Raskere tilgang enn browser!
143 relasjoner: Afrodite, Aineias, Almanakk, Anatolia, Andre punerkrig, Animisme, Antikken, Antikkens greske filosofi, Apollon, Ares, Artemis, Astrologi, Ateisme, Athene, Augur, Augustin av Hippo, Augustus, Auspisier, Avtale, Æneiden, Biskop, Brill, Cato den eldre, Cella, Ceres (gudinne), Clientela, Damnatio memoriæ, De sibyllinske bøkene, Demeter, Den katolske kirke, Den romerske republikk, Det romerske senatet, Diana (gudinne), Dio Cassius, Dionysos, Egyptisk mytologi, Embedsmann, Epikur, Etruskisk mytologi, Fasti (Ovid), Feber, Flamen, Frankrike, Galle (biologi), Gallia, Gammelgresk, Genius, Gnostisisme, Gresk mytologi, Gud, ..., Hades, Haruspex, Hefaistos, Hellighet, Hera, Hermes, Hestia, Indoeuropeiske språk, Isis, Italia, Italikere, Jærtegn, Jødedom, Josefus, Juno, Jupiter (gud), Kalender, Kapitolhøyden, Karneval, Keltere, Kirkefedre, Kognat (lingvistikk), Komedie, Kosmologi, Kosmos, Kristendom, Kybele, Larer, Magna Graecia, Marcus Terentius Varro, Marcus Tullius Cicero, Mars (gud), Menneskeofring, Merkur (gud), Middelhavet, Minerva, Mithra, Mithras-kulten, Naturalis Historia, Nîmes, Neptun (gud), Nero, Norrøn religion, Nyplatonisme, Ofring, Om Gudsstaten, Om jordbruket, Om lovene, Om staten, Omgang, Oskisk, Ovid, Oxford University Press, Palatinerhøyden, Pantheon, Penater, Perserriket, Plautus, Plinius den eldre, Pluton (gud), Pompeii, Pontifex maximus, Pontifikalkollegiet, Poseidon, Prest, Quindecimviri sacris faciundis, Quirinus, Rasjonalisme, Religionskritikk, Religionsvitenskap, Ritual, Roma, Romerriket, Romersk mytologi, Romersk religion (bok), Romersk tempel, Romulus og Remus, Saturnalia, Sissel Undheim, Slaget ved Cannae, Stoisisme, Tellus (gudinne), Tempel, Teologi, Tiber, Titus Livius, Umbrisk, Venus (gudinne), Verdens Hellige Skrifter, Vesta (gudinne), Vulkan (gud), Zevs, 17. desember. Utvid indeks (93 mer) »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Romersk religion og Afrodite · Se mer »
Aineias
Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.
Ny!!: Romersk religion og Aineias · Se mer »
Almanakk
Faksimile av Norges første almanakk, som også var den første trykte boka i Norge overhodet, utgitt av Tyge Nielssøn i 1643. En almanakk, også kalt «filofax» - som er et registrert varemerke og degenerert varenavn - og «syvende sans», er en årlig kalender som utgis i bokform og inneholder informasjon om et eller flere emner for de ulike dagene.
Ny!!: Romersk religion og Almanakk · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Romersk religion og Anatolia · Se mer »
Andre punerkrig
Den andre punerkrigen ble utkjempet mellom Kartago og Roma fra 218 til 201 f.Kr. Den var den andre av tre betydelige kriger mellom den tidligere fønikiske kolonien Kartago og den romerske republikk som da fremdeles var begrenset til Den italienske halvøya.
Ny!!: Romersk religion og Andre punerkrig · Se mer »
Animisme
Animisme (fra latin anima, sjel), NAOB er et begrep innenfor teologien som betegner en religiøs oppfatning om at alt i naturen har sjel.
Ny!!: Romersk religion og Animisme · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Romersk religion og Antikken · Se mer »
Antikkens greske filosofi
Filosofien, veggmaleri av Robert Lewis Reid, Library of Congress, USA Antikkens greske filosofi oppsto på 500-tallet f.Kr.
Ny!!: Romersk religion og Antikkens greske filosofi · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Romersk religion og Apollon · Se mer »
Ares
Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.
Ny!!: Romersk religion og Ares · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Romersk religion og Artemis · Se mer »
Astrologi
Fra ''Les Très riches heures du Duc de Berry'', ca 1410 Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.
Ny!!: Romersk religion og Astrologi · Se mer »
Ateisme
1700-tallsforfatter og filosof var en av de første som beskrev seg selv som ateist, og han fikk stor betydning for ateismens utvikling. Ateisme, avledet fra greske atheos, «uten gud», er en tankeretning hvor man ikke tror på at det finnes noen gud, guder eller høyere makter.
Ny!!: Romersk religion og Ateisme · Se mer »
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Ny!!: Romersk religion og Athene · Se mer »
Augur
En augur Augur var en prest og embetsmann i antikken, særlig i etruskernes områder og i Romerriket.
Ny!!: Romersk religion og Augur · Se mer »
Augustin av Hippo
St.
Ny!!: Romersk religion og Augustin av Hippo · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Romersk religion og Augustus · Se mer »
Auspisier
En augur Auspisier (latin: auspicium, fra auspex; ~ bokstavelig: «En som ser på fugler») var i antikkens Roma en som tolket varsler.
Ny!!: Romersk religion og Auspisier · Se mer »
Avtale
En avtale, eller kontrakt, er i juridisk forstand en skriftlig eller muntlig enighet mellom to eller flere parter om forhold av rettslig karakter.
Ny!!: Romersk religion og Avtale · Se mer »
Æneiden
«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.
Ny!!: Romersk religion og Æneiden · Se mer »
Biskop
Den norske kirkes biskoper i oktober 2018 En biskop er en ordinert person med et spesifikt embete innen flere av de kristne kirker.
Ny!!: Romersk religion og Biskop · Se mer »
Brill
Koninklijke Brill NV, kort: Brill, er et internasjonalt nederlandsk vitenskapelig forlag.
Ny!!: Romersk religion og Brill · Se mer »
Cato den eldre
Marcus Porcius Cato (latin: M·PORCIVS·M·F·CATO; født 234 f.Kr., død 149 f.Kr.) var en romersk statsmann, ofte kalt «Censoren», Sapiens, Priscus eller «den eldre» for å adskille ham fra «den yngre», som var hans oldebarn.
Ny!!: Romersk religion og Cato den eldre · Se mer »
Cella
Formgivningen til et tempel med ''cella'' framhevet i midten. Cella (latin: «lite kammer»), eller naos (gresk: «tempel»), er det innerste rommet i et mesopotamisk, gresk og romersk tempel i særlig klassisk arkitektur som rommet gudebilde.
Ny!!: Romersk religion og Cella · Se mer »
Ceres (gudinne)
Statue av Ceres i Louvre, Paris Ceres var i romersk mytologi datter av Saturn og Ops og gudinne for fruktbarhet og jordbruk; særlig korn – (derav det engelske ordet cereals for kornprodukter).
Ny!!: Romersk religion og Ceres (gudinne) · Se mer »
Clientela
Clientela var forholdet i antikkens Roma mellom patronus("patron") og cliens("klient").
Ny!!: Romersk religion og Clientela · Se mer »
Damnatio memoriæ
Severanske familie, med portretter av Septimius Severus, Julia Domna, Caracalla, og Geta. Getas ansikt er slettet etter hans brors ordre om ''damnatio memoriæ. Damnatio memoriæ er en latinsk frase som bokstavelig betyr «minnets fordømmelse» i betydningen å utradere en person fra felles erindring; det vil si at det foreligger en dom om at personen ikke lenger skal huskes, som om vedkommende aldri har eksistert.
Ny!!: Romersk religion og Damnatio memoriæ · Se mer »
De sibyllinske bøkene
Den kumeiske sibylle slik Michelangelo tenkte seg henne. Hun holdt til i Cumae sør for Roma. De sibyllinske bøkene (Latin: Libri Sibyllini) var ni bøker med profetier i heksametervers som ble rådspurt i krisetider.
Ny!!: Romersk religion og De sibyllinske bøkene · Se mer »
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Ny!!: Romersk religion og Demeter · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Romersk religion og Den katolske kirke · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Romersk religion og Den romerske republikk · Se mer »
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Ny!!: Romersk religion og Det romerske senatet · Se mer »
Diana (gudinne)
Statue av Diana som befinner seg i Louvre, ''Galerie des Caryatides''. Diana (bokstavelig «himmelsk» eller «guddommelig») var i romersk mytologi jaktens gudinne, assosiert med ville dyr og skogen, og i særlig grad månen.
Ny!!: Romersk religion og Diana (gudinne) · Se mer »
Dio Cassius
Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.
Ny!!: Romersk religion og Dio Cassius · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Romersk religion og Dionysos · Se mer »
Egyptisk mytologi
Steinrelieff av den egyptiske gudinnen Isis.Egyptisk mytologi eller egyptisk religion er den tro som folk i Egypt trodde på i over tre tusen år før kristendommen og deretter islam dominerte trosforestillingene i landet.
Ny!!: Romersk religion og Egyptisk mytologi · Se mer »
Embedsmann
Tore Sætre En embedsmann eller embedskvinne (bokmål: embetsmann eller embetskvinne), er en person som innehar et embede, noe som i de fleste tilfeller innebærer at vedkommende har en høyere stilling innen administrasjonen i en stat eller visse organisasjoner.
Ny!!: Romersk religion og Embedsmann · Se mer »
Epikur
Epikur (gresk: Ἐπίκουρος, Epikuros; født 341 f.Kr., død 270 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas og grunnlegger av den filosofiske retningen epikureismen.
Ny!!: Romersk religion og Epikur · Se mer »
Etruskisk mytologi
Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.
Ny!!: Romersk religion og Etruskisk mytologi · Se mer »
Fasti (Ovid)
Floras triumf'' (ca. 1743) skildrer en scene fra bok 4 i ''Fasti'' Fasti er et dikt av den romerske skribenten Ovid som skildrer festdagene (fasti) i den romerske kalenderen.
Ny!!: Romersk religion og Fasti (Ovid) · Se mer »
Feber
Feber er en del av kroppens forsvarsrespons mot infeksjoner, og er en økning av kroppstemperaturen utenom det normale.
Ny!!: Romersk religion og Feber · Se mer »
Flamen
En steinfigur av en flamen som bærer den gjenkjennelige hatten (''apex''), på Louvre. Flamen (flertall: Flamines) var en stilling innen romerske presteembetene i den gamle romerske republikk, som var tilknyttet romersk religion for en bestemt gud.
Ny!!: Romersk religion og Flamen · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Romersk religion og Frankrike · Se mer »
Galle (biologi)
E van Herk Galle i botanisk betydning er deformasjoner på planter, ofte formet som en oppsvulming av en plantedel, f.eks.
Ny!!: Romersk religion og Galle (biologi) · Se mer »
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Ny!!: Romersk religion og Gallia · Se mer »
Gammelgresk
Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.
Ny!!: Romersk religion og Gammelgresk · Se mer »
Genius
Bevinget ''genius'', fragment av veggmaleri, slutten av 100-tallet f.Kr. Fra P. Fannius Synistors villa i Boscoreale, i nærheten av Pompeii. Genius (latin: genius, genii) var opprinnelig i romersk religion en betegnelse for en manns natur og vesen.
Ny!!: Romersk religion og Genius · Se mer »
Gnostisisme
«Kunnskap», veggmaleri av Robert Reid (1896), Thomas Jefferson Building, Washington, D.C. Gnostisisme er en samlebetegnelse på en gruppe religiøse, synkretiske og filosofiske mysteriereligioner og sekter som hadde en betydelig utbredelse i hellenistisk-romersk tid, senantikken og i den tidlige kristne kirke som var særlig forent i læren om at det materielle kosmos var skapt av en ufullkommen gud, «demiurgen», med en del pneuma (pust eller sjel) av en enestående Gud, som er referert til ved tallrike begreper som pleroma («fylden» eller «Den gode Gud»).
Ny!!: Romersk religion og Gnostisisme · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Romersk religion og Gresk mytologi · Se mer »
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Ny!!: Romersk religion og Gud · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Romersk religion og Hades · Se mer »
Haruspex
Modell av fårelever som er funnet i Picenum med etruskiske inskripsjoner. Haruspex (flertall harispices) var en etruskisk prestetype som også hadde stor betydning på den romerske statskult lenge etter at den etruskiske sivilisasjon og kultur var forsvunnet.
Ny!!: Romersk religion og Haruspex · Se mer »
Hefaistos
Hefaistos, etter et maleri av Rubens Hefaistos (gresk Ἥφαιστος Hêphaistos) var en gresk gud hvis romersk ekvivalent var Vulkan; han var guden for teknologi, smeder, håndverkere, mekanikere, billedhuggere, metall og metallurgi, og ild.
Ny!!: Romersk religion og Hefaistos · Se mer »
Hellighet
Hellighet er en egenskap ved personer, gjenstander, steder, handlinger, ord eller forestillinger som er knyttet til en guddom og som er religiøst opphøyde og ikke hverdagslige.
Ny!!: Romersk religion og Hellighet · Se mer »
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Ny!!: Romersk religion og Hera · Se mer »
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Ny!!: Romersk religion og Hermes · Se mer »
Hestia
Hestia, avbildning fra O. Seyffert, ''Dictionary of Classical Antiquities'', 1894. Hestia (gresk: Ἑστία) var i gresk mytologi ildstedets og familiens gudinne.
Ny!!: Romersk religion og Hestia · Se mer »
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Ny!!: Romersk religion og Indoeuropeiske språk · Se mer »
Isis
Isis er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som symboliserte den kongelige makten, som hun hadde som Osiris’ gemalinne, og igjen hevdet som mor til Horus.
Ny!!: Romersk religion og Isis · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Romersk religion og Italia · Se mer »
Italikere
Italikere er et indoeuropeisk folkeslag og stammer som bosatte seg på Den italienske halvøya, inkludert Sicilia og Sardinia, i forhistorisk tid og før-romersk tid.
Ny!!: Romersk religion og Italikere · Se mer »
Jærtegn
Illustrasjon av forskjellige jærtegn fra ''Nürnbergkrøniken'' (1493) Et jærtegn er et annet ord for varsel eller tegn, et såkalt omen fra latin.
Ny!!: Romersk religion og Jærtegn · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Romersk religion og Jødedom · Se mer »
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Ny!!: Romersk religion og Josefus · Se mer »
Juno
''Juno Sospita'', kopi ved Pushkinmuseet i Moskva, basert på en originalstatue ved Vatikanmuseene. Juno var den høyeste gudinne i romersk mytologi.
Ny!!: Romersk religion og Juno · Se mer »
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Ny!!: Romersk religion og Jupiter (gud) · Se mer »
Kalender
En kalender er et hjelpemiddel for å holde orden på tiden gjennom et solår/serie av solår eller måneår.
Ny!!: Romersk religion og Kalender · Se mer »
Kapitolhøyden
Kapitolplassen (Piazza del Campidoglio) Kapitolhøyden (også skrevet Capitolhøyden, fra latin Capitolinus Mons, italiensk Campidoglio) er en av Romas syv høyder.
Ny!!: Romersk religion og Kapitolhøyden · Se mer »
Karneval
Gullmasker under karnevalet i Venezia Karneval i Brasil Karneval viser til ulike aktiviteter i perioden før inngangen til fastetiden, 40 dager før 1. påskedag.
Ny!!: Romersk religion og Karneval · Se mer »
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Ny!!: Romersk religion og Keltere · Se mer »
Kirkefedre
Kirkefedre er en fellesbenevnelse på viktige teologer, forfattere og lærere, normalt i Oldkirken, hvis skrifter ble av grunnleggende betydning for den kristne kirke.
Ny!!: Romersk religion og Kirkefedre · Se mer »
Kognat (lingvistikk)
Kognat (fra latin con- og (g)natus, «født») er i lingvistikken betegnelsen for ord som har felles etymologisk opprinnelse, det vil si ord fra ulike, men beslektede språk.
Ny!!: Romersk religion og Kognat (lingvistikk) · Se mer »
Komedie
Scenebilde fra en komedie fra antikken Komedie (gammelgresk κωμῳδία, av κῶμος fest til Dionysos' ære og ᾠδή: egentlig «syngende opptog») i klassisk forstand er et lystig skuespill, gjerne med en lykkelig slutt.
Ny!!: Romersk religion og Komedie · Se mer »
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Ny!!: Romersk religion og Kosmologi · Se mer »
Kosmos
Hildegard von Bingens fremstilling av Kosmos eller Universet Kosmos er i vanlig forstand et ordnet eller harmonisk system.
Ny!!: Romersk religion og Kosmos · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Romersk religion og Kristendom · Se mer »
Kybele
Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Ny!!: Romersk religion og Kybele · Se mer »
Larer
''Lar familiaris'' (1. århundre), ''Museo Arqueológico Nacional'', Madrid). Larer, i entall lar og på latin lares, laris og lar, var i den romerske religionen skytsånder.
Ny!!: Romersk religion og Larer · Se mer »
Magna Graecia
Magna Graecia (latin: Stor-Hellas, gresk: Megalê Hellas/Μεγάλη Ἑλλάς) betegner et av områdene som ble kolonisert av greske bosettere fra 800-tallet f.Kr.
Ny!!: Romersk religion og Magna Graecia · Se mer »
Marcus Terentius Varro
Marcus Terentius Varro (født 116 f.Kr., død 27 f.Kr.), også kjent som Varro Reatinus for å skille ham fra hans samtidige, poeten Varro Atacinus, var en romersk forfatter og lærd som romerne kom til å kalle «den mest lærde av alle romere».
Ny!!: Romersk religion og Marcus Terentius Varro · Se mer »
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Ny!!: Romersk religion og Marcus Tullius Cicero · Se mer »
Mars (gud)
Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana. «Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622. Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med.
Ny!!: Romersk religion og Mars (gud) · Se mer »
Menneskeofring
Verkstedet til Rembrandt, 1636. Menneskeofring er en religiøs praksis der mennesker blir drept på rituelt vis, gjerne i en seremoni, som et offer til en guddom eller ånd.
Ny!!: Romersk religion og Menneskeofring · Se mer »
Merkur (gud)
Statue av Merkur laget av Artus Quellinus (1609–1668). Merkur er utstyrt med merkurstav (''caduceus''), rund, bevinget petasos (solhatt) og talaria (vingesko). Skikkelsen er også iført khlamys, en vandringskappe for menn). Merkur er i romersk mytologi guden for handel, reising og inntjening, og tilsvarte i gresk mytologi til Hermes (gudenes budbringer).
Ny!!: Romersk religion og Merkur (gud) · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Romersk religion og Middelhavet · Se mer »
Minerva
USAs faktiske nasjonalbibliotek og fagbibliotek for USAs lovgivende forsamling. Minerva er i romersk mytologi en jomfrugudinne for poesi, medisin, visdom, handel, veving, håndverk, magi, og den som oppfant musikken.
Ny!!: Romersk religion og Minerva · Se mer »
Mithra
Mithra var en gudeskikkelse i indisk og iransk religion.
Ny!!: Romersk religion og Mithra · Se mer »
Mithras-kulten
Museet i Louvre. '''Først''':Mithras dreper oksen, overvåket av solguden og måneguden. '''Sist''': Mithras sitter med solguden.Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma og Ostia Antica, i Mauretania, Britannia og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau.
Ny!!: Romersk religion og Mithras-kulten · Se mer »
Naturalis Historia
Naturalis Historia. Naturalis Historia er et stort vitenskapelig verk eller en encyklopedi skrevet av Plinius den eldre.
Ny!!: Romersk religion og Naturalis Historia · Se mer »
Nîmes
Nîmes er en by og kommune i departementet Gard i regionen Occitanie sør i Frankrike.
Ny!!: Romersk religion og Nîmes · Se mer »
Neptun (gud)
Neptun var havguden i romersk mytologi.
Ny!!: Romersk religion og Neptun (gud) · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Romersk religion og Nero · Se mer »
Norrøn religion
Kopi av statuett som viser den norrøne fruktbarhetsguden Frøy, avbildet med fallos. Kart viser tilnærmet regionale forskjeller dyrkelse eller religiøs praksis en gang rundt år 900, bestemt utfra stedsnavn og arkeologiske data. Blå viser til områder som hovedsakelig dyrket vanegudene, rødt til områder hvor Tor, Odin og andre æser var mest framtredende, og purpur (blårødt) viser til områder hvor tilsynelatende begge kulter sameksisterte. Grønne prikker indikerer stedsnavn dedisert Odin.Christiansen, Erik: ''The Norsemen in the Viking Age''. Blackwell, 2002. Norrøn religion er de førkristne, hedenske religiøse tradisjoner (se norrøn mytologi) som var felles for de germanske folkene som levde i de nordiske landene før og under innføringen av kristendommen til Nord-Europa.
Ny!!: Romersk religion og Norrøn religion · Se mer »
Nyplatonisme
Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.
Ny!!: Romersk religion og Nyplatonisme · Se mer »
Ofring
Ofring er en religiøs handling som består i å gi en gave til en gud eller overnaturlig makt, uten samtidig å (hverken implisitt eller eksplisitt) fremme noe krav om å få noe tilbake.
Ny!!: Romersk religion og Ofring · Se mer »
Om Gudsstaten
''Om Gudsstaten'', åpningsteksten, fra et manuskript fra ca. 1470. Om Gudsstaten (latin De Civitate Dei, også nevnt som De Civitate Dei contra Paganos, Gudsstaten mot hedningene) er en bok skrevet på latin av Augustin av Hippo tidlig på 400-tallet, og tok for seg Gud, martyrium, jødene, og andre kristne filosofer.
Ny!!: Romersk religion og Om Gudsstaten · Se mer »
Om jordbruket
Om jordbruket (latin: De Agri Cultura) er en bok av den romerske statsmannen Cato den eldre, skrevet ca 160 f.Kr. Verket er den eldste kjente prosatekst på latin, og det eneste av Catos verk som er bevart.
Ny!!: Romersk religion og Om jordbruket · Se mer »
Om lovene
byste av Cicero ca 60 år gammel Om lovene (latin: de Legibus) er en politisk-filosofisk dialog, skrevet av den romerske taleren og forfatteren Cicero, muligens kort tid før han døde 43 f.Kr. Verket er skrevet som en fiktiv dialog mellom Cicero selv, hans bror Quintus Tullius Cicero og deres felles venn Titus Pomponius Atticus.
Ny!!: Romersk religion og Om lovene · Se mer »
Om staten
byste av Cicero ca 60 år gammel Om staten (latin: De re publica) er en dialog om romersk politikk i 6 bind, som ble skrevet av den romerske juristen og politikeren Marcus Tullius Cicero mellom år 54 og 51 f.Kr.
Ny!!: Romersk religion og Om staten · Se mer »
Omgang
Omgang eller ambulatorium En omgang eller ambulatorium av (fra latin ambulo, vandre) er en lang og smal gangsone som går rundt en bygning.
Ny!!: Romersk religion og Omgang · Se mer »
Oskisk
Tilnærmet spredning av språk under den italienske jernalder i Italia i løpet av 500-tallet f.Kr. Oskisk var et indoeuropeisk språk innenfor den sabelliske gruppen av italiske språk og som i dag er utdødd, antagelig en gang rundt 100 e.Kr.
Ny!!: Romersk religion og Oskisk · Se mer »
Ovid
Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
Ny!!: Romersk religion og Ovid · Se mer »
Oxford University Press
Oxford University Press (OUP) er verdens største universitetsforlag målt i antall publikasjoner.
Ny!!: Romersk religion og Oxford University Press · Se mer »
Palatinerhøyden
Palatinerhøyden (latin: Collis Palatium) er den sentrale av Romas sju høyder og den eldste delen av byen.
Ny!!: Romersk religion og Palatinerhøyden · Se mer »
Pantheon
Pantheon i Roma, særegen bygning for «alle guder». Pantheon eller panteon (gresk: Πάνθεον, pantheon, bokstavelig «(et tempel) med alle gudene», «av eller felles til alle guder», fra πᾶν, pan- «alle»/«felles» + θεῖος, theios, «av eller for gudene», fra θεός, theos, «gud») betyr en gudeverden, et sett av alle guder og gudinner i særskilt polyteistisk religion eller mytologi.
Ny!!: Romersk religion og Pantheon · Se mer »
Penater
Æneas og penatene, manuskript fra 300-tallet. Husalter for penater i Herculaneum. Penater (på latin Penates eller Di Penates) var i den romerske religion guddommelige vesener som voktet over husets forråd og i overført betydning over hele familiens velstand.
Ny!!: Romersk religion og Penater · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Romersk religion og Perserriket · Se mer »
Plautus
Titus Maccius Plautus (født 254 f.Kr. i Sarsina i romertidens Umbria, død 184 f.Kr.) var en romersk skuespillforfatter fra den gammellatinske tid.
Ny!!: Romersk religion og Plautus · Se mer »
Plinius den eldre
Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.
Ny!!: Romersk religion og Plinius den eldre · Se mer »
Pluton (gud)
Pluton (gresk: Πλούτων, Plouton, av ploutos, «rikdom»; latin: Pluto) var i henhold til gresk mytologi gud over underjorden og dødsriket.
Ny!!: Romersk religion og Pluton (gud) · Se mer »
Pompeii
Pompeii (italiensk Pompei) er en romersk by i Italia som ligger 23 kilometer sør for Napoli i regionen Campania, ved utløpet til elven Sarno.
Ny!!: Romersk religion og Pompeii · Se mer »
Pontifex maximus
Keiser Augustus i embetsdrakten til ''Pontifex Maximus'' Pontifex Maximus (latin, bokstavelig «den største pontifex (brobygger)») var høyestepresten i Pontifikalkollegiet i Romerriket.
Ny!!: Romersk religion og Pontifex maximus · Se mer »
Pontifikalkollegiet
Pontifikalkollegiet (latin: Collegium Pontificum) var en gammel romersk institusjon hvor den viktigste oppgaven var å sørge for opprettholdelsen av pax deorum («gudenes fred»), det vil si å sørge for at menneskenes forhold til gudene var tilfredsstillende.
Ny!!: Romersk religion og Pontifikalkollegiet · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Romersk religion og Poseidon · Se mer »
Prest
En prest er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger.
Ny!!: Romersk religion og Prest · Se mer »
Quindecimviri sacris faciundis
Quindecimviri sacris faciundis (også kjent som Sacriskollegiet) var et av de fire store religiøse kollegiene i Romerriket.
Ny!!: Romersk religion og Quindecimviri sacris faciundis · Se mer »
Quirinus
Cerialia presentert av Gaius Memmius som edil. Orlin, Eric (2010): ''Foreign Cults in Rome: Creating a Roman Empire'', Oxford University Press, s. 144. Quirinus er i henhold til romersk mytologi en av de eldste gudene i Roma og Romerriket.
Ny!!: Romersk religion og Quirinus · Se mer »
Rasjonalisme
Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.
Ny!!: Romersk religion og Rasjonalisme · Se mer »
Religionskritikk
''Det tenkende mennesket'' (fra en bok av Bertrand Russell): religionskritikk gjennom tidene baserer seg blant annet på at religiøse sannheter ikke er tidløse og evigevarige, men må stå sin prøve mot blant annet naturvitenskapen.Religionskritikk innbefatter diskusjon og kritikk av religiøse forestillingers sannhetsverdi; av religion som begrep, kritikk av religiøse praksiser kritiske vurderinger av religionenes konsekvenser for individer, menneskeheten og/eller samfunnet.
Ny!!: Romersk religion og Religionskritikk · Se mer »
Religionsvitenskap
Religiøse symboler: Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (davidstjerne), hinduisme (om), bahai Nest øverste linje:Islam, hedenske religioner solkors, kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii) Nest nederste linje:Buddhisme, sikhisme, jainisme (svastika), jain (ahimsasymbolet) Nederste linje:Ayyavazhi, treenighetsgudinner (''Triple Goddess'', Diane de Poitiers' emblem), mantuansk kors, polsk naturreligion (Ręce Boga) Religionsvitenskap er en samfunnsvitenskapelig disiplin som studerer religiøse fenomener og trosretninger fra ulike synsvinkler.
Ny!!: Romersk religion og Religionsvitenskap · Se mer »
Ritual
Ritual, tidligere også skrevet rituale på riksmål, er en handling som har et symbolsk innhold og som blir gjentatt etter bestemte regler.
Ny!!: Romersk religion og Ritual · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Romersk religion og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Romersk religion og Romerriket · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Romersk religion og Romersk mytologi · Se mer »
Romersk religion (bok)
Romersk religion er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Sissel Undheim og utgitt i 2010.
Ny!!: Romersk religion og Romersk religion (bok) · Se mer »
Romersk tempel
Maison Carrée i franske Nîmes, et av de best bevarte romerske templer. Tempelet for Hercules Victor i gresk stil i Forum Boarium i Roma. Romerske templer (latin: templum) var viktige bygningskomplekser i alle antikke byer i Romerriket, men rommet ofte også verdslige institusjoner som offentlige kontorer og lignende.
Ny!!: Romersk religion og Romersk tempel · Se mer »
Romulus og Remus
Rhea Silvia og elveguden Tiberinus. Maleri av Peter Paul Rubens, ca. 1616 (Kapitolmuseene i Roma). Romulus og Remus var sagnskikkelser, ifølge tradisjonen Romas grunnleggere, og etter sigende sønner av den romerske krigsguden Mars og vestalinnen Rhea Silvia, datter av Numitor, konge i Alba Longa.
Ny!!: Romersk religion og Romulus og Remus · Se mer »
Saturnalia
argentinsk statue, slik man tenker seg antikkens romerske midtvinterfest. Saturnalia var en romersk midtvintersfest oppkalt etter guden Saturn eller Saturnus.
Ny!!: Romersk religion og Saturnalia · Se mer »
Sissel Undheim
Sissel Undheim (født 10. mai 1974) er en norsk religionshistoriker.
Ny!!: Romersk religion og Sissel Undheim · Se mer »
Slaget ved Cannae
Slaget ved Cannae den 2. august 216 f.Kr. var et viktig slag i den andre punerkrig.
Ny!!: Romersk religion og Slaget ved Cannae · Se mer »
Stoisisme
Rekonstrueret Stoa i Athen. Stoisisme (fra gresk Στοά) er en retning innenfor hellenistisk filosofi, grunnlagt i Athen av Zenon fra Kition tidlig på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Romersk religion og Stoisisme · Se mer »
Tellus (gudinne)
Tellus eller Terra var en romersk gudinne.
Ny!!: Romersk religion og Tellus (gudinne) · Se mer »
Tempel
Pantheontempelet i Roma består av en sentralbygning og en tempelgavl Ordet tempel har forskjellige betydninger innen arkitektur og religion.
Ny!!: Romersk religion og Tempel · Se mer »
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Ny!!: Romersk religion og Teologi · Se mer »
Tiber
Tiber (italiensk: Tevere, latin: Tiberis) er den tredje lengste elven i Italia på 406 km.
Ny!!: Romersk religion og Tiber · Se mer »
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Ny!!: Romersk religion og Titus Livius · Se mer »
Umbrisk
Tilnærmet spredning av språk under den italienske jernalder i Italia i løpet av 500-tallet f.Kr. Umbrisk er et utdødd italisk språk som tidligere ble snakket av umbriere i antikkens italienske region Umbria.
Ny!!: Romersk religion og Umbrisk · Se mer »
Venus (gudinne)
''Venus' fødsel'', av Sandro Botticelli ca. 1485–1486. Venus (klassisk latin: /ˈwɛ.nʊs/) var i romersk mytologi gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, og hun spilte en nøkkelrolle i mange romerske religiøse festivaler og myter.
Ny!!: Romersk religion og Venus (gudinne) · Se mer »
Verdens Hellige Skrifter
Noen religioner, representert ved deres religiøse symboler, med klokken: jødedom (davidstjerne), islam (Allahs navn), buddhisme (dhammahjulet), hinduisme (om), taoisme (yin og yang), kristendom (kors) Verdens Hellige Skrifter er en bokserie utgitt av De norske Bokklubbene.
Ny!!: Romersk religion og Verdens Hellige Skrifter · Se mer »
Vesta (gudinne)
Tivoli, ca. 1600. Vesta er i romersk mytologi en jomfrugudinne som beskyttet arnen og ildstedet, hjemmet og familien.
Ny!!: Romersk religion og Vesta (gudinne) · Se mer »
Vulkan (gud)
Rubens' hardtarbeidende smedgud. Vulkan (latin Vulcanus), også kjent som Mulciber, var den romerske guden for smeder og godartet (nyttig) bruk av ild.
Ny!!: Romersk religion og Vulkan (gud) · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Romersk religion og Zevs · Se mer »
17. desember
17.
Ny!!: Romersk religion og 17. desember · Se mer »
