Raskere tilgang enn browser!
145 relasjoner: Abraham (bibelsk person), Achaea, Agamemnon, Agesilaos II, Aitolia, Alarik I, Aleksander den store, Alkibiades, Anatolia, Antipatros, Apokryfer, Argos, Aristodemos, Arkadia, Artafernes, Artaxerxes II av Persia, Athens historie, Attikí, Augustus, Barbar, Boiotia, Brasidas, Caracalla, Dareios I av Persia, Datis, Demetrios I Poliorketes, Den greske selvstendighetskrigen, Den trojanske krig, Despoti, Det akhaiske forbund, Det joniske opprøret, Det osmanske rike, Det peloponnesiske forbund, Det romerske senatet, Dorere, Efialtes, Egeerhavet, Egina, Elis, Epaminondas, Epidauros, Første Makkabeerbok, Filip II av Makedonia, Filip V av Makedonia, Fokis, Frankere, Hadrian, Hellas, Hellenisme, Helotene, ..., Herodot, Hunere, Jacques-Louis David, Jonia, Kalliasfreden, Kimon, Kleomenes I, Knidos, Kongefreden, Konger av Sparta, Korint, Korintbukta, Krøsus, Kreta, Kyros den store, Kythira, Lakonia, Leonidas I, Lokris, Lucius Verus, Lydia, Lykurg, Lysandros, Makedonsk, Manihalvøya, Megara, Mehmet II, Menelaos, Messenia, Minoisk kultur, Mistra, Nikiasfreden, Oligarki, Partia, Pausanias (general), Pelasgere, Peloponnes, Peloponneskrigen, Perikles, Perserkrigene, Perserriket, Polybios, Prefektur, Pylos, Pyrrhos, Republikken Kypros, Romerriket, Septimius Severus, Sikyon, Siracusa, Skytia, Slaget ved Adrianopel (378), Slaget ved Leuktra, Slaget ved Marathon, Slaget ved Mykale, Slaget ved Plataiai, Slaget ved Salamis, Slaget ved Thermopylene, Slavere, Sparta, Talent (vekt), Taranto, Taygete, Tegea, Theben (Hellas), Theopompos, Thermopylene, Titus Livius, Tyrkere, Urfolk, Venezia, Vestgotere, Xerxes I av Persia, Zevs, 1249, 146 f.Kr., 1460, 1687, 1715, 1814, 1834, 192 f.Kr., 222 f.Kr., 294 f.Kr., 371 f.Kr., 387 f.Kr., 396, 4. århundre f.Kr., 405 f.Kr., 425 f.Kr., 431 f.Kr., 449 f.Kr., 457 f.Kr., 479 f.Kr., 6. århundre f.Kr.. Utvid indeks (95 mer) »
Abraham (bibelsk person)
Abraham vil ofre sin sønn Isak til Gud, maleri av Rembrandt, 1635. Abraham (hebraisk: – ʾAḇrāhām; gresk: – Abraám), opprinnelig Abram (hebraisk: – ʾAḇrām), er eponymet til de abrahamittiske religioner, blant disse er jødedommen, kristendommen og islam.
Ny!!: Spartas historie og Abraham (bibelsk person) · Se mer »
Achaea
Den romerske provins Achaea i år 120 e.Kr. Mynter som feiret provinsen Achaea under keiser Hadrian. Achaea eller Achaia, gresk translitterasjon som Akhaïa (gresk: Αχαΐα) var en provins i Romerriket, bestående av halvøya Peloponnes, den østlige delen av Sentral-Hellas, og deler av Thessalia.
Ny!!: Spartas historie og Achaea · Se mer »
Agamemnon
Agamemnon (gresk: Ἀγαμέμνων, «svært resolutt») er en av de mest kjente heltene fra gresk mytologi.
Ny!!: Spartas historie og Agamemnon · Se mer »
Agesilaos II
Agesilaos II (gresk: Ἀγησίλαος, Agesilaos; ca. 444 – ca. 360 f.Kr.) var konge av den antikke greske bystaten Sparta.
Ny!!: Spartas historie og Agesilaos II · Se mer »
Aitolia
Thermos i Aitolia. Kart over oldtidens Aitolia Aitolia (gresk: Αἰτωλία, latin: Aetolia) er et fjellandskap i Hellas.
Ny!!: Spartas historie og Aitolia · Se mer »
Alarik I
Alarik I (gotisk: Alareiks, latin: Alaricus) var antagelig født rundt 370 på øya Peuce i Donaudeltaet, ble vestgoternes konge fra 395 til 410 og var den første germanske lederen som erobret byen Roma.
Ny!!: Spartas historie og Alarik I · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Spartas historie og Aleksander den store · Se mer »
Alkibiades
Alkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης ΚλεινίουΣκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos.
Ny!!: Spartas historie og Alkibiades · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Spartas historie og Anatolia · Se mer »
Antipatros
Antipatros (gresk Ἀντίπατρος, latin Antipater) (født ca. 398 f.Kr., død 319 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en tilhenger av Filip II av Makedonia og dennes sønn Aleksander den store.
Ny!!: Spartas historie og Antipatros · Se mer »
Apokryfer
Apokryfer (fra gresk απόκρυφος (apokryfos), «skjult», «kryptisk») er en betegnelse på religiøse tekster, spesielt innenfor de jødiske og kristne tradisjoner, som av religiøse autoriteter ikke regnes for å være guddommelig inspirerte eller som på annen måte trekkes i tvil.
Ny!!: Spartas historie og Apokryfer · Se mer »
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Ny!!: Spartas historie og Argos · Se mer »
Aristodemos
Aristodemos (gresk: Ἀριστόδημος) var i gresk mytologi en sønn av Aristomakos og bror til Kresfontes og Temenus.
Ny!!: Spartas historie og Aristodemos · Se mer »
Arkadia
Arkadia (gresk: Αρκαδία) er et landskap i Hellas, midt på Peloponnes.
Ny!!: Spartas historie og Arkadia · Se mer »
Artafernes
Artafernes, mer korrekt Artafrenes, var bror til Dareios I og satrap av Sardis.
Ny!!: Spartas historie og Artafernes · Se mer »
Artaxerxes II av Persia
Artaxerxes II Mnemon (gammelpersisk for «hvis styre er gjennom sannheten», født 436, død 358 f.Kr.) var konge av akamenide-dynastiets Perserriket fra 404 f.Kr.
Ny!!: Spartas historie og Artaxerxes II av Persia · Se mer »
Athens historie
Akropolis i Athen Athens historie er den lengste historien som noen europeiske by har.
Ny!!: Spartas historie og Athens historie · Se mer »
Attikí
Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.
Ny!!: Spartas historie og Attikí · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Spartas historie og Augustus · Se mer »
Barbar
Moderne framstilling av hunere som barbarer og ville horder. Barbarer refererer til en person som ble oppfattet som usivilisert.
Ny!!: Spartas historie og Barbar · Se mer »
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Ny!!: Spartas historie og Boiotia · Se mer »
Brasidas
Brasidas (gresk: Βρασίδας) (død 422 f.Kr.) var en spartansk offiser i det første tiåret av Peloponneskrigen.
Ny!!: Spartas historie og Brasidas · Se mer »
Caracalla
Caracalla (født 4. april 188, død 8. april 217) var keiser i Romerriket fra 211 til sin død.
Ny!!: Spartas historie og Caracalla · Se mer »
Dareios I av Persia
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.
Ny!!: Spartas historie og Dareios I av Persia · Se mer »
Datis
Datis var en medisk admiral som tjente Det persiske riket under Dareios den store.
Ny!!: Spartas historie og Datis · Se mer »
Demetrios I Poliorketes
Demetrios Poliorketes (gresk: Δημήτριος Πολιορκητής, «Demetrios beleireren»; født ca. 337, død 283 f.Kr.), sønn av Antigonos I Monofthalmos og Stratonike, var en konge av Makedonia (294–288 f.Kr.). Han tilhørte antigoniddynastiet.
Ny!!: Spartas historie og Demetrios I Poliorketes · Se mer »
Den greske selvstendighetskrigen
Den greske selvstendighetskrigen, også kalt den greske revolusjonen (gresk: Ελληνική Επανάσταση, Elliniki Epanastasi; osmantyrkisk: يونان عصياني Yunan İsyanı: «det greske opprør»), var en krig fra 1821 til 1829 hvor grekerne begynte for å få tilbake selvstendigheten for Hellas fra det muslimske osmanske rike (dagens Tyrkia).
Ny!!: Spartas historie og Den greske selvstendighetskrigen · Se mer »
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Ny!!: Spartas historie og Den trojanske krig · Se mer »
Despoti
Despoti er en styreform hvor statslederen (despoten) eneveldig selv styrer grensene for sin egen maktutøvelse og kan styre alt etter egne interesser.
Ny!!: Spartas historie og Despoti · Se mer »
Det akhaiske forbund
Det akhaiske forbund var en konføderasjon av greske bystater i Akhaia, et territorium på den nordlige kysten av Peloponnes.
Ny!!: Spartas historie og Det akhaiske forbund · Se mer »
Det joniske opprøret
Det joniske opprøret ble utløst av handlingene til Aristagoras, tyrannen i den joniske byen Miletos på slutten av det 6. århundre f.Kr. og på begynnelsen av det 5. århundre f.Kr..
Ny!!: Spartas historie og Det joniske opprøret · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Spartas historie og Det osmanske rike · Se mer »
Det peloponnesiske forbund
Kart over Peloponnese Det peloponnesiske forbund var et forbund av bystater, under ledelse av Sparta, på halvøya Peloponnes.
Ny!!: Spartas historie og Det peloponnesiske forbund · Se mer »
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Ny!!: Spartas historie og Det romerske senatet · Se mer »
Dorere
Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.
Ny!!: Spartas historie og Dorere · Se mer »
Efialtes
Efialtes (gresk: Ἐφιάλτης, Ephialtēs; skjønt Herodotos stavet det som Ἐπιάλτης, Epialtes) fra Trakhis var sønn Eurydemos fra Malis.
Ny!!: Spartas historie og Efialtes · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Spartas historie og Egeerhavet · Se mer »
Egina
Egina eller Éjina (gresk: Αίγινα) er en av de saroniske øyene i Hellas, lokalisert i Saroniabukta, 27 km fra Athen.
Ny!!: Spartas historie og Egina · Se mer »
Elis
Elis' akropolis. Ruiner etter teateret i Elis. Ruiner fra oldtidsbyen Elis Elis (gammelgresk: Ἦλις, Ēlis; dorisk gresk: Ἆλις, Alis; moderne gresk: Ἦλις, Ilida) eller Elea er et landskap i antikkens Hellas.
Ny!!: Spartas historie og Elis · Se mer »
Epaminondas
Epaminondas (gammelgresk: Ἐπαμεινώνδας) (født ca. 418 f.Kr., død 362 f.Kr.) var en general og statsmann fra Theben som endret antikkens Hellas avgjørende ved å være den overveiende ansvarlige for å ha brutt Spartas militære dominans, og varig endret maktbalansen mellom de greske bystatene.
Ny!!: Spartas historie og Epaminondas · Se mer »
Epidauros
Epidauros (gresk: Επίδαυρος, Epidavros) var en liten by (polis) i antikkens Hellas ved Saroniabukta.
Ny!!: Spartas historie og Epidauros · Se mer »
Første Makkabeerbok
Antiokos IV Epifanes undertrykte jødenes gudstro, og makkabeerbøkene forteller om et vellykket opprør mot Selevkid-dynastiets regime. Gustave Dore: Judas makkabeeren Første Makkabeerbok er en av makkabeerbøkene, og en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Ny!!: Spartas historie og Første Makkabeerbok · Se mer »
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Ny!!: Spartas historie og Filip II av Makedonia · Se mer »
Filip V av Makedonia
Filip V var konge av oldtidens Makedonia fra 221 til 179 f.Kr. Han tilhørte antigoniddynastiet.
Ny!!: Spartas historie og Filip V av Makedonia · Se mer »
Fokis
Fokis (gresk: Φωκίδα, Fokída) er en av de regionale enhetene i Hellas.
Ny!!: Spartas historie og Fokis · Se mer »
Frankere
''Sacramentarium Gelasianum'', frontstykket og et ''incipit'' fra manuskriptet i Vatikanet, ca. 750 Frankere var en betegnelse (latin Franci eller gens Francorum) på en vestgermansk stammesammenslutning (foederati) som første gang er kjent fra 200-tallet e.Kr., og som da levde i området nord og øst for elven nedre Rhinen, et område som i dag fortsatt heter Franken.
Ny!!: Spartas historie og Frankere · Se mer »
Hadrian
Hadrian (Publius Aelius Traianus Hadrianus (født 24. januar 76, død 10. juli 138) var romersk keiser fra 117 til 138.
Ny!!: Spartas historie og Hadrian · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Spartas historie og Hellas · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Spartas historie og Hellenisme · Se mer »
Helotene
Helotene var mennesker som levde under tvang av Sparta på øya Peloponnes i antikkens Hellas.
Ny!!: Spartas historie og Helotene · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Spartas historie og Herodot · Se mer »
Hunere
Hunere i kamp med alanere, fargelagt gravering fra 1870-tallet etter tegning av Johann Nepomuk Geiger (1805–1880). Dekorert hestutrustning av hunisk opprinnelse fra 300-tallet; skinn, remtøy og håndtak for pisk. Gjenstandene tilhører samlingen til The Walters Art Museum i Baltimore, USA. Hunernes utbredelse i Europa på 400-tallet. Hunerriket under Attila (406-453) omfattet Baltikum, deler av Tyskland, Ungarn, Balkan, store deler av Russland og Lilleasia. Hunere er en betegnelse for et sentralasiatisk folk med nomadisk og senere halvnomadisk levesett.
Ny!!: Spartas historie og Hunere · Se mer »
Jacques-Louis David
Jacques-Louis David (født 30. august 1748 i Paris i Frankrike, død 29. desember 1825 i Brussel i Belgia) var en høyst innflytelsesrik fransk møbelarkitekt og maler i nyklassisk stil.
Ny!!: Spartas historie og Jacques-Louis David · Se mer »
Jonia
Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.
Ny!!: Spartas historie og Jonia · Se mer »
Kalliasfreden
Kalliasfreden var fredsavtalen som ble inngått mellom Athen og Persia i 458 f.Kr., og som formelt endte perserkrigene.
Ny!!: Spartas historie og Kalliasfreden · Se mer »
Kimon
Kimon, gresk: Κίμων, (født 510 f.Kr. i Athen, død 450 f.Kr. i Larnaka på Kypros), var en athensk statsmann og general, og en viktig politisk størrelse i 470- og 460-årene f.Kr.
Ny!!: Spartas historie og Kimon · Se mer »
Kleomenes I
Kleomenes (gresk Κλεομένης, død ca. 490 f.Kr.) var konge i Sparta i det 6. og 5. århundre f.Kr..
Ny!!: Spartas historie og Kleomenes I · Se mer »
Knidos
Knidos (gresk: Κνίδος, Knidos; på dagens sted kalt Tekir i Tyrkia) var en antikk gresk by i det sørvestlige Anatolia, en del av det doriske hexapolis.
Ny!!: Spartas historie og Knidos · Se mer »
Kongefreden
Kongefreden eller Antalkidas' fred (387 f.Kr.) var en fredsavtale garantert av den persiske kong Artaxerxes II som avsluttet Korintkrigen i antikkens Hellas mellom Sparta og dens allierte på den ene siden, og Athen, Theben og Korint og deres allierte på den andre siden.
Ny!!: Spartas historie og Kongefreden · Se mer »
Konger av Sparta
Sparta var en viktig gresk bystat i Peloponnes.
Ny!!: Spartas historie og Konger av Sparta · Se mer »
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Ny!!: Spartas historie og Korint · Se mer »
Korintbukta
Korintbukta (gresk: Κορινθιακός Kόλπος, Korinthiakόs Kόlpos) er en dyp og smal havbukt som skiller halvøya Peloponnes fra det greske hovedlandet.
Ny!!: Spartas historie og Korintbukta · Se mer »
Krøsus
attisk rødfigur amfora, Louvre (G 197) Krøsus (gresk: Κροίσος, Kroisos) var konge i oldtidsriket Lydia i dagens Tyrkia.
Ny!!: Spartas historie og Krøsus · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Spartas historie og Kreta · Se mer »
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Ny!!: Spartas historie og Kyros den store · Se mer »
Kythira
Kythira (gresk Κύθηρα; også gjengitt som Kythera, Kythira, Kithira) er en gresk øy utenfor Peloponnesos' sørøstspiss.
Ny!!: Spartas historie og Kythira · Se mer »
Lakonia
Lakonia (gresk: Λακωνία) er en regional enhet (prefektur) i Hellas.
Ny!!: Spartas historie og Lakonia · Se mer »
Leonidas I
Leonidas (gresk: Λεωνίδας, «sønn av Leon», «løvesønn») var konge over bystaten Sparta fra omkring 490 f.Kr. og frem til sin død i slaget ved Thermopylene.
Ny!!: Spartas historie og Leonidas I · Se mer »
Lokris
Lokris (gammelgresk: Λοκρίς, Lokris; moderne gresk: Λοκρίδα, Lokrida) var en gammel region i antikkens Hellas som i dag er omsluttet av andre territorier: det var en av provinsene i prefekturet Fthiotis og med hovedstad i byen Atalanti.
Ny!!: Spartas historie og Lokris · Se mer »
Lucius Verus
Lucius Ceionius Commodus Verus Armeniacus eller Lucius Verus var romersk keiser fra 161 til 169 sammen med Marcus Aurelius.
Ny!!: Spartas historie og Lucius Verus · Se mer »
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Ny!!: Spartas historie og Lydia · Se mer »
Lykurg
Lykurg som lovgiver. Lykurg. Lykurg (gresk: Λυκοῦργος, Lykoûrgos, som kan oversettes med «Ulve-arbeideren», med mulig underforstått tilknytning til Apollon som hadde «ulvelignende» som ett av sine tilnavn; dateres vanligvis til 7. århundre f.Kr.) var en legendarisk lovgiver i oldtidens Sparta, som etablerte den militær-orienterte reformeringen av det spartanske samfunnet, og rådførte seg med Apollons orakel i Delfi.
Ny!!: Spartas historie og Lykurg · Se mer »
Lysandros
Lysandros (gresk: Λύσανδρος, latin og engelsk: Lysander, død 395 f.Kr.) var spartansk kommandant over flåten som slo Athen ved Aigospotamoi i 405 f.Kr..
Ny!!: Spartas historie og Lysandros · Se mer »
Makedonsk
Makedonsk (македонски, makedonski) er et sørslavisk språk som tales og er offisielt i Nord-Makedonia.
Ny!!: Spartas historie og Makedonsk · Se mer »
Manihalvøya
Kart over Hellas hvor Peloponnes er framhevet. Mani er den midterste halvøya på Peloponnes. Manihalvøya (gresk: Μάνη, Mánē), også lenge kjent ved sitt middelaldernavn Maina eller Maïna, er en geografisk og kulturell enhet i Hellas.
Ny!!: Spartas historie og Manihalvøya · Se mer »
Megara
Megara (gresk: Μέγαρα) er en gammel by i Attikí i Hellas.
Ny!!: Spartas historie og Megara · Se mer »
Mehmet II
Mehmet II Erobreren (محمد بن مراد / Meḥemmed b. Murād; født 30. mars 1432 i Edirne, død 3. mai 1481 i Gebze) var en osmansk sultan i tre måneder i 1444 og igjen fra 1451 til sin død.
Ny!!: Spartas historie og Mehmet II · Se mer »
Menelaos
Menelaos (gresk Μενέλαος) var i gresk mytologi konge av mykenske (førdoriske) Sparta, og en sentral figur i Den trojanske krig.
Ny!!: Spartas historie og Menelaos · Se mer »
Messenia
Messenia (gresk: Μεσσηνία, på moderne gresk Messinia) er en regional enhet (perifereiaki enotita) i den sørvestlige delen av Peloponnes, en av 13 regioner som Hellas ble inndelt i ved Kallikratis-planens administrative inndeling som ble iverksatt den 1.
Ny!!: Spartas historie og Messenia · Se mer »
Minoisk kultur
Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.
Ny!!: Spartas historie og Minoisk kultur · Se mer »
Mistra
Mistra er ei elv i Rendalen kommune i Innlandet.
Ny!!: Spartas historie og Mistra · Se mer »
Nikiasfreden
Nikiasfreden var en fredsavtale i antikken som ble signert mellom de greske bystatene Athen og Sparta i mars 421 f.Kr., og som markerer slutten på den første halvdelen av Peloponneskrigen.
Ny!!: Spartas historie og Nikiasfreden · Se mer »
Oligarki
Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre»), NAOB er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker.
Ny!!: Spartas historie og Oligarki · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Spartas historie og Partia · Se mer »
Pausanias (general)
Pausanias (gresk: Παυσανίας) var en spartansk general i det 5. århundre f.Kr. Han var nevø av Leonidas I og tjente som regent etter sin onkels død, siden sønnen til Leonidas, Pleistarkos, fremdeles var mindreårig.
Ny!!: Spartas historie og Pausanias (general) · Se mer »
Pelasgere
Pineios. Pelasgere (gresk: Πελασγοί, Pelasgoí) var betegnelsen som en del forfattere i antikkens Hellas benyttet på befolkninger som var enten forfedrene til grekerne eller som var et urfolk i Hellas før grekerne.
Ny!!: Spartas historie og Pelasgere · Se mer »
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Ny!!: Spartas historie og Peloponnes · Se mer »
Peloponneskrigen
Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.
Ny!!: Spartas historie og Peloponneskrigen · Se mer »
Perikles
Perikles (født cirka 495 f.Kr., død i september 429 f.Kr., gresk: Περικλῆς, «omgitt av ære») var en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder (mellom perserkrigene og Peloponneskrigen).
Ny!!: Spartas historie og Perikles · Se mer »
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Ny!!: Spartas historie og Perserkrigene · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Spartas historie og Perserriket · Se mer »
Polybios
Polybios (gresk: Πολύβιος, Polýbios; født ca. 200, død ca. 118 f.Kr.) var en gresk historiker fra Arkadia, sønn av lederen for det akhaiske forbund og kjent for sitt verk Historier i 40 bind (bokruller), der bare de fem første er bevart i sin helhet, men resten i såpass store utdrag at en tredjedel av hans verk anses bevart.
Ny!!: Spartas historie og Polybios · Se mer »
Prefektur
Prefektur kan vise til.
Ny!!: Spartas historie og Prefektur · Se mer »
Pylos
Pylos (gresk: Πύλος), tidligere kjent under sitt italienske navn Navarino, er en havn, en by og en tidligere kommune på vestkysten av Peloponnes i prefektureret Messenia i sørlige Hellas.
Ny!!: Spartas historie og Pylos · Se mer »
Pyrrhos
Pyrrhos (gresk: Πύρρος; født 319/318 f.Kr., død 272 f.Kr.) var en greskPlutark: Parallel Lives,. strategos (hærfører) og statsmann i hellenistisk tid. Han var konge av den greske stammen molossiere, av et kongehus som hevdet å nedstamme fra Aiakos (fra rundt 297 f.Kr.), og senere ble han konge av Epirus, en region og kongerike på nordvestkysten av antikkens Hellas (styrte i tiden 306–302, 297–272 f.Kr.) og for en tid også kongeriket Makedonia (288–284, 273–272 f.Kr.). Han var en av de sterkeste motstanderne av den kommende statsmakten ved Middelhavet, den tidlige republikken Roma. En del av hans slag mot romerne, selv om han seiret, kostet ham tunge tap, og fra dette har begrepet «pyrrhosseier» oppstått. Etter det andre slaget mot romerne ved Asculum i år 279 f.Kr. er Pyrrhos blitt sitert på å ha sagt: «En slik seier til og jeg er fortapt». Den antikke historikeren Plutark skrev om Pyrrhos i sin bok Parallelle liv (gresk: Βίοι Παράλληλοι).
Ny!!: Spartas historie og Pyrrhos · Se mer »
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Ny!!: Spartas historie og Republikken Kypros · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Spartas historie og Romerriket · Se mer »
Septimius Severus
Lucius Septimius Severus (født 11. april 146, død 4. februar 211) var romersk keiser fra 193 til 211, etter Didius Julianus.
Ny!!: Spartas historie og Septimius Severus · Se mer »
Sikyon
Sikyon (gresk: Σικυών) var en antikk gresk by i det nordlige Peloponnes mellom Korint og Akhaia.
Ny!!: Spartas historie og Sikyon · Se mer »
Siracusa
Siracusa (gresk: Συράκουσαι, Syrakousai; i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project latin: Syracusæ; siciliansk: Sarausa), også skrevet Syrakus, er den historiske hovedstaden på Sicilia, hovedstaden for Siracusa frie kommunale konsortium.
Ny!!: Spartas historie og Siracusa · Se mer »
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Ny!!: Spartas historie og Skytia · Se mer »
Slaget ved Adrianopel (378)
Det andre slaget ved Adrianopel (9. august 378) ble utkjempet mellom en romersk hær ledet av keiseren Valens og germanere (hovedsakelig vestgotere og østgotere, assistert av noen ikke-germanske alanere) ledet av Fritigern.
Ny!!: Spartas historie og Slaget ved Adrianopel (378) · Se mer »
Slaget ved Leuktra
Slaget ved Leuktra var et slag som ble utkjempet mellom thebanere og spartanere og deres respektive allierte i konflikten etter korintkrigen.
Ny!!: Spartas historie og Slaget ved Leuktra · Se mer »
Slaget ved Marathon
Slaget ved Marathon (490 f.Kr.) var kulminasjonen av kong Dareios I av Persias første alvorlige forsøk på å erobre de gjenstående greske bystatene.
Ny!!: Spartas historie og Slaget ved Marathon · Se mer »
Slaget ved Mykale
Slaget ved Mykale var et av de to store slagene som avsluttet den persiske invasjonen av Hellas under perserkrigene.
Ny!!: Spartas historie og Slaget ved Mykale · Se mer »
Slaget ved Plataiai
Slaget ved Plataiai var det siste slaget i perserkrigene sør i Hellas.
Ny!!: Spartas historie og Slaget ved Plataiai · Se mer »
Slaget ved Salamis
Slaget ved Salamis (gresk: Ναυμαχία τῆς Σαλαμῖνος, Naumachia tēs Salaminos) ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og Perserriket i september 480 f.Kr. i stredet mellom det greske fastlandet og Salamis, en liten øy i Saroniabukta ved Pireus nær Athen.
Ny!!: Spartas historie og Slaget ved Salamis · Se mer »
Slaget ved Thermopylene
Slaget ved Thermopylene var et sammenstøt mellom en allianse av greske bystater og en persisk invasjonshær under perserkrigene, i år 480 f.Kr. Slaget er spesielt kjent på grunn av den store differansen mellom de greske og de persiske styrkene.
Ny!!: Spartas historie og Slaget ved Thermopylene · Se mer »
Slavere
Land hvor slavisk språk er dominerende, lysegrønn vestslavere, grønn østslavere og mørkegrønn sørslavere. Slavere er en felles betegnelse for folkeslagene i det østlige Europa som har felles avstamning og likheter i språk og kultur.
Ny!!: Spartas historie og Slavere · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Spartas historie og Sparta · Se mer »
Talent (vekt)
Talent er en oldtidsenhet for masse.
Ny!!: Spartas historie og Talent (vekt) · Se mer »
Taranto
Taranto (latin Tarentum, lokal dialekt Tarde) er en by i sørlige Italia med 203 257 (2013) innbyggere.
Ny!!: Spartas historie og Taranto · Se mer »
Taygete
Taygete (gresk: Ταϋγέτη, Taygetê; «av fjellet Taygetos») var i henhold til gresk mytologi en fjellnymfe som var datter av Atlas og nymfen Pleione.
Ny!!: Spartas historie og Taygete · Se mer »
Tegea
Tegea var en bosetning i antikkens Hellas, og var også navnet på en kommune i Arkadia i Hellas fram til 1.
Ny!!: Spartas historie og Tegea · Se mer »
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Ny!!: Spartas historie og Theben (Hellas) · Se mer »
Theopompos
Theopompos (gresk: Θεόπομπος; født ca. 380, død ca. 315 f.Kr.),Colby, Frank Moore; Williams, Talcott (1905): The New International Encyclopædia, 9, s. 233 ifølge en kort bysantinsk biografi født i 378/77 f.Kr.
Ny!!: Spartas historie og Theopompos · Se mer »
Thermopylene
Thermopylene, i oldtiden gikk strandlinjen til venstre for veien på bildet Thermopylene (klassisk gresk: Θερμοπύλαι; nygresk: Θερμοπύλες) er en smal kystpassasje på grensen mellom Thessalia og Lokris i Hellas i antikken.
Ny!!: Spartas historie og Thermopylene · Se mer »
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Ny!!: Spartas historie og Titus Livius · Se mer »
Tyrkere
Land og selvstyrte regioner hvor et tyrkisk språk har offisiell status. Tyrkere eller tyrkiske folk er betegnelser på en rekke etniske folkegrupper som lever i nordlige, sentrale og vestlige Asia, i nordvestlige Kina og deler av østlige Europa.
Ny!!: Spartas historie og Tyrkere · Se mer »
Urfolk
jeger-, sanker- og fiskerfolk som tidligere bodde i store deler av det nordlige Japan og områdene i nærheten. I dag lever den etniske gruppa som en minoritet på Hokkaido. De fleste betrakter dem som urbefolkninga i området, selv om myndighetene i Japan ikke anerkjenner det. Urfolk, urbefolkning og urinnvånere (etter tysk Ureinwohner, «gamle eller opprinnelige beboere eller innbyggere»).
Ny!!: Spartas historie og Urfolk · Se mer »
Venezia
Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.
Ny!!: Spartas historie og Venezia · Se mer »
Vestgotere
Vestgoternes kongedømme rundt 500 Vestgoterne, også kalt Visigoterne, var en av de to hovedstammene av goterne; den andre var østgoterne.
Ny!!: Spartas historie og Vestgotere · Se mer »
Xerxes I av Persia
Xerxes I av Persia (gammelpersisk: Khashâyârshâ i betydningen «hersker over helter»; nypersisk: خشایارشا; gresk: Ξέρξης, ksérksɛːs; hebraisk: אֲחַשְׁוֵרוֹשׁ), også omtalt med epitetet «den store» (født 519, død 465 f.Kr.), var den fjerde av kongenes konge i akamenidenes Perserriket.
Ny!!: Spartas historie og Xerxes I av Persia · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Spartas historie og Zevs · Se mer »
1249
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Spartas historie og 1249 · Se mer »
146 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Spartas historie og 146 f.Kr. · Se mer »
1460
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Spartas historie og 1460 · Se mer »
1687
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Spartas historie og 1687 · Se mer »
1715
1715 (MDCCXV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Spartas historie og 1715 · Se mer »
1814
1814 (MDCCCXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Spartas historie og 1814 · Se mer »
1834
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Spartas historie og 1834 · Se mer »
192 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Spartas historie og 192 f.Kr. · Se mer »
222 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr. Kategori:222 f.Kr.
Ny!!: Spartas historie og 222 f.Kr. · Se mer »
294 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Spartas historie og 294 f.Kr. · Se mer »
371 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Spartas historie og 371 f.Kr. · Se mer »
387 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Spartas historie og 387 f.Kr. · Se mer »
396
Kategori:396.
Ny!!: Spartas historie og 396 · Se mer »
4. århundre f.Kr.
Det makedonske riket med vasallstater.
Ny!!: Spartas historie og 4. århundre f.Kr. · Se mer »
405 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Spartas historie og 405 f.Kr. · Se mer »
425 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Spartas historie og 425 f.Kr. · Se mer »
431 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Spartas historie og 431 f.Kr. · Se mer »
449 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Spartas historie og 449 f.Kr. · Se mer »
457 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Spartas historie og 457 f.Kr. · Se mer »
479 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Spartas historie og 479 f.Kr. · Se mer »
6. århundre f.Kr.
den greske innflytelsessfæren i 6. århundre f.Kr.
Ny!!: Spartas historie og 6. århundre f.Kr. · Se mer »
