Raskere tilgang enn browser!
65 relasjoner: Aggregattilstand, Antikkens Hellas, Arkhe, Atom, Atomkjerne, Atommasseenhet, Atomnummer, Bølgefunksjon, Bohr-Sommerfeld-kvantisering, Bohrs atommodell, Bose-Einstein-kondensasjon, Brownsk bevegelse, Demokrit, Deuterium, Elektron, Elektronkonfigurasjon, Elektronskall, Elementærladning, Elementærpartikkel, Ernest Marsden, Ernest Rutherford, Filosofi, Fysikk, Gass, Grunnstoff, Hans Geiger, Helium, Hydrogen, India, Isotop, John Dalton, Joseph John Thomson, Kjemi, Klassisk mekanikk, Kvantefeltteori, Kvantemekanikk, Kvantetall, Masse, Masseenergiloven, Materie, Molekyl, Nøytron, Nøytronstjerne, Niels Bohr, Nukleon, Oldtiden, Orbital, Paulis eksklusjonsprinsipp, Periodesystemet, Protium, ..., Proton, Relativitetsteori, Rutherford-spredning, Schrödinger-ligning, Solen, Spinn, Teori, Termodynamikk, Thomsons rosinbollemodell, Tritium, Væske, Vitenskap, 1800, 19. århundre, 20. århundre. Utvid indeks (15 mer) »
Aggregattilstand
Et stoff observeres normalt i fire grunnleggende aggregattilstander: fast stoff, væske, gass og plasma.
Ny!!: Atomteori og Aggregattilstand · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Atomteori og Antikkens Hellas · Se mer »
Arkhe
Arkhe er oppfattet blant annet som avgunnens opphavelige vann som alt annet kommer fra. Første dag av skapelsen (fra 1493 Nürnberg-krøniken) Avgrunnen, en vannhule på isbreen Langjökull på Island. Arkhe eller arché, gresk ἀρχή, er et ord (ἀρχή) som har betydningen «begynnelse» eller «opprinnelig» eller «første årsak», og «makt».
Ny!!: Atomteori og Arkhe · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Atomteori og Atom · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Atomteori og Atomkjerne · Se mer »
Atommasseenhet
Atommasseenheten er enheten som bruker til å uttrykke størrelsen av atommasser.
Ny!!: Atomteori og Atommasseenhet · Se mer »
Atomnummer
Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet.
Ny!!: Atomteori og Atomnummer · Se mer »
Bølgefunksjon
Bølgefunksjonen ''ψ '' for en fri partikkel i én dimension ved et visst tidspunkt ''t''. En liten tid senere er spiralen forflyttet et stykke mot høyre. Bølgefunksjon i kvantemekanikken er en kompleks funksjon som inneholder informasjon om tilstanden til én eller flere partikler eller mer generelle system.
Ny!!: Atomteori og Bølgefunksjon · Se mer »
Bohr-Sommerfeld-kvantisering
Typiske baner for elektronet i hydrogenatomet beregnet ved Bohr-Sommerfeld-kvantisering og angitt ved kvantetallene (''n,k''). Bohr-Sommerfeld-kvantisering er navnet på den første metoden som ble brukt i atomfysikken for å forklare egenskapene til atomene.
Ny!!: Atomteori og Bohr-Sommerfeld-kvantisering · Se mer »
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Ny!!: Atomteori og Bohrs atommodell · Se mer »
Bose-Einstein-kondensasjon
Bose-Einstein-kondensasjon eller Bose-Einstein-kondensat er en faseovergang som skjer ved lav temperatur i kvantemekaniske systemer, beskrevet i Bose-Einstein-statistikk.
Ny!!: Atomteori og Bose-Einstein-kondensasjon · Se mer »
Brownsk bevegelse
Simulering av Brownsk bevegelse av en stor partikkel (støv) som kolliderer med et stort antall mindre partikler (gassmolekyler) som beveger seg med forskjellig hastighet i forskjellige retninger Brownske bevegelser (eller «virrevandring») er uregelmessige bevegelser av partikler i en væske eller gass og ble først observert av botanikeren Robert Brown.
Ny!!: Atomteori og Brownsk bevegelse · Se mer »
Demokrit
Demokrit (gresk: Δημόκριτος, Dēmokritos, «valgt av folket»; født omkring 460 f.Kr. i Abdera i antikkens Hellas, død omkring 370 f.Kr.) var en innflytelsesrik førsokratisk filosof.
Ny!!: Atomteori og Demokrit · Se mer »
Deuterium
Deuterium Historisk prøve med deuteriumoksid (tungtvann, Norsk Hydro Deuterium, også kalt tungt hydrogen, er en stabil isotop av hydrogen.
Ny!!: Atomteori og Deuterium · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Atomteori og Elektron · Se mer »
Elektronkonfigurasjon
Atomære og molekylære elektronorbitaler I atomfysikk og kvantekjemi refererer elektronkonfigurasjon til hvordan elektronene er gruppert i et atom, molekyl, eller en annen fysisk struktur.
Ny!!: Atomteori og Elektronkonfigurasjon · Se mer »
Elektronskall
det periodiske systemet for grunnstoffene. Elektronskall betegner i kjemi eller atomfysikk organiseringen av elektroner i et atom utenfor atomkjernen.
Ny!!: Atomteori og Elektronskall · Se mer »
Elementærladning
En elementærladning er i fysikken den minste, positive elektriske ladningen som kan eksistere hos en fri partikkel.
Ny!!: Atomteori og Elementærladning · Se mer »
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ny!!: Atomteori og Elementærpartikkel · Se mer »
Ernest Marsden
Ernest Marsden (født 1889, død 1970) var en britisk/newzealandsk fysiker som tidlig i karrieren var knyttet til University of Manchester.
Ny!!: Atomteori og Ernest Marsden · Se mer »
Ernest Rutherford
Ernest Rutherford (født 30. august 1871 i Brightwater i New Zealand, død 19. oktober 1937 i Cambridge i England) var en newzealandsk fysiker.
Ny!!: Atomteori og Ernest Rutherford · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Atomteori og Filosofi · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Atomteori og Fysikk · Se mer »
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Ny!!: Atomteori og Gass · Se mer »
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Ny!!: Atomteori og Grunnstoff · Se mer »
Hans Geiger
Johannes («Hans») Wilhelm Geiger (født 30. september 1882 i Neustadt an der Weinstraße, død 24. september 1945 i Potsdam) var en tysk fysiker.
Ny!!: Atomteori og Hans Geiger · Se mer »
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Ny!!: Atomteori og Helium · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Atomteori og Hydrogen · Se mer »
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Ny!!: Atomteori og India · Se mer »
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.
Ny!!: Atomteori og Isotop · Se mer »
John Dalton
John Dalton (født 6. september 1766, død 27. juli 1844) var en britisk fysiker og kjemiker.
Ny!!: Atomteori og John Dalton · Se mer »
Joseph John Thomson
Joseph John «J.J.» Thomson (født 18. desember 1856 i Cheetham Hill i Manchester i England, død 30. august 1940 i Cambridge i England) var en britisk fysiker og oppdageren av elektronet i 1897.
Ny!!: Atomteori og Joseph John Thomson · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Atomteori og Kjemi · Se mer »
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Ny!!: Atomteori og Klassisk mekanikk · Se mer »
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Ny!!: Atomteori og Kvantefeltteori · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Atomteori og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvantetall
Kvantetall i kvantefysikken er tall som brukes for å karakterisere observerbare størrelser.
Ny!!: Atomteori og Kvantetall · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Atomteori og Masse · Se mer »
Masseenergiloven
Albert Einstein med sin formel på et tysk frimerke utgitt i Einstein-året 2005. Masseenergiloven relaterer energien E til et legeme eller et system av partikler til en ekvivalent masse m. Omvendt kan man for en gitt masse regne ut en ekvivalent mengde energi.
Ny!!: Atomteori og Masseenergiloven · Se mer »
Materie
Standardmodellens elementærpartikler Materie defineres som de aller minste og mest fundamentale enhetene som utforskes innen fysikken.
Ny!!: Atomteori og Materie · Se mer »
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Ny!!: Atomteori og Molekyl · Se mer »
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Ny!!: Atomteori og Nøytron · Se mer »
Nøytronstjerne
En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.
Ny!!: Atomteori og Nøytronstjerne · Se mer »
Niels Bohr
Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.
Ny!!: Atomteori og Niels Bohr · Se mer »
Nukleon
Nukleon eller kjernepartikkel er i fysikken samlenavnet for de to baryonene nøytron og proton.
Ny!!: Atomteori og Nukleon · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Atomteori og Oldtiden · Se mer »
Orbital
Elektronets orbitaler i atomer og molekyler Innen kjemi og partikkelfysikk er orbital betegnelsen på de områdene elektronet kan opptre i rundt et enkelt atom.
Ny!!: Atomteori og Orbital · Se mer »
Paulis eksklusjonsprinsipp
Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Pauli-prinsippet, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.
Ny!!: Atomteori og Paulis eksklusjonsprinsipp · Se mer »
Periodesystemet
Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev, periodesystemets «far» Periodesystemet, også kalt periodetabellen eller det periodiske system, er en tabell som klassifiserer grunnstoffene (eller elementene) i perioder.
Ny!!: Atomteori og Periodesystemet · Se mer »
Protium
Protium er en stabil isotopvariant av hydrogen.
Ny!!: Atomteori og Protium · Se mer »
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Ny!!: Atomteori og Proton · Se mer »
Relativitetsteori
Todimensjonal projeksjon av en tredimensjonal analogi av krummingen av romtiden som beskrevet i den generelle relativitetsteorien. Relativitetsteori benyttes innen fysikken for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt.
Ny!!: Atomteori og Relativitetsteori · Se mer »
Rutherford-spredning
Marsdens ''gullfolieeksperiment'' i 1913. Rutherford-spredning betegner det eksperimentet som Ernest Rutherford ledet i 1911 og førte til oppdagelsen av atomkjernen.
Ny!!: Atomteori og Rutherford-spredning · Se mer »
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Ny!!: Atomteori og Schrödinger-ligning · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Atomteori og Solen · Se mer »
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Ny!!: Atomteori og Spinn · Se mer »
Teori
Teori er i vitenskapen en testet antagelse om virkeligheten, en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen.
Ny!!: Atomteori og Teori · Se mer »
Termodynamikk
Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.
Ny!!: Atomteori og Termodynamikk · Se mer »
Thomsons rosinbollemodell
I rosinbollemodellen består et atom av negative elektroner (grønne) i en positiv bakgrunn (rød). Thomsons rosinbollemodell for atomets oppbygning ble foreslått av den engelske fysiker J.J. Thomson etter at han hadde oppdaget elektronet i 1897.
Ny!!: Atomteori og Thomsons rosinbollemodell · Se mer »
Tritium
Tritium (symbol T eller 3H) er en radioaktiv isotop av hydrogen som også kalles tre-tungt hydrogen.
Ny!!: Atomteori og Tritium · Se mer »
Væske
Væske betegner en aggregattilstand (fase) som har fast volum, men ikke fast form.
Ny!!: Atomteori og Væske · Se mer »
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Ny!!: Atomteori og Vitenskap · Se mer »
1800
1800 (MDCCC) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Atomteori og 1800 · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Atomteori og 19. århundre · Se mer »
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.
Ny!!: Atomteori og 20. århundre · Se mer »
Omdirigeringer her:
Atommodell, Partikkelbevegelse.
