Raskere tilgang enn browser!
163 relasjoner: Aerosol, Ammoniakk, Andeler per million, Antropogen, Apollo 12, Appleton-laget, Argon, Arkeikum, Asteroide, Atmosfære, Atmosfærisk elektrisitet, Atmosfærisk tilbakestråling, Atmosfærisk trykk, Aurora polaris, Ballistikk, Bølgelengde, Biosfære, Blågrønnbakterier, Brytningsindeks, Cumulonimbus, Dag, Den internasjonale romstasjonen, Det sene tunge bombardementet, Dinitrogenoksid, Drivhuseffekt, Dyr, Eksosfæren, Ekvator, Emisjon (fysikk), Eulers tall, Fanerozoikum, Fédération aéronautique internationale, Fluor, FNs klimapanel, Formørkelse, Fossil, Foton, Fotosyntese, Gabon, Gass, Gasskjempe, Geologisk tidsskala, Geomagnetisk storm, Global dimming, Global oppvarming, Halo (optisk fenomen), Havnivå, Havstrøm, Helium, Horisont, ..., Hydrogen, Hydrogensulfid, Hydrometeorologi, Hydrostatisk ligning, Idealgassloven, Ideell gass, Infrarød stråling, Ionosfæren, Jorden, Jupiter, Karbondioksid, Karbonkretsløpet, Kármánlinjen, Kinetisk teori, Kjemisk forbindelse, Kjemisk substans, Klimagass, Klimaproxy, Klor, Klorfluorkarbon, Kunstig satellitt, Kvikksølv, Kyoto-avtalen, Lagdeling, Lavtrykk, Litosfære, Liv, Luft, Luftforurensning, Luftmotstand, Luftspeiling, Lydens hastighet, Lyn i den øvre atmosfæren, Lys, Lysende nattskyer, Magnetosfære, Mellomistid, Mesopausen, Mesosfæren, Metan, Meteoroide, Midlere fri veilengde, Miljøgift, Mount Everest, Nanometer, Natt, Natthimmellys, Neon, Nitrogen, North American X-15, Oksygen, Oksygenkatastrofen, Opasitet, Optisk vindu, Organisk materiale, Ozon, Ozonlaget, Partikkelstråling, Passasjerfly, Perlemorskyer, Platetektonikk, Pollen, Prekambrium, Prosent, Pustegass, Radiobølger, Rayleigh-spredning, Redoksreaksjon, Refleksjon (fysikk), Respirasjon, Romfarer, Saturn, Skalahøyde, Sky, Solnedgang, Solstråling, Solsystemets opprinnelse og utvikling, Solvind, Sonderakett, Spore (formering), Spredning, Standardatmosfære, Standardatmosfære (luftfart), Støv, Stratopausen, Stratosfæren, Stråling, Stromatolitter, Svak ung sol-paradokset, Svart legeme, Svevestøv, Svovel, Svoveldioksid, Svovelkis, Temperatur, Temperaturinversjon, Termosfæren, Terrestrisk stråling, The New York Times, Tonn, Tropopause, Troposfæren, Trykk, Turbopausen, Turbulens, Tyngdekraft, Ultrafiolett stråling, Vanndamp, Varme, Værballong, Verdensrommet, Visuelt spektrum, Vulkansk aske. Utvid indeks (113 mer) »
Aerosol
Aerosolforurensning i Øst-India og Bangladesh Aerosol er ørsmå, finforstøvede partikler av enten fast stoff eller væske i en gass.
Ny!!: Jordens atmosfære og Aerosol · Se mer »
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ny!!: Jordens atmosfære og Ammoniakk · Se mer »
Andeler per million
Andeler per million, engelsk parts per million (ppm) er en enhet for angivelse av konsentrasjon.
Ny!!: Jordens atmosfære og Andeler per million · Se mer »
Antropogen
Antropogen er et adjektiv og kan referere til.
Ny!!: Jordens atmosfære og Antropogen · Se mer »
Apollo 12
Apollo 12 var den sjette bemannede Apollo-ferden, og den andre til å lande på månen.
Ny!!: Jordens atmosfære og Apollo 12 · Se mer »
Appleton-laget
Ionosfærelagene avhengig av tid på dagen Appleton-laget, også kalt F-laget, ligger rett over Heaviside-laget (E-laget) og under protonosfæren.
Ny!!: Jordens atmosfære og Appleton-laget · Se mer »
Argon
Argon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ar og atomnummer 18.
Ny!!: Jordens atmosfære og Argon · Se mer »
Arkeikum
Tidsur hvor arkeikum (grått) opptar nesten halve jordas historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Arkeikum (gresk αρχαίος.
Ny!!: Jordens atmosfære og Arkeikum · Se mer »
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Ny!!: Jordens atmosfære og Asteroide · Se mer »
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Ny!!: Jordens atmosfære og Atmosfære · Se mer »
Atmosfærisk elektrisitet
Atmosfærisk elektrisitet eller luftelektrisitet er daglige variasjoner i det elektromagnetiske nettverket i jordens atmosfære (eller elektriske systemer i gasslagene til alle planeter).
Ny!!: Jordens atmosfære og Atmosfærisk elektrisitet · Se mer »
Atmosfærisk tilbakestråling
NASA Earth Observatory Atmosfærisk tilbakestråling er varmestråling fra atmosfæren i retning ned mot jorden, som dermed er energi som forblir i jordens klimasystem.
Ny!!: Jordens atmosfære og Atmosfærisk tilbakestråling · Se mer »
Atmosfærisk trykk
Gjennomsnittlig atmosfærisk trykk ved havoverflaten for 15 år, øverst er for månedene juni, juli og august, nederst for desember, januar og februar Med atmosfærisk trykk (eller lufttrykk) menes luftens hydrostatiske trykk på et gitt sted i jordens atmosfære.
Ny!!: Jordens atmosfære og Atmosfærisk trykk · Se mer »
Aurora polaris
den internasjonale romstasjonen ISS. Joshua Strang, US Air Force Chris Danals, National Science Foundation Aurora polaris (norsk: polarlys), ofte omtalt som nordlys, er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete partikler mot Jorden.
Ny!!: Jordens atmosfære og Aurora polaris · Se mer »
Ballistikk
right Ballistikk (gresk: ballein, βάλλειν, «kaste») er opprinnelig vitenskapen om legemer i fri bevegelse i rommet.
Ny!!: Jordens atmosfære og Ballistikk · Se mer »
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Ny!!: Jordens atmosfære og Bølgelengde · Se mer »
Biosfære
Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer.
Ny!!: Jordens atmosfære og Biosfære · Se mer »
Blågrønnbakterier
cyanobakterienes taksonomi er for øyeblikket under utredning Blågrønnbakterier eller cyanobakterier, tidligere kjent som blågrønnalger, er en gruppe av svært enkle bakterier fra arkeikum, mer enn 3,5 milliarder siden.
Ny!!: Jordens atmosfære og Blågrønnbakterier · Se mer »
Brytningsindeks
Brytningsindeks og forskjellen mellom to materialer Brytningsindeks er et mål på et materials evne til å lede lys.
Ny!!: Jordens atmosfære og Brytningsindeks · Se mer »
Cumulonimbus
Cumulonimbus eller bygesky (forkortet CB-sky eller CB, av latin cumulus.
Ny!!: Jordens atmosfære og Cumulonimbus · Se mer »
Dag
En dag er en av flere ulike enheter for å måle tid.
Ny!!: Jordens atmosfære og Dag · Se mer »
Den internasjonale romstasjonen
Den internasjonale romstasjonen (International Space Station, ISS, Междунаро́дная косми́ческая ста́нция, МКС) er en romstasjon som per 2022 går i kretsløp rundt Jorden (i lav jordbane).
Ny!!: Jordens atmosfære og Den internasjonale romstasjonen · Se mer »
Det sene tunge bombardementet
En kunstners fremstilling av månen under det sene tunge bombardementet og i dag Det sene tunge bombardementet (STB) var en periode for rundt 3.8 till 4 milliarder år siden, da månen, jorden, Merkur, Venus og Mars var gjenstand for en rekke nedslag fra verdensrommet.
Ny!!: Jordens atmosfære og Det sene tunge bombardementet · Se mer »
Dinitrogenoksid
Dinitrogenoksid (best kjent som «lystgass» eller «lattergass») er en fargeløs, ikke-brennbar gass ved romtemperatur og atmosfærisk trykk med en behagelig, lett søtlig lukt.
Ny!!: Jordens atmosfære og Dinitrogenoksid · Se mer »
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.
Ny!!: Jordens atmosfære og Drivhuseffekt · Se mer »
Dyr
* bilaterier.
Ny!!: Jordens atmosfære og Dyr · Se mer »
Eksosfæren
Lagene i atmosfæren. Eksosfæren er det øverste laget av jordens atmosfære.
Ny!!: Jordens atmosfære og Eksosfæren · Se mer »
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Ny!!: Jordens atmosfære og Ekvator · Se mer »
Emisjon (fysikk)
Emisjon beskriver hvordan et elektron faller fra et høyt energinivå til det normale energinivået for et aktuelt atom.
Ny!!: Jordens atmosfære og Emisjon (fysikk) · Se mer »
Eulers tall
En plakat med de ti tusen første desimalene i Eulers tall ''e''. Eulers tall er en matematisk konstant med en numerisk verdi som tilnærmet er lik 2,71828 og betegnes med bokstaven e. Denne betegnelsen ble gitt av den sveitsiske matematiker Leonhard Euler som oppdaget de fleste av tallets spesielle egenskaper.
Ny!!: Jordens atmosfære og Eulers tall · Se mer »
Fanerozoikum
Fanerozoikum er den yngste av eonene som jordens historie inndeles i. Den begynte for 542 millioner år siden og varer til i dag, dvs.
Ny!!: Jordens atmosfære og Fanerozoikum · Se mer »
Fédération aéronautique internationale
Fédération aéronautique internationale (Forkortelse FAI) er den internasjonale luftsportsorganisasjonen.
Ny!!: Jordens atmosfære og Fédération aéronautique internationale · Se mer »
Fluor
Fluor er et grunnstoff med kjemisk symbol F og atomnummer 9.
Ny!!: Jordens atmosfære og Fluor · Se mer »
FNs klimapanel
FNs klimapanel (engelsk:, forkortet IPCC) er en internasjonal institusjon opprettet av FN-organene Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
Ny!!: Jordens atmosfære og FNs klimapanel · Se mer »
Formørkelse
Total solformørkelse i 1999. Formørkelse eller eklipse opptrer når et himmellegeme kommer inn i skyggen av et annet, enten ved at et ikke selvlysende himmellegeme trenger helt (total formørkelse) eller delvis (partiell formørkelse) inn i skyggen av et annet (for eksempel måneformørkelse) eller ved at et himmellegeme dekker helt eller delvis for et annet (for eksempel solformørkelse).
Ny!!: Jordens atmosfære og Formørkelse · Se mer »
Fossil
''Eomaia scansoria'' fra American Museum of Natural History i New York Et fossil (av latin: fossilis, «oppgravd») er bevarte rester eller spor av organismer fra fjern fortid.
Ny!!: Jordens atmosfære og Fossil · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Jordens atmosfære og Foton · Se mer »
Fotosyntese
Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.
Ny!!: Jordens atmosfære og Fotosyntese · Se mer »
Gabon
Gabon (uttales), formelt Republikken Gabon, er en kyststat som ligger i Guineabukta i det vestlige Sentral-Afrika, ved Atlanterhavet.
Ny!!: Jordens atmosfære og Gabon · Se mer »
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Ny!!: Jordens atmosfære og Gass · Se mer »
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Ny!!: Jordens atmosfære og Gasskjempe · Se mer »
Geologisk tidsskala
Tidsur uttrykt som «jordens klokke» hvor de ulike eoner og æraers varighet er riktig fremstilt. Tiden siden den kambriske eksplosjonen for 530 millioner år siden opptar bare12% av jordas historie. Viktige hendelser er markert. Tall i millioner år. Geologisk tidsskala er en sammenstilling av den tiden som har gått siden Jorden skaptes og frem til i dag.
Ny!!: Jordens atmosfære og Geologisk tidsskala · Se mer »
Geomagnetisk storm
Illustrasjon av hvordan et område med infisert solvind når jorden og gir opphav til en geomagnetisk storm som blant annet trykker sammen magnetosfæren. En geomagnetisk storm (også kalt magnetisk storm) er et romværsfenomen i jordens magnetosfære forårsaket av en sjokkbølge i solvinden, i sin tur forårsaket av noen form for solaktivitet, vanligvis en koronamasse-utbrudd eller solstorm.
Ny!!: Jordens atmosfære og Geomagnetisk storm · Se mer »
Global dimming
det Østlige Kina. Røyk, forurensning og andre luftpartikler er knyttet til global dimming. Bilde tatt av MODIS ombord på NASA ' s Aqua satellitt. Global dimming er en gradvis reduksjon i styrken av global direkte solstråling (irradiansen) på jordoverflaten som har blitt observert siden 1950-årene, da systematiske målinger begynte.
Ny!!: Jordens atmosfære og Global dimming · Se mer »
Global oppvarming
usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.
Ny!!: Jordens atmosfære og Global oppvarming · Se mer »
Halo (optisk fenomen)
En mann med en halo rundt seg. miniatyr En halo (fra også kjent som nimbus, solring eller månering) er et optisk fenomen skapt av iskrystaller som fører til fargede eller hvite buer og flekker på himmelen.
Ny!!: Jordens atmosfære og Halo (optisk fenomen) · Se mer »
Havnivå
Stigningen i havnivået i løpet av forrige århundre Rekonstruert havnivå siste 500 millioner år Havnivå er et nullpunkt som viser til havets gjennomsnittlige høyde i forhold til et valgt referanseområde på landjorda.
Ny!!: Jordens atmosfære og Havnivå · Se mer »
Havstrøm
right Havstrømmer er vannmasser som blir påvirket av ulike krefter og presset rundt i verdenshavene.
Ny!!: Jordens atmosfære og Havstrøm · Se mer »
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Ny!!: Jordens atmosfære og Helium · Se mer »
Horisont
Horisont. Horisonten (fra gresk orizein, å begrense) linjen som skiller jorden fra himmelen.
Ny!!: Jordens atmosfære og Horisont · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Jordens atmosfære og Hydrogen · Se mer »
Hydrogensulfid
Hydrogensulfid (H2S) er en fargeløs, giftig, brannfarlig gass ved romtemperatur med en karakteristisk, stikkende lukt av råtne egg.
Ny!!: Jordens atmosfære og Hydrogensulfid · Se mer »
Hydrometeorologi
Hydrometeorologi vitenskapen om overgangen vannet tar mellom den stratosfæren eller troposfæren og jordskorpen.
Ny!!: Jordens atmosfære og Hydrometeorologi · Se mer »
Hydrostatisk ligning
Den hydrostatiske ligningen er en ligning for å regne ut hvordan lufttrykket (eller lufttettheten) endrer seg med høyden.
Ny!!: Jordens atmosfære og Hydrostatisk ligning · Se mer »
Idealgassloven
Idealgassloven er en matematisk modell som beskriver tilstanden i en «ideell gass», først formulert av Benoit Clapeyron i 1834.
Ny!!: Jordens atmosfære og Idealgassloven · Se mer »
Ideell gass
En ideell gass er en forenklet tilnærming til virkelige gasser.
Ny!!: Jordens atmosfære og Ideell gass · Se mer »
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Ny!!: Jordens atmosfære og Infrarød stråling · Se mer »
Ionosfæren
Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.
Ny!!: Jordens atmosfære og Ionosfæren · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Jordens atmosfære og Jorden · Se mer »
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Ny!!: Jordens atmosfære og Jupiter · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Jordens atmosfære og Karbondioksid · Se mer »
Karbonkretsløpet
kg). Kursive tall angir ''flyt'' av karbon i gigatonn per år. (Mengdene i skjemaet tilsvarer tilstanden før den industrielle revolusjonen, det vil si inntil rundt 1750.) Skjema av karbonkretsløpet i 2005. Endringene skyldes menneskelige karbondioksidutslipp på grunn av forbrenning av fossilt karbon. Karbonkretsløpet (eller karbonsyklusen) betegner karbonets kretsløp gjennom luften (atmosfæren), vannmassene (hydrosfæren), levende organismer (biosfæren), jordsmonnet (pedosfæren) og berggrunnen (litosfæren).
Ny!!: Jordens atmosfære og Karbonkretsløpet · Se mer »
Kármánlinjen
Grensen for jordens atmosfære Kármánlinjen er en tenkt flate om lag 100 km over havoverflaten som brukes for å definere grensen mellom jordens atmosfære og det ytre rom.
Ny!!: Jordens atmosfære og Kármánlinjen · Se mer »
Kinetisk teori
Kinetisk teori (eller kinetisk gassteori) forsøker å forklare makroskopiske egenskaper ved gasser, som trykk, temperatur eller volum, ved å ta for seg gassenes molekylære sammensetninger og bevegelser.
Ny!!: Jordens atmosfære og Kinetisk teori · Se mer »
Kjemisk forbindelse
Et vannmolekyl er et eksempel på en kjemisk sammensetning, det består av to deler hydrogen og en del oksygen. En kjemisk forbindelse er en ren kjemisk substans som består av to eller flere ulike kjemiske elementer som kan bli separert til enklere substanser ved kjemiske reaksjoner.
Ny!!: Jordens atmosfære og Kjemisk forbindelse · Se mer »
Kjemisk substans
Laboratorieframstilling av diazometan. En kjemisk substans eller et kjemisk stoff er enhver materiell substans brukt i eller brakt tilveie gjennom en kjemisk prosess.
Ny!!: Jordens atmosfære og Kjemisk substans · Se mer »
Klimagass
En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.
Ny!!: Jordens atmosfære og Klimagass · Se mer »
Klimaproxy
En klimaproxy: årringer fra et tre felt i 2005 kan fortelle om gode og dårlige år i den tiden treet vokste. Klimaproxy (fra engelsk proxy.
Ny!!: Jordens atmosfære og Klimaproxy · Se mer »
Klor
Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17.
Ny!!: Jordens atmosfære og Klor · Se mer »
Klorfluorkarbon
3D-modell av klortrifluormetan Et klorfluorkarbon, forkortet KFK (på engelsk chlorofluorocarbons og CFC), er en fullstendig fluor- og klor-basert halogenering av et hydrokarbon.
Ny!!: Jordens atmosfære og Klorfluorkarbon · Se mer »
Kunstig satellitt
En kunstig satellitt er et romfartøy som kretser rundt en planet, og utfører en rekke forskjellige oppgaver.
Ny!!: Jordens atmosfære og Kunstig satellitt · Se mer »
Kvikksølv
Kvikksølv er et kjemisk grunnstoff med symbol Hg og atomnummer 80.
Ny!!: Jordens atmosfære og Kvikksølv · Se mer »
Kyoto-avtalen
Oversikt over land: Grønt.
Ny!!: Jordens atmosfære og Kyoto-avtalen · Se mer »
Lagdeling
Begrepet lagdeling eller stratifisering brukes i flere sammenhenger.
Ny!!: Jordens atmosfære og Lagdeling · Se mer »
Lavtrykk
Et kraftig lavtrykk sørvest for Island. Skybåndene rundt lavtrykket viser hvordan luftstrømmene roterer inn mot lavtrykkssenteret. 4. september 2003. Et lavtrykk er et område der det atmosfæriske lufttrykket er lavere enn i de omkringliggende områdene.
Ny!!: Jordens atmosfære og Lavtrykk · Se mer »
Litosfære
Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.
Ny!!: Jordens atmosfære og Litosfære · Se mer »
Liv
Liv er et fenomen som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.
Ny!!: Jordens atmosfære og Liv · Se mer »
Luft
200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.
Ny!!: Jordens atmosfære og Luft · Se mer »
Luftforurensning
Luftforurensning fra fabrikk under produksjonen under den andre verdenskrig Smog over Santiago de Chile, en av de mest forurensede megabyer i verden. Luftforurensning er sammensetning i atmosfæren av kjemikalier, gasser, partikler, eller biologisk materiale som medfører helsefare eller ubehag for mennesker eller andre levende organismer, er til forstyrrelse av økosystemer, eller har andre skadelige virkninger.
Ny!!: Jordens atmosfære og Luftforurensning · Se mer »
Luftmotstand
Luftmotstand er kraften fra gasspartiklene i luften som virker på et legeme som beveger seg gjennom luften, og som motvirker (bremser) legemets bevegelse.
Ny!!: Jordens atmosfære og Luftmotstand · Se mer »
Luftspeiling
En luftspeiling gjør at det ser ut som om det ligger en vannpytt i veien En luftspeiling, også kalt hildring eller varmeflimmer, er et optisk fenomen som skyldes at lysstråler bøyes av og lager et bilde av fjerne objekter.
Ny!!: Jordens atmosfære og Luftspeiling · Se mer »
Lydens hastighet
Lydens hastighet er cirka 340 meter per sekund i luft.
Ny!!: Jordens atmosfære og Lydens hastighet · Se mer »
Lyn i den øvre atmosfæren
Figur som viser lys- og elektriske utladingsfenomen i den øvre atmosfæren. Lyn i den øvre atmosfæren er et begrep som noen ganger blir benyttet om flere fenomener som oppstår i den øvre atmosfæren i forbindelse med lynforekomster i den nedre delen av atmosfæren.
Ny!!: Jordens atmosfære og Lyn i den øvre atmosfæren · Se mer »
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Jordens atmosfære og Lys · Se mer »
Lysende nattskyer
Lysende nattskyer over Saimaainnsjøen. Lysende nattskyer, også kjent som noctilucente skyer eller polarmesosfæriske skyer, er et lysende skyfenomen som oppstår et stykke før solen står opp eller etter solen har gått ned.
Ny!!: Jordens atmosfære og Lysende nattskyer · Se mer »
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Ny!!: Jordens atmosfære og Magnetosfære · Se mer »
Mellomistid
den russiske forskningsstasjonen Vostok (Восто́к), i Antarktis. En mellomistid eller interglasial er en periode med varmere temperaturer som skiller kalde perioder i istider.
Ny!!: Jordens atmosfære og Mellomistid · Se mer »
Mesopausen
Lagene i atmosfæren. Mesopausen er grensen mellom mesosfæren og termosfæren, som er to lag i jordatmosfæren.
Ny!!: Jordens atmosfære og Mesopausen · Se mer »
Mesosfæren
Lagene i atmosfæren. Mesosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger over stratosfæren og under termosfæren.
Ny!!: Jordens atmosfære og Mesosfæren · Se mer »
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Ny!!: Jordens atmosfære og Metan · Se mer »
Meteoroide
En meteoroide går inn i atmosfæren, blir synlig som en meteor og treffer jordoverflaten som en meteoritt. En meteoroide inn i jordens amosfære. En meteoroide er et relativt lite objekt i solsystemet.
Ny!!: Jordens atmosfære og Meteoroide · Se mer »
Midlere fri veilengde
Midlere fri veilengde er i fysikken den gjennomsnittlige distansen en partikkel, atom eller molekyl har beveget seg mellom kollisjoner, som endrer partikkelens energi, retning eller annen egenskap.
Ny!!: Jordens atmosfære og Midlere fri veilengde · Se mer »
Miljøgift
Faresymbol for kjemiske stoff som er farlige for miljøet. Miljøgifter er kjemiske forbindelser som er lite nedbrytbare (persistente), kan hope seg opp i levende organismer/næringskjeden (bioakkumulere) og er giftige.
Ny!!: Jordens atmosfære og Miljøgift · Se mer »
Mount Everest
Mount Everest (nepali:; tibetansk) er verdens høyeste fjell, moh. (målt på snødekket).
Ny!!: Jordens atmosfære og Mount Everest · Se mer »
Nanometer
Nanometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Ny!!: Jordens atmosfære og Nanometer · Se mer »
Natt
Verden ved nattestid slik den ser ut fra verdsrommet (Sammensatt satellittbilde fra NASA) Månelys natt ved Bjertnessjøen i Romeriksåsene. Natt er tiden når et område vender vekk fra solen slik at det er mørkt.
Ny!!: Jordens atmosfære og Natt · Se mer »
Natthimmellys
Natthimmellys (engelsk: nightglow eller airglow) er en svak utsending av lys fra atmosfæren til en planet som medfører at nattehimmelen aldri blir fullstendig mørk, selv etter at lys fra stjernelys og diffust sollys fra dagsiden er tatt bort.
Ny!!: Jordens atmosfære og Natthimmellys · Se mer »
Neon
Neon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10.
Ny!!: Jordens atmosfære og Neon · Se mer »
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Ny!!: Jordens atmosfære og Nitrogen · Se mer »
North American X-15
North American X-15 var et eksperimentelt rakettfly utviklet av North American Aviation Inc., og som fløy første gang 8. juni 1959.
Ny!!: Jordens atmosfære og North American X-15 · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Jordens atmosfære og Oksygen · Se mer »
Oksygenkatastrofen
Oksygenkatastrofen var en massiv miljøendring som skal ha funnet sted i den geologiske perioden siderium i begynnelsen av den geologiske æraen paleoproterozoikum i prekambrium for ca.
Ny!!: Jordens atmosfære og Oksygenkatastrofen · Se mer »
Opasitet
Sammenligninger av 1. opasitet, 2. translucens og 3. transparens; bak hvert panel er det en stjerne. Opasitet (fra middelalderlatin opacitas (genitiv opacitatis) «ugjennomsiktighet», til latin opacus, som har gitt norske opak), NAOB, Online Etymology Dictionary er et mål på «ugjennomsiktighet» for elektromagnetisk stråling, f. eks lys, i forskjellige materialer.
Ny!!: Jordens atmosfære og Opasitet · Se mer »
Optisk vindu
thumb Det optiske vinduet er et uttrykk for den delen av det elektromagnetiske spekteret som kan passere gjennom et visst materie – innen astronomien refereres vanligvis en planets, oftest jordens, atmosfære, mens det innen medisin ofte refereres til kroppens vev.
Ny!!: Jordens atmosfære og Optisk vindu · Se mer »
Organisk materiale
Organisk materiale eller organisk stoff er en samlebetegnelse på organiske forbindelser fra døde organismer.
Ny!!: Jordens atmosfære og Organisk materiale · Se mer »
Ozon
Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.
Ny!!: Jordens atmosfære og Ozon · Se mer »
Ozonlaget
Ozonlaget er den del av stratosfæren, i ca.
Ny!!: Jordens atmosfære og Ozonlaget · Se mer »
Partikkelstråling
Partikkelstråling er en type ioniserende stråling som skapes ved kjernefysisk nedbrytning, fisjon eller fusjon.
Ny!!: Jordens atmosfære og Partikkelstråling · Se mer »
Passasjerfly
En Airbus A380, verdens største passasjerfly. Passasjerfly er fly som har til formål å frakte passasjerer.
Ny!!: Jordens atmosfære og Passasjerfly · Se mer »
Perlemorskyer
Perlemorsky Perlemorsky sett vestover fra Oslofjordområdet. ''Foto: Kjetil Lenes'' Perlemorsky sett over Asker.''Foto: Mathias Midbøe'' Perlemorskyer, Elverum. Perlemorskyer eller polarstratosfæriske skyer er skyer som blir dannet om vinteren i stratosfæren i høyder på, og ligger dermed dobbelt så høyt som cirrusskyer i troposfæren.
Ny!!: Jordens atmosfære og Perlemorskyer · Se mer »
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Ny!!: Jordens atmosfære og Platetektonikk · Se mer »
Pollen
Nærbilde av ulike pollenkorn. Pollen (blomsterstøv) er en del av de hannlige reproduksjonsenhetene til en plante.
Ny!!: Jordens atmosfære og Pollen · Se mer »
Prekambrium
Tidsur hvor prekambrium framstår i grått og blått, og opptar 87% av jordhistorien. Prekambrium består av to eoner: arkeikum (grått) og proterozoikum (blått). Virveldyr oppstod i prekambrium, men det prekambriske eonet er mest kjent for sine fossile stromatolitter, som her fra Glacier nasjonalpark i USA. Berggrunnskart som viser prekambriske bergarter i rødt, orange og rosa. De grønne (kaledonske) bergartene er delvis prekambriske på nordvestlandet. Kystlinjen i prekambrium er angitt med en blå linje, og området innenfor denne utgjør Det Baltiske skjold. Prekambrium (jordens urtid) er den delen av jordens historie som er eldre enn kambrium (latin prae.
Ny!!: Jordens atmosfære og Prekambrium · Se mer »
Prosent
Prosenttegnet Prosent, representert ved tegnet %, betyr hundredel eller per hundre.
Ny!!: Jordens atmosfære og Prosent · Se mer »
Pustegass
Pustegass er mest vanlig og naturlig som luft.
Ny!!: Jordens atmosfære og Pustegass · Se mer »
Radiobølger
FM-modulerte radiobølger. Radiobølger er elektromagnetiske bølger med bølgelengde fra 1 mm til 20 km.
Ny!!: Jordens atmosfære og Radiobølger · Se mer »
Rayleigh-spredning
Rayleigh-spredning fører til at himmelen er blå om dagen og rød ved solnedgang Rayleigh-spredning er betegnelsen for spredningen av blått lys i atmosfæren.
Ny!!: Jordens atmosfære og Rayleigh-spredning · Se mer »
Redoksreaksjon
En redoksreaksjon er en kjemisk reaksjon der et stoff blir redusert og et annet blir oksidert.
Ny!!: Jordens atmosfære og Redoksreaksjon · Se mer »
Refleksjon (fysikk)
Animasjon av speilende lysrefleksjon. Ordet Refleksjon er avledet fra latin, og betyr rett oversatt: tilbakekastelse.
Ny!!: Jordens atmosfære og Refleksjon (fysikk) · Se mer »
Respirasjon
Respirasjon eller åndedrett er en funksjon som utføres i åndedrettssystemet, en utveksling av gassene oksygen (O2) og karbondioksid (CO2) mellom levende organismer og omverdenen.
Ny!!: Jordens atmosfære og Respirasjon · Se mer »
Romfarer
Michael Collins og Buzz Aldrin. En romfarer (også kalt for astronaut fra amerikansk-engelsk og kosmonaut fra russisk) er betegnelsen på en person som reiser utenfor jordas atmosfære (foretar romferd).
Ny!!: Jordens atmosfære og Romfarer · Se mer »
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Ny!!: Jordens atmosfære og Saturn · Se mer »
Skalahøyde
Skalahøyde er et uttrykk som blir brukt om den vertikale avstanden der lufttrykket (eller andre størrelser) avtar med en faktor e. Vanligvis blir skalahøyden uttrykkt ved bokstaven H. Skalahøyden er konstant for en gitt temperatur og kan regnes ut med: der.
Ny!!: Jordens atmosfære og Skalahøyde · Se mer »
Sky
En sky over de østerrikske alper Skyer over Hellas, tatt fra fly En variasjon av skyformasjoner. Globalt skjema over skyenes optiske tykkelse. En sky er en synlig mengde kondenserte vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren.
Ny!!: Jordens atmosfære og Sky · Se mer »
Solnedgang
Solnedgang, også kalt solefall og soleglad, er den tiden på døgnet da solen om kvelden går ned under horisonten i vest.
Ny!!: Jordens atmosfære og Solnedgang · Se mer »
Solstråling
atmosfæren. Solstråling er strålingsenergi sendt ut fra solen, og da særlig elektromagnetisk energi.
Ny!!: Jordens atmosfære og Solstråling · Se mer »
Solsystemets opprinnelse og utvikling
En kunstners konsept av en protoplanetarisk skive Solsystemets opprinnelse og utvikling er estimert til å ha begynt for 4,568 milliarder år siden med gravitasjonskollapsen av en liten del av en stor molekylsky.
Ny!!: Jordens atmosfære og Solsystemets opprinnelse og utvikling · Se mer »
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Ny!!: Jordens atmosfære og Solvind · Se mer »
Sonderakett
Oppskytingen av en sonderakett av typen Skylark fra Esrange, utenfor Kiruna, 2. mai 2002 En sonderakett er en bærerakett med relevante måleinstrumenter, den såkalte nyttelasten, for kortere flygninger, normalt noen hundre kilometers høyde og hovedsakelig for forskningsformal.
Ny!!: Jordens atmosfære og Sonderakett · Se mer »
Spore (formering)
Sporer av blek åkersopp ''(Agrocybe pediades)'' - 1000 x forstørret Sporer er oftest mikroskopiske formeringsenheter hos visse organismer.
Ny!!: Jordens atmosfære og Spore (formering) · Se mer »
Spredning
Sannsynligheten for å spredes er proporsjonal med tettheten av partikler i sprederen og deres spredningstverrsnitt.. Spredning er en fysisk prosess der partikler eller lys forandrer bevegelsesretning på grunn av en eller annen hindring.
Ny!!: Jordens atmosfære og Spredning · Se mer »
Standardatmosfære
Standardatmosfære (symbol: atm) er en måleenhet for trykk.
Ny!!: Jordens atmosfære og Standardatmosfære · Se mer »
Standardatmosfære (luftfart)
Standardatmosfære (internasjonal forkortelse: ISA) er i luftfarten en betegnelse på en luftmasse definert ved spesielle kriterier.
Ny!!: Jordens atmosfære og Standardatmosfære (luftfart) · Se mer »
Støv
Hybelkaniner Støv (eller dust) er det alminnelige navnet på meget små faste partikler med diameter på mindre enn 500 mikrometer (se ellers sand eller granulat), og, mer generelt, for findelt materie.
Ny!!: Jordens atmosfære og Støv · Se mer »
Stratopausen
Lagene i atmosfæren. Stratopausen er grensen mellom stratosfæren og mesosfæren, som er to lag i atmosfæren til Jorda.
Ny!!: Jordens atmosfære og Stratopausen · Se mer »
Stratosfæren
Lagene i atmosfæren. Stratosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger mellom troposfæren og mesosfæren.
Ny!!: Jordens atmosfære og Stratosfæren · Se mer »
Stråling
Stråling er overføring av energi i form av bølger som forplanter seg gjennom rommet, eller gjennom et medium.
Ny!!: Jordens atmosfære og Stråling · Se mer »
Stromatolitter
Prekambriske stromatolitter i Siyeh Formation i Glacier National Park i USA. Moderne stromatolitter i Shark Bay i Vest-Australia. Stromatolitter ved Lake Thetis i Vest-Australia Stromatolitter, algematter, (fra gresk strōma, matte, lag, stratum, og lithos, bergart) er laminerte sedimentære strukturer dannet ved lagvis binding av kalkslam på overflaten av kolonier med blågrønnbakterier eller grønnalger.
Ny!!: Jordens atmosfære og Stromatolitter · Se mer »
Svak ung sol-paradokset
Svak ung sol-paradokset omhandler den tilsyneladende motsigelsen om at det fra geologiske og paleontologiske resultater viser seg at det forekom flytende vann tidlig i jordens historie, og samtidig foreligger det et astrofysisk beregningsresultat som antyder at intensiteten av solens lysutstråling i den perioden kun skal ha vært ca.
Ny!!: Jordens atmosfære og Svak ung sol-paradokset · Se mer »
Svart legeme
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.
Ny!!: Jordens atmosfære og Svart legeme · Se mer »
Svevestøv
Svevestøvet er en form av støv og består av partikler som svever i luften en viss tid i motsetning til nedfallsstøv.
Ny!!: Jordens atmosfære og Svevestøv · Se mer »
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Ny!!: Jordens atmosfære og Svovel · Se mer »
Svoveldioksid
TheBrockenInaGlory (2008) Svoveldioksid er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner.
Ny!!: Jordens atmosfære og Svoveldioksid · Se mer »
Svovelkis
Svovelkis eller pyritt er et mineral som har kjemisk formel FeS2, og består av jern og svovel.
Ny!!: Jordens atmosfære og Svovelkis · Se mer »
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Ny!!: Jordens atmosfære og Temperatur · Se mer »
Temperaturinversjon
Røyk stiger i Lochcarron i Skottland, og blir stoppet av et lag med varmere luft i høyden. En temperaturinversjon er et meteorologisk fenomen i atmosfæren der temperaturen øker med høyden og ikke lenger minker med høyden som den vanligvis gjør.
Ny!!: Jordens atmosfære og Temperaturinversjon · Se mer »
Termosfæren
Lagene i atmosfæren. Termosfæren er et lag av jordatmosfæren som strekker seg fra omtrent 85 til omtrent 6-700 km over jordoverflaten.
Ny!!: Jordens atmosfære og Termosfæren · Se mer »
Terrestrisk stråling
2003-2010 Årlig gjennomsnittlig terrestrisk stråling Terrestrisk stråling, eller utgående langbølget stråling, er elektromagnetisk stråling med bølgelengder mellom 3,0 og 100 µm  ut fra jordoverflaten og atmosfære og ut i verdensrommet i form av varmestråling.
Ny!!: Jordens atmosfære og Terrestrisk stråling · Se mer »
The New York Times
The New York Times er en amerikansk avis som blir utgitt i New York og distribuert over hele USA og i mange andre land.
Ny!!: Jordens atmosfære og The New York Times · Se mer »
Tonn
Et tonn (symbol: t) er det samme som 1000 kilogram (kg).
Ny!!: Jordens atmosfære og Tonn · Se mer »
Tropopause
Lagene i atmosfæren. Tropopausen er en grense i atmosfæren mellom troposfæren og stratosfæren.
Ny!!: Jordens atmosfære og Tropopause · Se mer »
Troposfæren
Lagene i atmosfæren. Troposfæren er den laveste delen av jordens atmosfære og det er i denne delen skyer og de fleste værfenomener dannes.
Ny!!: Jordens atmosfære og Troposfæren · Se mer »
Trykk
Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.
Ny!!: Jordens atmosfære og Trykk · Se mer »
Turbopausen
Turbopausen markerer grensen i jordatmosfæren der turbulens slutter å dominere.
Ny!!: Jordens atmosfære og Turbopausen · Se mer »
Turbulens
Turbulens i strømmende vann Turbulens er et samlebegrep innom først og fremst fluiddynamikk (som aerodynamikk og hydrodynamikk), for de strømningene som skjer ved forholdsvis høy hastighet, store friksjonskrefter og lav viskositet.
Ny!!: Jordens atmosfære og Turbulens · Se mer »
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Jordens atmosfære og Tyngdekraft · Se mer »
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Ny!!: Jordens atmosfære og Ultrafiolett stråling · Se mer »
Vanndamp
Vanndamp som kondenserer over en kopp varm te. Vanndamp eller vassdamp er gassfasen til vann.
Ny!!: Jordens atmosfære og Vanndamp · Se mer »
Varme
Varme (med standardsymbol Q) er, etter en streng definisjon, termisk energi overført fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur.
Ny!!: Jordens atmosfære og Varme · Se mer »
Værballong
En værballong fylt med hydrogen En værballong er en innretning meteorologer bruker til å foreta målinger i atmosfæren.
Ny!!: Jordens atmosfære og Værballong · Se mer »
Verdensrommet
Hubble-Telescope som viser et av de tommeste regionene av himmelen sett fra jorden. Alle lyskildene er egne galakser. Verdensrommet, også kalt det ytre rom eller bare rommet, er astronomiske begreper på det som er utenfor jordatmosfæren.
Ny!!: Jordens atmosfære og Verdensrommet · Se mer »
Visuelt spektrum
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Jordens atmosfære og Visuelt spektrum · Se mer »
Vulkansk aske
Askesky fra Mt Cleveland, en stratovulkan i Alaska. Askepartikler, den såkalte «Rockland ash», forstørret rundt 70 ganger. Vulkansk aske består av svært finkornede partikler av stein eller mineraler, som er mindre enn 2 mm i diameter, som blir sprøytet ut fra en vulkanåpning.
Ny!!: Jordens atmosfære og Vulkansk aske · Se mer »
