Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Uranus’ måner

Index Uranus’ måner

Oberon Uranus' måner er en gruppe på 27 kjente måner som kretser i bane rundt Uranus, den syvende planeten i solsystemet.

Innholdsfortegnelse

  1. 178 relasjoner: Akkresjonsskive, Aksehelning, Alberich, Alexander Pope, Alv, Ammoniakk, Andvare, Apsis (astronomi), Ariel (måne), Asteroide, Bane, Baneeksentrisitet, Baneresonans, Belinda (måne), Bianca (måne), Bond-albedo, Bradford A. Smith, Brett J. Gladman, Brian G. Marsden, Burgundere, Caliban (måne), Canyon, Cordelia (måne), Cressida (måne), Cupid (måne), Dag, Dan Milisavljevic, Danmark, David C. Jewitt, Den internasjonale astronomiske union, Desdemona (måne), Diapir, Differensiering (planetologi), Dronning Mab, Dverg (mytologi), Dvergplanet, Elongasjon, En midtsommernattsdrøm, Endogen, Engelsk litteratur, England, Erich Karkoschka, Fe (eventyr), Ferdinand (måne), Francisco (måne), Gammelhøytysk, Gasskjempe, Geoffrey Chaucer, Geometrisk albedo, Gerard Kuiper, ... Utvid indeks (128 mer) »

Akkresjonsskive

binært system. En akkresjonsskive, også kalt tilvekstskive, er en struktur dannet av diffuse materialer i banebevegelse rundt et sentralt himmellegeme – typisk en stjerne.

Se Uranus’ måner og Akkresjonsskive

Aksehelning

Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.

Se Uranus’ måner og Aksehelning

Alberich

Alberich, av Arthur Rackham. Alberich var en legendarisk, magisk og mytisk skikkelse som forekommer i franske episke sagn fra merovingertidens dynastier fra 5.

Se Uranus’ måner og Alberich

Alexander Pope

Alexander Pope (født 21. mai 1688, død 30. mai 1744 i Twickenham) var en engelsk forfatter, litterat og oversetter.

Se Uranus’ måner og Alexander Pope

Alv

''Älvalek'', «Alveleik», (1866), maleri av August Malmström. Alv (fra norrønt alfr) er i germansk og norrøn mytologi, i folketro og litterær diktning en form for et uklart, overnaturlig vesen som representerer erotiske følelser.

Se Uranus’ måner og Alv

Ammoniakk

Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.

Se Uranus’ måner og Ammoniakk

Andvare

tysk mytologis motstykke til Andvare. Andvare (norrønt Andvari) var navnet på en dverg i norrøn mytologi.

Se Uranus’ måner og Andvare

Apsis (astronomi)

I astronomi er en apsis det punktet med største eller minst avstand i en elliptisk bane til et himmellegeme fra midtpunkt av tiltrekningen, noe som generelt er massesentrum i systemet.

Se Uranus’ måner og Apsis (astronomi)

Ariel (måne)

Ariel, også benevnt Uranus I, er den fjerde største av de 27 kjente månene til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Ariel (måne)

Asteroide

NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.

Se Uranus’ måner og Asteroide

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Se Uranus’ måner og Bane

Baneeksentrisitet

Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.

Se Uranus’ måner og Baneeksentrisitet

Baneresonans

Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.

Se Uranus’ måner og Baneresonans

Belinda (måne)

Belinda er en av de indre månene til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Belinda (måne)

Bianca (måne)

Bianca er en av de indre månene til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Bianca (måne)

Bond-albedo

Bond-albedo er andelen av effekt i den totale elektromagnetiske strålingen som faller inn på et himmellegeme som spres tilbake til rommet.

Se Uranus’ måner og Bond-albedo

Bradford A. Smith

Bradford A. Smith (født 22. september 1931, død 3. juli 2018) var en amerikansk astronom og assosiert medlem av Den internasjonale astronomiske union.

Se Uranus’ måner og Bradford A. Smith

Brett J. Gladman

Brett J. Gladman (født 19. april 1966 i Wetaskiwin i Alberta i Canada) er en canadisk astronom og professor ved University of British Columbias avdeling for fysikk og astronomi i Vancouver, Britisk Columbia.

Se Uranus’ måner og Brett J. Gladman

Brian G. Marsden

Brian Geoffrey Marsden (født 5. august 1937 i Cambridge i England, død 18. november 2010 i Burlington i Massachusetts i USA) var en britisk astronom.

Se Uranus’ måner og Brian G. Marsden

Burgundere

Burgundere var en østgermansk folkegruppe som kan ha fått navn etter øya Bornholm som ligger rett sør for Sverige.

Se Uranus’ måner og Burgundere

Caliban (måne)

Caliban er den nest største av de retrograde irregulære månene til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Caliban (måne)

Canyon

Bryce Canyon i Utah En canyon er et stort gjel med steile sider som er oppstått ved at en elv har gravd seg ned gjennom hard berggrunn.

Se Uranus’ måner og Canyon

Cordelia (måne)

Cordelia er en av de innerste kjente månene til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Cordelia (måne)

Cressida (måne)

Cressida er en av de indre månene til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Cressida (måne)

Cupid (måne)

Cupid er en av de indre månene til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Cupid (måne)

Dag

En dag er en av flere ulike enheter for å måle tid.

Se Uranus’ måner og Dag

Dan Milisavljevic

Dan Milisavljevic (født 31. januar 1980) er en canadisk astronom som er postdoctoral fellow ved Harvard–Smithsonian Center for Astrophysics.

Se Uranus’ måner og Dan Milisavljevic

Danmark

Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.

Se Uranus’ måner og Danmark

David C. Jewitt

David C. Jewitt (født 1958 i England) er en britisk professor i astronomi ved UCLA og tidligere innehaver av professortjeneste ved instituttet for astronomi ved University of Hawaii.

Se Uranus’ måner og David C. Jewitt

Den internasjonale astronomiske union

Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.

Se Uranus’ måner og Den internasjonale astronomiske union

Desdemona (måne)

Desdemona er en av de indre månene til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Desdemona (måne)

Diapir

Lavalampe illustrerer hovedprinsippet for diapirisme. Diapir (fransk, fra gresk διαπείρειν, «gjennombore») er en intrusjon som er dannet ved trykk og tetthetsforskjeller.

Se Uranus’ måner og Diapir

Differensiering (planetologi)

Innen planetologi er differensiering en prosess med å skille ut ulike bestanddeler av et planetarisk legeme som en konsekvens av deres fysiske eller kjemiske atferd hvor legemet utvikler seg til komposisjonelle distinkte lag; den tettere materiene i en planet synker ned mot sentrum av planeten mens den mindre tettere materien stiger mot overflaten.

Se Uranus’ måner og Differensiering (planetologi)

Dronning Mab

Mab er ifølge engelsk folklore feenes dronning.

Se Uranus’ måner og Dronning Mab

Dverg (mytologi)

Dverger i form av tomtar eller nisser, tegnet av den svenske eventyrillustratøren John Bauer 1909. I Disneys berømte tegnefilm ''Snehvit og de syv dverger'' fra 1937 har den svenske tegneren Gustaf Tenggren gitt hver enkelt eventyrdverg en egen personlighet. Dverger er et særegent vesen i germansk og norrøn mytologi, eventyr og fantasilitteratur.

Se Uranus’ måner og Dverg (mytologi)

Dvergplanet

Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.

Se Uranus’ måner og Dvergplanet

Elongasjon

Diagrammet viser elongasjonen (vinkelen) mellom jorden, et gitt objekt og solen Elongasjon er i astronomien en planets tilsynelatende vinkelavstand fra solen, sett fra jorden.

Se Uranus’ måner og Elongasjon

En midtsommernattsdrøm

Forstudie til ''Tretten mellom Oberon og Titania''. Joseph Noel Paton, 1849 En midtsommernattsdrøm (engelsk A Midsummer Night's Dream) er en komedie av William Shakespeare, første gang framført i 1595.

Se Uranus’ måner og En midtsommernattsdrøm

Endogen

Endogen står for en hendelse eller et objekt avledet fra et system.

Se Uranus’ måner og Endogen

Engelsk litteratur

«Her er intet annet mørke enn uvitenhet».http://www.rhymezone.com/r/gwic.cgi?Word.

Se Uranus’ måner og Engelsk litteratur

England

England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.

Se Uranus’ måner og England

Erich Karkoschka

Erich Karkoschka (født 1955) er en planetforsker ved Lunar and Planetary Laboratory of the University of Arizona.

Se Uranus’ måner og Erich Karkoschka

Fe (eventyr)

''Lily Fairy'', maleri av Luis Ricardo Falero, 1888. Feer (fransk: fée, igjen fra italiensk: fata; se fata morgana), Bokmålsordboka, Online Etymology Dictionary er overnaturlige vesener fra folketroen, særlig kvinnelige eventyrskikkelser.

Se Uranus’ måner og Fe (eventyr)

Ferdinand (måne)

Ferdinand er den ytterste retrograde irregulære månen rund planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Ferdinand (måne)

Francisco (måne)

Francisco er den innerste av de irregulære månene til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Francisco (måne)

Gammelhøytysk

det tysk-romerske keiserrike på 950-tallet. Gammelhøytysk (tysk: Althochdeutsch, forkortelse Ahd.) i er betegnelsen på den eldste skriftlig kjente form for høytysk, og ble brukt mellom 750 og 1050 e.Kr.

Se Uranus’ måner og Gammelhøytysk

Gasskjempe

United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.

Se Uranus’ måner og Gasskjempe

Geoffrey Chaucer

Geoffrey Chaucer (født ca. 1343 i London, død 25. oktober 1400 samme sted) var en engelsk forfatter, poet, filosof, hoffmann og diplomat.

Se Uranus’ måner og Geoffrey Chaucer

Geometrisk albedo

Den geometriske albedoen til et himmellegeme er forholdet til den reelle lysstyrken ved null fasevinkel (det vil si sett fra lyskilden) til det av en idealisert flat og fullt reflekterende diffus refleksjon (Lambertiell) skive med samme tverrsnitt.

Se Uranus’ måner og Geometrisk albedo

Gerard Kuiper

Gerard Kuiper (født Gerrit Pieter Kuiper 7. desember 1905 i Tuitjenhorn i Noord-Holland, Nederland, død 23. desember 1973 i Mexico by) var en amerikansk astronom.

Se Uranus’ måner og Gerard Kuiper

Germansk mytologi

Germansk mytologi refererer til felles myter og mytologi som tilhører folkene som snakket germanske språk i førkristen tid.

Se Uranus’ måner og Germansk mytologi

Gollum

Gollum (opprinnelig Sméagol) var i J.R.R. Tolkiens univers en hobbit.

Se Uranus’ måner og Gollum

Grad (vinkel)

En grad er en enhet for måling av en vinkel i planet.

Se Uranus’ måner og Grad (vinkel)

Gravitasjonskollaps

Skisse av gravitasjonskollaps i en stjerne Med gravitasjonskollaps menes at en samling materie faller sammen mot et tyngdepunkt ved innflytelsen av de enkelte delenes innbyrdes gravitasjon.

Se Uranus’ måner og Gravitasjonskollaps

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Se Uranus’ måner og Gresk mytologi

Hale-teleskopet

Hale-teleskopet er et 5,1 m, f/3.3 speilteleskop ved Palomar Observatory i California, USA, som er oppkalt etter astronomen George Ellery Hale.

Se Uranus’ måner og Hale-teleskopet

Hamlet

Hamlet er en tragedie av William Shakespeare.

Se Uranus’ måner og Hamlet

Hans Scholl (astronom)

Hans Scholl (født 1942) er en tysk astronom som arbeider ved Observatoire de la Côte d'Azur i Nice, Frankrike.

Se Uranus’ måner og Hans Scholl (astronom)

Hill-sfære

En Hill-sfære er volumet rundt et himmellegeme, eksempelvis en planet, der legemet gravitasjonelt dominerer attraksjonen av satellitter, over andre større himmellegemer, eksempelvis en stjerne, som den selv befinner seg i en omløpsbane rundt.

Se Uranus’ måner og Hill-sfære

Hubble-teleskopet

Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.

Se Uranus’ måner og Hubble-teleskopet

Hydrostatisk likevekt

Hydrostatisk likevekt oppstår når kompresjon på grunn av gravitasjon blir balansert av en trykkgradient som skaper en trykkgradientkraft i motsatt retning.

Se Uranus’ måner og Hydrostatisk likevekt

Inklinasjon

Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.

Se Uranus’ måner og Inklinasjon

Irregulær måne

Titans, som er regulær, vises med rødt i midten for sammenligning. Innen astronomien er en irregulær måne en naturlig satellitt som følger en fjern, skråstilt, og ofte eksentrisk og retrograd bane.

Se Uranus’ måner og Irregulær måne

J.R.R. Tolkien

John Ronald Reuel Tolkien (navnet uttales: /ˈtɒlkiːn/) (født 3. januar 1892 i Bloemfontein i Oranjefristaten, død 2. september 1973 i Bournemouth i England) var en britisk forfatter, dikter, filolog og universitetsprofessor.

Se Uranus’ måner og J.R.R. Tolkien

Jack Jonathan Lissauer

Jack Jonathan Lissauer (født 1957) er en amerikansk forsker som har arbeidet for NASA's Ames Research Center siden 1996.

Se Uranus’ måner og Jack Jonathan Lissauer

Jan Kleyna

Jan Kleyna er en britisk astronom ved Institutt for Astronomi ved University of Hawaii.

Se Uranus’ måner og Jan Kleyna

Jean-Marc Petit

Jean-Marc Petit (født 1961) er en amerikansk astronom ved Cornell University.

Se Uranus’ måner og Jean-Marc Petit

John Herschel

John Frederick William Herschel (født 7. mars 1792 i Slough, den gangen Buckinghamshire nå Berkshire, England, død 11. mai 1871 i Collingwood, nær Hawkhurst, Kent, England) var en engelsk matematiker, astronom, kjemiker og eksperimentell fotograf og oppfinner.

Se Uranus’ måner og John Herschel

John J. Kavelaars

John J. Kavelaars (født 1966) er en canadisk astronom.

Se Uranus’ måner og John J. Kavelaars

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Se Uranus’ måner og Jorden

Joseph A. Burns

Joseph A. Burns er en professor ved Cornell University med en dobbel stilling innenfor Department of Theoretical and Applied Mechanics (TAM) og departementet for astronomi.

Se Uranus’ måner og Joseph A. Burns

Joseph Noel Paton

Sir Joseph Noel Paton (13. desember 1821–26. desember 1901) var en skotsk kunstner, illustratør og skulptør.

Se Uranus’ måner og Joseph Noel Paton

Julia Margaret Cameron

Ellen Terry, fotografert av Julia Margaret Cameron Julia Margaret Cameron (født 11. juni 1815, død 26. januar 1879) var en britisk fotograf.

Se Uranus’ måner og Julia Margaret Cameron

Juliet (måne)

Julieter en av de indre månene til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Juliet (måne)

Kaosteori

Plott av trajektorier i et Lorenzsystem for verdier ''r''.

Se Uranus’ måner og Kaosteori

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse.

Se Uranus’ måner og Karbondioksid

Keltisk mytologi

Den keltiske guden Sucellus. Lughs blodtørstige, magiske spyd, tegning av H. R. Millar, 1905. Keltisk mytologi er mytologien til jernalderens keltisktalende folk og keltisk kultur.

Se Uranus’ måner og Keltisk mytologi

Kilogram

Kilogram (i dagligtale også bare kalt kilo) er grunnenheten for masse i SI-systemet, og har symbolet kg.

Se Uranus’ måner og Kilogram

Kjøpmannen i Venedig

Kjøpmannen i Venedig (engelsk The Merchant of Venice) er et skuespill av William Shakespeare, skrevet mellom 1596 og 1597.

Se Uranus’ måner og Kjøpmannen i Venedig

Komedie

Scenebilde fra en komedie fra antikken Komedie (gammelgresk κωμῳδία, av κῶμος fest til Dionysos' ære og ᾠδή: egentlig «syngende opptog») i klassisk forstand er et lystig skuespill, gjerne med en lykkelig slutt.

Se Uranus’ måner og Komedie

Kong Lear

Kong Lear (engelsk King Lear) er et skuespill av William Shakespeare.

Se Uranus’ måner og Kong Lear

Kozai-mekanismen

Innen himmelmekanikk forårsaker Kozai-mekanismen, eller Lidov–Kozai-mekanismen, periodiske vekslinger mellom inklinasjonen og eksentrisiteten til en bane.

Se Uranus’ måner og Kozai-mekanismen

Kule

Illustrasjon av en sfære (kuleoverflate) i tre dimensjoner. En kule (eller en ball) er et perfekt symmetrisk objekt der alle punktene på objektets overflate har en fast (lik) avstand (radius) til ett bestemt punkt.

Se Uranus’ måner og Kule

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Se Uranus’ måner og Latin

Liste over naturlige satellitter

Liste over naturlige satellitter er en liste over solsystemets 176 naturlige satellitter, eller måner, eksklusive de i bane rundt smålegemer i solsystemet.

Se Uranus’ måner og Liste over naturlige satellitter

Liste over objekter i solsystemet etter størrelse

Graf over massene til de tyngste objektene Dette er en liste over objekter i solsystemet etter størrelse, arrangert i synkende rekkefølge etter volumetrisk radius.

Se Uranus’ måner og Liste over objekter i solsystemet etter størrelse

Lunar and Planetary Laboratory

Lunar and Planetary Laboratory (LPL) er et forskningsenter for planetologi i Tucson, Arizona.

Se Uranus’ måner og Lunar and Planetary Laboratory

Mab (måne)

Mab, eller Uranus XXVI (26), er en av de indre månene til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Mab (måne)

Mantelen

Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.

Se Uranus’ måner og Mantelen

Margaret (måne)

Margaret er den eneste prograde irregulære satellitten til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Margaret (måne)

Mark R. Showalter

Mark Robert Showalter (født 5. desember 1957 i Abington i Pennsylvania) er en seniorforsker ved SETI-instituttet.

Se Uranus’ måner og Mark R. Showalter

Matthew J. Holman

Matthew J. Holman (født 1967) er en amerikansk astrofysiker og foreleser ved Harvard University.

Se Uranus’ måner og Matthew J. Holman

Maurere

Maurere er en betegnelse på de muslimske innbyggerne på Den iberiske halvøy og i Maghreb (Nord-Afrika) i middelalderen.

Se Uranus’ måner og Maurere

Månen

Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Se Uranus’ måner og Månen

McDonald Observatory

McDonald Observatory fra nordvest. Til venstre ligger Mt. Fowlkes og til høyre ligger Mt. Locke McDonald Observatory er et astronomisk observatorium beliggende nær det kommunefrie området Fort Davis i Jeff Davis County i Texas.

Se Uranus’ måner og McDonald Observatory

Merovingere

Merovingerne var en kongeslekt hos de saliske frankerne som mellom 400-tallet og 700-tallet styrte over de landområdene som i dag utgjør Frankrike og deler av Tyskland.

Se Uranus’ måner og Merovingere

Metamorfoser

Omslaget til George Sandys' utgave fra 1632 av ''Ovid's Metamorphosis Englished'' Metamorfoser (gresk Metamorphoses.

Se Uranus’ måner og Metamorfoser

Miranda (måne)

Miranda er Uranus' femte største måne.

Se Uranus’ måner og Miranda (måne)

NASA

National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.

Se Uranus’ måner og NASA

Naturlig satellitt

Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.

Se Uranus’ måner og Naturlig satellitt

Nederland

Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.

Se Uranus’ måner og Nederland

Neptun (planet)

Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.

Se Uranus’ måner og Neptun (planet)

Nereid (måne)

Nereid er en av planeten Neptuns 14 kjente måner.

Se Uranus’ måner og Nereid (måne)

Nibelungen

Det tyske navnet Nibelungen og de norrøne navneformene Niflung og Niflungr er i germansk og norrøn mytologi navnet på den kongelige slekt av burgundere som bosatte seg i Worms.

Se Uranus’ måner og Nibelungen

Nibelungenlied

Det eldste kjente manuskript, «Håndskrift C», til ''Nibelungenkvadet''. Nibelungenlied (Vølsungesagnet eller Nibelungensangen) er et tysk helteepos fra middelalderen.

Se Uranus’ måner og Nibelungenlied

Norrøn

Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.

Se Uranus’ måner og Norrøn

Norrøn mytologi

Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872.

Se Uranus’ måner og Norrøn mytologi

Oberon

''Krangelen til Oberon og Titania'' (1846), maleri ved Joseph Noel Paton. Oberon, også tidvis stavet Auberon, er en legendarisk konge av feene i middelalderen og renessansens litteratur.

Se Uranus’ måner og Oberon

Oberon (måne)

Oberon (eller Uranus IV) er den ytterste av de store månene til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Oberon (måne)

Ofelia

Maleriet ''Ophelia'' av John William Waterhouse fra 1894. Ofelia er en rollefigur fra William Shakespeares tragedie Hamlet.

Se Uranus’ måner og Ofelia

Omløpstid

Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.

Se Uranus’ måner og Omløpstid

Ophelia (måne)

Opheliaer en av de innerste kjente månene til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Ophelia (måne)

Othello

«Othello and Desdemona in Venice», maleri av Théodore Chassériau (1819-1856) Othello er et tragisk drama av William Shakespeare som i original het The Tragedy of Othello, the Moor of Venice, antatt skrevet en gang rundt 1603.

Se Uranus’ måner og Othello

Overgangsnavn

Overgangsnavn er den astronomiske navnekonvensjonen som blir brukt på astronomiske objekter rett etter at de er oppdaget.

Se Uranus’ måner og Overgangsnavn

Ovid

Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.

Se Uranus’ måner og Ovid

Perdita (måne)

Perdita er en av de indre månene til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Perdita (måne)

Perturbasjon

De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.

Se Uranus’ måner og Perturbasjon

Philip D. Nicholson

Philip D. Nicholson (født 1951) er en professor i astronomi ved astronomidepartementet ved Cornell University som har spesialisert seg på planetologi.

Se Uranus’ måner og Philip D. Nicholson

Planetkjerne

Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.

Se Uranus’ måner og Planetkjerne

Polonius

Et glassmaleri av Polonius Polonius er en rollefigur fra William Shakespeares tragedie Hamlet.

Se Uranus’ måner og Polonius

Portia (måne)

Portia er en av de indre månene til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Portia (måne)

Prospero (måne)

Prospero er en relativt liten retrograd irregulære måne rundt planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Prospero (måne)

Puck (måne)

Oberon Puck er en av de indre satellittene til Uranus.

Se Uranus’ måner og Puck (måne)

Puck (mytologi)

Illustrasjon fra tittelbladet til ''Robin Goodfellow: His Mad Pranks and Merry Jests'' (1629) Puck eller Robin Goodfellow er en ondsinnet vannånd eller alv i engelsk folklore, som har paralleller i flere andre former for folketro.

Se Uranus’ måner og Puck (mytologi)

Retrograd og prograd bevegelse

Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.

Se Uranus’ måner og Retrograd og prograd bevegelse

Rhea (måne)

Rhea (re'-a, Gresk Ῥέᾱ) er Saturns nest største måne og ble oppdaget i 1672 av Giovanni Domenico Cassini.

Se Uranus’ måner og Rhea (måne)

Richard John Terrile

Richard John Terrile (født 22. mars 1951 i New York) er en amerikansk astronom.

Se Uranus’ måner og Richard John Terrile

Ringenes herre

Den ene ringen. Ringenes herre er et romanverk av J.R.R. Tolkien, utgitt 1954–55, i sjangeren fantastisk litteratur.

Se Uranus’ måner og Ringenes herre

Romalderen

En romferge skytes opp i forbindelse med et bemannet romoppdrag 12. april 1981. Romalderen er en samtidisk periode som omfatter aktiviteter relatert til romkappløpet, romfart, romteknologi og den kulturelle utforskningen påvirket av disse hendelsene.

Se Uranus’ måner og Romalderen

Romantikken

Jean-Jacques Rousseau, 1712-1778, opplysningsfilosof og førromantiker; en av de store inspirasjonskilder for europeisk romantikk. Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.

Se Uranus’ måner og Romantikken

Romeo og Julie

Romeo og Julie er en tragedie, skrevet tidlig i forfatteren William Shakespeares karriere.

Se Uranus’ måner og Romeo og Julie

Romertall

Romertall (romerske numeraler) er i historisk tid det mest utbredte tallsystem i Europa.

Se Uranus’ måner og Romertall

Rosalind (måne)

Rosalind er en av de indre månene til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Rosalind (måne)

Rotasjonsellipsoide

Konstruksjon av en rotasjonsellipsoide. En rotasjonsellipsoide (også kalt sfæroide eller omdreiningsellipsoide) er det omdreiningslegemet som oppstår når en ellipse roterer rundt en av sine akser.

Se Uranus’ måner og Rotasjonsellipsoide

Saturn

Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.

Se Uranus’ måner og Saturn

Scott S. Sheppard

Scott S. Sheppard er en amerikansk astronom ved Department of Terrestrial Magnetism ved Carnegie Institution for Science.

Se Uranus’ måner og Scott S. Sheppard

Setebos (måne)

Setebos er en av de ytterste retrograde irregulære månene rundt planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Setebos (måne)

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Se Uranus’ måner og Solen

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Se Uranus’ måner og Solsystemet

Som dere vil ha det

Som dere vil ha det eller Som dere vil (engelsk As You Like It) er en romantisk komedie av William Shakespeare, skrevet en gang rundt 1599.

Se Uranus’ måner og Som dere vil ha det

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Se Uranus’ måner og Sovjetunionen

Stephano (måne)

Stephano er en retrograd irregulær måne til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Stephano (måne)

Stephen P. Synnott

Stephen P. Synnott er en amerikansk astronom og vitenskapsmann i Voyager-programmet som oppdaget flere av månene til Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.

Se Uranus’ måner og Stephen P. Synnott

Stor ståhei for ingenting

William Shakespeares komedie ''Stor ståhei for ingenting'' ble utgitt første gang i 1601. Den berømte engelske skuespilleren David Garrick som Benedikt. (Akvarell av Jean Louis Fesch, 1770.) Ellen Terry som Beatrice, 1908. Dogberry. (Henry Stacy Marks, 1853.) Stor ståhei for ingenting, på engelsk Much Ado About Nothing (opprinnelig skrevet Much adoe about Nothing), er en komedie av William Shakespeare.

Se Uranus’ måner og Stor ståhei for ingenting

Store halvakse

Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.

Se Uranus’ måner og Store halvakse

Stormen

Akt I, scene 1 av ''Stormen''. Gravering basert på et maleri av George Romney. Stormen (engelsk originaltittel: The Tempest) er antatt å være William Shakespeares siste skuespill.

Se Uranus’ måner og Stormen

Sycorax (måne)

Sycorax er den største retrograde irregulære månen til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Sycorax (måne)

Sylfer

Sylfer, også kalt sylphider, er mytiske skikkelser i den vestlige tradisjon.

Se Uranus’ måner og Sylfer

Teleskop

Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.

Se Uranus’ måner og Teleskop

The New York Times

The New York Times er en amerikansk avis som blir utgitt i New York og distribuert over hele USA og i mange andre land.

Se Uranus’ måner og The New York Times

The Rape of the Lock

Tittelsiden til diktet fra 1714 «Den nye stjerne», illustrasjon av Aubrey Beardsley for ''The Rape of the Lock'' The Rape of the Lock er parodisk-heroisk fortellende dikt skrevet av den engelske dikteren Alexander Pope (1688–1744).

Se Uranus’ måner og The Rape of the Lock

Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet

Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet viser fremdriften i oppdagelsen av nye legemer gjennom historien.

Se Uranus’ måner og Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet

Timon fra Athen

Timon fra Athen er en tragedie av William Shakespeare som handler om en mann fra Athen som avskyr menneskeheten.

Se Uranus’ måner og Timon fra Athen

Titania

Titania, også kalt Uranus III, er den største av Uranus' måner og den åttende største månen i solsystemet med en diameter på km.

Se Uranus’ måner og Titania

Titania (alvedronning)

''En midtsommernattsdrøm'' alt IV, scene I. Titania omgitt av alver. Gravering etter et maleri av Henry Fuseli fra 1796. Titania er en skikkelse i skuespillet En midtsommernattsdrøm av William Shakespeare.

Se Uranus’ måner og Titania (alvedronning)

Trinculo (måne)

Trinculo er en retrograd irregulær måne til planeten Uranus.

Se Uranus’ måner og Trinculo (måne)

Triton (måne)

Triton er planeten Neptuns største måne, oppdaget 10.

Se Uranus’ måner og Triton (måne)

Troilus og Kressida

En scene fra Troilus og Cressida, kobberstikk etter maleri av Angela Kauffmann fra 1789. Troilus og Kressida (engelsk: Troilus and Cressida) er et skuespill av William Shakespeare skrevet i 1602, med handling fra trojanerkrigen.

Se Uranus’ måner og Troilus og Kressida

Troja

Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.

Se Uranus’ måner og Troja

Troll kan temmes

Carmel i California i oktober 2003. Troll kan temmes (The Taming of the Shrew) er en komedie av William Shakespeare som antas å ha blitt skrevet mellom 1590 og 1592.

Se Uranus’ måner og Troll kan temmes

Umbra

Umbra er et latinsk uttrykk, og betyr «skygge».

Se Uranus’ måner og Umbra

Umbriel (måne)

Umbriel (eller Uranus II) er en av Uranus' måner, oppdaget 24.

Se Uranus’ måner og Umbriel (måne)

Universitetet i Arizona

Centennial Hall Universitetet i Arizona er et delstatseid universitet i Tucson i delstaten Arizona i USA.

Se Uranus’ måner og Universitetet i Arizona

Uranus

Uranus er den syvende planeten fra solen.

Se Uranus’ måner og Uranus

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Se Uranus’ måner og USA

Vintereventyret

Antigonus, Leontes, Perdita Vintereventyret (eller Vintersoga, original The Winter's Tale) er et av de siste skuespillene av William Shakespeare, antagelig skrevet i 1610 eller 1611.

Se Uranus’ måner og Vintereventyret

Voyager 2

Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).

Se Uranus’ måner og Voyager 2

Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

Se Uranus’ måner og Vulkan

William Herschel

William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.

Se Uranus’ måner og William Herschel

William Lassell

William Lassell (født 18. juni 1799 i Bolton, død 5. oktober 1880) var en britisk astronom.

Se Uranus’ måner og William Lassell

William Shakespeare

William Shakespeare (døpt 26. april 1564 i Stratford-upon-Avon i England, død sammesteds) var en engelsk dikter og skuespillforfatter.

Se Uranus’ måner og William Shakespeare

Worms

Rådhuset Worms er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz, i det sørvestlige Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike.

Se Uranus’ måner og Worms

171 Ophelia

171 Ophelia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis.

Se Uranus’ måner og 171 Ophelia

218 Bianca

218 Bianca er en hovedbelteasteroide.

Se Uranus’ måner og 218 Bianca

2758 Cordelia

2758 Cordelia (1978 RF) er en hovedbelteasteroide oppdaget 1.

Se Uranus’ måner og 2758 Cordelia

593 Titania

593 Titania er en hovedbelteasteroide.

Se Uranus’ måner og 593 Titania

666 Desdemona

666 Desdemona er en hovedbelteasteroide.

Se Uranus’ måner og 666 Desdemona

763 Cupido

763 Cupido er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora.

Se Uranus’ måner og 763 Cupido

, Germansk mytologi, Gollum, Grad (vinkel), Gravitasjonskollaps, Gresk mytologi, Hale-teleskopet, Hamlet, Hans Scholl (astronom), Hill-sfære, Hubble-teleskopet, Hydrostatisk likevekt, Inklinasjon, Irregulær måne, J.R.R. Tolkien, Jack Jonathan Lissauer, Jan Kleyna, Jean-Marc Petit, John Herschel, John J. Kavelaars, Jorden, Joseph A. Burns, Joseph Noel Paton, Julia Margaret Cameron, Juliet (måne), Kaosteori, Karbondioksid, Keltisk mytologi, Kilogram, Kjøpmannen i Venedig, Komedie, Kong Lear, Kozai-mekanismen, Kule, Latin, Liste over naturlige satellitter, Liste over objekter i solsystemet etter størrelse, Lunar and Planetary Laboratory, Mab (måne), Mantelen, Margaret (måne), Mark R. Showalter, Matthew J. Holman, Maurere, Månen, McDonald Observatory, Merovingere, Metamorfoser, Miranda (måne), NASA, Naturlig satellitt, Nederland, Neptun (planet), Nereid (måne), Nibelungen, Nibelungenlied, Norrøn, Norrøn mytologi, Oberon, Oberon (måne), Ofelia, Omløpstid, Ophelia (måne), Othello, Overgangsnavn, Ovid, Perdita (måne), Perturbasjon, Philip D. Nicholson, Planetkjerne, Polonius, Portia (måne), Prospero (måne), Puck (måne), Puck (mytologi), Retrograd og prograd bevegelse, Rhea (måne), Richard John Terrile, Ringenes herre, Romalderen, Romantikken, Romeo og Julie, Romertall, Rosalind (måne), Rotasjonsellipsoide, Saturn, Scott S. Sheppard, Setebos (måne), Solen, Solsystemet, Som dere vil ha det, Sovjetunionen, Stephano (måne), Stephen P. Synnott, Stor ståhei for ingenting, Store halvakse, Stormen, Sycorax (måne), Sylfer, Teleskop, The New York Times, The Rape of the Lock, Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet, Timon fra Athen, Titania, Titania (alvedronning), Trinculo (måne), Triton (måne), Troilus og Kressida, Troja, Troll kan temmes, Umbra, Umbriel (måne), Universitetet i Arizona, Uranus, USA, Vintereventyret, Voyager 2, Vulkan, William Herschel, William Lassell, William Shakespeare, Worms, 171 Ophelia, 218 Bianca, 2758 Cordelia, 593 Titania, 666 Desdemona, 763 Cupido.