Raskere tilgang enn browser!
63 relasjoner: Albert Einstein, Arnold Sommerfeld, Atom, Atomkjerne, Bølge, Bølgefunksjon, Bølgeligning, Bevegelsesmengde, Brytningsindeks, Coulombs lov, De Broglies bølgelengde, Derivasjon, Deuterium, Differensialligning, Dirac-ligning, Eksponentialfunksjon, Elektron, Erwin Schrödinger, Felt (fysikk), Fotoelektrisk effekt, Foton, Hamilton-mekanikk, Hamilton-operator, Harmonisk oscillator, Hydrogenatom, Imaginær enhet, Klein-Gordon-ligning, Komplekst tall, Kontinuitetsligning, Kraft, Kvant, Kvantefeltteori, Kvantemekanikk, Kvantetall, Kvantisering (fysikk), Kvantisert harmonisk oscillator, Louis de Broglie, Matrisemekanikk, Max Born, Molekyl, Nabla-operator, Nøytron, Niels Bohr, Oddetall, Paritet (fysikk), Partall, Paul Dirac, Plancks konstant, Potensiell energi, Proton, ..., Reelt tall, Sannsynlighet, Schrödingers katt, Spinn, Sterk kjernekraft, Superposisjonsprinsippet, Svingning, Teoretisk fysikk, Tolegemeproblem, Virkningsprinsipp, Werner Heisenberg, WKB-approksimasjon, 1926. Utvid indeks (13 mer) »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Albert Einstein · Se mer »
Arnold Sommerfeld
Arnold Sommerfeld i 1935 Arnold Johannes Wilhelm Sommerfeld (født 5. desember 1868 i Königsberg i Preussen, død 26. april 1951 i München) var en tysk teoretisk fysiker og pioner i utviklingen av atom- og kvantefysikken.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Arnold Sommerfeld · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Atom · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Atomkjerne · Se mer »
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Bølge · Se mer »
Bølgefunksjon
Bølgefunksjonen ''ψ '' for en fri partikkel i én dimension ved et visst tidspunkt ''t''. En liten tid senere er spiralen forflyttet et stykke mot høyre. Bølgefunksjon i kvantemekanikken er en kompleks funksjon som inneholder informasjon om tilstanden til én eller flere partikler eller mer generelle system.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Bølgefunksjon · Se mer »
Bølgeligning
Eksempel på løsning av bølgeligningen i to dimensjoner med en sentral kilde. En bølgeligning er en differensialligning som beskriver hvordan en bølge beveger seg.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Bølgeligning · Se mer »
Bevegelsesmengde
Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Bevegelsesmengde · Se mer »
Brytningsindeks
Brytningsindeks og forskjellen mellom to materialer Brytningsindeks er et mål på et materials evne til å lede lys.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Brytningsindeks · Se mer »
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Coulombs lov · Se mer »
De Broglies bølgelengde
Bilde av interferens mellom elektroner som går gjennom en krystall. De Broglies bølgelengde er i kvantefysikken en bølgelengde som kan tilordnes alle massive partikler som beveger seg.
Ny!!: Schrödinger-ligning og De Broglies bølgelengde · Se mer »
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Derivasjon · Se mer »
Deuterium
Deuterium Historisk prøve med deuteriumoksid (tungtvann, Norsk Hydro Deuterium, også kalt tungt hydrogen, er en stabil isotop av hydrogen.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Deuterium · Se mer »
Differensialligning
En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Differensialligning · Se mer »
Dirac-ligning
Paul Dirac i 1933. Dirac-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for en relativistisk partikkel med spinn s.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Dirac-ligning · Se mer »
Eksponentialfunksjon
Grafisk fremstilling av eksponentialfunksjonen med grunntall ''a'' > 1. Eksponentialfunksjonen er i matematikk en elementær funksjon på formen der a og b er konstanter.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Eksponentialfunksjon · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Elektron · Se mer »
Erwin Schrödinger
Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Erwin Schrödinger · Se mer »
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Felt (fysikk) · Se mer »
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Fotoelektrisk effekt · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Foton · Se mer »
Hamilton-mekanikk
Sir William Rowan Hamilton, 1805 - 1865. Hamilton-mekanikk er en formulering av lovene som styrer klassisk mekanikk.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Hamilton-mekanikk · Se mer »
Hamilton-operator
Hamilton-operatoren er den mest sentrale operator i kvantemekanikken.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Hamilton-operator · Se mer »
Harmonisk oscillator
Harmonisk oscillasjon av en masse påvirket av en elastisk fjær. En harmonisk oscillator er i fysikken et svingende system der den tilbakeførende kraften er proporsjonal med avviket fra systemets likevektsposisjon.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Harmonisk oscillator · Se mer »
Hydrogenatom
Hydrogenatomet består av et positivt ladet proton og et elektron med negativ ladning. Kvantemekanikken sier at elektronet har en viss sannsynlighet for å finnes i alle punkt utenfor protonet. Hydrogenatomet (H-atomet) er det enkleste av alle atomer i det periodiske systemet hvor det har første plass.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Hydrogenatom · Se mer »
Imaginær enhet
I matematikk er den imaginære enhet i et komplekst tall med egenskapen i^2.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Imaginær enhet · Se mer »
Klein-Gordon-ligning
Oskar Klein, 1894–1977. Klein-Gordon-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for relativistiske partikler uten spinn.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Klein-Gordon-ligning · Se mer »
Komplekst tall
vektor i det komplekse planet. Et komplekst tall er i matematikk et tall på formen a + bi, der a og b er reelle tall, og i er den imaginære enheten med egenskapen i^2.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Komplekst tall · Se mer »
Kontinuitetsligning
hastighetsfelt '''v''' som varierer i rommet. Kontinuitetsligning er en partiell differensialligning som lokalt uttrykker bevarelse av en fysisk størrelse i et kontinuerlig system.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Kontinuitetsligning · Se mer »
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Kraft · Se mer »
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Kvant · Se mer »
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Kvantefeltteori · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvantetall
Kvantetall i kvantefysikken er tall som brukes for å karakterisere observerbare størrelser.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Kvantetall · Se mer »
Kvantisering (fysikk)
Kvantisering i kvantemekanikk er en prosedyre for å definere et kvantemekanisk system.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Kvantisering (fysikk) · Se mer »
Kvantisert harmonisk oscillator
Klassisk oscillator til venstre kan ligge i ro i bunnen av potensialet, men kvantemekanisk vil den alltid bevege seg om dette punktet og aldri kunne ha null energi. Kvantisert harmonisk oscillator er den kvantemekaniske beskrivelsen av en klassisk, harmonisk oscillator.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Kvantisert harmonisk oscillator · Se mer »
Louis de Broglie
Louis de Broglie (født 15. august 1892 i Dieppe i Frankrike, død 19. mars 1987) var en fransk fysiker som ga fundamentale bidrag til moderne kvanteteori.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Louis de Broglie · Se mer »
Matrisemekanikk
Werner Heisenberg i et foto fra 1927. Matrisemekanikk betegner den første versjon av moderne kvantemekanikk som ble utarbeidet av Werner Heisenberg sommeren 1925.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Matrisemekanikk · Se mer »
Max Born
Max Born (født 11. desember 1882 i Breslau, død 5. januar 1970 i Göttingen) var en tysk matematiker og fysiker.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Max Born · Se mer »
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Molekyl · Se mer »
Nabla-operator
Nabla-operatoren er en matematisk, vektoriell differensialoperator som er representert ved symbolet \boldsymbol\nabla som kalles nabla.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Nabla-operator · Se mer »
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Nøytron · Se mer »
Niels Bohr
Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Niels Bohr · Se mer »
Oddetall
Et oddetall (ulike tall) er et heltall som ikke er delelig med 2.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Oddetall · Se mer »
Paritet (fysikk)
Innen fysikk er paritet et mulig utfall hos en funksjon ved endring av fortegn for alle romlige koordinater: Ettersom P2.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Paritet (fysikk) · Se mer »
Partall
Partall eller like tall er heltall som er delelige med 2: … −6, −4, −2, 0, 2, 4, 6, 8 … Ethvert partall kan skrives på formen n.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Partall · Se mer »
Paul Dirac
Paul Adrien Maurice Dirac (1902–1984) var en britisk fysiker.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Paul Dirac · Se mer »
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Plancks konstant · Se mer »
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Potensiell energi · Se mer »
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Proton · Se mer »
Reelt tall
De reelle tallene svarer til alle punktene på en tallinje og inkluderer tall som -1, \frac12, \sqrt2, e og \pi. Reelle tall (R eller \mathbb) betegnes i matematikken alle tall som kan representere punkter på en uendelig lang tallinje.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Reelt tall · Se mer »
Sannsynlighet
Sannsynlighet er innen matematikk en numerisk beskrivelse av hvor sannsynlig det er at en hendelse vil inntreffe.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Sannsynlighet · Se mer »
Schrödingers katt
Schrödingers katt: I løpet av en time er det 50 % sannsynlighet for at giftgassen er utløst og har drept katten. Er nå katten levende eller død? Schrödingers katt er et tankeeksperiment funnet på av den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Schrödingers katt · Se mer »
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Spinn · Se mer »
Sterk kjernekraft
Sterk kjernekraft kalles også nukleon-til-nukleon-kraften, kjernekraften eller den residuelle fargekraften og virker mellom to eller flere nukleoner i atomkjernen.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Sterk kjernekraft · Se mer »
Superposisjonsprinsippet
Superposisjon av nesten plane bølger og bølger skapt av endene. Linearitet gjelder bare tilnærmelsesvis i vann. Superposisjonsprinsippet betegner innenfor fysikken en egenskap for alle lineære system, nærmere bestemt at effekten av to samtidige «stimuli» av systemet er lik summen av effekten hver stimulus ville hatt alene.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Superposisjonsprinsippet · Se mer »
Svingning
Svingninger (også oscillasjoner eller vibrasjoner) er periodiske forandringer i en tilstand.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Svingning · Se mer »
Teoretisk fysikk
Sorte hull er et begrep man har kommet frem til gjennom teoretisk fysikk. Teoretisk fysikk er en gren av fysikken som bruker matematiske modeller og abstraksjon av fysikk i et forsøk på å forklare naturfenomener og prøve ut teorier.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Teoretisk fysikk · Se mer »
Tolegemeproblem
massesenter angitt ved et rødt kryss og som ligger i ro. Tolegemeproblemet er i klassisk mekanikk problemet med å beregne bevegelsen til to legemer som vekselvirker med hverandre uten å vekselvirke med andre legemer.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Tolegemeproblem · Se mer »
Virkningsprinsipp
Av alle mulige veier mellom blått og rødt punkt vil den virkelige veien finnes der variasjonen av virkningen er null. Virkningsprinsipp i fysikken er en formulering av de fundamentale lovene basert på begrepet virkning.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Virkningsprinsipp · Se mer »
Werner Heisenberg
Werner Karl Heisenberg (født 5. desember 1901 i Würzburg, død 1. februar 1976 i München) var en tysk teoretisk fysiker.
Ny!!: Schrödinger-ligning og Werner Heisenberg · Se mer »
WKB-approksimasjon
WKB-approksimasjon forklarer kvantetunnelering av partikkel med energi ''E '' gjennom en potensialbarriere ''V''(''x''). De klassiske vendepunktene er her ''x''1 og ''x''2. WKB-approksimasjonen gir en tilnærmet løsning av Schrödinger-ligningen for en partikkel som beveger seg i et potensial i en dimensjon.
Ny!!: Schrödinger-ligning og WKB-approksimasjon · Se mer »
1926
1926 (MCMXXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Schrödinger-ligning og 1926 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Schrödinger-ligningen, Schrödingerligningen, Schrödingerlikningen, Schrødingerligningen, Schrødingerlikningen.
