Raskere tilgang enn browser!
108 relasjoner: Albedo, Apsis (astronomi), Artemis, Atmosfære, Bane, Baneeksentrisitet, Baneresonans, Banesonde, Bergart, Bueminutt, Callisto (måne), Cosimo I de’ Medici, Cosimo II de’ Medici, Dag, Diameter, Dvergplanet, Efemeride, Europa (måne), Europa (mytologi), Fønikia, Ferdinando II de’ Medici, Fiksstjerne, Galileo (romsonde), Galileo Galilei, Gan De, Ganymedes (måne), Ganymedes (mytologi), Geosentrisme, Geysir (geologi), Giovanni Battista Hodierna, Grad (vinkel), Gresk mytologi, Heliosentrisme, Hera, Himmellegeme, Hydrogen, Hydrotermisk skorstein, Inklinasjon, Io (måne), Io (mytologi), Is, Jacques Ozanam, Jern, Jernsulfid, Johannes Hevelius, Johannes Kepler, Jorden, Jupiter, Jupiters måner, Kallisto (mytologi), ..., Karbondioksid, Kinesisk astronomi, Konjunksjon (astronomi), Konveksjon, Kreta, Landingsfartøy, Latin, Lengdegrad, Liste over naturlige satellitter, Lykaon, Magnetfelt, Magnetosfære, Månen, Merkur, Mikroorganisme, Mount Everest, NASA, Naturlig satellitt, Nedslagskrater, New Horizons, Oksygen, Omløpstid, Opposisjon (astronomi), Oxford, Oxford University Press, Ozon, Planet, Platetektonikk, Protoplanetarisk skive, Radius, Rice University, Silikat, Simon Marius, Solen, Solsystemet, Sovjetunionen, Størrelsesklasse, Store halvakse, Stridsvogn, Svovel, Svoveldioksid, Teleskop, Tetthet, Tidevannsakselerasjon, Tidevannsoppvarming, Tilsynelatende størrelsesklasse, Toscana, Universet, Valhalla (krater), Venera-programmet, Venezia, Visus (synsskarphet), Vittoria della Rovere, Volatiler, Vostoksjøen, Vulkan, Xi Zezong, Zevs. Utvid indeks (58 mer) »
Albedo
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Galileiske måner og Albedo · Se mer »
Apsis (astronomi)
I astronomi er en apsis det punktet med største eller minst avstand i en elliptisk bane til et himmellegeme fra midtpunkt av tiltrekningen, noe som generelt er massesentrum i systemet.
Ny!!: Galileiske måner og Apsis (astronomi) · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Galileiske måner og Artemis · Se mer »
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Ny!!: Galileiske måner og Atmosfære · Se mer »
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Ny!!: Galileiske måner og Bane · Se mer »
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Ny!!: Galileiske måner og Baneeksentrisitet · Se mer »
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Ny!!: Galileiske måner og Baneresonans · Se mer »
Banesonde
En banesonde (engelsk) er en romsonde som har til oppgave å gå i omløp rundt fremmede himmellegemer som planeter eller måner.
Ny!!: Galileiske måner og Banesonde · Se mer »
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Ny!!: Galileiske måner og Bergart · Se mer »
Bueminutt
Bueminutt er en enhet for måling av vinkler.
Ny!!: Galileiske måner og Bueminutt · Se mer »
Callisto (måne)
Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.
Ny!!: Galileiske måner og Callisto (måne) · Se mer »
Cosimo I de’ Medici
Cosimo I de' Medici, med tilnavnet Cosimo den store (født 12. juni 1519 i Firenze i Republikken Firenze, død 21. april 1574 i samme by, som da var blitt hovedstad i storhertugdømmet Toscana) var hertug av Firenze fra 1537 til 1574 på slutten av renessansen.
Ny!!: Galileiske måner og Cosimo I de’ Medici · Se mer »
Cosimo II de’ Medici
Cosimo II de' Medici (født 12. mai 1590 i Firenze, død 28. februar 1621 samme sted) var et medlem av Medicifamilien og storhertug av Toscana fra 1608 til sin død i 1621.
Ny!!: Galileiske måner og Cosimo II de’ Medici · Se mer »
Dag
En dag er en av flere ulike enheter for å måle tid.
Ny!!: Galileiske måner og Dag · Se mer »
Diameter
Sirkelillustrasjon med omkretsen (C) i svart, diameteren (D) i turkis, radius i rødt og senter, eller origo, (O) i lilla. Lengden på en rett linje som går gjennom en sirkel (eller en kule), og gjennom sentrum i denne, er sirkelens diameter.
Ny!!: Galileiske måner og Diameter · Se mer »
Dvergplanet
Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.
Ny!!: Galileiske måner og Dvergplanet · Se mer »
Efemeride
En efemeride (fra det greske ordet ἐφημέριος ephemerios «daglig») er en tabell over verdier som gir posisjonene for astronomiske objekter på himmelen for et gitt tidspunkt eller tider.
Ny!!: Galileiske måner og Efemeride · Se mer »
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Ny!!: Galileiske måner og Europa (måne) · Se mer »
Europa (mytologi)
Europa (gresk: Ευρώπη, Eurṓpē) var i henhold til gresk mytologi en fønikisk kvinne av høy rang.
Ny!!: Galileiske måner og Europa (mytologi) · Se mer »
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Galileiske måner og Fønikia · Se mer »
Ferdinando II de’ Medici
Ferdinando II de' Medici (født 14. juli 1610, død 23. mai 1670) var en toscansk storhertug.
Ny!!: Galileiske måner og Ferdinando II de’ Medici · Se mer »
Fiksstjerne
En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.
Ny!!: Galileiske måner og Fiksstjerne · Se mer »
Galileo (romsonde)
romfergen Atlantis Galileo var et ubemannet fartøy sendt av NASA for å studere planeten Jupiter og dens måner.
Ny!!: Galileiske måner og Galileo (romsonde) · Se mer »
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Ny!!: Galileiske måner og Galileo Galilei · Se mer »
Gan De
Gān Dé (kinesisk: 甘德, Wade-Giles: Kan Te, født cirka 400 f.Kr., død cirka 340 f.Kr.), var en kinesisk astronom født i staten Qi også kjent som Herren Gan (Gan Gong).
Ny!!: Galileiske måner og Gan De · Se mer »
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Ny!!: Galileiske måner og Ganymedes (måne) · Se mer »
Ganymedes (mytologi)
Ganymedes (gresk: Γανυμήδης, Ganymēdēs) var i henhold til gresk mytologi en guddommelig helt fra Troja.
Ny!!: Galileiske måner og Ganymedes (mytologi) · Se mer »
Geosentrisme
De himmelske sfærer med jorden som midtpunkt Episykler. Med en ekstra sirkelbevegelse førsøkte man å forklare planetenes retrograde bevegelse. Geosentrisme er en modell som plasserer jorda som midtpunkt i universet, og lar sola og de andre planetene rotere rundt jorda.
Ny!!: Galileiske måner og Geosentrisme · Se mer »
Geysir (geologi)
Distribusjonen av geysirer Clepsydra-gejsiren i Yellowstone nasjonalpark. Geysiren Strokkur på Island Geysir er en varm kilde som periodisk kommer i utbrudd og sender en søyle av vann og damp opp i luften.
Ny!!: Galileiske måner og Geysir (geologi) · Se mer »
Giovanni Battista Hodierna
Giovanni Battista Hodierna (født 13. april 1597 i Ragusa, død 6. august 1660 i Palma di Montechiaro) var en italiensk astronom.
Ny!!: Galileiske måner og Giovanni Battista Hodierna · Se mer »
Grad (vinkel)
En grad er en enhet for måling av en vinkel i planet.
Ny!!: Galileiske måner og Grad (vinkel) · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Galileiske måner og Gresk mytologi · Se mer »
Heliosentrisme
Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.
Ny!!: Galileiske måner og Heliosentrisme · Se mer »
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Ny!!: Galileiske måner og Hera · Se mer »
Himmellegeme
NASA Himmellegeme eller himmelobjekt er et legeme i verdensrommet.
Ny!!: Galileiske måner og Himmellegeme · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Galileiske måner og Hydrogen · Se mer »
Hydrotermisk skorstein
White smokers ved Champagne Vent på Dominica. En hydrotermisk skorstein eller undervannsventil er en naturlig struktur som blir til ved hydrotermisk aktivitet på havbunnen.
Ny!!: Galileiske måner og Hydrotermisk skorstein · Se mer »
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Ny!!: Galileiske måner og Inklinasjon · Se mer »
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Ny!!: Galileiske måner og Io (måne) · Se mer »
Io (mytologi)
Io (gresk: Ἰώ) var i henhold til gresk mytologi en prestinne for Hera i Argos, en nymfe som ble forført av Heras ektemann Zevs.
Ny!!: Galileiske måner og Io (mytologi) · Se mer »
Is
Snøfnugg av Wilson Bentley, 1902 En isblokk. Is på en høyde nær Alta dannet ved temperaturer under −30°C Is er et mineral av oksidklassen som er fellesnevneren for de 14 kjente faste fasene av vann.
Ny!!: Galileiske måner og Is · Se mer »
Jacques Ozanam
Jacques Ozanam (født 16. juni 1640 i Sainte-Olive, Ain, død 3. april 1718 i Paris) var en fransk matematiker.
Ny!!: Galileiske måner og Jacques Ozanam · Se mer »
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Ny!!: Galileiske måner og Jern · Se mer »
Jernsulfid
Jernsulfid kan dannes av anaerobe bakterier. Jernsulfid er en kjemisk forbindelse av jern og svovel.
Ny!!: Galileiske måner og Jernsulfid · Se mer »
Johannes Hevelius
Johannes Hevelius (polsk Jan Heweliusz; tysk Johann Hewelke, Johannes Höwelcke eller Johannes Hewel), (født 28. januar 1611, død 28. januar 1687) var en astronom og borgermester fra Danzig (Gdańsk).
Ny!!: Galileiske måner og Johannes Hevelius · Se mer »
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Ny!!: Galileiske måner og Johannes Kepler · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Galileiske måner og Jorden · Se mer »
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Ny!!: Galileiske måner og Jupiter · Se mer »
Jupiters måner
Jupiter og de fire største månene (montasje) Jupiters måner er en gruppe på minst 95 måner som kretser rundt planeten Jupiter.
Ny!!: Galileiske måner og Jupiters måner · Se mer »
Kallisto (mytologi)
Kallisto (gresk: Καλλιστώ) var i henhold til gresk mytologi en nymfe fra Arkadia som var jaktfølge for gudinnen Artemis.
Ny!!: Galileiske måner og Kallisto (mytologi) · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Galileiske måner og Karbondioksid · Se mer »
Kinesisk astronomi
Keiser Zhongzong av Tangdynastiets regime (705-710). Det ble funnet i Dunhuang, Gansu. Den totale samlingen av kart inneholder formatnum:1300 stjerner. Kinesisk astronomi har en svært lang historie og regnes ofte som en av de store aktørene innen astronomiens utvikling.
Ny!!: Galileiske måner og Kinesisk astronomi · Se mer »
Konjunksjon (astronomi)
Tre dager med konjunksjon mellom månen og Venus. Konjunksjon (Konjunksjon) eller samstilling kalles det når to himmellegemer synes nær hverandre eller fremfor den ene på himmelen, nærmere bestemt når begge har samme rektascensjon, De indre planetene, Merkur og Venus, kan befinne seg i nedre eller øvre konjunksjon med solen.
Ny!!: Galileiske måner og Konjunksjon (astronomi) · Se mer »
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Ny!!: Galileiske måner og Konveksjon · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Galileiske måner og Kreta · Se mer »
Landingsfartøy
Et landingsfartøy er et romfartøy som går ned mot og blir liggende i ro på overflaten av et astronomisk himmellegeme.
Ny!!: Galileiske måner og Landingsfartøy · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Galileiske måner og Latin · Se mer »
Lengdegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0-meridianen ved Greenwich. Lengdegrad eller meridian er linjer som går mellom Nordpolen og Sydpolen (de geografiske polene), og er den ene av to akser i jordens koordinatsystem.
Ny!!: Galileiske måner og Lengdegrad · Se mer »
Liste over naturlige satellitter
Liste over naturlige satellitter er en liste over solsystemets 176 naturlige satellitter, eller måner, eksklusive de i bane rundt smålegemer i solsystemet.
Ny!!: Galileiske måner og Liste over naturlige satellitter · Se mer »
Lykaon
Zevs forvandler Lykaon til ulv.Gravering av Hendrick Goltzius Lykaon var ifølge gresk mytologi en konge i Arkadia.
Ny!!: Galileiske måner og Lykaon · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Galileiske måner og Magnetfelt · Se mer »
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Ny!!: Galileiske måner og Magnetosfære · Se mer »
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ny!!: Galileiske måner og Månen · Se mer »
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Ny!!: Galileiske måner og Merkur · Se mer »
Mikroorganisme
Bakterier er mikroskopiske organismer uten cellekjerne. Bildet viser en samling E. coli-bakterier forstørret 10 000 ganger i elektronmikoskop. Enkeltbakteriene er avlange. Også virus regnes som en form for mikroorganismer. Her forskjellige herpesvirus. Slimsopp (Mycetozoa) i en skog i USA. Mikroorganismer, også kalt mikrober, er mikroskopiske organismer, det vil si selvstendige livsformer som man ikke kan se med det blotte øye.
Ny!!: Galileiske måner og Mikroorganisme · Se mer »
Mount Everest
Mount Everest (nepali:; tibetansk) er verdens høyeste fjell, moh. (målt på snødekket).
Ny!!: Galileiske måner og Mount Everest · Se mer »
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Ny!!: Galileiske måner og NASA · Se mer »
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Ny!!: Galileiske måner og Naturlig satellitt · Se mer »
Nedslagskrater
NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.
Ny!!: Galileiske måner og Nedslagskrater · Se mer »
New Horizons
Ferdens emblem New Horizons er en amerikansk interplanetarisk romsonde som ble skutt opp av NASA fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida den 19.
Ny!!: Galileiske måner og New Horizons · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Galileiske måner og Oksygen · Se mer »
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Ny!!: Galileiske måner og Omløpstid · Se mer »
Opposisjon (astronomi)
Opposisjon er innen astronomi og astrologi et uttrykk som betyr at et himmellegeme befinner seg på den motsatte siden av himmelen når den betraktes fra et gitt sted (vanligvis fra jorden).
Ny!!: Galileiske måner og Opposisjon (astronomi) · Se mer »
Oxford
Oxford er en by i regionen Sørøst-England.
Ny!!: Galileiske måner og Oxford · Se mer »
Oxford University Press
Oxford University Press (OUP) er verdens største universitetsforlag målt i antall publikasjoner.
Ny!!: Galileiske måner og Oxford University Press · Se mer »
Ozon
Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.
Ny!!: Galileiske måner og Ozon · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Galileiske måner og Planet · Se mer »
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Ny!!: Galileiske måner og Platetektonikk · Se mer »
Protoplanetarisk skive
En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.
Ny!!: Galileiske måner og Protoplanetarisk skive · Se mer »
Radius
M.
Ny!!: Galileiske måner og Radius · Se mer »
Rice University
Rice University er et privat universitet i Houston i delstaten Texas i USA.
Ny!!: Galileiske måner og Rice University · Se mer »
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Ny!!: Galileiske måner og Silikat · Se mer »
Simon Marius
Simon Marius (født 10. januar 1573, død 26. desember 1624) var en tysk astronom.
Ny!!: Galileiske måner og Simon Marius · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Galileiske måner og Solen · Se mer »
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Ny!!: Galileiske måner og Solsystemet · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Galileiske måner og Sovjetunionen · Se mer »
Størrelsesklasse
Størrelsesklasse (Mag) er en inndeling av astronomiske objekter etter hvor mye lys de sender ut.
Ny!!: Galileiske måner og Størrelsesklasse · Se mer »
Store halvakse
Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.
Ny!!: Galileiske måner og Store halvakse · Se mer »
Stridsvogn
M1A1 Abrams stridsvogn En finsk bt-42. En stridsvogn eller panservogn, noen ganger omtalt som tanks, er et beltedrevet militært kampkjøretøy utstyrt med kanon for å bekjempe pansrede kjøretøy.
Ny!!: Galileiske måner og Stridsvogn · Se mer »
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Ny!!: Galileiske måner og Svovel · Se mer »
Svoveldioksid
TheBrockenInaGlory (2008) Svoveldioksid er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner.
Ny!!: Galileiske måner og Svoveldioksid · Se mer »
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Ny!!: Galileiske måner og Teleskop · Se mer »
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
Ny!!: Galileiske måner og Tetthet · Se mer »
Tidevannsakselerasjon
Mars. Tilstedeværelsen av månen (som har ca. 1/81 av jordens masse) sinker jordens rotasjon og forlenger dagen med ca. 2 ms for hvert århundre. Tidevannsakselerasjon er en effekt av tidevannskrefter mellom en naturlig satellitt i bane (for eksempel månen) og den primære planeten den går rundt (for eksempel jorden).
Ny!!: Galileiske måner og Tidevannsakselerasjon · Se mer »
Tidevannsoppvarming
høy vulkansk aktivitet på grunn av at månens indre varmes opp av tidevannskreftene fra Jupiter. Tidevannsoppvarming er en effekt der tidevannskrefter fører til at energi fra rotasjon og banebevegelse frigjøres som varme i skorpen på måner og planeter.
Ny!!: Galileiske måner og Tidevannsoppvarming · Se mer »
Tilsynelatende størrelsesklasse
Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.
Ny!!: Galileiske måner og Tilsynelatende størrelsesklasse · Se mer »
Toscana
Toscana er en region i sentrale Italia som dekker et areal på rundt 23 000 km², og har en befolkning på rundt 3,7 millioner innbyggere (2013).
Ny!!: Galileiske måner og Toscana · Se mer »
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Ny!!: Galileiske måner og Universet · Se mer »
Valhalla (krater)
Callisto Valhalla er det største krateret på Jupiters måne Callisto.
Ny!!: Galileiske måner og Valhalla (krater) · Se mer »
Venera-programmet
Venera (russisk: Венера, som betyr Venus på russisk) var navnet på en serie romsonder utviklet av Sovjetunionen mellom 1961 og 1984 med formål å utforske og samle data fra planeten Venus.
Ny!!: Galileiske måner og Venera-programmet · Se mer »
Venezia
Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.
Ny!!: Galileiske måner og Venezia · Se mer »
Visus (synsskarphet)
Visus er et mål på hvor små detaljer et øye er i stand til å oppfatte og kan gjerne defineres som «hvor stor avstand man må ha mellom to punkter for at man kan se at de er atskilt og ikke ett».
Ny!!: Galileiske måner og Visus (synsskarphet) · Se mer »
Vittoria della Rovere
Vittoria della Rovere (født 7. februar 1622 i Pesaro, død 5. mars 1694 i Pisa) var storhertuginne av Toscana.
Ny!!: Galileiske måner og Vittoria della Rovere · Se mer »
Volatiler
En modell av Jupiters indre, med en kjerne av stein med et dypt lag av metallisk hydrogen over. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære.
Ny!!: Galileiske måner og Volatiler · Se mer »
Vostoksjøen
Vostoksjøens plassering (markert med rødt) Skjematisk fremstilling. Vostoksjøen er en underjordisk innsjø under den antarktiske isen.
Ny!!: Galileiske måner og Vostoksjøen · Se mer »
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Ny!!: Galileiske måner og Vulkan · Se mer »
Xi Zezong
Xi Zezong (tradisjonell kinesisk: 席澤宗, forenklet kinesisk: 席泽宗, pinyin: Xí Zézōng, født 6. juni 1927 i fylket Yuanqu i provinsen Shanxi i Kina, død 27. desember 2008 i Beijing) var en kinesisk astronomihistoriker.
Ny!!: Galileiske måner og Xi Zezong · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Galileiske måner og Zevs · Se mer »
Omdirigeringer her:
De galileiske månene, Galileisk måne.
