Innholdsfortegnelse
52 relasjoner: Ampere, Anvendt matematikk, Bevegelsesmengde, Coulomb, Derivasjon, Det greske alfabetet, Dipol, Divergensteorem, Elektrisk felt, Elektrisk ladning, Elektrisk motor, Elektrisk strøm, Elektromagnetisk felt, Elektromagnetisme, Elektrostatikk, Energi, Faradays induksjonslov, Feltlinje, Flate, Fluiddynamikk, Fysikk, Gauss’ lov, Generator, Hydrodynamikk, Indreprodukt, Integrasjon, James Clerk Maxwell, Kontinuitetsligning, Kurve, Kvantemekanikk, Latin, Magnetfelt, Magnetisk moment, Magnetisk monopol, Maxwells likninger, Måleenhet, Michael Faraday, Permittivitet, Poyntings vektor, Schrödinger-ligning, SI-systemet, Skalar, Stokes’ teorem, Superleder, Tesla, Tetthet, Varmeledning, Væske, Vektor (matematikk), Vektorfelt, ... Utvid indeks (2 mer) »
- Vektorregning
Ampere
Ampere (A) er SI-enheten for elektrisk strøm, tidligere kalt strømstyrke.
Anvendt matematikk
Anvendt matematikk er en gren av matematikken hvor en bruker matematikk og metoder fra matematikken for å studere problemer fra andre fagfelt.
Se Fluks og Anvendt matematikk
Bevegelsesmengde
Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.
Coulomb
Coulomb (symbol: C) er Det internasjonale enhetssystemets (SI) enhet for elektrisk ladning.
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Det greske alfabetet
Det greske alfabetet er alfabetet som brukes til å skrive gresk.
Se Fluks og Det greske alfabetet
Dipol
Dipolmomentet '''p''' er en vektor som går fra den negative (blå) til den positive (rød) ladningen. En dipol (gresk δίς (dis).
Divergensteorem
Divergensteoremet sier hvordan et overflateintegral over en lukket flate kan omskrives til et volumintegral, og motsatt.
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Elektrisk motor
En asynkronmotor gjennomskåret. Dette regnes for å være den klart mest utbredte motortypen. Enkelt symbol for en elektrisk motor. En elektrisk motor eller elektromotor er en maskin som omformer elektrisk energi til mekanisk energi i form av roterende eller lineær bevegelse.
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Elektromagnetisk felt
Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.
Se Fluks og Elektromagnetisk felt
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Elektrostatikk
Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Faradays induksjonslov
Faraday viste hvordan et variabelt magnetfelt gir opphav til et elektrisk felt. Faradays induksjonslov er en lov innen fysikken, som omhandler induksjon i en elektrisk krets.
Se Fluks og Faradays induksjonslov
Feltlinje
Elektriske feltlinjer fra to ladninger som til venstre er like store og positive, mens til høyre er de like store og med motsatt fortegn. En feltlinje er en kurve som på hvert sted har en tangent som er parallell med et gitt vektorfelt.
Flate
plan i det omsluttende rommet. En flate er et todimensjonalt, geometrisk objekt som vanligvis befinner seg i det tredimensjonale, euklidske rommet.
Fluiddynamikk
Fluiddynamikk er en gren av fluidmekanikken som omhandler fluider i bevegelse.
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Gauss’ lov
elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.
Generator
Sergej Prokudin-Gorskij En generator er en maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon for anvendelse i en ekstern elektrisk krets.
Hydrodynamikk
Hydrodynamikk (bokstavelig «vannbevegelse») er fluiddynamikk tatt i bruk på væsker, som vann, alkohol, olje og blod.
Indreprodukt
Indreproduktet av to vektorer '''A''' og '''B''' i et euklidsk rom er projeksjon av den ene på den andre multiplisert med lengden av denne. Et indreprodukt (eller skalarprodukt eller prikkprodukt) er en funksjon som avbilder to vektorer i et vektorrom inn på en skalar.
Integrasjon
Det bestemte integralet av f(x) i intervallet a,b er lik arealet S mellom kurva og x-aksen. Integrasjon er en matematisk operasjon som utføres på en matematisk funksjon.
James Clerk Maxwell
James Clerk Maxwell (født 13. juni 1831, død 5. november 1879) var en skotsk fysiker og matematiker, best kjent for å ha regnet ut farten til elektromagnetiske bølger, og for å ha vist at det var den samme hastigheten som lyset har.
Se Fluks og James Clerk Maxwell
Kontinuitetsligning
hastighetsfelt '''v''' som varierer i rommet. Kontinuitetsligning er en partiell differensialligning som lokalt uttrykker bevarelse av en fysisk størrelse i et kontinuerlig system.
Se Fluks og Kontinuitetsligning
Kurve
En skrulinje eller heliks er en typisk kurve. En kurve i matematikk kan beskrives som et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn.
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Magnetisk moment
En sirkelformet strøm ''I'' som omslutter et arael ''a'' har et magnetisk moment ''m.
Magnetisk monopol
En magnetisk monopol i fysikken er en hypotetisk partikkel som har netto magnetisk ladning.
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Se Fluks og Maxwells likninger
Måleenhet
NIST ble tidligere brukt som måleenhet for masse. Måleenhet eller målenhet er en gjenstand eller definisjon som brukes for å kunne angi størrelsen av en fysisk egenskap.
Michael Faraday
Michael Faraday (født 22. september 1791, død 25. august 1867) var en britisk kjemiker og fysiker som i 1831 oppdaget at det var mulig å lage elektrisk spenning ved å bevege en magnet.
Permittivitet
Permittiviteten til et dielektrisk materiale beskriver hvordan det responderer til et ytre, elektrisk felt. Permittivitet (latin: permittere.
Poyntings vektor
vektor '''E''' × '''H''' står vinkelrett både på det elektriske '''E''' og det magnetiske feltet '''H'''. Poyntings vektor angir fluks av energi i et elektromagnetisk felt.
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Se Fluks og Schrödinger-ligning
SI-systemet
A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.
Skalar
En skalar er et matematisk objekt som kun har størrelse, men ikke retning.
Stokes’ teorem
Stokes' teorem sier hvordan et linjeintegral rundt en lukket kurve kan omskrives som et flateintegral over en flate som ligger innenfor denne kurven: Her er kurven C randen til flaten S, matematisk uttrykt som C.
Superleder
En superleder er i fysikken en tilstand med nøyaktig null elektrisk motstand og frastøtning av magnetfelt (Meissner-effekten).
Tesla
Tesla er en avledet SI-enhet for måling av magnetisk flukstetthet, oppkalt etter Nikola Tesla.
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
Varmeledning
Lineær varmestrøm i ''x''-retning. Varmeledning (også kjent som termisk konduksjon) er overføring av varme ved kollisjoner mellom termisk agiterte molekyler.
Væske
Væske betegner en aggregattilstand (fase) som har fast volum, men ikke fast form.
Vektor (matematikk)
En vektor '''a''' eller \veca forbinder punktene A og B. En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter.
Se Fluks og Vektor (matematikk)
Vektorfelt
Et vektorfelt er i matematikken en funksjon som tilordner ethvert punkt i rommet en vektor.
Vinkelrett
To linjer eller plan står vinkelrett, normalt eller perpendikulært på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°.
Weber
Weber er en avledet SI-enhet for magnetisk fluks, oppkalt etter fysikeren Wilhelm Eduard Weber (1804–1891).
Se også
Vektorregning
- Adveksjon
- Curl
- Divergens
- Feltlinje
- Fluks
- Gauss’ lov
- Gradient
- Nabla-operator
- Normal (geometri)
- Stokes’ teorem
- Vektor (matematikk)
- Vektoranalyse
- Vektorfelt
Også kjent som Energifluks, Magnetisk fluks.