Raskere tilgang enn browser!
135 relasjoner: Abbasidene, Abraham (bibelsk person), Abu’l Fida, Ajjubidedynastiet, Akamenidedynastiet, Al-Mamun, Al-Masudi, Albert av Aix, Aleksander den store, Alkymi, Ammianus Marcellinus, Anatolia, Antigonos I Monofthalmos, Antikkens Hellas, Antiokia ved Orontes, Apokryfer, Ar-Raqqah, Arabere, Arabisk, Arameisk, Armenere, Assur (gud), Astronomi, Şanlıurfa, Şanlıurfa (provins), Østromerriket, Babylon, Bagdad, Balduin II av Jerusalem, Balikh, Beduiner, Bomull, Caracalla, Damaskus, Den hebraiske bibelen, Den romerske republikk, Det nyassyriske rike, Det osmanske rike, Dumuzi, Ebla, Eblatavlene, Edessa (Mesopotamia), Elefanter, Eufrat, Første Mosebok, Filosofi, Forsvarsmur, Fulcher av Chartres, Galerius, Gammelsyrisk, ..., Gnostisisme, Gregor Bar Hebraeus, Grevskapet Edessa, Grong, Hanbali, Haran (Bibelen), Harran, Hebraisk, Hellenisme, Hellenistisk sivilisasjon, Herodianus, Hettittene, Hurrittisk, Isak, Islam, Jakob (stamfar), Jemen, Jesajaboken, Kanaan, Karkemisj, Kongebøkene, Kongeriket Jerusalem, Korstog, Kurdere, Kyaxares, Lamu, Legende, Lot (sønn av Haran), Macrinus, Mandeisme, Marcus Licinius Crassus, Marduk, Mari (oldtidsby), Marwān II, Månegud, Medere, Medisin, Mesopotamia, Middelalderen, Mitanni, Mongolene, Nabopolassar, Nanna-Suen, Naturvitenskap, Nimrod, Ninive, Nusaybin, Oldtidens Egypt, Partia, Peleg, Perdikkas, Perserriket, Plinius den eldre, Pseudo-Clemens, Re’u, Rebekka (bibelsk person), Ris, Romerriket, Ruiner, Sankerib, Sara, Sargon II, Sasanideriket, Seldsjukkene, Selevkideriket, Selevkos I Nikator, Sentral-Asia, Seton Lloyd, Sjamsi-Adad I, Slaget ved Carrhae, Spania, Stele, Tarah, Tatovering, Thomas Edward Lawrence, Tiglat-Pileser I, Tigris, Tyrkia, Umajjadene, Ur (Mesopotamia), 1104, 1950, 1980-årene, 323 f.Kr., 53 f.Kr.. Utvid indeks (85 mer) »
Abbasidene
Abbasidenes kalifat ved sin største utstrekning hvor det kontrollerte det meste av dagens Midtøsten og Nord-Afrika Abbasidene er det dynastiske navnet som vanligvis gis kalifen i Bagdad, det andre av de to store muslimske kalifatene i det arabiske riket som fortrengte Umayyaddynastiet, bortsett fra al-Andalus.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Abbasidene · Se mer »
Abraham (bibelsk person)
Abraham vil ofre sin sønn Isak til Gud, maleri av Rembrandt, 1635. Abraham (hebraisk: – ʾAḇrāhām; gresk: – Abraám), opprinnelig Abram (hebraisk: – ʾAḇrām), er eponymet til de abrahamittiske religioner, blant disse er jødedommen, kristendommen og islam.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Abraham (bibelsk person) · Se mer »
Abu’l Fida
Abu'l Fida (eller Ismail Abu'l-Feda, arabisk: أبو الفداء|d.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Abu’l Fida · Se mer »
Ajjubidedynastiet
Ayyubidedynastiet var et kurdisk dynasti bestående av arabere, kurdere, tyrkere, syrere og andre folkeslag fra Midtøsten.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Ajjubidedynastiet · Se mer »
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Akamenidedynastiet · Se mer »
Al-Mamun
Theophilos (til høyre) Al-Mamun, herskernavn for Abu al-Abbas Abd Allah al-Mamun ibn ar-Rashid (arabisk: أبو العباس عبد الله المأمون بن هارون الرشيد; født 13. september 786 i Bagdad, død 9. august 833 i al-Budandūn) var den syvende abbasidiske kalif.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Al-Mamun · Se mer »
Al-Masudi
al-Masudis verdenskart (vendt på hodet for lettere sammenligning med moderne kart) Abul Hasan Ali Ibn Husain Ibn Ali Al-Masu'di (arabisk: أبو الحسن ، علي بن الحسين المسعودي), bedre kjent som bare Al-Masudi (født ca. 896, død i september 956) er en kjent arabisk geograf, forfatter og historiker som er kjent for sine reisefortellingar, historieverk og kartverk.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Al-Masudi · Se mer »
Albert av Aix
Albert av Aix-la-Chapelle eller Albert av Aachen (aktiv en gang 1100-tallet), historiker av det første korstoget, ble født en gang på siste halvdel av 1000-tallet, og har i ettertiden blitt kanonisert i kirken i Aachen.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Albert av Aix · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Aleksander den store · Se mer »
Alkymi
Detaljene i Hans Vredman de Vries' ''Alkymistens laboratorium'' fra ca. 1595 symboliserer både mystikk og overtro, fornuft og eksperimentering. Den sveitsiske alkymisten Paracelsus (1493–1541) var samtidig lege, naturforsker og astrolog. Alkymi var en middelaldersk forløper for den moderne kjemien (ordet er sammensatt av arabisk «al-».
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Alkymi · Se mer »
Ammianus Marcellinus
Ammianus Marcellinus (født 325/330, død etter 391) var romersk historiker på 300-tallet.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Ammianus Marcellinus · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Anatolia · Se mer »
Antigonos I Monofthalmos
Antigonos I Monofthalmos (gresk: Ἀντίγονος ὁ Μονόφθαλμος, «Antigonos den enøyde», 382 f.Kr. – 301 f.Kr.), sønn av Filip fra Elimeia, var en makedonsk adelsmann, hærfører og satrap under Aleksander den store.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Antigonos I Monofthalmos · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Antikkens Hellas · Se mer »
Antiokia ved Orontes
Antiokia ved Orontes (gresk: Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου, Antiókheia hē epì Oróntou) var en hellenistisk by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Antiokia ved Orontes · Se mer »
Apokryfer
Apokryfer (fra gresk απόκρυφος (apokryfos), «skjult», «kryptisk») er en betegnelse på religiøse tekster, spesielt innenfor de jødiske og kristne tradisjoner, som av religiøse autoriteter ikke regnes for å være guddommelig inspirerte eller som på annen måte trekkes i tvil.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Apokryfer · Se mer »
Ar-Raqqah
Ar-Raqqah (arabisk:, også skrevet Rakka) er en by i det nordlige Syria, ved nordbanken av elven Eufrat.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Ar-Raqqah · Se mer »
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Arabere · Se mer »
Arabisk
Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Arabisk · Se mer »
Arameisk
Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen. Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Arameisk · Se mer »
Armenere
Armenere (armensk: Հայեր – Hajer) er et folkeslag med opprinnelse i Kaukasus og Det armenske høylandet, hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i Armenia, men armenere finnes også spredt over hele verden.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Armenere · Se mer »
Assur (gud)
En nyassyrisk fjærkledd bueskytter som symboliserer Assur. Høyre hånd er utstrakt tilsvarende figuren Faravahar, mens den venstre holder en bue framfor en ring. Relieff fra 800- eller 700-tallet f.Kr. Assur (også gjengitt som Ashur, Aššur; skrevet som A-šur og Aš-šùr) er den fremste guden i den assyriske gudeverden.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Assur (gud) · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Astronomi · Se mer »
Şanlıurfa
Şanlıurfa, ofte bare kalt Urfa til daglig (kurdisk Riha, arabisk الرها al-Ruhā, gammelsyrisk ܐܘܪܗ Urhoy, armensk Ուռհա Owr'ha), i antikken Edessa, er en by sørøst i Tyrkia med omkring en halv million innbyggere.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Şanlıurfa · Se mer »
Şanlıurfa (provins)
Şanlıurfa er en av Tyrkias 81 provinser.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Şanlıurfa (provins) · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Østromerriket · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Babylon · Se mer »
Bagdad
Bagdad (arabisk: بغداد, Baġdād; fra persisk bāġ-e dād, "gudegave") er Iraks hovedstad.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Bagdad · Se mer »
Balduin II av Jerusalem
Balduin med grunnleggerne av Tempelherreordenen, Hugues de Payns og Gottfrid av Saint-Omer. Balduin II av Jerusalem, også Balduin II av Edessa, Balduin av Bourcq, født Balduin av Rethel greve av Burg (født kanskje i 1060, død 21. august 1131 i Jerusalem) var regent av kongedømmet Jerusalem og greve av grevskapet Edessa.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Balduin II av Jerusalem · Se mer »
Balikh
Balikh (eller Belich, Balich, Nahr Balīh, Nahr Belîkh, arabisk: نهر البليخ,, Nahr al-Balīḫ) er en elv som utspringer i 'Ayn al-'Arus i Syria.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Balikh · Se mer »
Beduiner
En beduinmann på Sinaihalvøya, Egypt. Beduiner (badw, entall, badawī) er nomadiske arabere.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Beduiner · Se mer »
Bomull
* G. arboreum.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Bomull · Se mer »
Caracalla
Caracalla (født 4. april 188, død 8. april 217) var keiser i Romerriket fra 211 til sin død.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Caracalla · Se mer »
Damaskus
Damaskus (arabisk) er hovedstaden og den største byen i Syria, med Aleppo som den nest største.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Damaskus · Se mer »
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Den hebraiske bibelen · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Den romerske republikk · Se mer »
Det nyassyriske rike
Kart over det nyassyriske rike Det nyassyriske rike var et rike i Mesopotamias historie som begynte i 934 f.Kr.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Det nyassyriske rike · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Det osmanske rike · Se mer »
Dumuzi
Dumuzi (kileskrift:𒌉𒍣𒉺𒇻; sumerisk: Dumuzid sipad, avledet fra sumerisk ord i betydningen «trofast sønn»), senere kjent under alternativ form Tammuz (gammelsyrisk ܬܡܘܙ; hebraisk:; akkadisk Duʾzu, Dūzu) var navnet på en mesopotamisk guddom i sumerisk mytologi og senere hos akkadere.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Dumuzi · Se mer »
Ebla
Ruinene av Ebla Ebla (arabisk: إبلا), dagens moderne navn for stedet er lokalisert til landsbyen Mardikh i guvernement Idlib i Syria, men var i oldtiden en by som lå rundt 55 km sørvest for oldtidsbyen og dagens moderne by Aleppo.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Ebla · Se mer »
Eblatavlene
Eblatavlene er en samling på så mange som 1800 intakte leirtavler, 4700 fragmenter og mange tusen småbiter funnet i palassarkivene i oldtidsbyen Ebla i dagens Syria.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Eblatavlene · Se mer »
Edessa (Mesopotamia)
Restene det romerske Edessa finnes i dag som disse søylene ved stedet for borgen Urfa som dominerer bybildet i dagens Şanlı Urfa. Viser stedet Edessa i dagens Tyrkia. Edessa (gresk: Eδεσσα) er det historiske navnet på en syrisk by i det nordlige Mesopotamia som ble grunnlagt på nytt på et antikt sted av Selevkos I Nikator.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Edessa (Mesopotamia) · Se mer »
Elefanter
* afrikanske elefanter.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Elefanter · Se mer »
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Eufrat · Se mer »
Første Mosebok
Spansk maleri som avbilder motiver fra Første Mosebok:'''Øverst til venstre:''' Gud skaper himmel og jord.'''Øverst til høyre:''' Gud skaper sola, månen, og stjernene på himmelen.'''Nederst til venstre:''' Gud skaper planter og frukter.'''Nederst til høyre:''' Gud skaper fisken i havet og fuglene på himmelen.'''I midten:''' Gud, etter å ha skapt dyrene på jorden, skapte mennesket i sitt eget bilde. Første Mosebok eller Genesis (hebraisk: – Bĕrêšîṯ, «I begynnelsen») er første bok i Bibelen, både i Den hebraiske bibel (Tanakh) og i Det gamle testamentet (GT).
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Første Mosebok · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Filosofi · Se mer »
Forsvarsmur
En seksjon av Aurelianusmuren i Roma Forsvarsmur er en befestning for å beskytte en by eller bosetning fra en mulig angriper.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Forsvarsmur · Se mer »
Fulcher av Chartres
Fulcher av Chartres (født en gang rundt 1059 i eller i nærheten av Chartres, død 1127) var en fransk, latinsk krønikeskribent under det første korstoget.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Fulcher av Chartres · Se mer »
Galerius
Galerius (latin: Gaius Galerius Valerius Maximianus Augustus; født ca. 260, død april eller mai 311) var romersk keiser fra 305 til 311.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Galerius · Se mer »
Gammelsyrisk
Gammelsyrisk (ܣܘܪܝܝܐ Suryāyā) er en dialekt av østlige mellomarameisk som en gang ble snakket over store deler av det området i Levanten som kalles for den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Gammelsyrisk · Se mer »
Gnostisisme
«Kunnskap», veggmaleri av Robert Reid (1896), Thomas Jefferson Building, Washington, D.C. Gnostisisme er en samlebetegnelse på en gruppe religiøse, synkretiske og filosofiske mysteriereligioner og sekter som hadde en betydelig utbredelse i hellenistisk-romersk tid, senantikken og i den tidlige kristne kirke som var særlig forent i læren om at det materielle kosmos var skapt av en ufullkommen gud, «demiurgen», med en del pneuma (pust eller sjel) av en enestående Gud, som er referert til ved tallrike begreper som pleroma («fylden» eller «Den gode Gud»).
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Gnostisisme · Se mer »
Gregor Bar Hebraeus
Gregor Bar Hebraeus (født i 1226 i Ebro nær Malatya i Sultanatet Rüm (dagens Tyrkia), død 30. juli 1286 i Maraga, Persia), var en syrisk-ortodoks mafrian og Østens katolikos i det trettende århundre.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Gregor Bar Hebraeus · Se mer »
Grevskapet Edessa
thumb Grevskapet Edessa var en av korsfarerstatene i det 12. århundre og lå rundt en byen Edessa.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Grevskapet Edessa · Se mer »
Grong
Grong (sørsamisk: Kråangke) er en kommune i Namdalen i Trøndelag.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Grong · Se mer »
Hanbali
Hanbali er en av de fire sunnimuslimske religiøse lovskolene.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Hanbali · Se mer »
Haran (Bibelen)
Haran er det norske navnet på tre personer i Bibelen.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Haran (Bibelen) · Se mer »
Harran
Harran kirke Lars Røed Hansen Harran er en bygd og et sogn i Grong kommune i Trøndelag.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Harran · Se mer »
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Hebraisk · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Hellenisme · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Herodianus
Herodianus fra Syria (født ca. 170, død 240) var en mindre romersk sivil tjenestemann som skrev en fargerik historie på gresk kalt Historien til Romerriket fra Marcus' død (gresk: (τῆς μετὰ Μάρκον βασιλείας ἱστορία) i åtte bøker (bokruller) som dekket årene fra 180 til 238. Hans verk er ikke helt pålitelig, skjønt hans relative fordomsfrie redegjørelse av skandalekeiseren Elagabalus er mer nyttig enn det tilsvarende historieverket til Dio Cassius. Han var gresk, kanskje fra Antiokia ved Orontes, som synes å ha levd en betydelig del av tiden i Roma, men muligens uten å holde noe offentlig embete. Fra hans bevarte verk kan det antas at levde fortsatt i høy alder under styret til Gordianus III, som kom på tronen i 238. Bortsett fra dette er det bortimot ingenting som er kjent fra hans liv. Herodianus skrev at de hendelser i hans historie skjedde i løpet av hans levetid. Fotios fra Konstantinopel har gitt et omriss av innholdet av hans verk og gitt en smigrende lovprisning av hans skrivestil som han beskrev som klar, sprek, og behagelig. Han synes å ha benyttet Thukydid som modell til en viss grad, både i stilen og for den generelle komposisjonen av sitt verk, ofte introduserte taler i sin helhet eller delvis fingerte. Til tross for tidvise unøyaktigheter i kronologien og geografien, er hans fortelling i hovedsak sannferdig og upartisk, om enn for ensidig i behandlingen av keiser Pertinax.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Herodianus · Se mer »
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Hettittene · Se mer »
Hurrittisk
Hurrittisk språk, eller hurrisk språk, ble talt av oldtidsfolket hurrittere.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Hurrittisk · Se mer »
Isak
Isak (hebraisk: – Yiṣḥāq; gresk: – Isaák; arabisk: إِسْحَاق – ʾIsḥāq) er den andre av de tre store patriarkene nevnt i Det gamle testamentet og sønn av Abraham og Sara.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Isak · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Islam · Se mer »
Jakob (stamfar)
''Jakob bryter med engel'', maleri av Rembrandt, 1659. Jakob (hebraisk: – Yaʿăqōḇ, i betydningen «hæl» eller «beintrekker»; gresk: – Iakṓb; arabisk: يَعْقُوب – Yaʿqūb), senere kjent som Israel (hebraisk: – Yiśrāʾēl, «blir med Gud»; gresk: – Israḗl; arabisk: إِسْرَائِيل – Isrāʼīl), er beskrevet i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet), i Talmud, Det nye testamentet, og i Koranen, som den tredje patriark av den hebraiske folket som Gud inngikk en pakt med, og som stamfar til stammene i Israel, og etter ham har hans etterkommere blitt oppkalt etter, «israelitter».
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Jakob (stamfar) · Se mer »
Jemen
Jemen (arabisk: اليَمَن al-Yaman), offisielt Republikken Jemen (arabisk: الجمهورية اليمنية Al-Jumhūriyyah al-Yamaniyyah), tidligere skrevet Yemen, er en republikk sørvest på Den arabiske halvøy.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Jemen · Se mer »
Jesajaboken
Inngangen til 30 Rockefeller Plaza i New York viser et sitat fra Jesaja 33:6: «Da skal trygge tider komme til deg, rikdom av frelse, visdom og kunnskap, frykt for Herren, det er hans skatt.» Jesaja (hebraisk: – Yĕšaʿyā́hû; gresk: – Ēsaḯas) er en av profetbøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamentet.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Jesajaboken · Se mer »
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Kanaan · Se mer »
Karkemisj
Kart over Syria fra 1000-tallet f.Kr. som viser beliggenheten til Karkemisj. Karkemisj (hettittisk: Kargamiš; gresk: Εὔρωπος; latin: Europus) var en betydelig oldtidsby som i dag ligger ved grensen mellom Tyrkia og Syria.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Karkemisj · Se mer »
Kongebøkene
Jerusalems ødeleggelse 586 f.Kr., akvarell av James Tissot. Kongebøkene (hebraisk: – Mĕlāḵîm, «Konger») er den ellevte og tolvte bok, henholdsvis Første Kongebok og Andre Kongebok, men var opprinnelig en bok i Den hebraiske Bibelen (jødiske Tanakh) og den kristne Bibelens gamle testamente.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Kongebøkene · Se mer »
Kongeriket Jerusalem
Kongeriket Jerusalem var et kristent kongerike som ble etablert i Midtøsten i 1099 etter det første korstoget.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Kongeriket Jerusalem · Se mer »
Korstog
Korstog er i historisk forstand en serie felttog, de fleste godkjent av paven, som fant sted fra 11. til 13. århundre.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Korstog · Se mer »
Kurdere
Kurderne er en iransk etnisk gruppe i Midtøsten.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Kurdere · Se mer »
Kyaxares
Medias imperium under Kyaxares styre Kyaxares eller Hvakhshathra Keyxusru kurdisk (regjerte 625–585 f.Kr.) var den mest handlingsdyktige kongen i Media.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Kyaxares · Se mer »
Lamu
Lamu er en øy, en by og et fylke i Kenya.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Lamu · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Legende · Se mer »
Lot (sønn av Haran)
Lots flukt (1496) malt av Albrecht Dürer. Lot (hebraisk: – Lôṭ; gresk: – Lṓt; arabisk: لُوط – Lūṭ) var ifølge Det gamle testamentet sønn av Haran og brorsønn av patriarken Abraham.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Lot (sønn av Haran) · Se mer »
Macrinus
Macrinus (latin: Marcus Opellius Severus Macrinus Augustus; født ca. 165, død juni 218) var romersk keiser fra 217 til 218.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Macrinus · Se mer »
Mandeisme
Mandeanisme (mandeisk: מנדעיותא Mandaʻiūtā; arabisk: مندائية Mandāʼīyah/Mandāʾiyyah; persisk: مندائیان Mandâ'iyân) er en gnostisk religion (arameiske manda betyr «kunnskap», det samme gjør greske gnosis) med et sterkt dualistisk verdenssyn.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Mandeisme · Se mer »
Marcus Licinius Crassus
Marcus Licinius Crassus (latin M·LICINIVS·P·F·P·N·CRASSVS, født 115 f.Kr., død 53 f.Kr.) var en romersk general og politiker, mest kjent for å ha slått ned slaveopprøret til Spartacus og sin delaktighet i det første triumvirat sammen med Cæsar og Pompeius.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Marcus Licinius Crassus · Se mer »
Marduk
Marduk (kileskrift: 𒀭𒀫𒌓 dAMAR.UTU; sumerisk: amar utu.k, «solens kalv»; gresk: Μαρδοχαῖος, Mardokhaios; hebraisk:, Mərōdaḵ) var en guddom av sen generasjon fra oldtidens Mesopotamia og skytsgud for byen Babylon.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Marduk · Se mer »
Mari (oldtidsby)
Mari var en viktig oldtidsby i Mesopotamia som lå ved Eufrat.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Mari (oldtidsby) · Se mer »
Marwān II
Marwāns rike: Kalifatet i 750. Marwān ibn Muḥammad ibn Marwān (arabisk:; født 688, død 6. august 750 AD/72-132 AH) var den fjortende kalifen av Umajjadekalifatet som hersket fra 744 til 750.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Marwān II · Se mer »
Månegud
«Luna», maleri av Evelyn De Morgan, 1885 Månegud eller månegudinne er en mytologisk guddom som symboliserer eller assosieres med månen.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Månegud · Se mer »
Medere
Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Medere · Se mer »
Medisin
Asklepios' stav er et vestlig symbol for legevitskapen Medisin er den grenen av vitenskapen som tar for seg diagnose, behandling og forebyggelse av sykdom.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Medisin · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Mesopotamia · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Middelalderen · Se mer »
Mitanni
Kart over Levanten ca 1400 f.Kr. som viser kongeriket Mitanni ved dets største utbredelse. Mitanni (transkribert fra hettittisk kileskrift: Mi-ta-an-ni) eller Hanigalbat (assyrisk: Hanigalbat eller Khanigalbat, transkribert fra kileskrift Ḫa-ni-gal-bat) var en hurrittisktalende stat i nordlige Syria og sørøstlige Anatolia i tiden 1500–1300 f.Kr.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Mitanni · Se mer »
Mongolene
Mongolske krigere, Rashid al Din, 1305 Mongolene (mongolsk: Монголчууд, Mongolchuud) er en etnisk gruppe som oppstod i det som i dag er Mongolia, Russland og Kina, særlig Indre Mongolia.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Mongolene · Se mer »
Nabopolassar
Nabopolassar (600-tallet f.Kr.) var grunnleggeren av det nybabylonske rike.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Nabopolassar · Se mer »
Nanna-Suen
Ur, hovedhelligdommen for Nanna, basert på rekonstruksjon fra 1939 av Leonard Woolley (''Ur Excavations'' vol. V, fig. 1.4) Nanna-Suen (også kalt Asimbabbar, Namrasit, Inbu; semittisk: Sin) eller bare Nanna er månegud og gud for visdom i mesopotamisk og sumerisk mytologi og gudeverden, der han også hører til blant de eldste gudene.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Nanna-Suen · Se mer »
Naturvitenskap
Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Naturvitenskap · Se mer »
Nimrod
Babels tårn'' viser en tradisjonell Nimrod i forgrunnen mens han mottar steinhuggernes hyldest. Nimrod (hebraisk: נִמְרוֹדֿ Nimrōḏ, arameisk: ܢܡܪܘܕ, arabisk: نمرود, Namrood) er en person som omtales i Bibelen som en oldesønn av Noah, og den første som dannet et stort rike etter vannflommen.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Nimrod · Se mer »
Ninive
Ninive (arabisk: نينوى) er en ruinby i dagens Irak.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Ninive · Se mer »
Nusaybin
Nusaybin (akkadisk: Naṣibina; gresk: Νίσιβις; gammelsyrisk: ܢܨܝܒܝܢ, Niṣībīn; armensk: Մծբին, Mtsbin; kurdisk: Nisêbîn), tidligere nevnt som Nisibis, Nisibia, og Nisibin, var en oldtidsby i sørøstlige Anatolia, men er i dag en liten tyrkisk by på grensen mot Syria.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Nusaybin · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Oldtidens Egypt · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Partia · Se mer »
Peleg
Peleg (hebraisk: – Pǽlæḡ, i pausa – Pā́læḡ; gresk: – Phálek) er i Første Mosebok en stamfar til Abraham.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Peleg · Se mer »
Perdikkas
Perdikkas (gresk: Περδίκκας; død 321/320 f.Kr.) var en av Aleksander den stores hærførere. Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. ble han regent for hele det store riket til Aleksander.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Perdikkas · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Perserriket · Se mer »
Plinius den eldre
Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Plinius den eldre · Se mer »
Pseudo-Clemens
''Peter og Paulus i diskusjon med Simon Magus foran Nero''. Freske av Filippino Lippi. 1481-1482. Chapelle Brancacci, kirken Santa Maria del Carmine i Firenze. Pseudo-Clemens (eller -Klemens), Klementinerne eller Den klementinske litteraturen er to-tre tekster fra ca år 400 som med urette er tilskrevet Klemens I (pave ca 88-97) og skildrer Klemens liv, møter med apostelen Peter og deres felles reiser og drøftinger.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Pseudo-Clemens · Se mer »
Re’u
Re'u (hebraisk: – Rĕʿû; gresk: – Rhagaú) er ifølge Første Mosebok en stamfar til Abraham.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Re’u · Se mer »
Rebekka (bibelsk person)
«Abrahams tjener møter Rebekka ved brønnen». Illustrasjon ved James Jacques Joseph Tissot. Rebekka (hebraisk: – Riḇqâ, fra hebraisk ribhqeh (bokstavelig betydning «forbindelse»), fra det semittiske rotordet r-b-q, «å knytte, kople eller skjøte» eller «å sikre»/«feste»; gresk: – Rhebékka) opptrer i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet) som hustru av patriarken Isak og som mor til tvillingsønnene Jakob og Esau.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Rebekka (bibelsk person) · Se mer »
Ris
* O. sativa.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Ris · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Romerriket · Se mer »
Ruiner
Klosterruinen på Tautra Colosseum: Gangene under arenaen. Ruiner er levningene av menneskeskapt arkitektur, altså rester etter sammenraste bygninger, som har blitt helt eller delvis ødelagt av menneskelig aktivitet, naturkatastrofer, eller har rast sammen av seg selv på grunn av manglende vedlikehold over lengre tid.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Ruiner · Se mer »
Sankerib
Sankerib, eller Sanherib, (akkadisk: Sîn-ahhī-erība, «Sîn har erstattet (tapte) brødre for meg») var sønn av kong Sargon II av Assyria som han etterfulgte på den assyriske tronen (705 – 681 f.Kr.). Sankerib er hans bibelske navn.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Sankerib · Se mer »
Sara
Sara (hebraisk: – Śārâ; gresk: – Sárrha) er i Bibelen navnet på Abrahams hustru.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Sara · Se mer »
Sargon II
Sargon II av Assyria (akkadisk: Šarru-ukin, «han gjorde kongen urokkelig/hard», styrte 722 – 705 f.Kr.) var en assyrisk konge.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Sargon II · Se mer »
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Sasanideriket · Se mer »
Seldsjukkene
Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Seldsjukkene · Se mer »
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Selevkideriket · Se mer »
Selevkos I Nikator
Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene. I diadokenes krig, som fant sted i kjølvannet av Aleksanders død i 323 f.Kr., etablerte Selevkos sin eget dynasti, Selevkidedynastiet, og sitt eget rike, Selevkideriket. Hans kongedømme ble en av de siste gjenværende delene av Aleksanders tidligere veldige rike som sto imot Romerrikets ekspansjon. Det var kun det ptolemeiske kongedømme i Egypt som varte lengre med rundt 34 år. Etter Aleksanders død ble Selevkos nominert som satrap av Babylon i 320 f.Kr. Han ble tvunget av Antigonos I Monofthalmos, en av de andre diadokene, til å flykte fra byen, men med støtte fra Ptolemaios I Soter i Egypt var han i 312 f.Kr. i stand til å komme tilbake. Selevkos' senere erobringer omfattet Persia og Media. Han ble beseiret av keiseren av India, Chandragupta Maurya, og aksepterte en ekteskapsallianse for 500 elefanter etter å ha avstått områder som ble betraktet som en del av India. Selevkos beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. og Lysimakhos, en annen av diadokene, i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. Han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, konge av Makedonia, det samme året og ble etterfulgt av sin sønn Antiokos I Soter. Selevkos grunnla en rekke nye byer, blant dem Antiokia ved Orontes og Seleukia, begge i dag en del av henholdsvis Tyrkia og Irak.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Selevkos I Nikator · Se mer »
Sentral-Asia
Kart over Sentral-Asia som i oransje viser én mulig avgrensning Sentral-Asias plassering på verdenskartet Sentral-Asia er en region i Asia uten kystlinjer, som historisk sett har vært tett koblet sammen med sine nomadiske folkegrupper og handelsstrekningen silkeveien.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Sentral-Asia · Se mer »
Seton Lloyd
Seton Howard Frederick Lloyd (født 30. mai 1902 i Birmingham, død 7. januar 1996 i Faringdon, Oxfordshire) var en britisk arkeolog og assyriolog.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Seton Lloyd · Se mer »
Sjamsi-Adad I
Sjamsi-Adad I (akkadisk: Šamši-Adad I) var en krigsherre og konge på slutten av 1700-tallet f.Kr.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Sjamsi-Adad I · Se mer »
Slaget ved Carrhae
Slaget ved Carrhae eller Carrhæ ble utkjempet i juni 53 f.Kr. mellom europeiske Romerriket og asiatiske Partia på en åpen slette i nærheten av byen Carrhæ (oldtidsbyen Harran i øvre Mesopotamia).
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Slaget ved Carrhae · Se mer »
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Spania · Se mer »
Stele
Suleimania, kurdiske Irak. Stele (fra gresk: στήλη, stēlē, flertall stelai; norrønt: stela, «stående blokk, minnestein») er en stein- eller treplate, som generelt er høyere enn det er bredt.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Stele · Se mer »
Tarah
Tarah (hebraisk: – Tǽraḥ, i pausa – Tā́raḥ; gresk: – Thára) var ifølge 1. Mosebok Abrahams far.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Tarah · Se mer »
Tatovering
tribal''-mønster En tatovør i arbeid Tatovering er en permanent tegning som lages ved å legge fargepigment inn under huden på mennesker eller dyr.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Tatovering · Se mer »
Thomas Edward Lawrence
Thomas Edward «T.E.» Lawrence (født 16. august 1888, død 19. mai 1935) var en britisk offiser som er særlig kjent for sin rolle under kampene i Sinai og Palestina og araberoppstanden mot Det osmanske riket under første verdenskrig.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Thomas Edward Lawrence · Se mer »
Tiglat-Pileser I
Tiglat-Pileser I (fra den hebraiske form av akkadisk: Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er hos Ešarras sønn», klassisk gammelsyrisk: ܬܲܟܲܠܬܝܼ ܐܵܦܸܠ ܥܝܼܫܵܪܵܐ Takaltyu ʾapel ʿyushara) var en assyrisk konge i den midtre assyriske periode (1114–1076 f.Kr.). I henhold til den franske assyriologen Georges Roux var Tiglat-Pileser «en av to eller tre store assyriske monarker siden dagene til Shamshi-Adad I».
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Tiglat-Pileser I · Se mer »
Tigris
Tigris er den østre floden i flodparet som definerer Mesopotamia (.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Tigris · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Tyrkia · Se mer »
Umajjadene
Det umajjadiske dynasti (arabisk: الأمويون / بنو أمية. umawiyy; tyrkisk Emevi) var et arabisk kongedynasti fra 600- til 900-tallet e.Kr, som gjorde store erobringer, og som var det første kalifatet som ikke nedstammet direkte fra profeten Muhammed.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Umajjadene · Se mer »
Ur (Mesopotamia)
Ur (sumerisk: Urim; sumerisk kileskrift: 𒋀𒀕𒆠 URIM2KI eller 𒋀𒀊𒆠 URIM5KI; akkadisk: Uru; arabisk: أور; hebraisk) var en viktig sumerisk bystat i oldtidens Mesopotamia, beliggende på samme sted som dagens Tell el-Muqayyar (arabisk: تل المقير) i Iraks sørlige provins Dhi Qar.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og Ur (Mesopotamia) · Se mer »
1104
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og 1104 · Se mer »
1950
1950 (MCML) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og 1950 · Se mer »
1980-årene
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og 1980-årene · Se mer »
323 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og 323 f.Kr. · Se mer »
53 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Harran (Mesopotamia) og 53 f.Kr. · Se mer »
