Innholdsfortegnelse
44 relasjoner: Arnold Sommerfeld, Bølge, Bølgeligning, Bevegelsesmengde, Brytningsindeks, Buelengde, Carl Runge, Curl, De Broglies bølgelengde, Derivasjon, Differensialligning, Eksponentialfunksjon, Elektromagnetisk stråling, Elementærpartikkel, Fasevektor, Feltlinje, Fermats prinsipp, Flate, Gammelgresk, Gradient, Hamilton-mekanikk, Hamilton-optikk, James Clerk Maxwell, Kinetisk energi, Kurve, Kvantemekanikk, Linje, Lysbrytning, Maxwells likninger, Normal (geometri), Optikk, Plan (matematikk), Plancks konstant, Polarisering (elektromagnetisme), Potensiell energi, Refleksjonsloven, Schrödinger-ligning, Snells brytningslov, Tangent (matematikk), Taylorrekke, Vinkelhastighet, Vinkelrett, William Rowan Hamilton, WKB-approksimasjon.
Arnold Sommerfeld
Arnold Sommerfeld i 1935 Arnold Johannes Wilhelm Sommerfeld (født 5. desember 1868 i Königsberg i Preussen, død 26. april 1951 i München) var en tysk teoretisk fysiker og pioner i utviklingen av atom- og kvantefysikken.
Se Eikonalapproksimasjon og Arnold Sommerfeld
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Se Eikonalapproksimasjon og Bølge
Bølgeligning
Eksempel på løsning av bølgeligningen i to dimensjoner med en sentral kilde. En bølgeligning er en differensialligning som beskriver hvordan en bølge beveger seg.
Se Eikonalapproksimasjon og Bølgeligning
Bevegelsesmengde
Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.
Se Eikonalapproksimasjon og Bevegelsesmengde
Brytningsindeks
Brytningsindeks og forskjellen mellom to materialer Brytningsindeks er et mål på et materials evne til å lede lys.
Se Eikonalapproksimasjon og Brytningsindeks
Buelengde
Utretting av en kurve Buelengde eller kurvelengde er i geometri lengden av en bue, det vil si et vilkårlig segment av en kurve.
Se Eikonalapproksimasjon og Buelengde
Carl Runge
Carl Runge, 1856 - 1927. Carl David Tolmé Runge (født 30. august 1856 i Bremen, død 3. januar 1927 i Göttingen) var en tysk matematiker med interesse for fysikk og spesielt spektroskopi.
Se Eikonalapproksimasjon og Carl Runge
Curl
I matematikk er vektorrotasjon eller rotasjon (engelsk: curl) en differensiell vektor-operator som beskriver den infinitesimale rotasjonen av et vektorfelt, i form av en vektor i ethvert punkt i feltet.
Se Eikonalapproksimasjon og Curl
De Broglies bølgelengde
Bilde av interferens mellom elektroner som går gjennom en krystall. De Broglies bølgelengde er i kvantefysikken en bølgelengde som kan tilordnes alle massive partikler som beveger seg.
Se Eikonalapproksimasjon og De Broglies bølgelengde
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Se Eikonalapproksimasjon og Derivasjon
Differensialligning
En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.
Se Eikonalapproksimasjon og Differensialligning
Eksponentialfunksjon
Grafisk fremstilling av eksponentialfunksjonen med grunntall ''a'' > 1. Eksponentialfunksjonen er i matematikk en elementær funksjon på formen der a og b er konstanter.
Se Eikonalapproksimasjon og Eksponentialfunksjon
Elektromagnetisk stråling
type.
Se Eikonalapproksimasjon og Elektromagnetisk stråling
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Se Eikonalapproksimasjon og Elementærpartikkel
Fasevektor
vektoren i nederste figur gir svingningen vist over. En fasevektor (engelsk: phasor&thinsp) er en matematisk fremstilling av en harmonisk svingning eller bølge som en roterende vektor i det komplekse planet.
Se Eikonalapproksimasjon og Fasevektor
Feltlinje
Elektriske feltlinjer fra to ladninger som til venstre er like store og positive, mens til høyre er de like store og med motsatt fortegn. En feltlinje er en kurve som på hvert sted har en tangent som er parallell med et gitt vektorfelt.
Se Eikonalapproksimasjon og Feltlinje
Fermats prinsipp
Fermats prinsipp sier at lyset går korteste vei fra et punkt P til et annet punkt Q, også i et annet medium. Fermats prinsipp ble foreslått av den franske jurist og matematiker Pierre de Fermat (1601 - 1665) rundt 1660 for lysets bevegelse.
Se Eikonalapproksimasjon og Fermats prinsipp
Flate
plan i det omsluttende rommet. En flate er et todimensjonalt, geometrisk objekt som vanligvis befinner seg i det tredimensjonale, euklidske rommet.
Se Eikonalapproksimasjon og Flate
Gammelgresk
Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.
Se Eikonalapproksimasjon og Gammelgresk
Gradient
Gradienten er illustrert med piler for to forskjellige, skalare felt som begge øker i retningene hvor pilene peker. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.
Se Eikonalapproksimasjon og Gradient
Hamilton-mekanikk
Sir William Rowan Hamilton, 1805 - 1865. Hamilton-mekanikk er en formulering av lovene som styrer klassisk mekanikk.
Se Eikonalapproksimasjon og Hamilton-mekanikk
Hamilton-optikk
Refleksjon av lysstråler i et sfærisk speil. Hamilton-optikk er en matematisk metode for beskrivelse av lysstråler i geometrisk optikk.
Se Eikonalapproksimasjon og Hamilton-optikk
James Clerk Maxwell
James Clerk Maxwell (født 13. juni 1831, død 5. november 1879) var en skotsk fysiker og matematiker, best kjent for å ha regnet ut farten til elektromagnetiske bølger, og for å ha vist at det var den samme hastigheten som lyset har.
Se Eikonalapproksimasjon og James Clerk Maxwell
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Se Eikonalapproksimasjon og Kinetisk energi
Kurve
En skrulinje eller heliks er en typisk kurve. En kurve i matematikk kan beskrives som et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn.
Se Eikonalapproksimasjon og Kurve
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Se Eikonalapproksimasjon og Kvantemekanikk
Linje
y-aksen i det samme punktet). En representasjon av et linjestykke. Begrepet linje ble introdusert av oldtidens matematikere til å representere rette objekter med ubetydelig bredde og dybde.
Se Eikonalapproksimasjon og Linje
Lysbrytning
En lystråle fra Solen brytes mot innfallsloddet når den går fra luft til vann. Lysbrytning eller refraksjon er et optisk fenomen der en lysstråle skifter retning i grenseovergangen mellom to stoffer med ulik optisk tetthet.
Se Eikonalapproksimasjon og Lysbrytning
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Se Eikonalapproksimasjon og Maxwells likninger
Normal (geometri)
To normaler til en flate, orientert i ulike retninger En normal (også kalt en perpendikulær) er i geometri en rett linje, et linjestykke eller en vektor som danner en rett vinkel med en annen linje, kurve eller flate.
Se Eikonalapproksimasjon og Normal (geometri)
Optikk
Optikk, eller lyslære, er den grenen av fysikken som beskriver oppførselen og egenskapene til lys, herunder lysets interaksjon med materie og bygging av optiske instrumenter som bruker lys eller detekterer lys, samt menneskets syn.
Se Eikonalapproksimasjon og Optikk
Plan (matematikk)
To plan i det tre-dimensjonale rommet Et plan eller en plan flate er i matematikk et geometrisk objekt med den egenskapen at en rett linje gjennom to vilkårlige punkt i planet er inneholdt fullt og helt i planet.
Se Eikonalapproksimasjon og Plan (matematikk)
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Se Eikonalapproksimasjon og Plancks konstant
Polarisering (elektromagnetisme)
Polarisering er en egenskap ved lys, radiobølger og røntgenstråler som er elektromagnetiske bølger med forskjellig bølgelengde.
Se Eikonalapproksimasjon og Polarisering (elektromagnetisme)
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Se Eikonalapproksimasjon og Potensiell energi
Refleksjonsloven
Refleksjonsloven for lys sier at vinkelen til den utgående lysstrålen (retningen på det utgående reflekterte lyset) og vinkelen til den innfallende lysstrålen (innfallsvinkel) er like store i forhold til innfallsloddet.
Se Eikonalapproksimasjon og Refleksjonsloven
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Se Eikonalapproksimasjon og Schrödinger-ligning
Snells brytningslov
normalen til grenseflaten for mediet. Snells brytningslov er en enkel formel brukt til å regne ut brytningsvinkelen θ2 for lys som går fra medium 1 til et annet medium 2.
Se Eikonalapproksimasjon og Snells brytningslov
Tangent (matematikk)
Tangenten i rødt til en kurve berører den i ett punkt. Tangent (latin tangere: berøre) er innen geometri betegnelsen på en rett linje som berører en sirkel eller en annen kurve i et punkt.
Se Eikonalapproksimasjon og Tangent (matematikk)
Taylorrekke
En taylorrekke i matematikk er en representasjon av en funksjon som en rekke, der leddene er definert ved hjelp av den deriverte av funksjonen og der alle deriverte har samme funksjonsargument.
Se Eikonalapproksimasjon og Taylorrekke
Vinkelhastighet
Vinkelhastighet, vinkelfrekvens eller omløpstall er et mål på hvor fort noe roterer.
Se Eikonalapproksimasjon og Vinkelhastighet
Vinkelrett
To linjer eller plan står vinkelrett, normalt eller perpendikulært på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°.
Se Eikonalapproksimasjon og Vinkelrett
William Rowan Hamilton
William Rowan Hamilton (født 4. august 1805 i Dublin, død 2. september 1865 i Dunsink ved Dublin) var en irsk matematiker og fysiker.
Se Eikonalapproksimasjon og William Rowan Hamilton
WKB-approksimasjon
WKB-approksimasjon forklarer kvantetunnelering av partikkel med energi ''E '' gjennom en potensialbarriere ''V''(''x''). De klassiske vendepunktene er her ''x''1 og ''x''2. WKB-approksimasjonen gir en tilnærmet løsning av Schrödinger-ligningen for en partikkel som beveger seg i et potensial i en dimensjon.
Se Eikonalapproksimasjon og WKB-approksimasjon