Innholdsfortegnelse
82 relasjoner: Anode, Atom, CGS-systemet, Coulomb, Daniell-celle, Den magnetiske nordpol, Den magnetiske sydpol, Derivasjon, Diode, Effekt, Elektrisitet, Elektrisk batteri, Elektrisk leder, Elektrisk resistans, Elektrisk spenning, Elektrisk strøm, Elektrode, Elektrolyse, Elektrolytt, Elektromagnetisk induksjon, Elektronegativitet, Energi, Entropi, Erg, Faradays induksjonslov, Faradays konstant, Fluks, Fotodiode, Fotoelektrisk effekt, Fysikk, Galvanisk element, Generator, Gibbs fri energi, Halvleder, Indre motstand, Indreprodukt, Induktans, Integrasjon, Ion, Isobar prosess, Isotermprosess, Joule, Katode, Kirchhoffs lover, Kjemisk binding, Kjemisk potensial, Kjemisk reaksjon, Kobber, Kobbersulfat, Kraft, ... Utvid indeks (32 mer) »
- Elektromagnetisme
Anode
elektriske strømmen motsatt inn i elementet. En anode er en elektrode som tar opp frie elektroner fra vakuum, fra en elektrolytt, fra en halvleder eller fra ionisert gass.
Se Elektromotorisk spenning og Anode
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Se Elektromotorisk spenning og Atom
CGS-systemet
CGS-systemet er et enhetssystem for fastsettelse av fysiske størrelser basert på målenhetene centimeter (cm) for lengde, gram (g) for masse og sekund (s) for tid.
Se Elektromotorisk spenning og CGS-systemet
Coulomb
Coulomb (symbol: C) er Det internasjonale enhetssystemets (SI) enhet for elektrisk ladning.
Se Elektromotorisk spenning og Coulomb
Daniell-celle
Daniellcelle. Daniellcellen er et galvanisk element som ble oppfunnet av J. F. Daniell i 1836.
Se Elektromotorisk spenning og Daniell-celle
Den magnetiske nordpol
Den magnetiske nordpolens bevegelser nord i Canada. Jordens magnetiske nordpol er det punktet pila på et kompass peker mot.
Se Elektromotorisk spenning og Den magnetiske nordpol
Den magnetiske sydpol
Skisse av jordens magnetfelt Den magnetiske sydpolen, eller den magnetiske sørpolen, er det punktet på jordoverflaten hvor de geomagnetiske feltlinjene er vertikale på jordens overflate.
Se Elektromotorisk spenning og Den magnetiske sydpol
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Se Elektromotorisk spenning og Derivasjon
Diode
Skjematisk symbol for en diode Spenning/strøm-diagram for en diode. Skaleringen for positive og negative akser er helt forskjellige. En diode er en topolet elektrisk/elektronisk komponent hvor de to polene kalles anode og katode.
Se Elektromotorisk spenning og Diode
Effekt
Visualisering av begrepet hestekraft Effekt er i fysikk definert som arbeid utført per tidsenhet.
Se Elektromotorisk spenning og Effekt
Elektrisitet
Lyn er blant de mest dramatiske uttrykkene for elektrisitet. Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse.
Se Elektromotorisk spenning og Elektrisitet
Elektrisk batteri
Fire oppladbare AA-batterier Et elektrisk batteri er en komponent som har en lagret energi i kjemisk form, og som kan avgi den i elektrisk form.
Se Elektromotorisk spenning og Elektrisk batteri
Elektrisk leder
En elektrisk leder kaller vi et materiale som leder elektrisk strøm godt.
Se Elektromotorisk spenning og Elektrisk leder
Elektrisk resistans
Skjemasymboler for motstand Elektrisk resistans eller elektrisk motstand er et fysisk fenomen som uttrykker at det koster energi å transportere elektriske ladninger.
Se Elektromotorisk spenning og Elektrisk resistans
Elektrisk spenning
Batterier er eksempler på spenningskilder. Symbolet for en likespenningskilde Symbolet for en vekselspenningskilde Elektrisk spenning, eller elektrisk potensialforskjell, er en fysisk størrelse som angir differansen for potensiell energi mellom to punkter i et elektrisk felt per ladningsenhet.
Se Elektromotorisk spenning og Elektrisk spenning
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Se Elektromotorisk spenning og Elektrisk strøm
Elektrode
Med elektrode menes i allmennhet et elektrisk tilkoplingspunkt.
Se Elektromotorisk spenning og Elektrode
Elektrolyse
Eksempel på elektrolyse av sinkjodid med elektroder av grafitt. Positivt ladete sinkioner beveger seg mot katoden, mens negativt ladete jodioner beveger seg mot anoden. Elektrolyse er en kjemisk reaksjon som blir drevet ved bruk av elektrisk likestrøm.
Se Elektromotorisk spenning og Elektrolyse
Elektrolytt
En elektrolytt er et stoff som inneholder atomer som foreligger i ionbindinger.
Se Elektromotorisk spenning og Elektrolytt
Elektromagnetisk induksjon
Elektromagnetisk induksjon er frembringelse av elektromotorisk spenning (EMS) i en leder når den blir utsatt for et varierende magnetfelt.
Se Elektromotorisk spenning og Elektromagnetisk induksjon
Elektronegativitet
Elektronegativitet er atomer og grunnstoffers egenskap til å trekke til seg felles elektroner – dvs.
Se Elektromotorisk spenning og Elektronegativitet
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Se Elektromotorisk spenning og Energi
Entropi
Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.
Se Elektromotorisk spenning og Entropi
Erg
Erg er den grunnleggende energienheten i cgs-systemet.
Se Elektromotorisk spenning og Erg
Faradays induksjonslov
Faraday viste hvordan et variabelt magnetfelt gir opphav til et elektrisk felt. Faradays induksjonslov er en lov innen fysikken, som omhandler induksjon i en elektrisk krets.
Se Elektromotorisk spenning og Faradays induksjonslov
Faradays konstant
Faradays konstant er den elektrisk ladningen til et mol med elektroner.
Se Elektromotorisk spenning og Faradays konstant
Fluks
Fluks av et vektorfelt '''F''' gjennom flaten ''d'''''A'''. Fluks (fra latin flux: flyt, strømning) er et mål for transport av en størrelse gjennom en tenkt eller virkelig flate.
Se Elektromotorisk spenning og Fluks
Fotodiode
Skjematisk tegning av en fotodiode. En fotodiode er en elektronisk komponent som endrer egenskaper ved bestråling av synlig eller ikke-synlig lys, som infrarødt og ultrafiolett.
Se Elektromotorisk spenning og Fotodiode
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Se Elektromotorisk spenning og Fotoelektrisk effekt
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Se Elektromotorisk spenning og Fysikk
Galvanisk element
Et galvanisk element eller galvanisk celle er en elektrokjemisk celle som brukes i et batteri.
Se Elektromotorisk spenning og Galvanisk element
Generator
Sergej Prokudin-Gorskij En generator er en maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon for anvendelse i en ekstern elektrisk krets.
Se Elektromotorisk spenning og Generator
Gibbs fri energi
Gibbs fri energi er et begrep innen termodynamikken som betegner den mengden fri energi man kan få ut av et termisk system i form av mekanisk eller elektrisk arbeid når trykket holdes konstant.
Se Elektromotorisk spenning og Gibbs fri energi
Halvleder
Halvledere er stoffer som ikke er gode elektriske ledere i ren form, men som under visse omstendigheter vil kunne lede strøm godt.
Se Elektromotorisk spenning og Halvleder
Indre motstand
Indre motstand, også kildeimpedans eller utgangsimpedans, er en egenskap som karakteriserer en elektrisk eller elektronisk enhet ved varierende belastning.
Se Elektromotorisk spenning og Indre motstand
Indreprodukt
Indreproduktet av to vektorer '''A''' og '''B''' i et euklidsk rom er projeksjon av den ene på den andre multiplisert med lengden av denne. Et indreprodukt (eller skalarprodukt eller prikkprodukt) er en funksjon som avbilder to vektorer i et vektorrom inn på en skalar.
Se Elektromotorisk spenning og Indreprodukt
Induktans
Induktans eller induktivitet er en egenskap med elektrisk ledere som innebærer at det dannes en indusert elektromotorisk spenning (EMS) i dem, og i andre nærliggende ledere, når de utsettes for en varierende elektrisk strøm.
Se Elektromotorisk spenning og Induktans
Integrasjon
Det bestemte integralet av f(x) i intervallet a,b er lik arealet S mellom kurva og x-aksen. Integrasjon er en matematisk operasjon som utføres på en matematisk funksjon.
Se Elektromotorisk spenning og Integrasjon
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Se Elektromotorisk spenning og Ion
Isobar prosess
En isobar prosess er en termodynamisk prosess der trykket er konstant, \Delta P.
Se Elektromotorisk spenning og Isobar prosess
Isotermprosess
Isotermprosess er en kjemisk prosess som foregår ved konstant temperatur.
Se Elektromotorisk spenning og Isotermprosess
Joule
Joule er én av flere avledete SI-enheter for måling av energi.
Se Elektromotorisk spenning og Joule
Katode
En kobberkatode i et galvanisk element, som for eksempel et batteri. En positiv strøm ''i'' flyter ut av katoden. En katode er en elektrode som avgir frie elektroner til vakuum, til en elektrolytt, til en halvleder eller til ionisert gass.
Se Elektromotorisk spenning og Katode
Kirchhoffs lover
Kirchhoffs lover eller Kirchoffs regler er to regler for konservering av elektrisk ladning og elektrisk energi i strømkretser.
Se Elektromotorisk spenning og Kirchhoffs lover
Kjemisk binding
En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.
Se Elektromotorisk spenning og Kjemisk binding
Kjemisk potensial
Kjemisk potensial er et begrep innen termodynamikken som har stor betydning innen fysikalsk kjemi.
Se Elektromotorisk spenning og Kjemisk potensial
Kjemisk reaksjon
eksoterm syre/base-reaksjon. En kjemisk reaksjon er en prosess hvor ett eller flere stoff reagerer og danner en eller flere nye forbindelser.
Se Elektromotorisk spenning og Kjemisk reaksjon
Kobber
Kobber eller kopper er et grunnstoff med atomsymbol Cu (av latin: cuprum) og atomnummer 29.
Se Elektromotorisk spenning og Kobber
Kobbersulfat
Kobbersulfat eller kobber(II)sulfat er et salt med kjemisk formel CuSO4.
Se Elektromotorisk spenning og Kobbersulfat
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Se Elektromotorisk spenning og Kraft
Lenz’ lov
Visualisering av elektromagnetisk induksjon Lenz' lov (Lenz' regel) sier at en indusert strøm har en slik retning at de kreftene som oppstår vil motvirke inngrepet som induserer strømmen.
Se Elektromotorisk spenning og Lenz’ lov
Linearitet
Et eksempel på en lineær funksjon i matematikk Linearitet (latinsk linea, «linje») er en egenskap som kan ha forskjellig betydnig avhengig av hvor begrepet blir brukt, denne egenskapen er av rettlinjet natur.
Se Elektromotorisk spenning og Linearitet
Lorentz-kraft
Lorentz-kraften '''F''' virker på en ladning ''q'' som har hastighet '''v''' i en kombinasjon av elektrisk '''E''' og magnetisk '''B''' felt. Lorentz-kraften er den kraften som virker på en elektrisk ladning som befinner seg i et elektromagnetisk felt.
Se Elektromotorisk spenning og Lorentz-kraft
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Se Elektromotorisk spenning og Magnetfelt
Magnetisk krets
Deutsche Fotothek En magnetisk krets består av en eller flere lukkede sløyfer som leder en magnetisk fluks.
Se Elektromotorisk spenning og Magnetisk krets
Michael Faraday
Michael Faraday (født 22. september 1791, død 25. august 1867) var en britisk kjemiker og fysiker som i 1831 oppdaget at det var mulig å lage elektrisk spenning ved å bevege en magnet.
Se Elektromotorisk spenning og Michael Faraday
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Se Elektromotorisk spenning og Molekyl
Nature
Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.
Se Elektromotorisk spenning og Nature
Ohms lov
Ohms lov sier at strømmen gjennom en metallisk leder med konstant temperatur er proporsjonal med den elektriske potensialforskjellen (spenningen) over den.
Se Elektromotorisk spenning og Ohms lov
Oksidasjon
Oksidasjon er en kjemisk reaksjon der oksidasjonstallet til et stoff øker, og er den ene halvdelen av den kjemiske reaksjonen som skjer i en redoksreaksjon.
Se Elektromotorisk spenning og Oksidasjon
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Se Elektromotorisk spenning og Potensiell energi
Pumpe
Finder Pompe S.p.A. En pumpe er en mekanisk anretning som brukes for å forflytte fluider (gasser og væsker).
Se Elektromotorisk spenning og Pumpe
Redoksreaksjon
En redoksreaksjon er en kjemisk reaksjon der et stoff blir redusert og et annet blir oksidert.
Se Elektromotorisk spenning og Redoksreaksjon
Reduksjon
En reduksjon er en kjemisk reaksjon der oksidasjonstallet til et k+ atom minker.
Se Elektromotorisk spenning og Reduksjon
SI-systemet
A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.
Se Elektromotorisk spenning og SI-systemet
Sink
Sink er et grunnstoff med atomsymbol Zn (av tysk Zink) og atomnummer 30.
Se Elektromotorisk spenning og Sink
Sinksulfat
Sinksulfat er et metall-ion (salt) som har den kjemiske formelen ZnSO4.
Se Elektromotorisk spenning og Sinksulfat
Solcelle
En solcelle En solcelle omdanner solenergi direkte til elektrisk energi ved hjelp av fotovoltaisk effekt.
Se Elektromotorisk spenning og Solcelle
Spenningsrekke
I den galvaniske spenningsrekken ligger de uedle metallene, som lettest gir og tar imot elektroner på den ene siden som anoder, mens edelmetallene ligger på den andre siden som katoder.
Se Elektromotorisk spenning og Spenningsrekke
Strømretning
Elektrisk strømretning angir den retningen som vi definerer for en elektrisk strøm.
Se Elektromotorisk spenning og Strømretning
Termodynamisk likevekt
Termodynamisk likevekt er et termodynamisk system innen termodynamikk som er i termal, mekanisk og kjemisk likevekt.
Se Elektromotorisk spenning og Termodynamisk likevekt
Termodynamisk temperatur
Termodynamisk temperatur er målingen på absolutt temperatur, der en avlesning av null på temperaturskalaen (tilsvarer −273,15 °C og −459,67 °F) angir det punktet hvor den grunnleggende fysiske egenskapen som gjennomsyrer materie med en temperatur, overførbar kinetisk energi på grunn av atombevegelse, begynner.
Se Elektromotorisk spenning og Termodynamisk temperatur
Termokjemi
Termokjemi er studien av reaksjonsvarme innen fagfeltet fysikalsk kjemi, det er også en del av naturvitenskapen som kalles termodynamikk.
Se Elektromotorisk spenning og Termokjemi
Transformator
kVA, primærspenning: 10 kV, primærstrøm: 9,238 A, sekundærspenning: 400 V, sekundærstrøm: 231 A og byggeår: 1999. Symbolet for en transformator (tilsvarende bildene over) som brukes i elektriske enlinjeskjemaer. Selv om transformatoren brukes for systemer for trefasestrøm forenkles symbolbruken til å omfatte bare en faseleder.
Se Elektromotorisk spenning og Transformator
Trykk
Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.
Se Elektromotorisk spenning og Trykk
Van de Graaff-generator
Enkel Van de Graaff-generator Overslagslyn Van de Graaff-generator eller båndgenerator er et apparat for å lage statisk elektrisitet.
Se Elektromotorisk spenning og Van de Graaff-generator
Vektor (matematikk)
En vektor '''a''' eller \veca forbinder punktene A og B. En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter.
Se Elektromotorisk spenning og Vektor (matematikk)
Vektorfelt
Et vektorfelt er i matematikken en funksjon som tilordner ethvert punkt i rommet en vektor.
Se Elektromotorisk spenning og Vektorfelt
Volt
Voltmeter brukes til å måle spenning Volt er en avledet SI-enhet som beskriver verdien av en elektrisk spenning.
Se Elektromotorisk spenning og Volt
Voltasøyle
Voltasøylen eller Voltas søyle er forløperen til vår tids elektriske batteri.
Se Elektromotorisk spenning og Voltasøyle
Volum
Et målebeger kan benyttes for å måle volum Volum er et geometrisk mål på romlig utstrekning, eller mengden plass et konkret objekt opptar.
Se Elektromotorisk spenning og Volum
Walther Nernst
Walther Hermann Nernst (født 25. juni 1864 i Briesen i Vestpreussen, død 18. november 1941 i Zibelle i Oberlausitz ved Bad Muskau) var en tysk fysiker og kjemiker.
Se Elektromotorisk spenning og Walther Nernst
Se også
Elektromagnetisme
- Ørsteds lov
- Ampères sirkulasjonslov
- Biot-Savarts lov
- Coulombs lov
- Dipol
- Elektrisk felt
- Elektrisk konstant
- Elektrodynamikk
- Elektromagnet
- Elektromagnetisk felt
- Elektromagnetiske teorier om bevissthet
- Elektromagnetisme
- Elektromotorisk spenning
- Finstrukturkonstant
- Foton
- Gauss’ lov
- Høyrehåndsregelen
- Katodestråle
- Larmors formel
- Lorentz-kraft
- Magnetisk krets
- Maxwells forskyvningsstrøm
- Maxwells likninger
- Metamateriale
- Plasma (fysikk)
- Poisson-ligningen
- Skinneffekt
- Stokes’ teorem
Også kjent som Elektromotorisk kraft.