Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Hurritter

Index Hurritter

Det omtrentlige området for hurrittisk bosetning i mellombronsealderen, vist i purpur. Hurritter (kileskrift: Ḫu-ur-ri) var et oldtidsfolk som snakket et hurro-urartiske språk og levde i Midtøsten, Anatolia og nordlige Mesopotamia i løpet av bronsealderen.

96 relasjoner: Adam og Eva, Agglutinerende språk, Akkad, Akkadisk, Alalakh, Amarnabrevene, Amenhotep III, Amoritter, Anatolia, Arameere, Arameisk, Arrapha, Assyria, Baal, Babylon, Belgia, Bronsealderen, Bronsealderens sammenbrudd, Dagestanske språk, Danmark, Demon, Det akkadiske rike, Det armenske høylandet, Det indoariske superstrat i Mitanni, Det nye rike i Egypt, El (guddom), Enki, Ergativspråk, Etnisitet, Frankrike, Frygia, Gull, Halafperioden, Harran (Mesopotamia), Hattisk, Hattusa, Hesiod, Hest, Hettittene, Hurrittisk, Hurro-urartiske språk, Ignace Gelb, Indoeuropeiske språk, Irak, Ishtar, Isolerte språk, Isuwa, Italia, Jernalderen, Kanaan, ..., Khabur, Kileskrift, Kirkuk, Kizzuwatna, Kobber, Kronos, Kybele, Lamassu, Lingvistikk, Mari (oldtidsby), Mesopotamia, Metallurgi, Midtøsten, Mitanni, Mytologi, Naram-Sin, Neolittisk tid, Nergal, Ninive, Note, Nuzi, Oldtidens Egypt, Sølv, Semitter, Semittiske språk, Sergej Starostin, Synkretisme, Syria, Tarhund, Tell, Tell Leilan, Theogonien, Tigris, Tinn (grunnstoff), Tyskland, Ugarit, Uranos, Urartisk, Urartu, USA, Vansjøen, Yamkhad, Yammu, Zagrosfjellene, Zevs, 1983. Utvid indeks (46 mer) »

Adam og Eva

Adam og Eva var de første menneskene på jorda ifølge skapelsesmytene i de abrahamittiske religionene. Her er paret framstilt med Kunnskapens tre i Edens hage og slangen i Paradis på prekestolen i Stavanger domkirke. Prekestolen er fra 1658 og laget av Anders Lauritzen Smith. Adam og Eva er i de abrahamittiske religionene navnet på de første menneskene som Gud skapte.

Ny!!: Hurritter og Adam og Eva · Se mer »

Agglutinerende språk

Agglutinerende språk (fra latin: lime til) brukes i språktypologien om syntetiske språk der de grammatiske morfene føyes til de semantiske morfene på en slik måte at grensa mellom morfene er noenlunde tydelig.

Ny!!: Hurritter og Agglutinerende språk · Se mer »

Akkad

Akkad (eller Agade) er en historisk by på venstre bredde av Eufrat som muligens lå mellom byene Sippar og Kisj (i dag i Irak, ca. 50 km sørvest for Bagdads sentrum (33,1°N 44,1°Ø). Akkad er også betegnelsen på en hel region og kulturområde i det nordlige Mesopotamia, det akkadiske rike. Dette riket besto i tiden omkring 2300-2200 f.Kr. og omfattet da hele Mesopotamia. Akkaderne var et semittisk folk. Akkadisk er det eldste semittiske språket som er kjent som litteraturspråk. De bevarte tekstene fra byen viser at skip fra Persiabukten la til havn ved Akkad, som da må ha hatt en havn ved elven. Akkads herskere styrte mellom Uruks 3. dynasti og Urs 3. dynasti, det vil si mellom 2371 f.Kr. og 2191 f.Kr. Riket falt sammen under stridighetene mellom Akkad og restene av Sumer, og ble deretter erobret av et folk som ble kalt for gutiere. Byen Akkad ble nevnt helt fram til 1100-tallet f.Kr. hvor den stadig hadde stattholdere. Akkad var hovedstad i det landskap som var dominert av akkadere. Til tross for at byen ble omtalt i oldtidens tekster er den ennå ikke blitt positivt identifisert av arkeologer. Flere steder har blitt foreslått: Babylon, Sippar eller muligens Kisj, der Sargon (Šarrum-kin, 2334-2279 f.Kr.) først grep makten.

Ny!!: Hurritter og Akkad · Se mer »

Akkadisk

Akkadisk er et utdødd semittisk språk.

Ny!!: Hurritter og Akkadisk · Se mer »

Alalakh

Avtale om rømte slaver, fra ca 1480 f.Kr. Kileskrift på leirtavle. Alalakh (hettittisk: Alalaḫ) er navnet på bystat fra oldtiden i nærheten av dagens by Antakya i elvedalen Amik i Tyrkias provins Hatay.

Ny!!: Hurritter og Alalakh · Se mer »

Amarnabrevene

Brev fra Aziru, leder av Amurru (hevder sin sak overfor farao), EA 161 er et av Amarnabrevene i kileskrift risset inn på en leirtavle. Amarnabrevene er en samling av leirtavler i akkadisk språk skrevet med kileskrift.

Ny!!: Hurritter og Amarnabrevene · Se mer »

Amenhotep III

Amenhotep III (egyptisk: Amāna-Ḥātpa; betydning «Amon er fornøyd»; gresk form som Amenofis III), også tidvis omtalt som «Amenhotep den praktfulle», var den niende farao i 18. dynasti i oldtidens Egypt.

Ny!!: Hurritter og Amenhotep III · Se mer »

Amoritter

Par som omfavner hverandre, kanskje Inanna og Dumuzi, 11 cm høy terrakottastatuett fra Girsu fra amorittisk periode, rundt 2000-1600 f.Kr. Louvre. Ødeleggelsen av amorittenes hær, illustrasjon av Gustave Doré. Amoritter (sumerisk: 𒈥𒌅, MAR.TU, akkadisk: Tidnum eller Amurrūm, egyptisk; Amar, hebraisk:, ʼĔmōrī; gresk: Ἀμορραῖοι) var et folkeslag i oldtiden som snakket semittisk og som var bosatt i oldtidens Syria og i sørlige Mesopotamia fra omkring 2000-tallet f.Kr.

Ny!!: Hurritter og Amoritter · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Ny!!: Hurritter og Anatolia · Se mer »

Arameere

Gravestele i basalt av Si' Gabbor, prest for måneguden, og med arameisk inskripsjon fra tidlig på 600-tallet f.Kr., funnet i Neirab (Syria). Arameere (arameisk/syrisk: ܐܪܡܝܐ, Ārāmāye) var en vestsemittisk folkegruppe som var dels nomader og dels pastoralister (sau- eller fedrift) som levde i øvrige Mesopotamia (bibelske Aram) i løpet av den sene bronsealder og jernalder.

Ny!!: Hurritter og Arameere · Se mer »

Arameisk

Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen. Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk.

Ny!!: Hurritter og Arameisk · Se mer »

Arrapha

Mesopotamia på 2. millennium f.Kr. Arrapha (gammelsyrisk: ܐܪܦܗܐ; arabisk: أررابخا,عرفة‎; tyrkisk: Arafa) var en assyrisk by fra oldtiden som eksisterte i hva som i dag er byen Kirkuk i Irak.

Ny!!: Hurritter og Arrapha · Se mer »

Assyria

En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.

Ny!!: Hurritter og Assyria · Se mer »

Baal

Ras Shamra).Skulpturen er i Louvre. Baal eller Ba'al (arabisk: بعل, uttalt) (hebraisk: בעל, uttalt) er en nordvestsemittisk ærestittel som betyr «herre», «eier» og «ektefelle».

Ny!!: Hurritter og Baal · Se mer »

Babylon

Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.

Ny!!: Hurritter og Babylon · Se mer »

Belgia

Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.

Ny!!: Hurritter og Belgia · Se mer »

Bronsealderen

Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.

Ny!!: Hurritter og Bronsealderen · Se mer »

Bronsealderens sammenbrudd

Løveporten til oldsbyen Hattusa, hovedstaden til hettittene som ble ødelagt og forlatt, som ligger i dagens Boğazköy, Tyrkia Trojakrigen er forstått som et minne om krigene og kaoset under sammenbruddet, her avbildes Hektors lik da det føres tilbake til Troja. Bronsealderens sammenbrudd er en karakterstikk som er gitt av de historikere som ser overgangen i Midtøsten og den østlige delen av Middelhavet fra sen bronsealder til tidlig jernalder som et voldelig, plutselig og kulturelt sammenbrudd.

Ny!!: Hurritter og Bronsealderens sammenbrudd · Se mer »

Dagestanske språk

Dagestanske eller nordøstkaukasiske språk (også kalt nakhisk-dagestanske, østkaukasiske eller kaspiske språk) er en språkfamilie som snakkes i de russiske republikkene Dagestan, Tsjetsjenia og Ingusjetia, i nordlige Aserbajdsjan og Georgia, samt av utvandrere fra disse områdene.

Ny!!: Hurritter og Dagestanske språk · Se mer »

Danmark

Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.

Ny!!: Hurritter og Danmark · Se mer »

Demon

Sankt Antonius' prøvelser» og skildrer eremittens kamp mot demonene i ørkenen. folkelige trosforestillinger. Dette gamle tresnittet viser en kone som mater «smådjeveler», på engelsk kalt ''demonic imps''. Det skandinaviske ordet puke kan brukes både om smådjevel og trollkatt. Demon (på gresk daimon, det vil si «guddom» «ånd», skrevet daemon på latin) er en betegnelse på ånder og guddommer, særlig onde, som forekommer i forskjellige religioner, myter og folketro.

Ny!!: Hurritter og Demon · Se mer »

Det akkadiske rike

Det akkadiske rike var et av de tidligste storrikene i oldtidens Midtøsten og hadde sitt hovedsenter i byen Akkad.

Ny!!: Hurritter og Det akkadiske rike · Se mer »

Det armenske høylandet

Det armenske høylandet (armensk: Հայկական լեռնաշխարհ – Haykakan Lernachkharh, russisk: Армянское нагорье – Armjanskoje Nagorje) også kalt Det armenske platå, er et høyland i Sørvest-Asia, mellom Lille Kaukasus i nordøst og Taurusfjellene i sørvest.

Ny!!: Hurritter og Det armenske høylandet · Se mer »

Det indoariske superstrat i Mitanni

Det indoariske superstrat i Mitanni omfatter teonymer, egennavn og andre ord i Mitanni, som kan tolkes som at en indo-arisk elite hadde overtatt lederskapet over Hurittene under den indoariske folkevandringen.

Ny!!: Hurritter og Det indoariske superstrat i Mitanni · Se mer »

Det nye rike i Egypt

Det nye riket betegner en epoke i oldtidens egyptiske historie.

Ny!!: Hurritter og Det nye rike i Egypt · Se mer »

El (guddom)

El (muligens) avbildet med to løver på baksiden av håndtaket på Gebel el-Arak-kniven.Robert du Mesnil du Buisson (1969): «Le décor asiatique du couteau de Gebel el-Arak», i ''BIFAO'' '''68''', ss. 63-83 El (ʾĒl, hebraisk אל) er det nordvestsemittiske ordet for «guddom» eller «Gud», tilsvarende akkadisk ilum.

Ny!!: Hurritter og El (guddom) · Se mer »

Enki

Enki (detalj fra Adda-seglet, British Museum 89115) Enki (sumerisk: dEN.KI(G)) er i henhold til sumerisk mytologi en gud, senere kjent som Ea i akkadisk og babylonsk mytologi.

Ny!!: Hurritter og Enki · Se mer »

Ergativspråk

Ergative språk (eller ergative-absoluttive språk) er språk der subjektet til intransitive verb og objektet til transitive verb har samme kasus, absolutiv, og agens til transitive verb en annen kasus, ergativ.

Ny!!: Hurritter og Ergativspråk · Se mer »

Etnisitet

Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.

Ny!!: Hurritter og Etnisitet · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Ny!!: Hurritter og Frankrike · Se mer »

Frygia

En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).

Ny!!: Hurritter og Frygia · Se mer »

Gull

Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.

Ny!!: Hurritter og Gull · Se mer »

Halafperioden

Halafperioden er en mye utbredt benevnelse på perioden fra omkring 6900 f.Kr.

Ny!!: Hurritter og Halafperioden · Se mer »

Harran (Mesopotamia)

Tradisjonelle bikubehus i Harran Harrans hovedkanal i dag, bygget som en del av GAP-prosjektet. Harran var en betydelig oldtidsby i øvre Mesopotamia som i dag ligger nær den moderne landsbyen Altınbaşak i Tyrkia, 55 km sørøst for Şanlıurfa.

Ny!!: Hurritter og Harran (Mesopotamia) · Se mer »

Hattisk

Hattisk var et ikke-indoeuropeisk og et agglutinerende språk som ble talt i Anatolia på et tidlig tidspunkt i oldtiden, en gang på det andre årtusen f.Kr.

Ny!!: Hurritter og Hattisk · Se mer »

Hattusa

Løveporten ved Hattusa, Tyrkia. Dette var den ene av byens to porter. Bueformen er typisk for hettittisk arkitektur. Hattusa (også nevnt som Ḫattuša, Hattusha, Hattusas og Hattush; på tyrkisk Hattuşaş) var en oldtidshovedstad i Hettitterriket i den sene bronsealderen.

Ny!!: Hurritter og Hattusa · Se mer »

Hesiod

Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..

Ny!!: Hurritter og Hesiod · Se mer »

Hest

* Liste over hesteraser Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae).

Ny!!: Hurritter og Hest · Se mer »

Hettittene

Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.

Ny!!: Hurritter og Hettittene · Se mer »

Hurrittisk

Hurrittisk språk, eller hurrisk språk, ble talt av oldtidsfolket hurrittere.

Ny!!: Hurritter og Hurrittisk · Se mer »

Hurro-urartiske språk

Hurro-urartiske språk er en utdødd språkfamilie i det nære Midtøsten som eksisterte fra 2300 f.Kr.

Ny!!: Hurritter og Hurro-urartiske språk · Se mer »

Ignace Gelb

Ignace Jay Gelb (født 14. oktober 1907 i Tarnów i Polen - den gang i Østerrike-Ungarn, død 22. desember 1985 i Chicago) var en polsk-amerikansk assyriolog ved University of Chicago.

Ny!!: Hurritter og Ignace Gelb · Se mer »

Indoeuropeiske språk

1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.

Ny!!: Hurritter og Indoeuropeiske språk · Se mer »

Irak

Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.

Ny!!: Hurritter og Irak · Se mer »

Ishtar

Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.

Ny!!: Hurritter og Ishtar · Se mer »

Isolerte språk

Isolert språk er i den absolutte betydningen et naturlig språk som ikke er beslektet med noe annet språk.

Ny!!: Hurritter og Isolerte språk · Se mer »

Isuwa

Isuwa (også skrevet Išuwa og tidvis som Ishuwa) var det hettittiske navnet for et av hettittenes anatoliske naboriker i øst, i et område som senere ble luviske nyhettittiske riket Kammanu.

Ny!!: Hurritter og Isuwa · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Ny!!: Hurritter og Italia · Se mer »

Jernalderen

Jernalderøks fra Gotland. Jernalderen er i arkeologien regnet som den tids- eller utviklingsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap i et samfunn.

Ny!!: Hurritter og Jernalderen · Se mer »

Kanaan

Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊‏𐤍‏𐤏‏𐤍‏; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.

Ny!!: Hurritter og Kanaan · Se mer »

Khabur

Elven ved Tell Halaf, nær Ras al-Ain, umiddellbart ved den tyrkiske grense. Elven ved Sheikh Hamad, lenger sør. Vannføringen er sesongavhengig. Khabur (arabisk الخابور al-khābūr, hebraisk כבר Kebar, kurdisk Xabûr, gammelsyrisk ܚܒܘܪ ḥābur/khābur, tyrkisk Habur) er den største sideelven til Eufrat i Syria.

Ny!!: Hurritter og Khabur · Se mer »

Kileskrift

Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.

Ny!!: Hurritter og Kileskrift · Se mer »

Kirkuk

Kirkuk (arabisk: كركوك Kirkūk; kurdisk: Kerkûk ‌ركووك; tyrkisk, turkmensk: Kerkük; gammelsyrisk: ܐܪܦܗܐ, arap-ha - Arrapakha) er en by i det nordlige Irak, ved bredden av elva Khasa, rundt 250 kilometer nord for Bagdad.

Ny!!: Hurritter og Kirkuk · Se mer »

Kizzuwatna

Kart over Anatolia. Kizzuwatna lå i den sørøstlige delen av Anatolia. Kizzuwatna (eller Kizzuwadna; på oldtidsegyptisk Kode) var et oldtidsrike i det Anatolia (Lilleasia) i det andre årtusen f.Kr.

Ny!!: Hurritter og Kizzuwatna · Se mer »

Kobber

Kobber eller kopper er et grunnstoff med atomsymbol Cu (av latin: cuprum) og atomnummer 29.

Ny!!: Hurritter og Kobber · Se mer »

Kronos

Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).

Ny!!: Hurritter og Kronos · Se mer »

Kybele

Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.

Ny!!: Hurritter og Kybele · Se mer »

Lamassu

Lamassu (kileskrift: AN.KAL, sumerisk: dLamma, akkadisk: Lamassu) er en beskyttende demon innen mesopotamisk mytologi.

Ny!!: Hurritter og Lamassu · Se mer »

Lingvistikk

''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.

Ny!!: Hurritter og Lingvistikk · Se mer »

Mari (oldtidsby)

Mari var en viktig oldtidsby i Mesopotamia som lå ved Eufrat.

Ny!!: Hurritter og Mari (oldtidsby) · Se mer »

Mesopotamia

Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.

Ny!!: Hurritter og Mesopotamia · Se mer »

Metallurgi

Metallet kobber. Metallurgi er læren om utvinning av metaller og halvmetaller av malmer og andre råstoffer, og læren om metallenes struktur, egenskaper og behandling (metallografi).

Ny!!: Hurritter og Metallurgi · Se mer »

Midtøsten

miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.

Ny!!: Hurritter og Midtøsten · Se mer »

Mitanni

Kart over Levanten ca 1400 f.Kr. som viser kongeriket Mitanni ved dets største utbredelse. Mitanni (transkribert fra hettittisk kileskrift: Mi-ta-an-ni) eller Hanigalbat (assyrisk: Hanigalbat eller Khanigalbat, transkribert fra kileskrift Ḫa-ni-gal-bat) var en hurrittisktalende stat i nordlige Syria og sørøstlige Anatolia i tiden 1500–1300 f.Kr.

Ny!!: Hurritter og Mitanni · Se mer »

Mytologi

En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.

Ny!!: Hurritter og Mytologi · Se mer »

Naram-Sin

Naram-Sin (regjerte ca. 2261 – 2224 f.Kr.) var sønnesønn og den tredje etterfølgeren til kong Sargon av Akkad og i hans tid nådde Det akkadiske imperium sitt høydepunkt.

Ny!!: Hurritter og Naram-Sin · Se mer »

Neolittisk tid

Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.

Ny!!: Hurritter og Neolittisk tid · Se mer »

Nergal

hettittisske klippehelligdom Yazılıkaya. Nergal (eller Nirgal, Nirgali) henviser til en guddom i Babylonia hvor kultens hovedsete var i Kutha (dagens Tell Ibrahim i Irak).

Ny!!: Hurritter og Nergal · Se mer »

Ninive

Ninive (arabisk: نينوى) er en ruinby i dagens Irak.

Ny!!: Hurritter og Ninive · Se mer »

Note

En åttedelsnote er karakteristisk ved at den har lukket «hode», «hals» og bare én «fane». En note er et symbol i musikken som representerer og bestemmer tonehøyden og varigheten på lyden.

Ny!!: Hurritter og Note · Se mer »

Nuzi

Mesopotamia på 1000-tallet f.Kr. Nuzi (eller Nuzu; akkadisk: Gasur) var en oldtidsby i Mesopotamia som lå sørvest for Kirkuk i dagens provins Al Ta'amim (eller Kirkuk-provinsen), den nåværende kurdiske delen av Irak, lokalisert i nærheten av elven Tigris.

Ny!!: Hurritter og Nuzi · Se mer »

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Ny!!: Hurritter og Oldtidens Egypt · Se mer »

Sølv

Sølv er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ag og atomnummer 47.

Ny!!: Hurritter og Sølv · Se mer »

Semitter

Et diplomatisk brev fra det 14. århundre f.Kr., skrevet i akkadisk, et semittisk språk Semitter er en historisk fellesbetegnelse på flere folkegrupper som fra omkring år 3000 før Kristus har dominert Midtøsten og som har talt semittisk språk.

Ny!!: Hurritter og Semitter · Se mer »

Semittiske språk

Semittiske språk er den nordøstlige undergruppen av de afroasiatiske språkene, og den eneste gruppen i denne familien som tales utenfor Afrika.

Ny!!: Hurritter og Semittiske språk · Se mer »

Sergej Starostin

Sergej Anatolyevitsj Starostin (kyrillisk: Серге́й Анато́льевич Ста́ростин, født 24. mars 1952 i Moskva i Russisk SFSR, død 30. desember 2005 i Moskva, Russland) var en russisk historisk lingvist, best kjent for sine rekonstrueringer av hypotetiske urspråk, deriblant sitt arbeide med den kontroversielle altaiske språkfamilie, formuleringen av hypotesen om de Dené–kaukaiske språk og forslaget om at boreanske språk er eldre enn antatt.

Ny!!: Hurritter og Sergej Starostin · Se mer »

Synkretisme

hellenistisk terrakottakopp fra romersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München Synkretisme (via nylatin syncretismus, fra gresk συγκρητισμός, synkretismos, avledet av synkretizein), NAOB er et teknisk, teologisk begrep som betyr religionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner.

Ny!!: Hurritter og Synkretisme · Se mer »

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Ny!!: Hurritter og Syria · Se mer »

Tarhund

Hettittenes værgud Teshub (Tarhund). Tarhund («erobreren» av hattisk tarh-.

Ny!!: Hurritter og Tarhund · Se mer »

Tell

Utsyn over Tell Barri (nordøstlige Syria) sett fra vest. Festningen i Aleppo (nordlige Syria), bygd på toppen av en tell, bosatt siden minst 2000-tallet f.Kr. Tell, tidvis skrevet tel (fra hebraisk)Albright, William Foxwell (1960): Archaeology of Palestine, Art of Excavating a Palestinian Mound, 1960, s. 16 er en type arkeologisk haug eller høyde, skapt av menneskelig bosetning ved at ulike arkeologiske lag over flere århundrer fører til stadig høyere bakkenivå inntil stedet for bosetning står opp som en høyde eller stor haug i landskapet.

Ny!!: Hurritter og Tell · Se mer »

Tell Leilan

Utblikk over Tall Leilan Tell Leilan eller Tall Laylan på arabisk var omkring 1800 f.Kr. den assyriske kongen Shamshi-Adad Is hovedstad under navnet Shubat-Enlil.

Ny!!: Hurritter og Tell Leilan · Se mer »

Theogonien

Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.

Ny!!: Hurritter og Theogonien · Se mer »

Tigris

Tigris er den østre floden i flodparet som definerer Mesopotamia (.

Ny!!: Hurritter og Tigris · Se mer »

Tinn (grunnstoff)

Tinn er et grunnstoff med kjemisk symbol Sn (av latin: stannum) og atomnummer 50.

Ny!!: Hurritter og Tinn (grunnstoff) · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Hurritter og Tyskland · Se mer »

Ugarit

De utgravde ruinene etter kongeplasset i oldtidsbyen Ugarit i Syria. Utgravde ruiner ved Ras Shamra. Ugarit var en oldtidsby som befant seg på det nåværende stedet Ras Shamra i Syria.

Ny!!: Hurritter og Ugarit · Se mer »

Uranos

Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.

Ny!!: Hurritter og Uranos · Se mer »

Urartisk

Argisti, sønn av Menua dette tempelet og denne mektige festningen. Jeg erklærte den som Irbuni (Erebuni), til herliggjørelse av landene til Biai (.

Ny!!: Hurritter og Urartisk · Se mer »

Urartu

Urartu (assyrisk: māt Urarṭu; hebraisk: Ararat; babylonsk: Urashtu; urartisk: Biai, Biainili) var i oldtiden et kongedømme i tidlig jernalder på det armenske høylandet i østlige Anatolia (Lilleasia), sentrert rundt de fjellrike regionene ved Vansjøen.

Ny!!: Hurritter og Urartu · Se mer »

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Ny!!: Hurritter og USA · Se mer »

Vansjøen

Vansjøen (tyrkisk Van Gölü, kurdisk Gola Wanê, armensk Վանա լիճ, Wana lič) er Tyrkias største innsjø.

Ny!!: Hurritter og Vansjøen · Se mer »

Yamkhad

Yamkhad (også skrevet Jamsjad eller Jamhad) var et amorittisk kongedømme i oldtiden, sentrert rundt Ḥalab (eller Ḥalba, dagens moderne by Aleppo), og vest for Eufrat.

Ny!!: Hurritter og Yamkhad · Se mer »

Yammu

Yammu (kanaanittisk Yam) er en hav- og elvegud i ugarittisk mytologi, også kjent under navnet Naharu.

Ny!!: Hurritter og Yammu · Se mer »

Zagrosfjellene

Zagrosfjellene sett fra verdensrommet, september 1992. Zagrosfjellene (på kurdisk: زنجیرەچیای زاگرۆس) er en fjellkjede i Kurdistan (Iran, Irak og sørøst i Tyrkia).

Ny!!: Hurritter og Zagrosfjellene · Se mer »

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Ny!!: Hurritter og Zevs · Se mer »

1983

1983 (MCMLXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Ny!!: Hurritter og 1983 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Hurrittene, Hurrittere.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »