Innholdsfortegnelse
102 relasjoner: Akselerasjon, Albert Einstein, Ampères sirkulasjonslov, Amplitude, Antenne, Atom, Atomkjerne, Bølge, Bølgeligning, Biot-Savarts lov, Bohrs atommodell, Curl, Den spesielle relativitetsteorien, Derivasjon, Dielektrisk materiale, Dipol, Dipolantenne, Diracs deltafunksjon, Divergens, Elektrisitet, Elektrisk felt, Elektrisk ladning, Elektrisk motor, Elektrisk potensial, Elektrisk strøm, Elektrodynamikk, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektron, Elektrostatikk, Elektrosvak vekselvirkning, Ellipse, Ernest Rutherford, Faradays induksjonslov, Felt (fysikk), Feltlinje, Fiberoptikk, Fluks, Foton, Gaugeteori, Gaugetransformasjon, Gauss’ lov, Gradient, Hendrik Antoon Lorentz, Hydrogenatom, James Clerk Maxwell, Kinetisk energi, Klassisk mekanikk, Kontinuitetsligning, Kraft, ... Utvid indeks (52 mer) »
- Elektromagnetisme
Akselerasjon
Akselerasjon er i fysikk endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.
Se Elektromagnetisk felt og Akselerasjon
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Se Elektromagnetisk felt og Albert Einstein
Ampères sirkulasjonslov
En elektrisk strøm I omgir seg med et sirkulært, magnetisk felt '''B'''. Ampères sirkulasjonslov er en naturlov som forbinder magnetfeltet rundt en lukket kurve med størrelsen til den elektriske strømmen som går gjennom kurven så lenge denne strømmen er konstant.
Se Elektromagnetisk felt og Ampères sirkulasjonslov
Amplitude
Amplitude og bølgelengde. Amplitude er avstanden fra en bølges største utslag (toppunkt eller bunnpunkt) til likevektstilstanden (midten).
Se Elektromagnetisk felt og Amplitude
Antenne
En antenne for å motta fjernsynsstandarden DVB-T En antenne i enkleste forstand er en elektronisk komponent som er laget for å sende og/eller motta radiosignaler.
Se Elektromagnetisk felt og Antenne
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Se Elektromagnetisk felt og Atom
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Se Elektromagnetisk felt og Atomkjerne
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Se Elektromagnetisk felt og Bølge
Bølgeligning
Eksempel på løsning av bølgeligningen i to dimensjoner med en sentral kilde. En bølgeligning er en differensialligning som beskriver hvordan en bølge beveger seg.
Se Elektromagnetisk felt og Bølgeligning
Biot-Savarts lov
Biot-Savarts lov bestemmer magnetfeltet i punktet M som skyldes et lite strømelemenetet Id\boldsymbol\ell i kildepunktet P som ligger på strømledningen i en avstand '''r'''. Bidraget er proporsjonalt med sin''α''. Biot-Savarts lov er en matematisk ligning i fysikken som bestemmer det magnetiske feltet fra en stasjonær, elektrisk strøm.
Se Elektromagnetisk felt og Biot-Savarts lov
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Se Elektromagnetisk felt og Bohrs atommodell
Curl
I matematikk er vektorrotasjon eller rotasjon (engelsk: curl) en differensiell vektor-operator som beskriver den infinitesimale rotasjonen av et vektorfelt, i form av en vektor i ethvert punkt i feltet.
Se Elektromagnetisk felt og Curl
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Se Elektromagnetisk felt og Den spesielle relativitetsteorien
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Se Elektromagnetisk felt og Derivasjon
Dielektrisk materiale
elektriske feltet skapt av ytre ladninger. Dielektrisk material eller dielektrikum er et elektrisk isolerende stoff.
Se Elektromagnetisk felt og Dielektrisk materiale
Dipol
Dipolmomentet '''p''' er en vektor som går fra den negative (blå) til den positive (rød) ladningen. En dipol (gresk δίς (dis).
Se Elektromagnetisk felt og Dipol
Dipolantenne
En enkel dipolantenne, her med 75 ohm karakteristisk impedans. En balun er ikke med i denne illustrasjonen, men er anbefalt brukt sammen med en dipol for å unngå common-mode-strømmer på matekabelen. Dipolantennen ble utviklet av Heinrich Rudolf Hertz ca.
Se Elektromagnetisk felt og Dipolantenne
Diracs deltafunksjon
Diracs deltafunksjon med betegnelse δ(x), er en såkalt generalisert funksjon.
Se Elektromagnetisk felt og Diracs deltafunksjon
Divergens
I matematikk er divergens en differensiell vektor-operator som gir størrelsen til en kilde eller et sluk i et gitt punkt i et vektorfelt, i form av en skalar med fortegn.
Se Elektromagnetisk felt og Divergens
Elektrisitet
Lyn er blant de mest dramatiske uttrykkene for elektrisitet. Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse.
Se Elektromagnetisk felt og Elektrisitet
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Se Elektromagnetisk felt og Elektrisk felt
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Se Elektromagnetisk felt og Elektrisk ladning
Elektrisk motor
En asynkronmotor gjennomskåret. Dette regnes for å være den klart mest utbredte motortypen. Enkelt symbol for en elektrisk motor. En elektrisk motor eller elektromotor er en maskin som omformer elektrisk energi til mekanisk energi i form av roterende eller lineær bevegelse.
Se Elektromagnetisk felt og Elektrisk motor
Elektrisk potensial
Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.
Se Elektromagnetisk felt og Elektrisk potensial
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Se Elektromagnetisk felt og Elektrisk strøm
Elektrodynamikk
Lorentz-kraften på en ladet partikkel i et konstant magnetfelt får den til å bevege seg i en heliks. Elektrodynamikk er den del av fysikken som omhandler krefter mellom elektrisk ladete partikler og deres bevegelse som skyldes elektrisk og magnetiske felt.
Se Elektromagnetisk felt og Elektrodynamikk
Elektromagnetisk stråling
type.
Se Elektromagnetisk felt og Elektromagnetisk stråling
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Se Elektromagnetisk felt og Elektromagnetisme
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Se Elektromagnetisk felt og Elektron
Elektrostatikk
Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.
Se Elektromagnetisk felt og Elektrostatikk
Elektrosvak vekselvirkning
Elektrosvak vekselvirkning er en fysikalsk teori som forener elektromagnetismen med den svake kjernekraften i en beskrivelse.
Se Elektromagnetisk felt og Elektrosvak vekselvirkning
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Se Elektromagnetisk felt og Ellipse
Ernest Rutherford
Ernest Rutherford (født 30. august 1871 i Brightwater i New Zealand, død 19. oktober 1937 i Cambridge i England) var en newzealandsk fysiker.
Se Elektromagnetisk felt og Ernest Rutherford
Faradays induksjonslov
Faraday viste hvordan et variabelt magnetfelt gir opphav til et elektrisk felt. Faradays induksjonslov er en lov innen fysikken, som omhandler induksjon i en elektrisk krets.
Se Elektromagnetisk felt og Faradays induksjonslov
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Se Elektromagnetisk felt og Felt (fysikk)
Feltlinje
Elektriske feltlinjer fra to ladninger som til venstre er like store og positive, mens til høyre er de like store og med motsatt fortegn. En feltlinje er en kurve som på hvert sted har en tangent som er parallell med et gitt vektorfelt.
Se Elektromagnetisk felt og Feltlinje
Fiberoptikk
Fiberoptiske kabler Fiberlinje i lysmast. Overfører internettrafikk fra Telefonsentralene i området. Fiberoptikk er et optisk system der lys (ofte fra en laser) ledes igjennom en fiberoptisk kabel.
Se Elektromagnetisk felt og Fiberoptikk
Fluks
Fluks av et vektorfelt '''F''' gjennom flaten ''d'''''A'''. Fluks (fra latin flux: flyt, strømning) er et mål for transport av en størrelse gjennom en tenkt eller virkelig flate.
Se Elektromagnetisk felt og Fluks
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Se Elektromagnetisk felt og Foton
Gaugeteori
Gaugeteori i fysikk er en type kvantefeltteori hvor virkninga er invariant under enhver posisjonsavhengig Lie-gruppetransformasjon.
Se Elektromagnetisk felt og Gaugeteori
Gaugetransformasjon
Gaugetransformasjoner er spesielle, matematiske forandringer eller variasjoner av de fundamentale felt som beskriver elementærpartiklene.
Se Elektromagnetisk felt og Gaugetransformasjon
Gauss’ lov
elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.
Se Elektromagnetisk felt og Gauss’ lov
Gradient
Gradienten er illustrert med piler for to forskjellige, skalare felt som begge øker i retningene hvor pilene peker. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.
Se Elektromagnetisk felt og Gradient
Hendrik Antoon Lorentz
Hendrik Antoon Lorentz (1853–1928) var en nederlandsk fysiker og matematiker.
Se Elektromagnetisk felt og Hendrik Antoon Lorentz
Hydrogenatom
Hydrogenatomet består av et positivt ladet proton og et elektron med negativ ladning. Kvantemekanikken sier at elektronet har en viss sannsynlighet for å finnes i alle punkt utenfor protonet. Hydrogenatomet (H-atomet) er det enkleste av alle atomer i det periodiske systemet hvor det har første plass.
Se Elektromagnetisk felt og Hydrogenatom
James Clerk Maxwell
James Clerk Maxwell (født 13. juni 1831, død 5. november 1879) var en skotsk fysiker og matematiker, best kjent for å ha regnet ut farten til elektromagnetiske bølger, og for å ha vist at det var den samme hastigheten som lyset har.
Se Elektromagnetisk felt og James Clerk Maxwell
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Se Elektromagnetisk felt og Kinetisk energi
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Se Elektromagnetisk felt og Klassisk mekanikk
Kontinuitetsligning
hastighetsfelt '''v''' som varierer i rommet. Kontinuitetsligning er en partiell differensialligning som lokalt uttrykker bevarelse av en fysisk størrelse i et kontinuerlig system.
Se Elektromagnetisk felt og Kontinuitetsligning
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Se Elektromagnetisk felt og Kraft
Kronecker-delta
Det matematiske symbolet Kronecker-delta \delta_, som var innført av Leopold Kronecker, er en funksjon av to variabler.
Se Elektromagnetisk felt og Kronecker-delta
Kulekoordinater
Kulekoordinater angir et punkt ''P'' ved retningen (''θ,φ'') og avstanden ''r''. Kulekoordinater er et tredimensjonalt koordinatsystem.
Se Elektromagnetisk felt og Kulekoordinater
Kurve
En skrulinje eller heliks er en typisk kurve. En kurve i matematikk kan beskrives som et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn.
Se Elektromagnetisk felt og Kurve
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Se Elektromagnetisk felt og Kvanteelektrodynamikk
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Se Elektromagnetisk felt og Kvantemekanikk
Larmors formel
Larmors strålingsformel i hans originalarbeid, 1897. Larmors formel er et matematisk uttrykk for hvor mye energi per tidsenhet en elektrisk ladet partikkel stråler ut når den er akselerert.
Se Elektromagnetisk felt og Larmors formel
Lorentz-kraft
Lorentz-kraften '''F''' virker på en ladning ''q'' som har hastighet '''v''' i en kombinasjon av elektrisk '''E''' og magnetisk '''B''' felt. Lorentz-kraften er den kraften som virker på en elektrisk ladning som befinner seg i et elektromagnetisk felt.
Se Elektromagnetisk felt og Lorentz-kraft
Ludvig Lorenz
Ludvig Valentin Lorenz (født 18. januar 1829 i Helsingør, død 9. juni 1891 på Frederiksberg), var en dansk fysiker.
Se Elektromagnetisk felt og Ludvig Lorenz
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Se Elektromagnetisk felt og Lysets hastighet
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Se Elektromagnetisk felt og Magnetfelt
Magnetisk monopol
En magnetisk monopol i fysikken er en hypotetisk partikkel som har netto magnetisk ladning.
Se Elektromagnetisk felt og Magnetisk monopol
Magnetisme
stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.
Se Elektromagnetisk felt og Magnetisme
Magnetostatikk
Magnetiske feltlinjer skapt av en sirkulær strømsløyfe. Magnetostatikk omhandler beskrivelsen av statiske, magnetiske felt.
Se Elektromagnetisk felt og Magnetostatikk
Maxwell
Maxwell kan vise til.
Se Elektromagnetisk felt og Maxwell
Maxwells forskyvningsstrøm
strøm ''I'', går en forskyvningsstrøm ''ID '' mellom platene. Maxwells forskyvningsstrøm oppstår når et elektrisk felt varierer med tiden.
Se Elektromagnetisk felt og Maxwells forskyvningsstrøm
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Se Elektromagnetisk felt og Maxwells likninger
Michael Faraday
Michael Faraday (født 22. september 1791, død 25. august 1867) var en britisk kjemiker og fysiker som i 1831 oppdaget at det var mulig å lage elektrisk spenning ved å bevege en magnet.
Se Elektromagnetisk felt og Michael Faraday
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Se Elektromagnetisk felt og Newtons bevegelseslover
Oliver Heaviside
Oliver Heaviside (1850–1925) var en autodidakt engelsk elektroingeniør, matematiker og fysiker som hadde stor påvirkning innenfor utviklingen av teorien rund elektromagnetisme og teknologiutvikling i siste halvdel av 1800-tallet.
Se Elektromagnetisk felt og Oliver Heaviside
Partielle differensialligninger
Partielle differensialligninger er en type differensialligning som inneholder en ukjent funksjon (eller funksjoner) av flere uavhengige variabler og funksjonens partiellderiverte med hensyn på disse variablene.
Se Elektromagnetisk felt og Partielle differensialligninger
Permeabilitet
Permeabilitet kan vise til.
Se Elektromagnetisk felt og Permeabilitet
Permeabilitet (fysikk)
diamagneter ''μd''. Magnetisk permeabilitet er et mål for et materials evne til å magnetiseres i et ytre magnetfelt.
Se Elektromagnetisk felt og Permeabilitet (fysikk)
Permittivitet
Permittiviteten til et dielektrisk materiale beskriver hvordan det responderer til et ytre, elektrisk felt. Permittivitet (latin: permittere.
Se Elektromagnetisk felt og Permittivitet
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Se Elektromagnetisk felt og Plancks konstant
Poisson-ligningen
vektoren '''r''', som skyldes en mikroskopiske masse ''dm' '' i punktet '''r' ''' innen den kontinuerlige massefordelingen. Poisson-ligningen er en partiell differensialligning som har en sentral rolle i matematikk og fysikk.
Se Elektromagnetisk felt og Poisson-ligningen
Polarisering (elektromagnetisme)
Polarisering er en egenskap ved lys, radiobølger og røntgenstråler som er elektromagnetiske bølger med forskjellig bølgelengde.
Se Elektromagnetisk felt og Polarisering (elektromagnetisme)
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Se Elektromagnetisk felt og Potensiell energi
Poyntings vektor
vektor '''E''' × '''H''' står vinkelrett både på det elektriske '''E''' og det magnetiske feltet '''H'''. Poyntings vektor angir fluks av energi i et elektromagnetisk felt.
Se Elektromagnetisk felt og Poyntings vektor
Radar
Radar ved John F. Kennedy Space Center i Florida, USA. Radar (et akronym for radio detection and ranging) er en anordning som bruker radiobølger for å måle retning og avstand til andre objekter.
Se Elektromagnetisk felt og Radar
Romvinkel
Beregning av romvinkel Romvinkelen, Ω, som et objekt spenner over er et mål på hvor stort dette objektet synes for betrakteren.
Se Elektromagnetisk felt og Romvinkel
Rutherford-spredning
Marsdens ''gullfolieeksperiment'' i 1913. Rutherford-spredning betegner det eksperimentet som Ernest Rutherford ledet i 1911 og førte til oppdagelsen av atomkjernen.
Se Elektromagnetisk felt og Rutherford-spredning
Sentripetalakselerasjon
Sentripetalakselerasjon er akselerasjonen inn mot sentrum av en krum bane og oppstår når summen av alle kreftene på et legeme står vinkelrett på retningen, med andre ord at akselerasjonsvektoren står normalt på fartsvektoren.
Se Elektromagnetisk felt og Sentripetalakselerasjon
Sirkel
thumb En sirkel er en plan lukket kurve der alle kurvepunktene ligger like langt fra et fast punkt, kalt sentrum.
Se Elektromagnetisk felt og Sirkel
Skalar
En skalar er et matematisk objekt som kun har størrelse, men ikke retning.
Se Elektromagnetisk felt og Skalar
Strålingsmotstand
Strålingsmotstand er et begrep innen antenneteknikk som definerer den del av mateimpedansen til en antenne som direkte forårsaker utstråling av elektromagnetiske bølger (radiobølger).
Se Elektromagnetisk felt og Strålingsmotstand
Strømforsyning
PC Strømforsyning (engelsk: power supply unit, PSU) er en komponent som leverer energi til elektriske eller elektroniske forbrukere, som for eksempel datamaskiner.
Se Elektromagnetisk felt og Strømforsyning
Superposisjonsprinsippet
Superposisjon av nesten plane bølger og bølger skapt av endene. Linearitet gjelder bare tilnærmelsesvis i vann. Superposisjonsprinsippet betegner innenfor fysikken en egenskap for alle lineære system, nærmere bestemt at effekten av to samtidige «stimuli» av systemet er lik summen av effekten hver stimulus ville hatt alene.
Se Elektromagnetisk felt og Superposisjonsprinsippet
Svak kjernekraft
Svak kjernekraft eller svak vekselvirkning er en av fire grunnleggende krefter i naturen.
Se Elektromagnetisk felt og Svak kjernekraft
Syklotron
Prinsippskisse av syklotronen fra patentdokumentene til Ernest Lawrence eksitert av partikkelstrålen fra syklotronen. Syklotron er en type partikkelakselerator som blir brukt til å akselerere ladede partikler for blant annet å fremstille supertunge isotoper.
Se Elektromagnetisk felt og Syklotron
Synkrotronstråling
supermassive svarte hull kommer fra synkrotronstråling skapt av fire elektroner som blir avbøyd i magnetfeltlinjer i strålen.http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2000/20/image/a/ «A Cosmic Searchlight» - Hubble-pressmelding i forbindelse med teleskopet sitt bilde av den elliptiske galaksen M87.
Se Elektromagnetisk felt og Synkrotronstråling
Telekommunikasjon
Samuel Morses elektriske telegraf revolusjonerte telekommunikasjonene. Bildet viser Morses praktiske sender- og mottakerapparat fra 1837 som ved å slå strømmen på og av kunne sende bokstavmeldinger raskt og i all slags vær over lange avstander. Bokstavene ble sendt som kombinasjoner av korte og lange strømsignaler ifølge morsealfabetet og ble avtegnet som prikker og streker på papirrullen.
Se Elektromagnetisk felt og Telekommunikasjon
Tensor
spenningstensoren ''σij '' angir kraften i retning ''i'' som virker på en side med normal i retning ''j''. En tensor er et matematisk objekt som er sentralt i lineær algebra og differensialgeometri.
Se Elektromagnetisk felt og Tensor
Thomsons rosinbollemodell
I rosinbollemodellen består et atom av negative elektroner (grønne) i en positiv bakgrunn (rød). Thomsons rosinbollemodell for atomets oppbygning ble foreslått av den engelske fysiker J.J. Thomson etter at han hadde oppdaget elektronet i 1897.
Se Elektromagnetisk felt og Thomsons rosinbollemodell
Tidrom
I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.
Se Elektromagnetisk felt og Tidrom
Vakuum
Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.
Se Elektromagnetisk felt og Vakuum
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se.
Se Elektromagnetisk felt og Varmestråling
Vektoranalyse
Illustrasjon av det todimensjonale vektorfeltet '''V'''(''x,y'').
Se Elektromagnetisk felt og Vektoranalyse
Vektorfelt
Et vektorfelt er i matematikken en funksjon som tilordner ethvert punkt i rommet en vektor.
Se Elektromagnetisk felt og Vektorfelt
Vinkelfrekvens
Begrepet vinkelfrekvens er et mål for rotasjonshastighet som brukes mye innen fysikk.
Se Elektromagnetisk felt og Vinkelfrekvens
Vinkelhastighet
Vinkelhastighet, vinkelfrekvens eller omløpstall er et mål på hvor fort noe roterer.
Se Elektromagnetisk felt og Vinkelhastighet
Vinkelrett
To linjer eller plan står vinkelrett, normalt eller perpendikulært på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°.
Se Elektromagnetisk felt og Vinkelrett
Zeeman-effekt
D-linjen er splittet i 6 + 4 nye spektrallinjer i et ytre magnetfelt. Zeeman-effekten består i en oppsplitting av spektrallinjene fra et atom når det plasseres i et magnetfelt.
Se Elektromagnetisk felt og Zeeman-effekt
Se også
Elektromagnetisme
- Ørsteds lov
- Ampères sirkulasjonslov
- Biot-Savarts lov
- Coulombs lov
- Dipol
- Elektrisk felt
- Elektrisk konstant
- Elektrodynamikk
- Elektromagnet
- Elektromagnetisk felt
- Elektromagnetiske teorier om bevissthet
- Elektromagnetisme
- Elektromotorisk spenning
- Finstrukturkonstant
- Foton
- Gauss’ lov
- Høyrehåndsregelen
- Katodestråle
- Larmors formel
- Lorentz-kraft
- Magnetisk krets
- Maxwells forskyvningsstrøm
- Maxwells likninger
- Metamateriale
- Plasma (fysikk)
- Poisson-ligningen
- Skinneffekt
- Stokes’ teorem
Også kjent som Elektromagnetiske felt.