Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Linje

Index Linje

y-aksen i det samme punktet). En representasjon av et linjestykke. Begrepet linje ble introdusert av oldtidens matematikere til å representere rette objekter med ubetydelig bredde og dybde.

Innholdsfortegnelse

  1. 33 relasjoner: Affint rom, Arthur Eddington, Den generelle relativitetsteorien, Determinant, Euklids Elementer, Euklidsk rom, Galakse, Geodetisk kurve, Geometri, Gravitasjonslinse, Ikke-euklidsk geometri, Julius Plücker, Kartesisk koordinatsystem, Kovariant relativitetsteori, Kurve, Lineær funksjon, Lineært ligningssystem, Linjekoordinater, Linjestykke, Mørk materie, Origo, Parameterfremstilling, Plan (matematikk), Projektivt plan, Punkt, Relativitetsteori, Sfærisk geometri, Stigningstall, Tidrom, Uendelig, Vektor (matematikk), Vinkelrett, 1919.

  2. Analytisk geometri
  3. Elementær geometri
  4. Uendelig

Affint rom

vektor. Et affint rom i matematikken er en utvidelse av et vektorrom hvor punkter og vektorer er mer uavhengige av hverandre.

Se Linje og Affint rom

Arthur Eddington

Arthur Eddington (født 28. desember 1882 i Kendal, død 22. november 1944 i Cambridge) var en britisk astrofysiker tidlig på 1900-tallet.

Se Linje og Arthur Eddington

Den generelle relativitetsteorien

Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.

Se Linje og Den generelle relativitetsteorien

Determinant

Volumet til parallellepipedet er gitt ved determinanten det('''a, b, c'''). Determinanten til en kvadratisk matrise er et reelt eller komplekst tall entydig bestemt av elementene i matrisen.

Se Linje og Determinant

Euklids Elementer

Forsiden til den første engelske utgaven av Euklids ''Elementer'', utgitt av Henry Billingsley i 1570. Elementer (gresk: Στοιχεῖα, Stoikheia) er et læreverk i matematikk skrevet av grekeren Euklid omkring 300 f.Kr.

Se Linje og Euklids Elementer

Euklidsk rom

Ethvert punkt i et tredimensjonalt euklidsk rom kan uttrykes ved tre koordinater. Et euklidsk rom eller et kartesisk rom er i matematikk et reelt endeligdimensjonalt vektorrom der det er definert et såkalt euklidsk indreprodukt og en tilhørende norm.

Se Linje og Euklidsk rom

Galakse

NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.

Se Linje og Galakse

Geodetisk kurve

storsirkler. En geodetisk kurve eller geodetisk linje er en kurve som følger den korteste veien mellom to punkt på en flate eller i et rom.

Se Linje og Geodetisk kurve

Geometri

Geometri (gresk γεωμετρία; geo.

Se Linje og Geometri

Gravitasjonslinse

Lys bøyes av i nærheten av massive objektert. De orange linjene viser objektets tilsynelatende posisjon og de hvite linjene viser lysetes vei fra kildens virkelige posisjon. En gravitasjonslinse dannes når et ekstremt massivt legeme, slik som et sort hull, mørk materie eller en nøytronstjerne bøyer lyset som passerer den.

Se Linje og Gravitasjonslinse

Ikke-euklidsk geometri

Atferd hos linjer med felles ortogonal linje i hver av de tre geometritypene. I ikke-euklidsk geometri gjelder ikke Euklids femte aksiom, det såkalte parallellaksiomet (velger man å godta parallellaksiomet får man euklidsk geometri).

Se Linje og Ikke-euklidsk geometri

Julius Plücker

Julius Plücker (født 16. juli 1801 i Elberfeld i Tyskland, død 22. mai 1868 i Bonn) var en tysk matematiker og fysiker.

Se Linje og Julius Plücker

Kartesisk koordinatsystem

Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.

Se Linje og Kartesisk koordinatsystem

Kovariant relativitetsteori

Tid og rom er forent i et 4-dimensjonalt tidrom. Kovariant relativitetsteori (fullstendig betegnelse: Kovariant formulering av spesiell relativitetsteori) er en mer kompakt og elegant formulering av fysikeren Albert Einsteins spesielle relativitetsteori.

Se Linje og Kovariant relativitetsteori

Kurve

En skrulinje eller heliks er en typisk kurve. En kurve i matematikk kan beskrives som et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn.

Se Linje og Kurve

Lineær funksjon

Eksempel på rettlinjede funksjoner En funksjon av én variabel f(x) sies å være lineær dersom den grafisk framstiller en rett linje.

Se Linje og Lineær funksjon

Lineært ligningssystem

Et lineært ligningssystem er i matematikk et system av to eller flere lineære ligninger som inneholder de samme variablene.

Se Linje og Lineært ligningssystem

Linjekoordinater

Linjen ''y''.

Se Linje og Linjekoordinater

Linjestykke

Linjestykket ''b''.

Se Linje og Linjestykke

Mørk materie

Mørk materie er en betegnelse innen astrofysikk for materie som ikke gir fra seg, eller reflekterer, nok elektromagnetisk stråling til å kunne oppdages direkte.

Se Linje og Mørk materie

Origo

Origo i et todimensjonalt kartesisk koordinatsystem Origo er innen matematikk punktet i et koordinatsystem der alle koordinatene er null, eller også punktet der aksene i koordinatsystemet skjærer hverandre.

Se Linje og Origo

Parameterfremstilling

Sommerfuglkurven kan defineres ved en parametrisering av x og y En parameterfremstilling av en geometrisk figur er en måte å representere figuren ved hjelp av parametre.

Se Linje og Parameterfremstilling

Plan (matematikk)

To plan i det tre-dimensjonale rommet Et plan eller en plan flate er i matematikk et geometrisk objekt med den egenskapen at en rett linje gjennom to vilkårlige punkt i planet er inneholdt fullt og helt i planet.

Se Linje og Plan (matematikk)

Projektivt plan

Forsøk på en fremstilling av det projektive planet som vender inn i seg selv. Projektivt plan er en flate bestående av punkter og linjer som har egenskaper gitt ved projektiv geometri.

Se Linje og Projektivt plan

Punkt

En mengde punkter i et kartesisk plan Et punkt er et geometrisk objekt uten utstrekning i noen retning.

Se Linje og Punkt

Relativitetsteori

Todimensjonal projeksjon av en tredimensjonal analogi av krummingen av romtiden som beskrevet i den generelle relativitetsteorien. Relativitetsteori benyttes innen fysikken for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt.

Se Linje og Relativitetsteori

Sfærisk geometri

En trekant på en kuleoverflate. Sfærisk geometri (også kalt kulegeometri) beskriver geometriske forhold mellom punkter og linjer på en kuleflate (sfære).

Se Linje og Sfærisk geometri

Stigningstall

Stigningstallet er gitt ved forholdet \Delta y/\Delta x. Stigningstallet til en kurve i matematikken er et mål for hvor bratt den er.

Se Linje og Stigningstall

Tidrom

I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.

Se Linje og Tidrom

Uendelig

Lemniskat, ∞, i flere skrifttyper. Uendelig (ofte representert med tegnet ∞) er et konsept innen flere fagfelt, hovedsakelig innen matematikk og fysikk, som en mengde uten ende.

Se Linje og Uendelig

Vektor (matematikk)

En vektor '''a''' eller \veca forbinder punktene A og B. En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter.

Se Linje og Vektor (matematikk)

Vinkelrett

To linjer eller plan står vinkelrett, normalt eller perpendikulært på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°.

Se Linje og Vinkelrett

1919

1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Se Linje og 1919

Se også

Analytisk geometri

Elementær geometri

Uendelig