Raskere tilgang enn browser!
98 relasjoner: Albert Einstein, Atom, Bølge, Bølgeligning, Bevegelsesmengde, Binomialkoeffisient, Bohrs atommodell, Boltzmanns konstant, Bose-Einstein statistikk, Compton-effekt, Coulombs konstant, Den spesielle relativitetsteorien, Diracs deltafunksjon, Drivhuseffekt, Einsteins strålingskoeffisienter, Elektrisk felt, Elektrodynamikk, Elektromagnetisk spekter, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektron, Entropi, Fotoelektrisk effekt, Foton, Friedrich Paschen, Gauss-integral, Gauss’ lov, Gustav Kirchhoff, Harmonisk oscillator, Heisenbergs uskarphetsrelasjon, Hendrik Antoon Lorentz, Hertz, Humboldt-Universität zu Berlin, Ideell gass, Impuls, Infrarød stråling, Interferens, John William Strutt, Jorden, Joseph John Thomson, Kirchhoffs strålingslov, Kombinatorikk, Kosmisk bakgrunnsstråling, Kvant, Kvantefeltteori, Kvantemekanikk, Kvantisering (fysikk), Laser, Lorentz-oscillator, Ludwig Boltzmann, ..., Lysets hastighet, Magnetfelt, Max Planck, Maxwell, Maxwells likninger, Nabla-operator, Newtons bevegelseslover, Nobelprisen, Nobelprisen i fysikk, Peter Debye, Plancks konstant, Rayleigh-Jeans’ strålingslov, Rekyl, Rudolf Clausius, Salzburg, Solen, Spektrallinje, Spesifikk varmekapasitet, Statistisk fysikk, Stefan-Boltzmanns lov, Stirlings formel, Svart legeme, Temperatur, Termodynamikk, Termodynamikkens andre hovedsetning, Termodynamikkens første hovedsetning, Termodynamisk likevekt, Varmestråling, Vinkelfrekvens, Wiens forskyvningslov, Wiens strålingslov, Wilhelm Wien, 1860, 1892, 1895, 1897, 1899, 1900, 1905, 1907, 1909, 1910, 1917, 1918, 1921, 1925, 1926, 1990. Utvid indeks (48 mer) »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Plancks strålingslov og Albert Einstein · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Plancks strålingslov og Atom · Se mer »
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Ny!!: Plancks strålingslov og Bølge · Se mer »
Bølgeligning
Eksempel på løsning av bølgeligningen i to dimensjoner med en sentral kilde. En bølgeligning er en differensialligning som beskriver hvordan en bølge beveger seg.
Ny!!: Plancks strålingslov og Bølgeligning · Se mer »
Bevegelsesmengde
Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.
Ny!!: Plancks strålingslov og Bevegelsesmengde · Se mer »
Binomialkoeffisient
Binomialkoeffisientene kan leses ut som elementene i Pascals trekant. Her vises de første. Binomialkoeffisienten er en grunnleggende matematisk funksjon i det matematiske delområdet kombinatorikk.
Ny!!: Plancks strålingslov og Binomialkoeffisient · Se mer »
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Ny!!: Plancks strålingslov og Bohrs atommodell · Se mer »
Boltzmanns konstant
Boltzmanns konstant (k eller kB) er den fysiske konstanten som knytter temperatur til energi.
Ny!!: Plancks strålingslov og Boltzmanns konstant · Se mer »
Bose-Einstein statistikk
Bose–Einstein-statistikk er en statistisk beskrivelse av et system av like partikler, hvor det forutsettes at partiklene ikke kan skjelnes fra hverandre, og hvor det kan være et ubegrenset antall partikler i hver kvantetilstand, i motsetning til Fermi–Dirac-statistikk, hvor det bare kan være én partikkel i hver kvantetilstand.
Ny!!: Plancks strålingslov og Bose-Einstein statistikk · Se mer »
Compton-effekt
Compton-effekten er innen fysikken en betegnelse på det fenomen at ved spredning av røntgenstråling eller gammastråling på løst bundne elektroner i et materiale, så har den spredte strålingen en lengre bølgelengde enn bølgelengden til den innkommende strålingen.
Ny!!: Plancks strålingslov og Compton-effekt · Se mer »
Coulombs konstant
Coulombs konstant er en fysisk konstant som opptrer i Coulombs lov (og kun der).
Ny!!: Plancks strålingslov og Coulombs konstant · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Plancks strålingslov og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Diracs deltafunksjon
Diracs deltafunksjon med betegnelse δ(x), er en såkalt generalisert funksjon.
Ny!!: Plancks strålingslov og Diracs deltafunksjon · Se mer »
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.
Ny!!: Plancks strålingslov og Drivhuseffekt · Se mer »
Einsteins strålingskoeffisienter
Emisjon og absorpsjon med to energinivå ''Em '' og ''En''. Einsteins strålingskoeffisienter er størrelser som beskriver sannsynligheten for at et atom eller molekyl skal absorbere eller emittere elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Plancks strålingslov og Einsteins strålingskoeffisienter · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Plancks strålingslov og Elektrisk felt · Se mer »
Elektrodynamikk
Lorentz-kraften på en ladet partikkel i et konstant magnetfelt får den til å bevege seg i en heliks. Elektrodynamikk er den del av fysikken som omhandler krefter mellom elektrisk ladete partikler og deres bevegelse som skyldes elektrisk og magnetiske felt.
Ny!!: Plancks strålingslov og Elektrodynamikk · Se mer »
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Plancks strålingslov og Elektromagnetisk spekter · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Plancks strålingslov og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Plancks strålingslov og Elektromagnetisme · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Plancks strålingslov og Elektron · Se mer »
Entropi
Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.
Ny!!: Plancks strålingslov og Entropi · Se mer »
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Plancks strålingslov og Fotoelektrisk effekt · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Plancks strålingslov og Foton · Se mer »
Friedrich Paschen
Friedrich Louis Carl Heinrich Paschen (født 22. januar 1865 i Schwerin, død 25. februar 1947 i Potsdam) var en tysk fysiker.
Ny!!: Plancks strålingslov og Friedrich Paschen · Se mer »
Gauss-integral
Grafisk fremstilling av Gauss-kurven i blått. Gauss-integralet gir størrelsen til arealet i rødt under kurven. Gauss-integralet gir arealet under Gauss-kurven y.
Ny!!: Plancks strålingslov og Gauss-integral · Se mer »
Gauss’ lov
elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.
Ny!!: Plancks strålingslov og Gauss’ lov · Se mer »
Gustav Kirchhoff
Gustav Robert Kirchhoff (født 12. mars 1824 i Königsberg, død 17. oktober 1887 i Berlin) var en tysk fysiker.
Ny!!: Plancks strålingslov og Gustav Kirchhoff · Se mer »
Harmonisk oscillator
Harmonisk oscillasjon av en masse påvirket av en elastisk fjær. En harmonisk oscillator er i fysikken et svingende system der den tilbakeførende kraften er proporsjonal med avviket fra systemets likevektsposisjon.
Ny!!: Plancks strålingslov og Harmonisk oscillator · Se mer »
Heisenbergs uskarphetsrelasjon
Heisenbergs uskarphetsrelasjon (også kalt Heisenbergs usikkerhetsprinsipp) i kvantemekanikken sier at både posisjon og bevegelsesmengde til en partikkel ikke kan bestemmes skarpt (presist) ved samtidig måling.
Ny!!: Plancks strålingslov og Heisenbergs uskarphetsrelasjon · Se mer »
Hendrik Antoon Lorentz
Hendrik Antoon Lorentz (1853–1928) var en nederlandsk fysiker og matematiker.
Ny!!: Plancks strålingslov og Hendrik Antoon Lorentz · Se mer »
Hertz
Hertz (etter Heinrich Hertz) er enhet for frekvens.
Ny!!: Plancks strålingslov og Hertz · Se mer »
Humboldt-Universität zu Berlin
Humboldt-Universität zu Berlin (Humboldt-universitetet i Berlin) er Berlins eldste universitet.
Ny!!: Plancks strålingslov og Humboldt-Universität zu Berlin · Se mer »
Ideell gass
En ideell gass er en forenklet tilnærming til virkelige gasser.
Ny!!: Plancks strålingslov og Ideell gass · Se mer »
Impuls
Impuls kan sikte til.
Ny!!: Plancks strålingslov og Impuls · Se mer »
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Ny!!: Plancks strålingslov og Infrarød stråling · Se mer »
Interferens
Farvespillet i en CD skyldes interferens av vanlig lys som spredes fra rillene i platen. Interferens oppstår når to eller flere bølger opptrer i et punkt og lager en ny bølge som i allminnelighet vil ha nye egenskaper som forandret frekvens eller amplitude.
Ny!!: Plancks strålingslov og Interferens · Se mer »
John William Strutt
John William Strutt, 3.
Ny!!: Plancks strålingslov og John William Strutt · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Plancks strålingslov og Jorden · Se mer »
Joseph John Thomson
Joseph John «J.J.» Thomson (født 18. desember 1856 i Cheetham Hill i Manchester i England, død 30. august 1940 i Cambridge i England) var en britisk fysiker og oppdageren av elektronet i 1897.
Ny!!: Plancks strålingslov og Joseph John Thomson · Se mer »
Kirchhoffs strålingslov
Kirchhoffs lov var et resultat av hans etablering av spektralanalysen. Mens hvitt lys gir et kontinuerlig spektrum som vist øverst, vil en oppvarmet gass gi diskrete, lysende spektrallinjer som vist i midten. Når hvitt lys går gjennom den samme, kalde gassen fremkommer mørke absorpsjonslinjer med de samme bølgelengdene som emisjonslinjene i midten. Kirchhoffs strålingslov sier at et stoffs evne til å sende ut elektromagnetisk stråling av en viss bølgelengde og retning er like stor som dets evne til å absorbere stråling med samme bølgelengde og retning.
Ny!!: Plancks strålingslov og Kirchhoffs strålingslov · Se mer »
Kombinatorikk
Kombinatorikk er et område innen matematikken som går ut på å telle kombinasjoner av objekter i mengder som deles etter gitte regler.
Ny!!: Plancks strålingslov og Kombinatorikk · Se mer »
Kosmisk bakgrunnsstråling
Hubble-teleskopet Måling av den kosmiske bakgrunnsstrålingen foretatt av COBE-satellitten. Målingene følger så nøyaktig den teoretiske kurven at denne dekker både dem og deres standardavvik. Den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen er en isotropisk elektromagnetisk stråling, med bølgelengde i millimeterområdet, som tolkes som en rest av Big Bang og dermed viser at universet har hatt en begynnelse.
Ny!!: Plancks strålingslov og Kosmisk bakgrunnsstråling · Se mer »
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Ny!!: Plancks strålingslov og Kvant · Se mer »
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Ny!!: Plancks strålingslov og Kvantefeltteori · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Plancks strålingslov og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvantisering (fysikk)
Kvantisering i kvantemekanikk er en prosedyre for å definere et kvantemekanisk system.
Ny!!: Plancks strålingslov og Kvantisering (fysikk) · Se mer »
Laser
En helium-neon-laser ved Kastler-Brossel i Paris Rød, grønn og blå laser Laser (akronym for light amplification by stimulated emission of radiation) (norsk: lysforsterkning ved stimulert strålingsutslipp) er en innretning som forsterker og sender ut elektromagnetisk stråling (i de aller fleste tilfeller er denne strålingen synlig lys).
Ny!!: Plancks strålingslov og Laser · Se mer »
Lorentz-oscillator
Kreftene som holder ladningen bundet til atomet, kan illustreres ved elastiske fjærer. Lorentz-oscillatoren er en klassisk modell for et atom med elektriske ladninger som er bundet fast med harmoniske krefter.
Ny!!: Plancks strålingslov og Lorentz-oscillator · Se mer »
Ludwig Boltzmann
Ludwig Eduard Boltzmann (født 20. februar 1844 i Wien i Østerrike, død 5. september 1906 i Duino ved Trieste) var en østerriksk fysiker.
Ny!!: Plancks strålingslov og Ludwig Boltzmann · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Plancks strålingslov og Lysets hastighet · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Plancks strålingslov og Magnetfelt · Se mer »
Max Planck
Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Ny!!: Plancks strålingslov og Max Planck · Se mer »
Maxwell
Maxwell kan vise til.
Ny!!: Plancks strålingslov og Maxwell · Se mer »
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Ny!!: Plancks strålingslov og Maxwells likninger · Se mer »
Nabla-operator
Nabla-operatoren er en matematisk, vektoriell differensialoperator som er representert ved symbolet \boldsymbol\nabla som kalles nabla.
Ny!!: Plancks strålingslov og Nabla-operator · Se mer »
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Ny!!: Plancks strålingslov og Newtons bevegelseslover · Se mer »
Nobelprisen
Nobelprisene er fem priser innstiftet av industrimannen Alfred Nobel og prisene utdeles årlig som anerkjennelse av kulturelle, vitenskapelige og politiske fremskritt.
Ny!!: Plancks strålingslov og Nobelprisen · Se mer »
Nobelprisen i fysikk
Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.
Ny!!: Plancks strålingslov og Nobelprisen i fysikk · Se mer »
Peter Debye
Peter Joseph William Debye (født 24. mars 1884 i Maastricht, død 2. november 1966 i Ithaca i New York) var en nederlandsk kjemiker.
Ny!!: Plancks strålingslov og Peter Debye · Se mer »
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Ny!!: Plancks strålingslov og Plancks konstant · Se mer »
Rayleigh-Jeans’ strålingslov
Rayleigh-Jeans' strålingslov er en formel for den spektrale energitettheten til sort stråling og spilte historisk en viktig rolle i utforskningen av dens egenskaper.
Ny!!: Plancks strålingslov og Rayleigh-Jeans’ strålingslov · Se mer »
Rekyl
En gammel forladekanon, hvor kanonen vil rulle bakover med stor kraft når skuddet avfyres. Kanonen stoppes av tauene festet til skipssiden. Rekyl er i dagligtale oppfattet som den tilbakevirkende bevegelsesmengden (kraft ganger tid, SI-enhet newtonsekund) fra et våpen som avfyres.
Ny!!: Plancks strålingslov og Rekyl · Se mer »
Rudolf Clausius
Rudolf Julius Emanuel Clausius (født 2. januar 1822 i Köslin, død 24. august 1888 i Bonn) var en tysk fysiker.
Ny!!: Plancks strålingslov og Rudolf Clausius · Se mer »
Salzburg
Salzburg (bairisk: Såizburg) er en by i Østerrike, nær grensen til Bayern i Tyskland.
Ny!!: Plancks strålingslov og Salzburg · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Plancks strålingslov og Solen · Se mer »
Spektrallinje
Kontinuerlig spekter Emisjonslinjer Absorpsjonslinjer En spektrallinje er en mørk eller lys linje i et ellers uniformt og kontinuerlig spektrum, som følge av et over- eller underskudd av fotoner i et smalt frekvensområde, sammenlignet med nærliggende frekvenser.
Ny!!: Plancks strålingslov og Spektrallinje · Se mer »
Spesifikk varmekapasitet
Spesifikk varmekapasitet for et materiale angir dets evne til å ta opp varme.
Ny!!: Plancks strålingslov og Spesifikk varmekapasitet · Se mer »
Statistisk fysikk
Statistisk fysikk (statistisk mekanikk) er den grenen av fysikken som ved hjelp av statistiske modeller beskriver systemer med et stort antall partikler.
Ny!!: Plancks strålingslov og Statistisk fysikk · Se mer »
Stefan-Boltzmanns lov
Stefan-Boltzmanns lov i fysikken angir hvor mye energi per flateenhet og tidsenhet som blir sendt ut fra overflaten til et svart legeme i form av varmestråling som en funksjon av legemets temperatur.
Ny!!: Plancks strålingslov og Stefan-Boltzmanns lov · Se mer »
Stirlings formel
fakultetsfunksjonen med tilnærmingen gitt ved Stirlings formel. Stirlings formel er en approksimasjon til fakultetsfunksjonen for store verdier av argumentet oppkalt etter den skotske matematiker James Stirling.
Ny!!: Plancks strålingslov og Stirlings formel · Se mer »
Svart legeme
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.
Ny!!: Plancks strålingslov og Svart legeme · Se mer »
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Ny!!: Plancks strålingslov og Temperatur · Se mer »
Termodynamikk
Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.
Ny!!: Plancks strålingslov og Termodynamikk · Se mer »
Termodynamikkens andre hovedsetning
Skjematisk fremstilling av en dampmaskin, dens funksjon er basert på termodynamikkens andre hovedsetning Termodynamikkens andre hovedsetning sier at entropien S aldri kan minke for noen spontan prosess.
Ny!!: Plancks strålingslov og Termodynamikkens andre hovedsetning · Se mer »
Termodynamikkens første hovedsetning
Termodynamikkens første hovedsetning eller lov sier at energi kan aldri oppstå eller tilintetgjøres, men kun kan gå over i andre former.
Ny!!: Plancks strålingslov og Termodynamikkens første hovedsetning · Se mer »
Termodynamisk likevekt
Termodynamisk likevekt er et termodynamisk system innen termodynamikk som er i termal, mekanisk og kjemisk likevekt.
Ny!!: Plancks strålingslov og Termodynamisk likevekt · Se mer »
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se. Et infrarødt kamera vil kunne se dette. Varmestråling er elektromagnetisk stråling som er i termisk likevekt med omgivelsene ved en gitt temperatur.
Ny!!: Plancks strålingslov og Varmestråling · Se mer »
Vinkelfrekvens
Begrepet vinkelfrekvens er et mål for rotasjonshastighet som brukes mye innen fysikk.
Ny!!: Plancks strålingslov og Vinkelfrekvens · Se mer »
Wiens forskyvningslov
Spektrale strålingsintensiteter ved forskjellige temperaturer. Wiens forskyvningslov er en lov i fysikken som sier at den spektrale energitettheten til sort stråling varierer ikke med bølgelengden og temperaturen uavhengig av hverandre, men på en sammenkoblet måte.
Ny!!: Plancks strålingslov og Wiens forskyvningslov · Se mer »
Wiens strålingslov
Wiens strålingslov er en lov i fysikken for den spektrale energitettheten til sort stråling.
Ny!!: Plancks strålingslov og Wiens strålingslov · Se mer »
Wilhelm Wien
Wilhelm Carl Werner Otto Fritz Franz Wien eller Willy Wien (født 13. januar 1864 i Gaffken nær Fischhausen i Samland i det gamle Østpreussen, død 30. august 1928 i München) var en tysk fysiker.
Ny!!: Plancks strålingslov og Wilhelm Wien · Se mer »
1860
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Plancks strålingslov og 1860 · Se mer »
1892
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Plancks strålingslov og 1892 · Se mer »
1895
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Plancks strålingslov og 1895 · Se mer »
1897
1897 (MDCCCXCVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Plancks strålingslov og 1897 · Se mer »
1899
1899 (MDCCCXCIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Plancks strålingslov og 1899 · Se mer »
1900
1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Plancks strålingslov og 1900 · Se mer »
1905
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Plancks strålingslov og 1905 · Se mer »
1907
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Plancks strålingslov og 1907 · Se mer »
1909
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Plancks strålingslov og 1909 · Se mer »
1910
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Plancks strålingslov og 1910 · Se mer »
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Plancks strålingslov og 1917 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Plancks strålingslov og 1918 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Plancks strålingslov og 1921 · Se mer »
1925
1925 (MCMXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Plancks strålingslov og 1925 · Se mer »
1926
1926 (MCMXXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Plancks strålingslov og 1926 · Se mer »
1990
1990 (MCMXC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Plancks strålingslov og 1990 · Se mer »
