Innholdsfortegnelse
35 relasjoner: Albert Einstein, Andre verdenskrig, Brytningsindeks, Compton-spredning, Coulombs lov, Den spesielle relativitetsteorien, Derivasjon, Dielektrisk materiale, Dirac-ligning, Doktorgrad, Elektrisk strøm, Elementærpartikkel, Erwin Schrödinger, Første verdenskrig, Finstruktur, Geodetisk kurve, Habilitasjon, Humboldt-Universität zu Berlin, Impuls (fysikk), Klassisk mekanikk, Klein-Gordon-ligning, Kvantemekanikk, Manchester, Max Planck, Max von Laue, Oskar Klein, Paul Dirac, Spinn, Stockholm, Stockholms universitet, Teoretisk fysikk, Thüringen, Tidrom, Universität Hamburg, William Lawrence Bragg.
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Se Walter Gordon og Albert Einstein
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Se Walter Gordon og Andre verdenskrig
Brytningsindeks
Brytningsindeks og forskjellen mellom to materialer Brytningsindeks er et mål på et materials evne til å lede lys.
Se Walter Gordon og Brytningsindeks
Compton-spredning
De ytterste elektronene i et atom er løst bundet og vil gi opphav til Compton-spredning av et innkommende foton. Compton-spredning er innen fysikken en prosess hvor røntgenstråling eller gammastråling blir spredt av et fritt elektron.
Se Walter Gordon og Compton-spredning
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Se Walter Gordon og Coulombs lov
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Se Walter Gordon og Den spesielle relativitetsteorien
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Se Walter Gordon og Derivasjon
Dielektrisk materiale
elektriske feltet skapt av ytre ladninger. Dielektrisk material eller dielektrikum er et elektrisk isolerende stoff.
Se Walter Gordon og Dielektrisk materiale
Dirac-ligning
Paul Dirac i 1933. Dirac-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for en relativistisk partikkel med spinn s.
Se Walter Gordon og Dirac-ligning
Doktorgrad
En doktor ved University of Oxford i doktorhatt og svart og skarlagensrød akademisk kappe. Doktorgrad er i mange land betegnelsen på den høyeste akademiske grad man kan oppnå, men doktorgrad er ikke noen enhetlig grad og innhold og nivå på grader betegnet som doktorgrad varierer sterkt både mellom land, institusjoner og i tid.
Se Walter Gordon og Doktorgrad
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Se Walter Gordon og Elektrisk strøm
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Se Walter Gordon og Elementærpartikkel
Erwin Schrödinger
Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker.
Se Walter Gordon og Erwin Schrödinger
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for.
Se Walter Gordon og Første verdenskrig
Finstruktur
Ly''α'' - linjen i hydrogenatomet på grunn av relativistiske effekter. Finstruktur i atomfysikken er en oppsplitting av en spektrallinje fra et atom i to eller flere komponenter.
Se Walter Gordon og Finstruktur
Geodetisk kurve
storsirkler. En geodetisk kurve eller geodetisk linje er en kurve som følger den korteste veien mellom to punkt på en flate eller i et rom.
Se Walter Gordon og Geodetisk kurve
Habilitasjon
Habilitasjon (Habilitation) er et begrep som brukes i universitetssystemet på store deler av det europeiske kontinentet, og som innebærer at man kvalifiserer seg til de øverste stillingene ved universitetene (dvs. får professorkompetanse).
Se Walter Gordon og Habilitasjon
Humboldt-Universität zu Berlin
Humboldt-Universität zu Berlin (Humboldt-universitetet i Berlin) er Berlins eldste universitet.
Se Walter Gordon og Humboldt-Universität zu Berlin
Impuls (fysikk)
Impuls er et begrep i klassisk mekanikk som kan ha to meninger.
Se Walter Gordon og Impuls (fysikk)
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Se Walter Gordon og Klassisk mekanikk
Klein-Gordon-ligning
Oskar Klein, 1894–1977. Klein-Gordon-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for relativistiske partikler uten spinn.
Se Walter Gordon og Klein-Gordon-ligning
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Se Walter Gordon og Kvantemekanikk
Manchester
Manchester er en industriby i nordvest-England, og kjernen i det seremonielle grevskapet Stor-Manchester.
Se Walter Gordon og Manchester
Max Planck
Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Se Walter Gordon og Max Planck
Max von Laue
Max von Laue (født 9. oktober 1879, død 24. april 1960) var en tysk fysiker.
Se Walter Gordon og Max von Laue
Oskar Klein
Oskar Benjamin Klein (født 15. september 1894 i Mörby, død 5. februar 1977 i Stockholm) var en svensk fysiker.
Se Walter Gordon og Oskar Klein
Paul Dirac
Paul Adrien Maurice Dirac (1902–1984) var en britisk fysiker.
Se Walter Gordon og Paul Dirac
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Stockholm
Stockholm er Sveriges hovedstad og har vært landets politiske og økonomiske sentrum siden 1200-tallet.
Stockholms universitet
Stockholms universitet er et statlig universitet i Stockholm i Sverige med humanistisk, samfunnsvitenskapelig, juridisk og matematisk-naturvitenskapelige fakulteter.
Se Walter Gordon og Stockholms universitet
Teoretisk fysikk
Sorte hull er et begrep man har kommet frem til gjennom teoretisk fysikk. Teoretisk fysikk er en gren av fysikken som bruker matematiske modeller og abstraksjon av fysikk i et forsøk på å forklare naturfenomener og prøve ut teorier.
Se Walter Gordon og Teoretisk fysikk
Thüringen
Landkretsene i Thüringen Thüringen, offisielt Freistaat Thüringen (Fristaten Thüringen), er en av Tysklands seksten delstater.
Tidrom
I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.
Universität Hamburg
thumb Bygninger ved Hamburg-universitetet Universität Hamburg er et universitet i den tyske bystaten Hamburg.
Se Walter Gordon og Universität Hamburg
William Lawrence Bragg
William Lawrence Bragg (født 31. mars 1890, død 1. juli 1971) var en australsk-født fysiker.
Se Walter Gordon og William Lawrence Bragg