιάτης; født ca. 1155, død 1217), stundom kalt for Akominatos (Ακομινάτος), var en bysantinsk-gresk historiker som hans bror Mikhael Khoniates, som han fulgte fra deres fødested Kolossai (senere Khonai eller Chonæ), en by i Frygia, og til Konstantinopel.

Se Manuel I Komnenos og Niketas Khoniates

Nord-Afrika

Nordlige Afrika i grønt FNs inndeling av verden i subregioner Regioner i Den afrikanske union. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika. Nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.

Se Manuel I Komnenos og Nord-Afrika

Normannere

Vilhelm Erobreren, som ble konge av England. Normandies historiske grenser mot Frankrike Normannisk ekspansjon ved 1130 Normannerne (fransk: Normands; latin: Nortmanni) var det folk som ga navn til Normandie, en region i nordvestlige Frankrike.

Se Manuel I Komnenos og Normannere

Palestina (område)

FNs opprinnelige delingsplan for Palestina. Palestina er et navn som omtrentlig betegner det landområde mellom Middelhavet og Jordan-elven som omfatter Israel, Vestbredden og Gazastripen, og som i den forbindelse kan spores lenger tilbake, men først er kjent brukt i denne formen fra det 5.

Se Manuel I Komnenos og Palestina (område)

Pavia

Pavia er en by i regionen Lombardia i det nordlige Italia med innbyggere (folketellingen i 2001).

Se Manuel I Komnenos og Pavia

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Se Manuel I Komnenos og Perserriket

Pisa

Det skjeve tårn i Pisa. Pisa er en by i Toscana, Italia, ved elva Arno.

Se Manuel I Komnenos og Pisa

Puglia

Puglia er en region i Italia.

Se Manuel I Komnenos og Puglia

Raymond av Poitiers

Raymond av Poitiers (født ca. 1115, falt 29. juni 1149 ved Inab i Syria) var prins av fyrstedømmet Antiokia.

Se Manuel I Komnenos og Raymond av Poitiers

Republikken Kypros

Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.

Se Manuel I Komnenos og Republikken Kypros

Republikken Venezia

Republikken Venezia (italiensk: Repubblica di Venezia; venetiansk: Repùblica de Venèsia) eller Venetiansk republikk (italiensk: Repubblica Veneta; venetiansk: Repùblica Vèneta), tradisjonelt kjent som La Serenissima («Den mest lysende republikken Venezia»; italiensk: Serenissima Repubblica di Venezia; venetiansk: Serenìsima Repùblica Vèneta) var en bystat i Italia som utviklet seg fra byen Venezia og eksisterte i nærmere 1 000 år.

Se Manuel I Komnenos og Republikken Venezia

Retorikk

Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).

Se Manuel I Komnenos og Retorikk

Ridderturnering

Mêlée under ridderturnering, fra ''Codex Manasse. En ridderturnering var en konkurranseform mellom riddere i middelalderen og renessansen, særlig fra 12. til 16. århundre.

Se Manuel I Komnenos og Ridderturnering

Roger II av Sicilia

Roger II av Sicilia, italiensk: Ruggero II di Sicilia eller Ruggero il normanno (født 22. desember 1095, død 26. februar 1154) var konge av Sicilia, sønn av Roger I av Sicilia, og etterfulgte sin bror Simon.

Se Manuel I Komnenos og Roger II av Sicilia

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.

Se Manuel I Komnenos og Romerriket

Rum-sultanatet

Seldsjukkenes Rum-sultanat i 1190, før det tredje korstoget. Rum-sultanatet var det seldsjukkiske tyrkiske sultanatet som hersket i Anatolia i direkte linje fra 1077 til 1307.

Se Manuel I Komnenos og Rum-sultanatet

Russland

Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.

Se Manuel I Komnenos og Russland

Saladin

En kunstnerisk framstilling av Saladin Ṣalāḥ ad-Dīn Yūsuf ibn Ayyūb (kurdisk: سه‌لاحه‌دین ئه‌یوبی, Selahedînê Eyûbî født 1137/1138 i Tikrit, død 4. mars 1193 i Damaskus) mest kjent som Saladin var en muslimsk politisk og militær leder av kurdisk opprinnelseA number of contemporary sources make note of this.

Se Manuel I Komnenos og Saladin

Sava

Sava (serbisk: Сава – Sava, tysk: Save eller Sau, ungarsk: Száva) er en elv i Sørøst-Europa, og en av de store sideelvene til Donau fra høyre.

Se Manuel I Komnenos og Sava

Seldsjukkene

Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.

Se Manuel I Komnenos og Seldsjukkene

Serbia

Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.

Se Manuel I Komnenos og Serbia

Sicilia

Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.

Se Manuel I Komnenos og Sicilia

Siena

Piazza del Campo Siena er en by i sentrum av den italienske regionen Toscana.

Se Manuel I Komnenos og Siena

Sirmium

Ruinene av det keiserlige palass i Sirmium Sirmium var en oldtidsby i Pannonia, en provins i Romerriket, som ligger rundt 55 km vest for moderne Beograd i nordlige Serbia.

Se Manuel I Komnenos og Sirmium

Sivas

Utsikt over Sivas. Sivas (tidigere Sebaste) er en by i det sentrale Tyrkia.

Se Manuel I Komnenos og Sivas

Slaget ved Manzikert

keiser Romanos IV Diogenes etter seieren i slaget ved Manzikert. Fra en fransk illustrert oversettelse av Giovanni Boccaccios ''De Casibus Virorum Illustrium'' fra det 15. århundret. Hærenes fremrykning Slaget ved Manzikert ble utkjempet 26. august 1071 mellom det bysantinske riket og seldsjukkene ved byen Manzikert (nå Malazgirt), nord for Tyrkias største innsjø Vansjøen i den sørøstlige del av landet.

Se Manuel I Komnenos og Slaget ved Manzikert

Slaveri

Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.

Se Manuel I Komnenos og Slaveri

Spania

Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.

Se Manuel I Komnenos og Spania

Srem

Srem i dagens Kroatia og Serbia. Srem (serbisk: Срем; kroatisk: Srijem; tysk: Syrmien; latin: Syrmia / Sirmium) er en fruktbar region på Den pannoniske slette som ligger mellom elvene Donau og Sava.

Se Manuel I Komnenos og Srem

Sremska Mitrovica

Biblioteket i Sremska Mitrovica Sremska Mitrovica i Serbia Sremska Mitrovica (kyrillisk: Сремска Митровица, kroatisk: Srijemska Mitrovica, ungarsk: Szávaszentdemeter) er en by i den serbiske provinsen Vojvodina.

Se Manuel I Komnenos og Sremska Mitrovica

Stefan III av Ungarn

Stefan III. Litografi av Josef Kriehuber etter en tegning av Moritz von Schwind, ca. 1828. Stefan III, ungarsk III.

Se Manuel I Komnenos og Stefan III av Ungarn

Sultan

Ḥusayn Kāmil, sultan av Egypt 1914-1917. Sultan (arabisk: سلطان) er en muslimsk tittel, med mange historiske betydninger.

Se Manuel I Komnenos og Sultan

Svartehavet

Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.

Se Manuel I Komnenos og Svartehavet

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Se Manuel I Komnenos og Syria

Taranto

Taranto (latin Tarentum, lokal dialekt Tarde) er en by i sørlige Italia med 203 257 (2013) innbyggere.

Se Manuel I Komnenos og Taranto

Teologi

Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.

Se Manuel I Komnenos og Teologi

Thessaloniki

Thessaloníki (gresk: Θεσσαλονίκη) er Hellas' nest største by og den største byen i området Sentral-Makedonia.

Se Manuel I Komnenos og Thessaloniki

Trani

Trani (lat. Turenum), er en syditaliensk havneby i regionen Puglia, provinsen Barletta-Andria-Trani og har 53.499 innbygger (31. mai 2005).

Se Manuel I Komnenos og Trani

Transilvania

Landskap i Transilvania. Kart over Romania, hvor '''Transilvania''' er markert med de to gule fargene. Den lysegule fargen viser det egentlige Transilvania, mens den mørkere gule også inkluderer områdene Banat, Crișana og Maramureș. Transilvania er et historisk landskap i det nåværende Romania.

Se Manuel I Komnenos og Transilvania

Ungarn

Ungarn er et land i Sentral-Europa.

Se Manuel I Komnenos og Ungarn

Venezia

Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.

Se Manuel I Komnenos og Venezia

Vest-Europa

Moderne geopolitisk definisjon av Vest-Europa Vest-Europa er en region som utgjør den vestlige delen av kontinentet Europa.

Se Manuel I Komnenos og Vest-Europa

Vladimir-Suzdal

Fyrstedømmet Vladimir-Suzdal (Rostov-Suzdal) innen Kyivriket på 1000-tallet Fyrstedømmet Vladimir-Suzdal (russisk: Влади́миро-Су́здальское кня́жество, – Vladimiro-Suzdalskoje knjazjestvo) var et fyrstedømme som etterfulgte Kyivriket som den mektigste østslaviske staten på slutten av 1100-tallet, og det varte til slutten av 1300-tallet.

Se Manuel I Komnenos og Vladimir-Suzdal

William av Tyr

William av Tyr eller Vilhelm av Tyr (født ca. 1130 i Jerusalem, død 29. september 1186 samme sted) var en middelaldersk kirkemann og krønikeskriver.

Se Manuel I Komnenos og William av Tyr

Zengi

Zengis rike ved hans død i 1146 Imad ad-Din Atabeg Zengi al-Malik al-Mansur (født ca. 1085, myrdet 14. september 1146 i Damaskus; tyrkisk: İmadeddin Zengi; arabisk: عماد الدين زنكي) var atabeg av Mosul, Aleppo, Hama og Edessa på begynnelsen av det tolvte århundre.

Se Manuel I Komnenos og Zengi

11. århundre

11.

Se Manuel I Komnenos og 11. århundre

1140-årene

-- 1140 -- 1141 -- 1142 -- 1143 -- 1144 -- 1145 -- 1146 -- 1147 -- 1148 -- 1149 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 1100-tallet.

Se Manuel I Komnenos og 1140-årene

1143

Kategori:1143.

Se Manuel I Komnenos og 1143

1146

Kategori:1146.

Se Manuel I Komnenos og 1146

1149

Kategori:1149.

Se Manuel I Komnenos og 1149

1160-årene

-- 1160 -- 1161 -- 1162 -- 1163 -- 1164 -- 1165 -- 1166 -- 1167 -- 1168 -- 1169 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 1100-tallet.

Se Manuel I Komnenos og 1160-årene

1166

Kategori:1166.

Se Manuel I Komnenos og 1166

1168

Kategori:1168.

Se Manuel I Komnenos og 1168

1171

Kategori:1171.

Se Manuel I Komnenos og 1171

1172

Kategori:1172.

Se Manuel I Komnenos og 1172

12. april

12.

Se Manuel I Komnenos og 12. april

17. september

17.

Se Manuel I Komnenos og 17. september

24. september

24.

Se Manuel I Komnenos og 24. september

27. oktober

27.

Se Manuel I Komnenos og 27. oktober

28. november

28.

Se Manuel I Komnenos og 28. november

29. mai

29.

Se Manuel I Komnenos og 29. mai

7. århundre

7.

Se Manuel I Komnenos og 7. århundre

8. april

8.

Se Manuel I Komnenos og 8. april

Se også

Dødsfall i 1180

Fødsler i 1118

Komnenske dynasti

Også kjent som Manuel I (Bysants), Manuel I Comnenus, Manuel I Komnenos (død 24. september 1180), Manuel I Komnenos (født 28. november 1118).

, Fatimidene, Fredrik I av Det tysk-romerske rike, Fyrstedømmet Antiokia, Galicja, Genova, Giovinazzo, Gresk, Grevskapet Edessa, Gull, Hadrian IV, Hellas, Henrik II av England, Herakleios, Huset Hohenstaufen, Huset Komnenos, Islam, Italia, Jahve, Jerusalem, Jesus Kristus, Jihad, Johannes II Komnenos, Johannes Kinnamos, Jurij Dolgorukij, Justinian I den store, Karpatene, Kavaleri, Kütahya, Kilikia, Kongeriket Jerusalem, Konrad III av Det tysk-romerske rike, Konstantin den store, Konstantinopel, Konya, Korfu, Korn, Korsfarerstat, Kumaner, Kyiv, Latin, Len, Levanten, Liguria, Ludvig VII av Frankrike, Middelhavet, Milano, Mosaikk, Muhammad, Nūr ad-Dīn, Niketas Khoniates, Nord-Afrika, Normannere, Palestina (område), Pavia, Perserriket, Pisa, Puglia, Raymond av Poitiers, Republikken Kypros, Republikken Venezia, Retorikk, Ridderturnering, Roger II av Sicilia, Romerriket, Rum-sultanatet, Russland, Saladin, Sava, Seldsjukkene, Serbia, Sicilia, Siena, Sirmium, Sivas, Slaget ved Manzikert, Slaveri, Spania, Srem, Sremska Mitrovica, Stefan III av Ungarn, Sultan, Svartehavet, Syria, Taranto, Teologi, Thessaloniki, Trani, Transilvania, Ungarn, Venezia, Vest-Europa, Vladimir-Suzdal, William av Tyr, Zengi, 11. århundre, 1140-årene, 1143, 1146, 1149, 1160-årene, 1166, 1168, 1171, 1172, 12. april, 17. september, 24. september, 27. oktober, 28. november, 29. mai, 7. århundre, 8. april.