Innholdsfortegnelse
120 relasjoner: Absolutt størrelsesklasse, Aksehelning, Akselerasjon, Alan Stern, Ariel (måne), Asteroide, Asteroidebeltet, Astronomisk enhet, Atmosfære, Axel Springer (selskap), Bane, Baneeksentrisitet, Baneresonans, California Institute of Technology, Callisto (måne), Ceres (dvergplanet), Charon (måne), Cubewano, Dawn (romsonde), Den internasjonale astronomiske union, Den spredte skiven, Dione, Dobbelplanet, Dvergstjerne, Dysnomia (måne), E-SDO, Ellipsoide, Enceladus (måne), Eris (dvergplanet), Europa (måne), Flattrykning, Galileiske måner, Ganymedes (måne), Geometrisk albedo, Harold F. Levison, Hastighet, Haumea, Haumeas måner, Hiʻiaka (måne), Himmellegeme, Hydrostatisk likevekt, Iapetus (måne), Inklinasjon, Io (måne), James Hilton, Jet Propulsion Laboratory, Jorden, Jordmasse, Julio Ángel Fernández, Jupiter, ... Utvid indeks (70 mer) »
- Dvergplaneter
- Nyord fra 1990-årene
- Planettyper
- Småplaneter
Absolutt størrelsesklasse
Absolutt størrelsesklasse brukes i astronomien til å klassifisere stjernene efter lysstyrke.
Se Dvergplanet og Absolutt størrelsesklasse
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Akselerasjon
Akselerasjon er i fysikk endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.
Se Dvergplanet og Akselerasjon
Alan Stern
S.
Ariel (måne)
Ariel, også benevnt Uranus I, er den fjerde største av de 27 kjente månene til planeten Uranus.
Se Dvergplanet og Ariel (måne)
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Asteroidebeltet
Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.
Se Dvergplanet og Asteroidebeltet
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Se Dvergplanet og Astronomisk enhet
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Axel Springer (selskap)
Axel Springer SE er et tysk mediekonsern (europeisk selskap) med konservativ politisk profil.
Se Dvergplanet og Axel Springer (selskap)
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Se Dvergplanet og Baneeksentrisitet
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Se Dvergplanet og Baneresonans
California Institute of Technology
Millikan Library. California Institute of Technology (Caltech) er et privat forskningsuniversitet i Pasadena i delstaten California i USA.
Se Dvergplanet og California Institute of Technology
Callisto (måne)
Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.
Se Dvergplanet og Callisto (måne)
Ceres (dvergplanet)
Ceres (symbol: ⚳), formelt 1 Ceres, er den eneste dvergplaneten i det indre solsystemet, og den største asteroiden.
Se Dvergplanet og Ceres (dvergplanet)
Charon (måne)
Charon er en av de fem kjente månene til dvergplaneten Pluto.
Se Dvergplanet og Charon (måne)
Cubewano
En cubewano er et astronomisk objekt i Kuiperbeltet som kretser rundt Solen utenfor Neptun, i en bane som har store halvakse i en størrelsesorden 40–50 AU og ikke er under påvirkning av noen av storplanetenes gravitasjon.
Dawn (romsonde)
Bilde av Dawn-romsonde i asteroide-beltet Dawn-romsonde sin tenkte bane ved oppskyting juni 07 Dawn er en ubemannet romferd og et prosjekt i regi av NASA med den hensikt å studere dvergplaneten Ceres og asteroiden Vesta.
Se Dvergplanet og Dawn (romsonde)
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Se Dvergplanet og Den internasjonale astronomiske union
Den spredte skiven
baneresonante objekt og E-SDO Dysnomia kan sees til venstre. Den spredte skiven er en region i det ytre av solsystemet med en populasjon av isete småplaneter.
Se Dvergplanet og Den spredte skiven
Dione
Dione er Saturns 12.
Dobbelplanet
Vårt jorden-månen-system noen ganger uformelt referert til som en dobbeltplanet. Innen astronomien er en dobbeltplanet eller binærplanet uformelle begrep brukt for å beskrive et binærsystem med to astronomiske objekter som hver for seg tilfredsstiller definisjonen av en planet og er tilstrekkelig nær hverandre til å ha betydelig gravitasjonell påvirkning på hverandre sammenlignet med effekten fra stjernen(e) de går i bane rundt.
Se Dvergplanet og Dobbelplanet
Dvergstjerne
Dvergstjerne eller dverg kalles ulike typer mindre stjerner, som ikke nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre.
Se Dvergplanet og Dvergstjerne
Dysnomia (måne)
Dysnomia er den eneste kjente månen til dvergplaneten Eris.
Se Dvergplanet og Dysnomia (måne)
E-SDO
Sedna. E-SDO (en forkortelse for Extended Scattered Disc Object) er en del av den samlede gruppen av transneptunske-objekt.
Ellipsoide
En ellipsoide. En ellipsoide er et tredimensjonalt legeme med tre ulike akser der "diameteren" av ellipsen er større eller mindre langs den ene aksen, og diameteren er lik mellom de to andre aksene.
Enceladus (måne)
Enceladus er en av planeten Saturns mange måner.
Se Dvergplanet og Enceladus (måne)
Eris (dvergplanet)
Eris (småplanetnavn: 136199 Eris) er det største himmellegemet som til nå er oppdaget i bane rundt sola etter de åtte indre planetene.
Se Dvergplanet og Eris (dvergplanet)
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Se Dvergplanet og Europa (måne)
Flattrykning
En sirkel med radius ''a'' kan ta formen av en ellipse med mindre halvakse ''b'' når den trykkes sammen i denne retningen. Flattrykning eller elliptisitet er et mål på hvor flattrykt en sirkel er langs en diameter slik at den tar formen til en ellipse.
Se Dvergplanet og Flattrykning
Galileiske måner
http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.
Se Dvergplanet og Galileiske måner
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Se Dvergplanet og Ganymedes (måne)
Geometrisk albedo
Den geometriske albedoen til et himmellegeme er forholdet til den reelle lysstyrken ved null fasevinkel (det vil si sett fra lyskilden) til det av en idealisert flat og fullt reflekterende diffus refleksjon (Lambertiell) skive med samme tverrsnitt.
Se Dvergplanet og Geometrisk albedo
Harold F. Levison
Harold F. «Hal» Levison er en amerikansk planetolog med planetarisk dynamikk som spesialfelt.
Se Dvergplanet og Harold F. Levison
Hastighet
Hastighet er i fysikk definert som endring av posisjon per tid og det vil si at «hastighet» bekriver både «fart» og «retning» selv om «hastighet» normalt tillegges samme betydning som «fart » i dagligtalen.
Haumea
Alle kjente trans-neptunske dvergplaneter (plutoider), sammenlignet med Jorden Haumea (dvergplaneten 136108 Haumea) er en dvergplanet som ligger utenfor Neptuns bane.
Haumeas måner
Haumeas måner (Hi'iaka og Namaka) er to måner som går i bane rundt dvergplaneten Haumea, i det ytre solsystemet.
Se Dvergplanet og Haumeas måner
Hiʻiaka (måne)
Hiʻiaka er en måne til dvergplaneten Haumea, og 1 av de 2 av Haumeas måner.
Se Dvergplanet og Hiʻiaka (måne)
Himmellegeme
NASA Himmellegeme eller himmelobjekt er et legeme i verdensrommet.
Se Dvergplanet og Himmellegeme
Hydrostatisk likevekt
Hydrostatisk likevekt oppstår når kompresjon på grunn av gravitasjon blir balansert av en trykkgradient som skaper en trykkgradientkraft i motsatt retning.
Se Dvergplanet og Hydrostatisk likevekt
Iapetus (måne)
Iapetus er en av planeten Saturns mange måner.
Se Dvergplanet og Iapetus (måne)
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
James Hilton
James Hilton (født 9. september 1900, død 20. desember 1954) var en engelsk romanforfatter med en rekke bestselgere i sin tid, blant annet om en eldre lærer i Adjø, Mr.
Se Dvergplanet og James Hilton
Jet Propulsion Laboratory
Nasa/JPL-Caltech Jet Propulsion Laboratory (JPL) er en avdeling i NASA som drives av California Institute of Technology.
Se Dvergplanet og Jet Propulsion Laboratory
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jordmasse
Jordmasse (M🜨) er en måleenhet som tilsvarer jordens masse, 1 M🜨.
Julio Ángel Fernández
Julio Ángel Fernández Alves (født 5. april 1946 i Montevideo) er en uruguayansk astronom og medlem av avdelingen for astronomi ved Universidad de la República i Montevideo.
Se Dvergplanet og Julio Ángel Fernández
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Kuiperbeltet
astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.
Se Dvergplanet og Kuiperbeltet
Lambda
Lambda (versal Λ, minuskel λ) er den ellevte bokstaven i det greske alfabetet.
Lowell-observatoriet
Lowell-observatoriet Lowell-observatoriet er et observatorium i Flagstaff i delstaten Arizona.
Se Dvergplanet og Lowell-observatoriet
Makemake
Alle kjente trans-neptunske dvergplaneter (plutoider) sammenlignet med Jorden 136472 Makemake (tidligere (136472) 2005FY9) er en dvergplanet og plutoide i Kuiperbeltet som ble oppdaget 31. mars 2005 av et team ledet av Michael Brown.
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Se Dvergplanet og Mars (planet)
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Massesentrum
Massefellespunktet (også kalt tyngdepunktet) til et system med partikler er et spesifikt punkt hvor systemet i mange tilfeller oppfører seg som om systemets masse var konsentrert i ett punkt.
Se Dvergplanet og Massesentrum
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Michael E. Brown
Michael E. Brown (født 5. juni 1965 i Huntsville, Alabama) er en amerikansk professor i astronomi ved California Institute of Technology siden 2002.
Se Dvergplanet og Michael E. Brown
Mimas (måne)
Mimas er den syvende av Saturns kjente måner.
Se Dvergplanet og Mimas (måne)
Miranda (måne)
Miranda er Uranus' femte største måne.
Se Dvergplanet og Miranda (måne)
My
My (Μ, μ) er den tolvte bokstaven i det greske alfabetet og er opphavet til M i det latinske alfabetet.
Namaka (måne)
Namaka er en måne til dvergplaneten Haumea.
Se Dvergplanet og Namaka (måne)
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Se Dvergplanet og Naturlig satellitt
Nedslagskrater
NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.
Se Dvergplanet og Nedslagskrater
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Se Dvergplanet og Neptun (planet)
Neptuns måner
Neptuns måner er en gruppe på 14 kjente naturlige satellitter som kretser rundt planeten Neptun.
Se Dvergplanet og Neptuns måner
New Horizons
Ferdens emblem New Horizons er en amerikansk interplanetarisk romsonde som ble skutt opp av NASA fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida den 19.
Se Dvergplanet og New Horizons
Oberon (måne)
Oberon (eller Uranus IV) er den ytterste av de store månene til planeten Uranus.
Se Dvergplanet og Oberon (måne)
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Planet X
Planet X er navnet på en hypotetisk ukjent planet i vårt solsystem.
Planetdefinisjon
''Voyager 2'', 1989 Antall aksepterte planeter i solsystemet gjennom historien. Definisjonen av planeter har vært tema for en intensiv debatt innen astronomien.
Se Dvergplanet og Planetdefinisjon
Planetesimal
Planetesimal er et asteroidelignende himmellegeme.
Se Dvergplanet og Planetesimal
Planetsystem
En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.
Se Dvergplanet og Planetsystem
Plastisitet
Plastisitet betyr formbarhet og bøyelighet, den fysiske egenskapen at et objekt kan formes og endres.
Plutino
Innen astronomi er en plutino et transneptunsk-objekt i en 2:3-baneresonans med Neptun.
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Plutoide
En plutoide er en kategori av himmellegemer i det ytre solsystemet.
Plutos måner
Illustrasjon av Pluto-systemet med baner Hubble-bilde av Pluto-systemet Dvergplaneten Pluto har fem kjente måner.
Se Dvergplanet og Plutos måner
Portable Document Format
Portable Document Format (PDF) er et digitalt dokumentformat som er utviklet av Adobe Systems og introdusert i 1993.
Se Dvergplanet og Portable Document Format
Proteus (måne)
Proteus er den nest største av planeten Neptuns 14 kjente måner.
Se Dvergplanet og Proteus (måne)
Resonant transneptunsk objekt
Et resonant transneptunsk objekt er et transneptunsk objekt som har en middelresonans med Neptuns omløpsbane.
Se Dvergplanet og Resonant transneptunsk objekt
Rhea (måne)
Rhea (re'-a, Gresk Ῥέᾱ) er Saturns nest største måne og ble oppdaget i 1672 av Giovanni Domenico Cassini.
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Rotasjonsperiode
Rotasjonsperioden er den tiden det tar for et legeme i rommet å rotere én gang rundt sin egen akse.
Se Dvergplanet og Rotasjonsperiode
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Saturns måner
''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.
Se Dvergplanet og Saturns måner
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Smålegemer i solsystemet
Fordeling av kentaurer og transneptunske-objekt. Smålegemer i solsystemet er en fellesbenevnelse for små objekter i solsystemet som hverken er planeter eller dvergplaneter.
Se Dvergplanet og Smålegemer i solsystemet
Småplanet
En småplanet er et lite himmellegeme som går i bane rundt solen, men som har betydelig mindre dimensjoner enn de vanlige planetene.
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Steven Soter
Steven Soter (født mai 1943 i Los Angeles i California) er en amerikansk astrofysiker.
Se Dvergplanet og Steven Soter
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Terrestrisk planet
De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.
Se Dvergplanet og Terrestrisk planet
Tethys (måne)
Tethys (fra gresk Τηθύς, navnet på en av titanene) er en av månene til planeten Saturn.
Se Dvergplanet og Tethys (måne)
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Se Dvergplanet og Titan (måne)
Titania
Titania, også kalt Uranus III, er den største av Uranus' måner og den åttende største månen i solsystemet med en diameter på km.
Transneptunsk objekt
Transneptunske-objekt (TNO) er alle objekter i solsystemet som går i bane rundt solen med en større snittavstand enn Neptuns.
Se Dvergplanet og Transneptunsk objekt
Triton (måne)
Triton er planeten Neptuns største måne, oppdaget 10.
Se Dvergplanet og Triton (måne)
Trykkstyrke
Trykkstyrke er den maksimale sammenpressingen et materiale kan tåle uten å bryte sammen.
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Umbriel (måne)
Umbriel (eller Uranus II) er en av Uranus' måner, oppdaget 24.
Se Dvergplanet og Umbriel (måne)
Unnslipningshastighet
Banen til et legeme med 5 forskjellige hastigheter. Laveste hastighet A og B fører til at legemet faller tilbake til jorden. C og D havner i bane, mens E har unnslipningshastighet og forlater kloden Unnslipningshastighet eller parabolsk hastighet er minimumshastigheten et legeme må ha for å unnslippe gravitasjonsfeltet til et annet legeme.
Se Dvergplanet og Unnslipningshastighet
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Uranus’ måner
Oberon Uranus' måner er en gruppe på 27 kjente måner som kretser i bane rundt Uranus, den syvende planeten i solsystemet.
Se Dvergplanet og Uranus’ måner
Vanth (måne)
Vanth, offisielt, er den eneste kjente naturlige satellitten til plutinoen og sannsynligvis dvergplaneten.
Se Dvergplanet og Vanth (måne)
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Weywot (måne)
Weywot, offisielt (50000) Quaoar I Weywot, er den eneste kjente naturlige satellitten til det transneptunske-objektet Quaoar.
Se Dvergplanet og Weywot (måne)
225088 Gonggong
225088 Gonggong, før 29.
Se Dvergplanet og 225088 Gonggong
50000 Quaoar
Flere Kuiper-objekter sammenlignet med Jorden 50000 Quaoar, tidligere gitt det midlertidige navn, er et klassisk kuiperlegeme (cubewano) og et transneptunsk objekt.
Se Dvergplanet og 50000 Quaoar
90377 Sedna
Sedna sammenlignet med andre planeter og måner. Sedna sin bane i Solsystemet. 90377 Sedna er en dvergplanet i de ytre områdene av solsystemet, og var per 2012 tre ganger så langt unna solen som det Neptun var.
Se også
Dvergplaneter
- 225088 Gonggong
- 50000 Quaoar
- 90377 Sedna
- 90482 Orcus
- Ceres (dvergplanet)
- Dvergplanet
- Eris (dvergplanet)
- Haumea
- Makemake
- Pluto
Nyord fra 1990-årene
- 1 %-regelen
- 14/88
- Abjad
- Abugida
- Betalingsmur
- Blogg
- Cisperson
- Dvergplanet
- Final girl
- G-funk
- Generasjon Z
- Heteronormativitet
- IPTV
- Incel
- LHBT
- Menn som har sex med menn
- Metroseksuell
- Mobbing på arbeidsplassen
- Otherkin
- Overlevelsesskrekkspill
- Shoegaze
- Smells Like Teen Spirit
- Talentforvaltning
- Viralmarkedsføring
- Warez
Planettyper
- Brun dverg
- Dobbelplanet
- Dvergplanet
- Eksentrisk Jupiter
- Eksoplanet
- Ekstragalaktisk planet
- Gasskjempe
- Hot Jupiter
- Hot Neptun
- Interstellar planet
- Jordlignende planeter
- Protoplanet
- Sub-brun dverg
- Super-Jupiter
- Super-jord
- Terrestrisk planet
Småplaneter
Også kjent som Dvergplaneter.