Sinuskurve

Sinuskurven, eller sinusoiden betegner formen til den grafiske fremstillingen av de to trigonometriske funksjonene sin(x) og cos(x), som begge er projeksjonen av et punkts bevegelse langs en sirkel.

Innholdsfortegnelse

19 relasjoner: Amplitude, Bølge, Derivasjon, Differensialligning, Elektrisk resistans, Elektronikk, Faseforskyvning, Fjær (teknikk), Frekvens, Harmonisk oscillator, Interferens, Kondensator (elektrisk), Masse, Mekanikk, Periode, Radian, Resonans, Sinus, Spole (induktans).
Akustikk
Bølger
Lyd
Trigonometri

Amplitude

Amplitude og bølgelengde. Amplitude er avstanden fra en bølges største utslag (toppunkt eller bunnpunkt) til likevektstilstanden (midten).

Se Sinuskurve og Amplitude

Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.

Se Sinuskurve og Bølge

Derivasjon

Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.

Se Sinuskurve og Derivasjon

Differensialligning

En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.

Se Sinuskurve og Differensialligning

Elektrisk resistans

Skjemasymboler for motstand Elektrisk resistans eller elektrisk motstand er et fysisk fenomen som uttrykker at det koster energi å transportere elektriske ladninger.

Se Sinuskurve og Elektrisk resistans

Elektronikk

Overflatemonterte elektroniske komponenter Elektronikk er den delen av elektroteknikken som beskjeftiger seg med å styre elektroner i såkalt forsterkende, eller aktive, komponenter.

Se Sinuskurve og Elektronikk

Faseforskyvning

Faseforskyvning beskriver en forskjell på ett sted mellom to bølgesignaler med samme frekvens.

Se Sinuskurve og Faseforskyvning

Fjær (teknikk)

En spiralfjær En fjær er en innretning som er konstruert for å deformeres elastisk.

Se Sinuskurve og Fjær (teknikk)

Frekvens

Sinusbølger med varierende frekvens; jo lengre avstand mellom bølgene (bølgetoppene), jo lavere frekvens. Et annet bilde av sinusbølger. Frekvens, også kalt periodetallet, er et mål på antallet ganger en hendelse gjentar seg i løpet av en tid.

Se Sinuskurve og Frekvens

Harmonisk oscillator

Harmonisk oscillasjon av en masse påvirket av en elastisk fjær. En harmonisk oscillator er i fysikken et svingende system der den tilbakeførende kraften er proporsjonal med avviket fra systemets likevektsposisjon.

Se Sinuskurve og Harmonisk oscillator

Interferens

Farvespillet i en CD skyldes interferens av vanlig lys som spredes fra rillene i platen. Interferens oppstår når to eller flere bølger opptrer i et punkt og lager en ny bølge som i allminnelighet vil ha nye egenskaper som forandret frekvens eller amplitude.

Se Sinuskurve og Interferens

Kondensator (elektrisk)

Prinsippskisse av en kondensator med et dielektrikum mellom elektrodene Forskjellige typer eldre kondensatorer. 1, 2 og 4 er keramiske, 3, 5, 6 folier, 7 elektrolytt Forskjellige typer kondensatorer. De store er elektrolytt-kondensatorerForskjellige typer SMD-kondensatorer til venstre (fire tantaltyper nederst), keramisk og elektrolytt til høyre En kondensator er en topolet elektrisk komponent som er fremstilt for å oppvise en elektrisk kapasitans.

Se Sinuskurve og Kondensator (elektrisk)

Masse

Masse er en av fysikkens grunnenheter.

Se Sinuskurve og Masse

Mekanikk

Mekanikk er den grenen av fysikken som omhandler bevegelse, forskyvninger, spenninger og stabilitet av partikler og legemer.

Se Sinuskurve og Mekanikk

Periode

Periode kan ha ulike betydninger.

Se Sinuskurve og Periode

Radian

Lucas V. Barbosa radien i en sirkel. Vinkelmålet radian er en avledet SI-enhet definert som buelengde delt på radius.

Se Sinuskurve og Radian

Resonans

Resonans er i fysikken en egenskap et system kan ha til å svinge med maksimal amplitude med en ytre svingningskilde ved en bestemt frekvens.

Se Sinuskurve og Resonans

Sinus

Sinus kan referere til.

Se Sinuskurve og Sinus

Spole (induktans)

Ulike spoler Spole er i elektroteknikken en passiv, topolet elektrisk komponent som er laget for å oppvise en induktans eller for å kunne skape et magnetfelt.

Se Sinuskurve og Spole (induktans)

Se også

Akustikk

Bølger

Lyd

Trigonometri

Også kjent som Sinusbass, Sinusbølge, Sinusoide, Sinustone.

Unionpedia er et konsept kart eller semantisk nettverk organisert som et oppslagsverk eller ordbok. Det gir en kort definisjon av hvert konsept og dets forbindelser.

Dette er en gigantisk online mentalt kart som fungerer som grunnlag for konsept diagrammer. Det er gratis å bruke og hver artikkel eller et dokument kan lastes ned. Det er et verktøy, ressurs eller referanse for studier, forskning, utdanning, læring eller undervisning, som kan brukes av lærere, lærere, elever eller studenter; for den akademiske verden: for skole, grunnskole, videregående, videregående skole, midten, høyskole, teknisk grad, høyskole, universitet, student, master- eller doktorgrader ; for papers, rapporter, prosjekter, ideer, dokumentasjon, undersøkelser, sammendrag, eller avhandling. Her er en definisjon, forklaring, beskrivelse, eller betydningen av hver betydelig som du trenger informasjon, og en liste over de tilhørende begreper som en ordliste. Tilgjengelig på Norsk bokmål, Engelsk, Spansk, Portugisisk, Japansk, Kinesisk, Fransk, Tysk, Italiensk, Pusse, Nederlandsk, Russisk, Arabisk, Hindi, Svensk, Ukrainsk, Ungarsk, Katalansk, Tsjekkisk, Hebraisk, Danish, Finnish, Indonesisk, Rumensk, Tyrkisk, Vietnamesisk, Koreansk, Thailandsk, Gresk, Bulgarsk, Kroatisk, Slovakisk, Litauisk, Filippinsk, Latvisk, Estisk og Slovensk. Flere språk snart.

Informasjonen er basert på artikler fra Wikipedia og andre Wikimedia-prosjekter, og er tilgjengelig under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår-lisensen.

Unionpedia er ikke støttet av eller tilknyttet Wikimedia Foundation.

Google Play, Android og Google Play-logoen er varemerker tilhørende Google Inc.

Personvern

Språk